NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden

Transkript

1 1 NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden NTNU internasjonalt fremragende overordnet mål: hele virksomheten holder kvalitet på høyt internasjonalt nivå og flere fagmiljøer er i internasjonal toppklasse, målt gjennom internasjonale fagfellevurderinger

2 2 DMFs tre strategiske satsningsområder medisinsk teknologi helseundersøkelser og biobanker translasjonsforskning

3 3 DMFs samfunnsoppdrag Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste, nasjonalt og internasjonalt Fakultetets ansatte skal fokusere på vitenskapelige problemstillinger av vesentlig betydning for utvikling av helse og velferd for det globale samfunnet, i samarbeid med verdens fremste forsknings- og utdanningsinstitusjoner

4 4 Styrke kvalitet i bredde Videreutvikle intern forskningskultur Handlingsplan for (økt) publisering Ph.d. antall, kvalitet, gjennomføring Internasjonal mobilitet (ut/inn) Målrettet arbeid for å øke ekstern finansiering EU, NFR (motivere, kvalitetssikre, støtte) Ta vare på forskertalenter Utvise dristighet mht til å ta konsekvenser av fagevalueringer; prioritere de beste og omorganisere/avvikle de svakeste

5 5 Styrke kvalitet i spiss

6 Årlig Ph.d.-opptak og disputaser ved DMF Ph.d. utvikling ved DMF Studieseksjonen v/ Tove Opdal og May Karin Dyrendahl Opptatte Disputerte Avbrudd Underkjente avhandlinger siste 4 år: søknader som er under behandling pr september 2012 = Over 400 i løpet av høsten 2012 Studieseksjonen v/ Tove Opdal og May Karin Dyrendahl

7 7 Kandidatenes alder ved opptak Opptaksår Snittalder % over 40 år

8 8 Forskertalenter-karriereveier For å delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen må norske forskere og forskningsgrupper være i front på sine områder. Miljøene må ha virkemidler for å rekruttere særlig talentfulle forskere og viktig ekspertise Regjeringen foreslår at det etableres en prøveordning med en kvote på opptil 300 tilsettingsforhold innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin, og odontologi

9 9 Forskertalenter-karriereveier Tydeligere vitenskapelig karriereveiledning, både for ph.d.-kandidater, post.doc.kandidater og nyansatte i faste vitenskapelige stillinger Utvikle mentorprogram for alle nyansatte i faste vitenskapelige stillinger og i post.doc Forskerlinjen Universitetssykehuset: 50/50 stillinger

10 10 Internasjonalisering NTNU har en ambisiøs internasjonal handlingsplan Mobilitet ut er en hovedprioritet Alle vitenskapelige skal ha faglige utenlandsopphold 25% av ph.d.-kandidatene skal ha utenlandsopphold En felles utreisepolitikk kan være ett virkemiddel for å oppnå økt mobilitet: Oppgave for SFU høst 2013 Strategisk bevissthet om internasjonal rekruttering

11 11 Vitenskapelig publisering % vekst i antall publikasjonspoeng (snitt 17,2 % vekst per år) Sterkere vekst enn UiO og UiB, både på nivå 1 og 2 Doblet produktivitet, målt som poeng/vitensk. årsverk 3,50 3,00 2, Andre VM SVT NT IVT IME HF DMF AB 2,00 1,50 1,00 0, ,

12 12 Publisering: Utfordringer For lav andel på nivå 2 (20 21 %)? Ujevn produktivitet, både individuelt og mellom instituttene Større vekt på strategisk publisering Styrke forventningen om at alle vitenskapelige ansatte publiserer Alle ansatte krediterer NTNU i sin forsknings- og formidlingsvirksomhet gjennom korrekt adressering, bruk av åpen tilgang-kanaler og NTNU-logo ved muntlige presentasjoner

13 13 EU-forskning Godt resultat nasjonalt, ikke like bra europeisk Lav tilslagsprosent Få miljøer står for en stor andel av deltakelsen Kapasitet, kvalitet og tilstedeværelse hovedutfordringer NÅ: Mobilisere bredt mot Horisont 2020 og andre felleseuropeiske programmer og initiativer

14 14 Samfunnsutfordringer

15 15

16 16

17 17 Nytt stort program/forskningsrådet «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester» Forskningstrategisk virkemiddel, bredt og langsiktig med et betydelig årlig budsjett Målsetting: Styrke forskning og innovasjon på områder som blir vesentlig viktigere i lys av en voksende andel eldre i befolkningen de neste år og de befolknings-, samfunns-, og sykdomsutfordringer som følger av dette

18 18 Persontilpasset medisin

19 19 Samhandling

20 20 Velferdsteknologi

21 21 Innovasjon: Smartere kreftbehandling = Mindre cellegift og færre bivirkninger

22 20 mm 22 Innovasjon: «Trondheimsmetoden» 12 mm + + = Tidligere inngrep, høyere overlevelse, mindre skade.

23 23 Møte særlige samfunnsutfordringer Tematiske satsinger: Energi Havromsvitenskap og teknologi Helse, velferd og teknologi Bærekraftig samfunnsutvikling Teknologiske satsinger Bioteknologi IKT materialer/nanoteknologi SFI III: posisjonering og kvalitetssikring EU: tematiske programmer i Horisont 2020

24 24 Helse, velferd og teknologi Visjon: Teknologi for bedre helse Skal møte samfunnsutfordringene knyttet til å opprettholde nasjonale bærekraftige helsetjenester og å styrke global helse

25 25 For å opprettholde bærekraftige helsetjenester er det nødvendig å: bruke kunnskap og teknologi til helsefremming og mer effektiv forebygging av sykdom for å redusere pasientmassen identifisere risikogrupper for sykdom og tidlig i sykdomsforløpet komme fram til riktig diagnose når sykdom har oppstått raskt igangsette best mulig og effektiv terapi

26 26 For å opprettholde bærekraftige helsetjenester er det nødvendig å: monitorere sykdomsaktivitet i hjemmet med mulighet for egenbehandling og raske terapijusteringer øke informasjonsutbytte og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten forbedre organiseringen av helse- og velferdstjenestene for å øke effektiviseringen og redusere kostnadene blant annet gjennom utvikling av gode IKT-systemer.

27 27 NTNU Unik posisjon innen teknologi i Norge Tverrfaglig samarbeid Universitetssykehuset St. Olavs Hospital SINTEF Helseforetakene i regionen Kommunene Andre utdanningsinstitusjoner: HIST/HINT HUNT

28 28 Tre overgripende forskningssatsinger 1. Helsefremming, forebygging og myndiggjøring 2. Diagnostikk og terapi 3. IKT-systemer, velferdsteknologi og organisering av helsetjenester Global helse tversgående satsing

29 29 Helsefremming, forebygging og myndiggjøring Mål: Forstå prosesser og faktorer på individ- og samfunnsnivå som fremmer helse og forebygger sykdom Sosiale mekanismer og fysiske faktorer med betydning for helse Analysere faktorer og prosesser som skaper myndiggjøring i hverdagsliv og samfunn Økt helsekunnskap Utforske hvordan ulike former for teknologi og materielle strukturer kan bidra til sosial deltakelse

30 30 Diagnostikk og terapi Mål: Forstå sykdomsmekanismer Forbedre diagnostikk tidlig diagnostikk: biomarkører, sensorteknologi og medisinsk avbildning Utvikle persontilpasset behandling

31 31 IKT-systemer, velferdsteknologi og organisering av helsetjenester Mål: Utvikling av verktøy til brukerens egen helseadministrasjon Undersøke samspillet mellom organisering og logistikk i lys av ny teknologi Organisering og logistikk i helse- og omsorgssektoren Gi grunnlag for nye metoder for overvåking, diagnostisering og behandling Ny teknologi for tilrettelegging og trygghet i dagliglivet velferdsteknologi

32 32 Global helse Forebygging og behandling av sykdommer Forbedre sanitærtjenester og tilby rent vann Tilpasning av teknologi for å bedre helsetjenester Bedre helsetjenesten i lav- og mellominntektsland

33 33 Merverdi som satsingen bidrar til: Tverrfaglig samarbeid mellom Dragvoll Gløshaugen Øya Økt samarbeid mellom NTNU Helseforetak SINTEF HiST Trondheim kommune Økt tverrfaglighet og samhandling på tvers av yrkesgrupper Høyere kvalitet på forskning og utdanning Økt fokus på innovasjon og næringsutvikling Økt eksternfinansiering både nasjonalt og fra EU Bedre helse- og omsorgstjenester nasjonalt og globalt Reduserte kostnader innen helsesektoren Bærekraftig helsetjeneste også i framtiden