Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Det avgis høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. Osmund Kaldheim Rådmann Tore Isaksen utdanningsdirektør á

2 â HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE Hensikten med saken Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgovning for barnehagene. Utredningen er gitt til KD av Barnehageutvalget. Utvalget har foretatt en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å vurdere om lovverket som styringsverktøy er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor. Kunnskapsdepartementet inviterer høringsinstansene til å uttale seg fritt til utredningen. Høringsfristen er satt til 4. mai Rådmannen har innhentet synspunkter fra de kommunale barnehagene og Senter for oppvekst. Saksutredning Utvalget har vurdert både strukturen og innholdet i dagens regelverk. Gjeldende barnehagelov har mange skjønnsmessige bestemmelser, det er gitt få rettigheter og mange viktige områder er regulert i forskrift. Et lett tilgjengelig lovverk er avgjørende for å oppnå likeverdighet og høy kvalitet. Utvalget har hatt et særlig fokus på å ivareta kommunens frihet til å kunne utvikle et godt tjenestetilbud. Utvalget har lagt særlig vekt på hensynet til barnas beste. På bakgrunn av innføringen av rammefinansiering og utviklingen i sektoren de siste årene, har utvalget funnet det mest hensiktsmessig å utarbeide forslag til en ny lov fremfor endringer i nåværende lov. Utvalget foreslår en sterkere regulering på områder som er særlig viktige for å sikre likeverdighet og høy kvalitet. Kapittel 12, Barna og foreldrene i barnehagen. Dette kapittelet handler om barnas og foreldrenes rettigheter. Utvalget har i sitt arbeid vært opptatt av at ny barnehagelov først og fremst skal ivareta barnas behov og interesser. Utvalget foreslår at barnas rettigheter styrkes: Hensynet til barnets beste lovfestes Barnehagebarn får en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Utvalget mener foreldrene i dag har noe mangelfulle muligheter til å bidra til endring av forhold de ikke er fornøyd med, evt. å kunne påklage lovbrudd. Utvalget foreslår å lovfeste: En varslingsplikt dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet som kan ha negativ virkning for barnas helse og sikkerhet. Barnehagen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Dersom ansatte i barnehagen får kunnskap eller mistanke om at et barn blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle styrer, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe inn. Styrer skal varsles om alvorlige forhold. En klageordning i tilfeller hvor det foreligger mangler ved barnehagemiljøet. Utvalget mener at barn skal kunne gå i barnehage uansett foreldrenes økonomiske situasjon. Det er derfor viktig at det finnes reelle moderasjonsordninger. Utvalget foreslår at:

3 Dagens regler om søskenmoderasjon videreføres. Det lovfestes et krav om at alle kommuner skal ha inntektsgraderte betalingssatser. Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag. Kapittel 13, Et system for tilsyn med barnehagesektoren. Utvalget ønsker å styrke systemet for tilsyn med barnehager og kommunen som barnehagemyndighet. Utvalg foreslår: Tilsynsorganet som får ansvar for tilsyn med kommunen, også skal gis adgang til å føre tilsyn med enkeltbarnehager. Organets virkemidler utvides med mulighet til å kunne vedta reduksjon i foreldrebetalingen. Fylkesmannen skal fortsatt ha ansvaret for å føre tilsyn med kommunen som lokal barnehagemyndighet og kommunen skal føre tilsyn med barnehageeier. Mindretallet foreslår at det opprettes et eget statlig tilsyn uavhengig av de instanser som har myndighets- og veiledningsansvar som Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene. Drammen kommune slutter seg til mindretallets forslag om opprettelse av et eget statlig tilsyn som organiseres uavhengig av de instanser som har myndighets- og veiledningsansvar som Utdanningsdingsdirektoratet og fylkesmennene. Kapittel 14, Den lokale barnehagemyndighet. Kommunen har som barnehagemyndighet et overordnet ansvar for å sikre at barna i kommunen får et godt barnehagetilbud. Utvalget foreslår nye bestemmelser som skal sikre barnehager med høy kvalitet, i samsvar med loven og er til barnets beste: Krav om forsvarlig system knyttet til kommunens myndighetsutøvelse lovfestes. Ved godkjenning kan kommunen legge vekt på barnehageeiers egnethet. Lovfesting av krav om at kommunen skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse. Lovfesting av krav om å utarbeide rutiner for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom barnehage, barnevern, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre instanser som er relevante for å bidra til barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon. Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag. Kapittel 15, Barnehageeier. Barnehageeier har ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet i den enkelte barnehage. Lovfeste eiers ansvar for at barnehagen har riktig og nødvendig kompetanse. Lovfeste krav om forsvarlig system i den enkelte barnehage. Barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal inne og ute skal fremgå av vedtektene.

4 Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag. Kapittel 16, Kvalitetssikrende bestemmelser i barnehagen. Forslagene i dette kapitlet bygger på gjennomgangen av regulerbare faktorer som er drøftet i kapittel 5, Kvalitet i barnehagen. For å gi et godt grunnlag til å sikre likeverdig og høy kvalitet i barnehagene, foreslår utvalget(gjennomføres fram til 2020): Regulering av grunnbemanningen. 1:3 for barn under 3 år og 1:6 for barn over 3 år. Regulering av den pedagogiske bemanningen. En førskolelærer per 6 barn under 3 år og per 12 barn over 3 år. Lovfesting av bestemmelse om barns rett til å tilhøre en barnegruppe og om størrelsen til barnegruppene. 25 % av grunnbemanningen skal være barne- og ungdomsarbeidere. Adgangen til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder og dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning fjernes. Lovbestemmelse om at barnehagens areal inne og ute skal være trygt og pedagogisk forsvarlig. Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag. Videre støtter Drammen kommune mindretallets forslag om at pedagogisk bemanning skal utgjøre minst 40 % av personalet. Kommunen forutsetter at staten kompenserer kommunene for de økte kostnadene dette medfører. Kapittel 17. Familiebarnehager. Utvalget mener at dagens regulering av familiebarnehager har en rekke svakheter. Strengere regulering av pedagogisk veiledning, maksimalt 12 barn per førskolelærer. Adgang til å godkjenne ubebodde lokaler som et hjem i en familiebarnehage og doble grupper fjernes Adgang til dispensasjon fra utdanningskravet fjernes Kommunen kan gi pedagogisk veiledning Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag Kapittel 18, Barn med særlige behov. Utvalget mener at barn med nedsatt funksjonsevne og andre barn med særlige behov er en sårbar gruppe som har krav på særskilt beskyttelse. Rett til spesialpedagogisk hjelp overføres fra opplæringsloven til barnehageloven. Konkrete forslag til saksbehandlingsregler i ny barnehagelov. Kommunene skal være forpliktet til å ha en tilskuddsordning for tiltak som ikke dekkes inn under retten til spesialpedagogisk hjelp. Krav om halvårsrapport erstattes med krav om individuell tiltaksplan Fratrekk i foreldrebetalingen videreføres Drammen kommune slutter seg til følgende av utvalgets forslag: Rett til spesialpedagogisk hjelp overføres fra opplæringsloven til barnehageloven. Konkrete forslag til saksbehandlingsregler i ny barnehagelov.

5 Krav om halvårsrapport erstattes med krav om individuell tiltaksplan Drammen kommune støtter ikke forslaget om at kommunene skal være forpliktet til å ha en tilskuddsordning for tiltak som ikke dekkes inn under retten til spesialpedagogisk hjelp. En slik tilskuddsordning vil måtte bygge på skjønnsmessige vurderinger, som igjen fører til unødig byråkratisering av området. Ansvaret påligger kommunen i dag. Kommunen har det overordnede ansvaret for å gi barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage. Drammen kommune støtter heller ikke forslaget om at fratrekk i foreldrebetalingen videreføres. Bestemmelsen om fratrekk i foreldrebetalingen ble innført i en tid da det var lav barnehagedekning og foreldrebetalingen var høy. Med dagens barnehagedekning, maksimalpris og moderasjonsordninger mener Drammen kommune at familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal likebehandles med andre familier. Kapittel 22. Økonomiske og administrative konsekvenser I den grad det vil være nødvendig å prioritere mellom forslagene som krever økte offentlige overføringer, mener utvalget at tiltak som er direkte rettet mot å gi barn i barnehage et bedre tilbud, bør prioriteres. Drammen kommune slutter seg til utvalgets forslag Vedlegg:NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene. á