Rutiner knyttet til barn i barnehager og grunnskoler som får opplæring i eller er plassert i beredskapshjem /fosterhjem i andre kommuner

Transkript

1 Engerdal kommune, Trysil kommune, Åmot kommune, Våler kommune, Stor-Elvdal kommune, Elverum kommune Rutiner knyttet til barn i barnehager og grunnskoler som får opplæring i eller er plassert i beredskapshjem /fosterhjem i andre kommuner Revidert:

2 Innhold INNLEDNING 3 1. BOSTEDSKOMMUNES PLIKT 4 2. FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER FØRSKOLEBARN 4 3. GRUNNSKOLEOPPLÆRING 5 4. FOR ALLE ELEVER 6 5. SPESIALUNDERVISNING 6 6. REFUSJONSGARANTI 7 7. REFUSJONSSATSER PR Side 2 av 8

3 Innledning Rutinene i dette dokumentet er utarbeidet i fellesskap av kommunene i Sør-Østerdal (Våler, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal og Trysil) og gjelder fra Rutinene revideres pr. 1. august hvert år. Elverum kommune har ansvar for revisjonen. For at elevenes rett og plikt til opplæring skal bli ivaretatt på best mulig måte, ber vi om at disse rutinene gjøres kjent for de det angår. Bostedskommunen = den kommunen der foreldrene/ eller den av foreldrene som har omsorg for barnet bor. I barnevernsaker den kommunen der barnet bor da barnevernet overtok omsorgen. Vertskommune = den kommunen der barnet/eleven går i barnehage/skole. Engerdal kommune Trysil kommune Åmot kommune Våler kommune Stor-Elvdal kommune Elverum kommune Side 3 av 8

4 1. BOSTEDSKOMMUNES PLIKT Kommunene har etter opplæringsloven kapittel 13 og forskrift til opplæringsloven kapittel 18, ansvar for elever som er hjemmehørende i kommunen og får opplæring i andre kommuner. Dette gjelder også for barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder jfr Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter 13-2, 13-2 a og 13-3a. 2. FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER FØRSKOLEBARN 5-7.Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For barn som har barnehageplass utenfor bostedskommunen og som faller inn under opplæringslovens 5-7, må søknad om spesialpedagogisk hjelp sendes barnets bostedskommune. Det er barnets foresatte som søker. Den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten skal komme fra vertskommunen. Barnets bostedskommune fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder som etter konklusjon i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten har «særlege behov» etter opplæringsloven 5-7. Spesialpedagogisk hjelp kan gis i de tilfeller der PP-tjenesten har utredet barnet og tilrådd hjelp. Om barnet har plass i barnehage kommer hjelpen i tillegg til det allmennpedagogiske tilbudet som er hjemlet i barnehageloven. For barn som er plassert i andre kommuner av barnevernet, sendes det søknad til opplæringsansvarlig i bostedskommunen. Vedtak fattes av bostedskommunen. Kopi sendes opplæringsansvarlig/barnehageansvarlig i vertskommunen sammen med spesifisert refusjonssum. Side 4 av 8

5 3. GRUNNSKOLEOPPLÆRING OPPLÆRINGSLOVEN 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN 18-1.Kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar som får opplæring utanfor bustadkommunen a) For barn som ikkje er særskilt nemnde under punkt b, c og d, og som får grunnskoleopplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp utanfor kommunen, betaler bustadkommunen etter avtale. Bustadkommunen fastset omfanget av spesialundervisninga og den spesialpedagogiske hjelpa etter sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Bustadkommunen er den kommunen der foreldra, eller den av foreldra som har omsorga for barnet, bur. b) For barn som er i og under opplæringspliktig alder, og som barnevernstenesta eller fylkesnemnda plasserer utanfor kommunen, i fosterheim eller i institusjonar som ikkje er nemnde under punkt c og d, gjeld dette: - Den kommunen som etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester har det økonomiske ansvaret for desse barna, ber også det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringa, spesialundervisninga og den spesialpedagogiske hjelpa, jf. lov om barneverntjenester Om ikkje anna blir avtalt, skal den kommunen som ber det økonomiske ansvaret, betale for vanleg undervisning det som ein elev i den kommunen der eleven har opphald, kostar i gjennomsnitt. For spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp fastset bustadkommunen omfanget etter ei sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Det økonomiske ansvaret følgjer av det fastsette omfanget. c) For barn og unge i institusjonar som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8, gjeld opplæringslova d) For pasientar i helseinstitusjonar som eit regionalt helseføretak eig, og for pasientar i private helseinstitusjonar som har avtale med regionale helseføretak, gjeld opplæringslova 13-3a. e) I tvilstilfelle avgjer Fylkesmannen i det fylket der barnet oppheld seg, kven som er ansvarleg for kostnadene. Side 5 av 8

6 4. FOR ALLE ELEVER 4.1 Barn der foresatte ønsker at barnet skal gå på skolen i annen kommune Foresatte søker egen kommune (bostedskommunen) om at deres barn skal få gå på skole i annen kommune (vertskommunen). Det oppgis i søknaden hva som er grunnen til ønsket skolebytte. Bostedskommunen kontakter vertskommunen før vedtak fattes. Vedtaket skal omhandle skoleskyss. Ved frivillig skolebytte dekker bostedskommunen utgifter til skoleskyss tilsvarende det eleven ville ha fått hvis han/hun gikk på nærskolen i bostedskommunen. Skysskostnader utover dette dekkes av foresatte. Dersom eleven søkes til annen skole fordi bostedskommunen ikke har oppfylt opplæringsloven/ dekkes alle skyssutgifter av bostedskommunen. For elever som det søkes om at skal få gå på skole i en annen kommune enn bostedskommunen/ må grunnsatsen overføres til vertskommunen. Vedtaket fra bostedskommunen er å betrakte som en refusjonsgaranti for grunnsatsen. Det er vertskommunen som sender refusjonskrav på grunnsatsen. 4.2 Barn som er plassert i beredskapshjem/fosterhjem Barnevernet i bostedskommunen sender melding så raskt som mulig etter plassering av barnet til avgiverskolen og til ny skole/ med kopi til oppvekstansvarlig i bostedskommunen. Avgiverskolen sender flyttemelding på vanlig skjema til ny skole. Det er vertskommunen som sender refusjonskrav på grunnsatsen. Grunnsatsen følger eleven det vil si at det blir utbetalt til den kommunen der eleven er folkeregistrert pr. 1. juli forrige kalenderår. 5. SPESIALUNDERVISNING Det er foresatte som, i samarbeid med skolen barnet går på, søker om ressurser til spesialundervisning. Søknaden sendes opplæringsansvarlig i bostedskommunen. PP-tjenesten i vertskommunen er i henhold til forskrift til opplæringsloven 18-1 sakkyndig instans. For barn som er plassert i fosterhjem skal barnevernet i bostedskommunen i samarbeid med skolen som barnet/ ungdommen flyttes til, veilede fosterforeldrene slik at de sender søknad om spesialundervisning til opplæringsansvarlig i bostedskommunen. Barnevernet skal også sørge for god dialog og overføring av nødvendig dokumenter til den nye skolen med bakgrunn i samtykke fra foreldrene. Dersom barnet har spesialundervisning på plasseringstidspunktet, sørger barnevernet for at ny skole får tilsendt den sakkyndige vurderinga som foreligger. Ny utredning gjøres av PP-tjenesten tilknyttet den nye skolen i god tid før neste søknadsfrist. Sakkyndig vurdering sendes fosterforeldrene/barnevernet og opplæringsansvarlig i bostedskommunen. 5.1 Enkeltvedtak Følgende dokumenter må foreligge før vedtak kan fattes: Søknad med underskrift fra foresatte Sakkyndig vurdering Det skal gå klart fram av den sakkyndige vurderingen: o Hva som skal være innholdet i opplæringen o Hva slags tilrettelegging som trengs spesialundervisning med lærer eller assistent o Hvordan opplæringa skal organiseres i gruppe eller eneundervisning o Omfanget av tilretteleggingen angitt i klokketimer pr. år. Gjeldene individuell opplæringsplan (IOP) Den siste tilgjengelige årsrapporten Side 6 av 8

7 5.2 Individuell opplæringsplan Skolen skal utarbeide individuell opplæringsplan, jfr. opplæringsloven 5-5, første ledd. IO-planen sendes foreldre/fosterforeldre/barnevernet og oppvekstkontoret i bostedskommunen så snart den er klar dog senest 1. oktober. 5.3 Årsrapporter Skolen skal utarbeide årsrapporter, jfr. 5-5, annet ledd. Rapportene sendes foreldre/fosterforeldre/barnevernet og oppvekstkontoret i bostedskommunen innen 1. mai slik at den kan være med å danne riktig grunnlag for evt. enkeltvedtak for det kommende skoleåret. 6. REFUSJONSGARANTI Sammen med kopi av vedtaket om spesialundervisning til skolene sendes et ressursskjema til vertsskolen der det blir bedt om informasjon om klassen til eleven (antall elver) og hvordan undervisningen er planlagt organisert for eleven (bl.a. hvor mange elever som deltar på de ulike gruppene). Med bakgrunn i denne informasjonen gir bostedskommunen en refusjonsgaranti for inntil et beløp pr. år. Det skal brukes årstimer (klokketimer) i enkeltvedtak om spesialundervisning og som grunnlag for beregning av refusjon. Rent teknisk skal da omfanget angis som for eksempel 57 årstimer à 60 minutter hvilket tilsvarer 1,5 time pr. uke dersom eleven skal ha tilrettelegging 2 skoletimer à 45 minutter pr. uke. At en elev for eksempel har 114 årstimer spesialundervisning og 380 årstimer assistent innebærer ikke nødvendigvis at bostedskommunen skal dekke kostandene for disse timene fullt ut. Dette betinger: At den sakkyndige vurderingen uttrykkelig sier at dette skal være 1:1-oppfølging eller at det av særskilte konkrete grunner ikke er noen andre elever som kan ha nytte av denne undervisningen. Dette må i så fall avklares i dialog mellom bostedskommunen og vertsskolen/ og det må da i IO-plan og årsrapporter dokumenteres at elevene skal ha/har hatt individuell oppfølging av lærer/assistent disse timene. Side 7 av 8

8 7. REFUSJONSSATSER PR Grunnskolesats for Sør-Østerdalregionen: kr Reguleres årlig i forhold til KOSTRA-tall for landet utenom Oslo. 7.2 Spesialundervisning TIMELENGDE 1 UKETIME 1 ÅRSTIME BARNETRINNET 45 min (38 uker) 60 min (38 uker) UNGDOMSTRINNET 45 min (38 uker) 60 min (38 uker) 7.3 Assistent skole TIMELENGDE 1 UKETIME 1 ÅRSTIME 60 min (38 uker) Satsene er beregnet ut fra topplønn for adjunkt med opprykk/fagarbeider pr med tillegg på 40% sosiale kostnader. 7.4 Spesialpedagogisk hjelp barnehage TIMELENGDE 1 UKETIME 1 ÅRSTIME 60 min (45 uker) 7.5 Assistent barnehage TIMELENGDE 1 UKETIME 1 ÅRSTIME 60 min (45 uker) Satsen er beregnet ut fra topplønn for «stilling med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning»/ fagarbeider pr med tillegg av 40% sosiale kostnader. Det brukes 5/12 for beregning av refusjon for høsten og 7/12 for våren. Når det kreves refusjon for deler av et skoleår, fakturerer man for antall uker (helårskostnad / 38 x antall uker) Refusjonskravene skal være bostedskommunen i hende innen 15. november for høsten og 1. juni for våren. Kommunen der eleven går i barnehage/på skole, er ansvarlig for at barnet/eleven er forsikret. Side 8 av 8