DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste der Herøy er vertskommune. Vertskommunesamarbeidet organiseres etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det tas utgangspunkt i at oppstartsdato blir 1. juli Rådmennene i den enkelte kommune oppnevnes til styringsgruppe for prosjektet. Under forutsetning av tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen gis styringsgruppen mandat til å engasjere prosjektleder. 3. Det oppnevnes en prosjektgruppe med følgende sammensetning: 1 representant fra barneverntjenesten i hver kommune (oppnevnes av den enkelte kommune) 1 tillitsvalgt (oppnevnt av tillitsvalgte i fellesskap) HSO-sjef i Herøy kommune HSO-sjef i Dønna kommune Sosialsjef i Alstahaug kommune Helse og sosialsjef i Leirfjord kommune Dersom de andre kommunene er enige utvides antallet tillitsvalgte i prosjektgruppen fra en til to. 4. Prosjektgruppen får mandat til å utarbeide forslag til avtaler og til hvordan tjenesten skal utføres. 5. Den interkommunale barneverntjenesten skal ha fysisk tilstedeværelse i alle deltakerkommunene. Det legges til rette for ansatte i hovedsak skal ha sin arbeidsplass i kommunen der de allerede er tilsatt. 6. Den enkelte kommune skal gå inn med stillingsressurser de bruker på tjenesten i dag. Herøy går inn med 2 stillinger, Dønna går inn med 2 stillinger, Leirfjord går inn med 2 stillinger og Alstahaug går inn med 5 stillinger.

2 Bakgrunn: HALD- kommunene deltok i småkommuneprosjektet der samarbeidsmuligheter innen barnevern ble vurdert. Dette var en omfattende prosess der flere samarbeidstiltak ble vurdert. Etter politisk behandling av utredningen ble det ikke gjort organisatoriske endringer. Herøy og Dønna har hatt samtaler om samarbeid på andre områder og i oktober ble det enighet om å vurdere interkommunalt barnevern på nytt. Dette er senere fulgt opp gjennom kommunestyrevedtak som fastslår at det skal utredes samarbeid mellom barnevernstjenesten i Herøy og Dønna. Etter dette har det vært sendt brev til de øvrige HALD-kommunene og Træna for å vurdere om det er flere kommuner som ønsker å delta i interkommunalt barnevern. Alle de forespurte har sagt seg interessert i å delta. Træna er primært interessert i å kjøpe tjenester fra en interkommunal barneverntjeneste. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Ansvaret for barnevernet er delt mellom staten og kommunene. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven. Barneverntjenesten skal blant annet gi råd og veiledning, foreta undersøkelser, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og følge opp tiltak. Statens ansvar for barnevernet er delt mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, fylkesmannen og fylkesnemnda for sosiale saker. Departementet har det overordnede ansvaret for barnevernet. Barne-, ungdoms- og familieetaten(bufetat) består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og har ansvaret for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for etablering og drift av institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fylkesmannen fører særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkesmannen påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørger for at kommunene får råd og veiledning, og fører tilsyn med barneverninstitusjonene. Fylkesmannen

3 er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven (og som ikke hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde). Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige adferdsvansker hos ungdom. Det er 12 nemnder i landet. Nemnda består i den enkelte sak av en leder som er jurist, to sakkyndige medlemmer og to medlemmer fra et alminnelig utvalg. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten. Barne- og likestillingsdepartementet har forvaltningsansvaret for barnevernloven, fører tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Departementet sørger for at erfaringer med loven blir evaluert og foretar nødvendig endringer. Departementet har også ansvar for å gi retningslinjer og instrukser, sette i gang forskning på området, utvikle den generelle barnevernpolitikken og legge til rette for at det finnes tilgjengelig informasjon om barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet er ikke klageinstans i enkeltsaker Vurdering: Interkommunalt barnevern er blitt ytterligere aktualisert gjennom endringer i kommuneloven og gjennomføringen av NAV- reformen. Dette gjelder spesielt de små kommunene. I forbindelse med NAV- reformen er kommunene bedt om å vurdere interkommunalt samarbeid som et alternativ til å legge barnevernet inn i de nye NAV-kontorene. Etter at kommunene har meldt sin interesse har Herøy og Dønna utarbeidet et forslag til framdriftsplan, som er benyttet i en søknad til Fylkesmannen om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet. Det er også sendt ut et brev til tillitsvalgte om framdriftsplanen. Rådmennene er benyttet som midlertidig styringsgruppe for prosjektet. Det har vært avholdt et møte med styringsgruppen der framdriftsplan og prinsipper for hvordan saken skal legges fram for politisk behandling ble diskutert. Gjennom å etablere en interkommunal barneverntjeneste vil man få et større fagmiljø som er mindre sårbart og som gir bedre grunnlag for utvikling av kompetanse og faglighet i tjenesten. En interkommunal løsning skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak. Rekruttering er en utfordring for barnevernet. Et større fagmiljø gjør barnevernet til en mer attraktiv arbeidsplass, og mulighet for å bygge opp mer spesiell kompetanse. Det er enighet blant rådmennene om at det er vertskommunemodellen som skal velges som samarbeidsmodell. Det er også enighet blant rådmennene om at det er Herøy som skal være vertskommune. Dette bygger på en samlet oversikt over de interkommunale løsningene kommunene har på gang, og en rimelig fordeling av oppgaver mellom kommunene. Nye bestemmelser om vertskommunesamarbeid er tatt inn i kommuneloven 28 a k. Et hovedsiktemål har vært at et interkommunalt samarbeid med en vertskommunemodell skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet også når det gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Bakgrunnen for dette er særlig å gjøre det mulig å bygge opp velfungerende fagmiljøer i områder av landet hvor den enkelte kommune hver for seg har

4 vanskelig for å etablere den type kompetanse som kreves for å utføre hele registeret av kommunale oppgaver. Det er lagt til grunn at den enkelte kommune skal beholde det formelle ansvaret for lovpålagte oppgaver, også der beslutningsmyndighet er overført til en vertskommune. Det er lagt vekt på å klargjøre den enkelte kommunes instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Vertskommunesamarbeidet innebærer at det overlates beslutningsmyndighet til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommunene i samarbeidet betegnes som samarbeidskommuner. Det er to modeller for interkommunalt samarbeid: administrativt vertskommunesamarbeid (kommuneloven 28b), og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. I et administrativt vertskommunesamarbeid kan en kommune (samarbeidskommunen) avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. I et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd kan kommunene som deltar i samarbeidet avtale å opprette en felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Kompetansen til å ta bindende avgjørelser på vegne av kommunene må tildeles nemnda gjennom egne delegasjonsvedtak som de respektive kommunestyrene har gjort. Deltakerkommunene med en felles folkevalgt nemnd må delegere samme type kompetanse, det vil si at nemnda skal kunne fatte vedtak i samme type saker på vegne av alle deltakerkommunene. Det er gitt en generell hjemmel til å overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere offentlig myndighetsutøvelse til andre kommuner i et vertskommunesamarbeid, med mindre den enkelte særlov avskjærer dette. I Ot. prp nr 95 ( ) om interkommunalt samarbeid er det klargjort at barnevernlovens bestemmelser ikke er til hinder for et interkommunalt samarbeid som beskrevet. I barnevernloven er det et krav om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgaver etter loven. Innenfor et administrativt vertskommunesamarbeid oppfylles dette kravet ved at ansvaret for oppgavene etter loven delegeres til vertskommunen. Delegasjonen skjer ved at kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Barnevernadministrasjonens leder vil også innenfor et vertskommunesamarbeid være barneverntjenestens øverste myndighet i barnevernfaglige spørsmål som ikke er lagt til et folkevalgt organ. I innstillingen foreslås det at rådmennene utgjør styringsgruppen for prosjektet. I tillegg opprettes det en prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. Prosjektgruppen kan opprette arbeidsgrupper etter behov. I tillegg blir Fylkesmannen invitert til å delta med en representant i styringsgruppa eller prosjektgruppa (etter avtale med fylkesmannen). Gjennomføring av prosjektet krever at det blir tilsatt prosjektleder så fort som mulig og fram til oppstart. Når det gjelder Træna så har de meldt sin interesse for å delta. I styringsgruppemøtet ble dette utdypet noe. De ser for seg to alternative måter for samarbeid, enten som fullverdig deltaker

5 eller gjennom en avtale om kjøp av tjenester. Av praktiske årsaker og kommunens behov mener Træna at det er mest realistisk å inngå en avtale om kjøp av tjenester/samarbeid. Prosjektgruppen får ansvar for å utarbeide et forslag om salg av tjenester til Træna. Vedlegg: Referat fra drøftingsmøte med fagforeningene