01JAN "rATT DET KONGELIGEBARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

Transkript

1 DET KONGELIGEBARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 11407"rATT Ifølge liste 01JAN2014 Deresref Vårref Dato 13/ Ikrafttredelseav lov- og forskriftsendringeretterstortingetsbehandlingav Prop.106L ( )Endringeri barnevernloven Stortinget har 13. juni 2013 fattet vedtak til lov om endringer i barnevernloven i samsvar med forslagene som ble lagt frem i Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene er fastsatt i kg1. res. 13. desember Som en oppfølging av Stortingets tilslutning til forslagene i proposisjonen, vil Bufdir fra 1. januar 2014 tildeles oppgaver som fagdirektorat for både statlig og kommunalt barnevern. Følgende lov- og forskriftsendringer vil tre i kraft 1. januar 2014: Ny bestemmelse om barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og filtak barnevernloven 1-4 Ny bestemmelse i barnevernloven 1-4lovfester at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Bestemmelsen omfatter både det statlige og det kommunale barnevernet. Barnevernet skal allerede i dag yte forsvarlige tjenester, men endringen innebærer at kravet blir understreket og tydeliggjort. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbeltfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensene mot det uforsvarlige. Postadresse Kontoradresse Telefon* Bame-og Saksbehandler Postboks8036Dep Akersgt ungdomsavdelingen ElisabethSolberg NO-0030Oslo Orgno. Halvorsen postmottak@bld.dep.no

2 På barnevernområdet vil det nærmere innholdet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenesten ytes. Bestemmelsen irihebærer at tilsynsmyndighetene kan konstatere avvikmed hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven. Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Innholdet i kravet vil endre seg over tid i takt med blant annet utvikling av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester. Endringer i barnevernloven 2-2 m.fl. om statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling og oppgavefordelingen i Barne-, ungdoms- og familieetaten Barnevernloven 2-2endres slik at det går fram at de statlige barnevernmyndighetene består av departementet, Barne-,ungdoms- og familieetaten og fylkesmennene. Barne-, ungdoms- og familieetaten er inndelt i tre nivåer; sentral, regionalt og lokalt (institusjonene). Bufdir leder etatens virksomhet. Formålet er å få den faktiske organiseringen av statlig barnevernmyndighet klarere fram i loven. Det blir videre gjort endringer i en rekke lov-og forskriftsbestemmelser som følge av at statlig barneverns oppgaver etter barnevernloven tillegges Barne-,ungdoms- og familieetaten og ikke statlig regional barnevernmyndighet som i dag. Endringene innebærer at Bufdir som sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten får større frihet til å organisere oppgaveløsningen. Myndigheten til å godkjenne private og kommunale institusjoner vil fortsatt være tilordnet regionalt nivå i Barne-,ungdoms- og familieetaten, se barnevernloven 5-8og forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Vedtak om godkjenning kan påklages til Bufdir som er sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Dette gjelder også vedtak Oslo kommune fatter om godkjenning etter 5-8,se 2-3a. Tilsvarende gjelder godkjenning av sentre for foreldre og barn. Tilsyn med statlige tjenester og tiltak endringer i barnevernloven 2-3 b og 5-7 Fylkesmennenes tilsynshjemler utvides slik at det skal føres tilsyn med lovligheten av alle statlige tjenester og tiltak, ikke bare institusjonene. Tilsynsmyndighetene gis med Side 2

3 dette hjemmel til å føre tilsyn med hele tiltakskjeden i barnevernet. Formålet er å styrke utsatte barns rettssikkerhet og bedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Fylkesmennene gis videre hjemmel til å pålegge Bufetat å rette forhold som er i strid med denne loven. I tillegg presiseres påleggshjemmelen ved institusjonstilsynet slik at pålegg kan gis til institusjonens leder eller eier. Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling 12 er endret i samsvar med endringene i barnevernloven 5-7 der det går fram at pålegg om å rette forhold kan gis til institusjonens leder eller institusjonens eier. Tilsvarende endring er tatt inn i forskrift om sentre for foreldre og barn. Hjelpetiltak endringer i barnevernloven 4-4 Barnevernloven 4-4 om hjelpetiltak endres slik at bestemmelsen ikke lenger inneholder eksempler på typer hjelpetiltak som kan iverksettes, men i stedet inneholder en angivelse av hva som er formålet med hjelpetiltak. Det går etter endringene klart fram i loven at hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Formålet med lovendringen er å understreke betydningen av at barneverntjenesten vurderer hva som er ønsket virkning av et hjelpetiltak. Lovendringen og fierningen av dagens eksempelliste medfører imidlertid ingen begrensninger av hvilke hjelpetiltak som kan benyttes. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp barn etter en omsorgsovertakelse. Samvær med søsken. Endringer i barnevernloven 4-16 Endringen i 4-16 første punktum slår fast at barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for å følge opp barn som er plassert i fosterhjem og institusjon. Endringen innebærer en presisering og tydeliggjøring av barneverntjenestens generelle oppfølgingsansvar. Barneverntjenestens oppfølgingsansvar varer så lenge vedtaket om omsorgsovertakelse består. Barneverntjenesten må gjennom hele plasseringen vurdere om barnet får nødvendig omsorg og behandling i samsvar med forutsetningene i plasseringsvedtaket. Barneverntjenesten har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, og må vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede. Nytt annet punktum er en presisering av gjeldende rett om at barneverntjenesten skal legge til rette for samvær med søsken dersom dette er til det beste for barnet under omsorg. Formålet er å understreke barneverntjenestens viktige oppgave når det gjelder å bidra til at barn under omsorg gis mulighet til å ha kontakt med sine søsken, dersom hensynet til barnet ikke taler mot det. Departementet vil understreke barnets rett til medvirkning ved utformingen av samværsordningen. Barneverntjenesten må være lydhør for hva barnet selv ønsker. Side 3

4 Plasseringstid ved vedtak etter endringer i barnevernloven 4-25 Endringen innebærer at det lovfestes at plasseringstiden etter et midlertidig vedtak om akuttplassering skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter 4-24første og annet ledd. Tvangsplassering av barn og unge med alvorlige atferdsproblemer er svært inngripende for dem det gjelder. Endringen gir klare regler om plasseringens varighet av hensyn til den enkelte ungdoms rettssikkerhet og behov for forutsigbarhet i behandlingsforløpet. Forkortet frist for å bringe vedtak i fylkesnemnda inn for domstolen - endringer i barnevernloven 7-24 Fristen for å bringe fylkesnemndas vedtak inn for domstolen endres fra to måneder til en måned. Fristen løper fra den dagen den som har rett til å reise søksmål fikk melding om vedtaket. Presisering av oppholdskommunen ansvar for saken dersom familien flytter etter at begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda - endringer i barnevernloven 8-4 Nytt annet ledd presiserer at sak anses reist fra det tidspunkt begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda. En endring i barnets tilknytning til kommunen i tidsrommet frem til vedtak er fattet medfører ingen endring i kommunens ansvar. Formålet er å unngå at behandlingen av saken i fylkesnemnda forsinkes som følge av flyttingen. Dersom den kommunen som har reist saken ikke får medhold i fylkesnemnda, vil det være tifflyttingskommunensom har ansvaret for å reise eventuell ny sak. Endringer i 9-4 og finansieringsansvaret Første ledd i 9-4er endret slik at departementet kan fastsette egne satser for statens betalingsansvar for fosterhjem. Etter dagens regler henger satsene for statens betalingsansvar for fosterhjem sammen med nivået på kommunens egenandel etter 9-5for barn plassert i institusjon. Endringen legger til rette for økningen i kommunens egenandel ved plassering i institusjon jf. Stortingets budsjettvedtak 10. desember For øvrig er det foretatt endringer i 9-4og 9-5av språklig og redaksjonell art. Forskrift om stadig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold på institusjon er endret tilsvarende. Ikrafttredelse av andre lovendringer Endringene i barnevernloven 4-22om tilsyn med barn i fosterhjem vil tre i kraft 1. februar 2014.Forslag til endringer i fosterhjemsforskriftens regler om tilsyn med barn i fosterhjem har vært på høring med frist 13.desember. Forskriftsendringene vil tre i kraft 1. februar 2014.Også endringene i 6-10om politiattester viltre i kraft fra samme dato. Side4

5 Videre vil endringene i barnevernloven 44 om medvirkning og tillitsperson tre i kraft 1. juni Forslag til ny forskrift om medvirkning og tillitsperson vil sendes på høring våren Det er ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt for de vedtatte endringene i barnevernloven 3-5 (oppfølging av barn i fengsel), 4-27 og ny 5-8 a (institusjoner med hjem). Med hilsen Mette K. Solum (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Solberg Halvorsen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har delfor ikke håndskrevet signatur. Side 5

6 Adresseliste Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Helsetilsynet Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Pb Pb Dep Pb. 788 Stoa Pb Statens Hus, Damsveien 1 Pb Pb Fylkeshuset Statens hus Pb Pb. 987 Pb Dep Pb. 59 Njøsavegen 2 Pb Sluppen Pb Pb Pb. 513 Lundsiden Pb Pb TØNSBERG OSLO ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND TØNSBERG MOSS Side 6