Kunnskapsløftet og vurdering
|
|
- Bo Arntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand
3 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individog systemnivå Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan
4 Situasjonen i grunnopplæringen Ulike vurderingstradisjoner på barne- og ungdomstrinnet Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Norsk skole er preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene
5
6 Ulik forståelse ulik praksis Vurderingsgrunnlaget ulikt: Hva legges det (mest) vekt på i vurderingen? Ulik forståelse av hvilken kompetanse som kjennetegner de ulike karakterene: Hvorfor 4 og ikke 5 eller 3? Ulike vurderingstradisjoner: Bra (til deg å være) Ole!
7 St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse i skole og LU Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen Lite dokumentert kunnskap om individvurdering
8 Oppdragsbrev nr fra Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal bidra til Et klarere regelverk Økt vurderingskompetanse på alle nivåer En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger, voksne og andre lærende)
9 Utfordringer ift sluttvurdering og bruk av IKT Kartlegge og vurdere ordninger og praksis i forbindelse med sluttvurdering (standpunkt, eksamen, fag- og svenneprøve) - Forholdet eksamen standpunkt? - Felles rammeverk for eksamen og fag- og svenneprøver? - Bruk og videreutvikling av digitale verktøy og systemer i underveis- og sluttvurdering
10 Prosjekt bedre vurderingspraksis Arbeid med regelverket Vurdere og foreslå eventuelle endringer i forskriften om vurdering Utprøving av kjennetegn Planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag
11 Prosjekt bedre vurderingspraksis Vurdere og eventuelt foreslå endringer i forskriften om individvurdering - felles bestemmelser G/VGO? - felles karakterbeskrivelser G/VGO? (frist til KD ) - grunnlaget for vurdering med og uten karakter (frist til KD ) - Foreslå modeller for hvordan sentrale bestemmelser om individvurdering kan gjøres mer tilgjengelig for brukerne
12 Prosjekt bedre vurderingspraksis En bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål Strukturert kompetansebygging Samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner, fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter Øremerkede kompetanseutviklingsmidler til individvurdering generelt i 2008? Følgeevaluering
13 Prosjekt bedre vurderingspraksis Kartlegge og vurdere opplegg for vurdering som er i bruk Utvikle verktøy/veiledningsmateriell for vurdering som bygger på læreplanene for fag Sikre at alle skoler får tilgang til informasjon, materiale og erfaringer fra utprøvingen
14 Vurderingskultur noen elementer Holdninger (pedagogisk og profesjonelt verdisyn) Kompetanse (på alle nivåer i utdanningssystemet, inkl elev) Bevissthet om mål og virkemidler Systematikk (planlegging, gjennomføring, oppfølging) Utviklingsberedskap
15 Vurderingspraksis Vurderingskulturen kommer til uttrykk i den vurderingspraksisen som utøves Samtidig er det gitt nasjonale rammer for vurderingspraksisen gjennom bl.a. forskrift til opplæringslova Kultur Vurderingspraksis Forskrift
16 Vurdering Styringsdokumenter Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer Underveisvurdering Sluttvurdering Vurderingsformer Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven
17 Forskrift til opplæringslova Fastsatt 23. juni 2006, iverksatt 1. august 2006 Kapittel 2: Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Kapittel 3: Vurdering i grunnskolen Kapittel 4: Vurdering i videregående opplæring Kapittel 5: Klage på vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering Vurdering med og uten karakter
18 Kapittel 2 vektlegger at Skoleeier har ansvar for at vurdering av i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i LK06 blir gjennomført på skolene og i lærebedriftene ( 2-1) Skoleeier skal sørge for at elevene deltar i nasjonale undersøkelser og i prøver og utvalgsprøver fastsatt av departementet ( 2-3 og 2-4) Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen ( 2-2)
19 St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen (side 77-80) For få skoler baserer sitt utviklingsarbeid på systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid Systematisk oppfølging av skolenes resultater bør være kjernen i skoleeiernes styring av skolene
20 Kapittel 3 og 4 vektlegger at underveisvurdering skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og utvikle kompetansen til eleven ( 3-3, 4-4) sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vgo: informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget kompetanse i faget vurderes atskilt fra personlig utvikling og orden og atferd ( 3-2, 3-4, 3-7, 4-5, 4-7) grunnlaget for sluttvurdering er hvordan eleven og lærlingen står ift kompetansemålene i faget elevene og lærlingene deltar i vurderingen av sitt eget arbeid og gjør gode egenvurderinger ( 3-1, 3-4, 4-5)
21 Vurdering uten karakter Underveisvurdering - hensikt skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Underveisvurdering hva skal vurderes? Kompetansemål i fag De andre målene i Læreplanverket Orden Atferd Vurdering med karakter Underveisvurdering hensikt m.m skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring terminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning Sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo) Underveis- og sluttvurdering hva skal vurderes? Kompetansemål i fag (hele tallkarakterer: Grunnskolen 1-6, Vgo 1-6, bestått 2-6 i vg) Orden (G-Ng-Lg) Atferd (G-Ng-Lg)
22 Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard(kriterie)basert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) Ifm eksamen pekte St.mld. nr. 30 ( ) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen slår fast (s 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene
23 Norm- (gruppe)basert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6 erne er brukt opp.) Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?
24 Standard- (kriterie)basert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder -Sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for åoppnåde ulike karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:
25 Kompetanse St. meld. nr. 30: evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
26 Kompetansemål Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse Fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser
27 Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Underveis- og sluttvurdering må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker Ikke lenger vurdering av elevenes helhetlige kompetanse Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?
28 Prosjekt bedre vurderingspraksis Arbeid med nasjonale kjennetegn på måloppnåelse Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) Hensikt: Prøve ut om dette kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle kjennetegn på skolenivå
29 Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte
30 Utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn Hvordan bør nasjonalt gitte kjennetegn formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kjennetegn på lokalt nivå? Hva kjennetegner et passe åpent og likevel presist kjennetegn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?
31 Eksempel fra kompetansemålene i matematikk på 7. trinn I matematikk på 7. trinn skal elevene blant annet kunne: Stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar (Tal og algebra) Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer (Måling) Vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar (Statistikk og sannsyn)
32 Matematikk eksempel 7. TRINN matematikk Problemløsning Lav komp Høy komp Begreper og ferdigheter Kommunikasjon
33 7. TRINN Lav kompetanse Høy kompetanse Begreper og ferdigheter Problemløsning Kommunikasjon med utgangspunkt i enkle tekster og praktiske situasjoner løse noen enkle oppgaver og arbeide med enkle problemstillinger med veiledning bruke standardiserte metoder med veiledning bruke noen utleverte hjelpemidler vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner gjengi trekk ved noen begreper utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med og uten digitale hjelpemidler, men med veiledning gjennomføre enkle, rutinemessige beregninger med i hovedsak én metode, også uten digitale hjelpemidler beskrive egne og andres resonnement knyttet til enkle problemstillinger, med veiledning bruke uformelle uttrykksformer, enkle representasjoner og noen matematiske symboler finne informasjon og presentere data fra enkle situasjoner ved hjelp av digitale hjelpemidler med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner stille opp matematiske modeller, løse oppgaver og utforske problemstillinger vise selvstendighet og velge egne metoder i arbeidet med faget, og kan gjøre antakelser og stille spørsmål velge og bruke et bredt spekter av hjelpemidler i ulike situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner gjengi og analysere egenskaper ved sentrale begreper og utnytte sammenhenger mellom begreper utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler gjennomføre beregninger med sikkerhet i metodevalg og utøvelse, også uten digitale hjelpemidler gjøre rede for egne resonnement og forklare andres bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer, representasjoner og matematiske symboler finne informasjon, behandle og presentere data ved hjelp av digitale hjelpemidler
34 Eksempel på kjennetegn i matematikk på 7. trinn - ett kompetanseområde (problemløsning) 7. trinn Lav kompetanse Høy kompetanse Problemløsning Eleven kan med utgangspunkt i enkle tekster og praktiske situasjoner løse noen enkle oppgaver og arbeide med enkle problemstillinger med veiledning bruke standardiserte metoder med veiledning bruke noen utleverte hjelpemidler vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner Eleven kan med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner, stille opp matematiske modeller, løse oppgaver og utforske problemstillinger vise selvstendighet og velge egne metoder i arbeidet med faget, og gjøre antakelser og stille spørsmål velge og bruke et bredt spekter av hjelpemidler i ulike situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner
35 Modeller for kjennetegn på Utprøving av fire modeller: måloppnåelse 1) Videreutvikle eks på kjennetegn på høy måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 2) Videreutvikle eks på kjennetegn på høy og lav måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 3) Utvikle kjennetegn på høy og lav måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 4) Utvikle kjennetegn på måloppnåelse i fag knyttet til karakterskalaen i forskriften, 10. trinn, vg1 og vg2
36 Nyttige lenker : Ofte stilte spørsmål (OSS) Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) Opplæringslova og forskrift Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Individvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerHØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING
Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
1 INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2017/2018 Innhold Regler for sluttvurdering
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerSkoleåret 2015/2016 1
1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerEventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: 101, Rådhuset Dato: 23.02.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere
DetaljerIndividuell vurdering. - Forskriftsendringen høst 2009
Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009 Høringen 165 høringsuttalelser på forslag til endringer av forskriften om vurdering Høringsinstansene var gjennomgående positive til at læringsperspektivet
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse
DetaljerHelhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering
Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerSkoleåret 2017/2018 1
1 Skoleåret 2017/2018 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerEksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1
Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering
DetaljerVurderingsveiledning 2008
Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del
DetaljerEt felles løft for bedre vurderingspraksis en veiledning
Et felles løft for bedre vurderingspraksis en veiledning Innhold Kjære deltakere i et felles løft for bedre vurderingspraksis! 3 En mer faglig relevant og rettferdig vurdering 4 Om bruk av kjennetegn på
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerSkoleåret 2016/2017 1
1 Skoleåret 2016/2017 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerFemte samling for pulje 1
Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring
DetaljerMot et helhetlig system for individvurdering
Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerRetningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerNasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerHva er likeverdig kompetanse?
Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerVelkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS
Velkommen til fagdag om Standpunktvurdering 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Program 09:00 Velkommen 09:10 Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 09:30 Kompetansebegrepet, fra underveisvurdering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerRegler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet
Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler
DetaljerVurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerKROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012
KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015
Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag 2 23. og 24. november 2015 Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering 08.30 09.00 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Vurdering. Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer. Presiseringer og endringer i regelverket
Vurdering Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer Presiseringer og endringer i regelverket Antall klager 419 371 302 255 2009 2010 2011 2012 Norsk sidemål skriftlig 1 % Norsk hovedmål
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017
Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag 2 22. september 2017 Mål for dagen Økt forståelse for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering En liten påminnelse Many people talk
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerSkoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering
Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerMatematikk 1-10 trinn
Matematikk 1-10 trinn FAG: Matematikk 1-10 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? 3. Gir læreplanen rom
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerPlanlegge for læring
Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene
DetaljerSe hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerFagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet
Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer 01.11.2017 Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Er du interessert i skole og opplæring? Læreplanene skal fornyes! mer relevante for framtiden.. mer relevant
DetaljerFra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering
Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering
DetaljerMål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir
Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerHva måler nasjonal prøve i regning?
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerVurdering Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk (grunnskolen) Fagdag Øyer Henning Bueie Nemdleder Mat0010
Vurdering Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk (grunnskolen) Fagdag Øyer 27. 10. 2015 Henning Bueie Nemdleder Mat0010 Ny eksamensordning 2015 Del 1 og Del 2 (2+3 som før) Digitale verktøy (obligatorisk)
DetaljerStrategiplan Saltdalsskolen Alle skal med
Strategiplan Saltdalsskolen 2019 2022 Alle skal med Vedtatt i kommunestyret i sak 92/18, 12.12.18 Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn for strategiplan... 3 2. Hovedmål... 4 3. Satsingsområder for Saltdalsskolen...
DetaljerSensorveiledning Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene
Sensorveiledning 01.08.2016 Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerKjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk
Vurdering Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på» i matematikk Av Svein Lie og Inger Throndsen En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole
Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet
DetaljerReviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerSensorskolering for grunnskolen Loen mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet
Sensorskolering for grunnskolen Loen 4. - 5. mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet Ulike holdninger, oppfatninger, ulik vurderingspraksis 1 2 1 2 1 2 3 1 2 Jeg gir aldri toppkarakter Jeg
DetaljerRammeverk for eksamen. Innhold. 1.Hva er rammeverk for sentralt gitt skriftlig eksamen? ARTIKKEL SIST ENDRET:
Rammeverk for eksamen ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.02.2017 Innhold 1.Hva er rammeverk for sentralt gitt skriftlig eksamen? 2.Hva er eksamen? 3.Organiseringen av arbeidet med eksamen - 3.1 Sentralt gitt skriftlig
DetaljerFagdag matematikk, grunnskole Hamar, 30. 11. 2014
Fagdag matematikk, grunnskole Hamar, 30. 11. 2014 Vurdering Sentralt gitt eksamen i matematikk Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Formål med fagdager og sensorkurs Vurdering av kompetanse i matematikk
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerFylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter
Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerÅrsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %
1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-
DetaljerKarakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p
30.09.016 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser / Prosent / Mønster / Tid DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 45 minutter og før hjelpemidlene
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. 5. samling for pulje 2
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 2 Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt satsingsområde i Norge og mange
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerFagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter
Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerKompetansebegrepet i Kunnskapsløftet
Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),
Detaljer