Høring om endringer i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven - vurdering

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato 31. januar 2008 Saksnr. LS127-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Høring om endringer i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven - vurdering Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har av Kunnskapsdepartementet blitt bedt om å utrede muligheten for å slå sammen kapittel 3 og 4. Utdanningsdirektoratet har sendt ut et forslag til nytt kapittel 3 og 4, som handler om vurdering, i forskrift til opplæringslova på høring. Dette innebærer strukturelle og innholdsmessige endringer som har som formål å tydeliggjøre og presisere eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til vurdering. De har også kommet med enkeltforslag til kapittel 1 og 5 i samme forskrift. Det tilsvarende har blitt foreslått til forskrift til privatskoleloven. Innledning Vurdering er et av de viktigste områdene innenfor opplæring, som utdanningsdirektoratet presiserer flere ganger i sitt høringsnotat. Først og fremst vil vurderingen være avgjørende for den enkeltes framtid med tanke på videre utdanning og arbeid. Men også elevenes videre utvikling innen fagene har grunnlag i gode og systematiske tilbakemeldinger. I dag er forskriftene om vurdering delt inn i kapittel 3 for grunnskolen og kapittel 4 for videregående opplæring. Inn under begge kapitlene finner man punkter om opplæring særskilt tilrettelagt for voksne på henholdsvis grunnskole og videregående opplæring. I kapittel 4 finner man naturlig nok også punkter om vurdering for lærlinger og lærekandidater. Kapittel 5 handler om klagerett på karakterer. I dagens kapittel 3 og 4 finnes det mange lignende og likelydende bestemmelser og oppbygningen er veldig lik. Utdanningsdirektoratet har kommet med et forslag til nytt kapittel 3 (se vedlegg 2) som handler om vurdering i hele grunnopplæringen, samt nytt kapittel 4 om særskilt grunnskole- og videregående opplæring for voksne. Vurdering er i følge Utdanningsdirektoratet det de får flest henvendelser om. De har i forslaget i tillegg til den nye strukturen valgt å endre en del i teksten for å presisere og tydeliggjøre det som er eller skal være praksis i dag. Det er derfor en del innholdsmessige endringer som vi kan ta standpunkt til. Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:

2 Saksframlegget vil i hovedsak handle om sammenslåingen av de to kapitlene, de innholdsmessige presiseringene, underveisvurdering og halvårsvurdering. Dessuten ber utdanningsdirektoratet oss om gi en uttalelse om disse punktene særskilt: Hensiktsmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel Krav til dokumentering Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving Gjennomgående dokumentasjon i fagopplæringen Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. I politisk måldokument kapittel 5 om vurdering (vedlegg 4) står det en god del om sluttvurdering og eksamen, og siden det i denne høringen ikke kommer fram noen vesentlige endringer på disse temaene vil saken ikke dreie seg om dette. Forslag om nytt kapittel 3 På grunn av så mange likelydende bestemmelser og like retningslinjer har Utdanningsdirektoratet valgt å foreslå et felles kapittel for hele gunnopplæringen. De mener at dette vil skape en bedre kontinuitet i vurderingspraksisen og en mer helhetlig vurderingskultur. Elevorganisasjonen har lenge kritisert overgangen fra ungdomskolen til videregående skole. Elevene er ikke forberedt på hva som legges vekt på i fagene på videregående og ikke hva de blir vurdert på. Fagene er gjerne andre på videregående enn på ungdomsskolen, men likevel kan vurderingsrutiner som elevene kjenner igjen gi dem bedre forutsetninger for å få en bedre overgang og få raskere kjennskap til fokuset i de forskjellige fagene. Likevel påpeker Utdanningsdirektoratet at delte kapitler gjør det enkelt for elever og andre å finne de forskriftene som gjelder for seg, for det er også en del forskjeller i bestemmelsene mellom ungdomsskoler og videregående opplæring. Blant annet gjelder dette delen i kapittel 4 (vurdering i videregående opplæring) som omhandler fag- og yrkesopplæring i bedrift, forskjellene mellom vurderingsgrunnlag i kroppsøving og standpunktkaraterer etter hvert år. Forslaget fra Utdanningsdirektoratet er bygd opp på noenlunde lik måte som de nåværende kapitlene om vurdering med de samme temaene. Noen forskjeller er likevel viktige å få med seg. Viser til vedlegg 1 som tar for seg strukturelle og innholdsmessige oppbygningen i forslaget. Underveisvurdering 2

3 Fram til og med punkt 3-10 er det ingen radikale endringer verken i struktur eller intensjon i forhold til innholdet i de opprinnelige kapitlene, med unntak av 3-3, men det kommer som eget tema. Med 3-11 begynner en ny del som er kalt Underveisvurdering. I den opprinnelige forskriften opereres det med fire begrep rundt vurdering, underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering med karakter og vurdering uten karakter. Utdanningsdirektoratet skriver at de ønsker å kun bruke underveisvurdering å sluttvurdering som overordnede begrep. Dette er for at fokuset ikke skal være på om vurderingen er med eller uten karakter, men når i opplæringsløpet den skal finne sted og hvilken funksjon den skal ha. Underveisvurderingen skal ifølge dette forslaget si noe om hva eleven mestrer og hvordan eleven ligger an i forhold til kompetansemålene. I tillegg skal tilbakemeldingen også innholde veiledning til hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Dette betyr at dersom en elev, lærling eller lærekandidat får tilbakemelding med karakter og fyldig beskrivelse av arbeidet som er gjort i forhold til kompetansemålene er ikke den sin rett oppfylt før læreren veileder en videre for å øke sin kompetanse. I forslaget er det også tydeliggjort krav til dokumentering ( 3-16) av underveisvurdering. Utdanningdirektoratet har valgt å fortsatt gi skoleeieren i oppgave å fastsette form, innhold og omfang av denne dokumentasjonen. Her spesifiseres skriftlig dokumentasjon av halvårsvurdering, samt dokumentering av fravær. Hvilken funksjon skal dokumenteringen ha? Er det for kontrollens skyld eller skal det være en styrking av underveisvurdering som verktøy for videre utvikling? Fungerer det med dagens fordeling av ansvar i forhold til dokumentering, klarer skoleeierne å følge dette opp? Er det i det hele tatt hensiktsmessig å dokumentere noe som i teorien skal være en så stor og gjennomgående del av opplæringen? Halvårsvurdering Utdanningsdirektoratet foreslår å erstatte ordningen med terminkarakter med halvårsvurdering. De begrunner dette med at det ikke er karakteren som skal være i fokus i en vurdering midt i og i slutten av opplæringsåret, men funksjonen vurderingen skal ha som underveisvurdering. Ikke er bare navnet endret, men i motsetning til gjeldende forskrifter om terminkarakteren og underveisvurdering er det her utdypt og presisert grundig hvilket innhold halvårsvurderingen skal ha, hvilken funksjon den skal ha og hvordan den sal fungere som underveisvurdering. I 3-13 fastsettes det at halvårsvurdering både med og uten karakter fra og med 8. årstrinn skal gis midt i opplæringsåret, samt i slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttende. Eigenvurdering Del II i forslaget handler om underveisvurdering. Her er blant annet egenvurdering trukket fram som eget punkt ( 3-12). I gjeldende forskrifter er egenvurdering kun nevnt som én setning i første punkt i begge kapitlene: Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. 3

4 I det nye forslaget legges det større vekt på at egenvurderingen er og skal være en integrert del av underveisvurderinga og at den ikke bare har sammenheng med vurdering av eget arbeid, men også egen kompetanse og faglig utvikling. I forslag til 3-12 står det: 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærkandidaten skal vere ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. Opplæringslova 2-3 og 3-4. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving I gjeldende forskrifter har ungdomsskolen og den videregående opplæringen forskjellig grunnlag for vurdering i kroppsøving. Som i alle fag skal elevenes ferdigheter måles opp mot kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men i ungdomsskolen skal også elevens forutsetninger vektlegges. Det vil si at for eksempel en med astma vil kunne oppnå de høyeste karakterene selv om den eleven aldri vil kunne løpe like fort og lenge som de andre i klassen. Utdanningsdirektoratet presenterer nå muligheten for at forutsetningene til eleven også skal vektlegges i videregående opplæring. Dette begrunnes med at kroppsøving har et større formål enn kun den faglige oppnåelsen. Elevene skal inspireres til å ville drive med fysisk aktivitet videre i livet også. De har lagt fram to forslag til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag. Prinsipielt kan det være vanskelig å si at kroppsøving skal vurderes annerledes enn andre fag. Vi må ta stilling til hva som skiller innholdet og formålet med kroppsøving fra innholdet og formålet med andre fag. Er dette grunnlag nok for å sette andre krav til vurdering i kroppsøving? Uansett vurderingsform er det viktig å ha god kjennskap til hvordan kompetansemålene er formulert i faget. I forhold til i andre fag fokuseres det i kompetansemålene i samsvar med formålet med kroppsøving mye på å skaffe seg et grunnlag for å kunne drive med fysisk aktivitet i hverdagen. Kompetansemålene setter ikke nødvendigvis krav til gode ferdigheter i forskjellige fysiske øvelser. Her er eksempel på kompetansemål i kroppsøving: Etter Vg1 Idrett og dans Mål for opplæringa er at eleven skal kunne * utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar * forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar * praktisere danseformer frå ulike kulturar * skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga * gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne * praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 4

5 * planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar * bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne * forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne * forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og -stillingar Det skal påpekes at det ikke kommer fram noe forslag på å endre vurderingspraksis i ungdomsskolen. Alternativene som Utdanningsdirektoratet presenterer er å enten bevare ordningen som den er i dag, eller endre bestemmelsene for videregående opplæring til å være de samme som i ungdomsskolen. Dersom forskriftene endres til at elevens forutsetninger skal vektlegges i videregående opplæring vil dagens muligheten til fritak fra vurdering i den praktiske delen av kroppsøving falle bort. Vitnemålet fra ungdomsskolen Den eneste vesentlige endringen i praksis når det kommer til sluttvurdering og vitnemål i forslaget handler om ungdomsskolen. I gjeldende 3-12 står følgende: Når det ikkje kan givast standpunktvurdering på grunnav stort gyldig eller ugyldig fråvær, gjeld siste terminkarakter som siste vurdering. Utdanningsdirektoratet ønsker å fjerne denne bestemmelsen og gjøre slik at elever på ungdomsskolen, som i videregående opplæring, kan gå ut av skolen uten karakter i et fag. Ut i fra høringsbrevet leser man ikke at dette vil ha noen konsekvenser utover at et fag uten standpunktkarakter på vitnemålet vil senke gjennomsnittskarakteren, da det ikke er et spørsmål om man har bestått grunnskolen eller ikke. Føring av fravær på vitnemålet Vitnemålet fra ungdomsskolen Utdanningsdirektoratet foreslår også at det skal føres fravær på vitnemålet fra ungdomsskolen. Dette vil etter saksbehandlers vurdering ikke ha noen direkte konsekvens når det gjelder inntak til videregående opplæring, men kan ha noe å si for jobbsøknader og eventuelle andre situasjoner der det er naturlig å vise til vitnemålet fra grunnskolen. Tidligere har fraværet blitt ført i karakterboka etter gjeldende forskrift til opplæringslova 3-26, men ikke på vitnemålet. Som det står i 3-40 i Utdanningsdirektoratets forslag skal alt fravær føres, men eleven eller foreldrene kan kreve at grunnen til fraværet føres på dersom man har dokumentasjon. Som følge av at fraværet skal føres på vitnemålet har de også foreslått at enn eleven skal kunne kreve at fravær som enten skyldes dokumenterte helsegrunner eller innvilget permisjon etter opplæringslova 2-11 ikke blir ført på vitnemålet. Legg merke til at det i forslaget står at eleven kan kreve å ikke få ført dette fraværet i motsetning til dagens ordning i videregående opplæring der man må søke til rektor. Fra opplæringslova: 5

6 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Dette vil si at for eksempel politisk fravær, elevrådsarbeid og skoleadministrativt arbeid ikke vil falle innenfor denne retten til å kreve at fravær ikke blir ført. Det er viktig å huske at grunnskolen er pliktig i motsetning til videregående opplæring. Likevel er det viktig at elevene også i ungdomsskolen har mulighet til å delta og bidra i elevdemokratiet og engasjere seg. Det er viktig at slike aktiviteter blir satt pris på og oppmuntret til å delta i. Det skal påpekes at dersom man ikke går inn for føring av fravær på vitnemålet vil det ikke lenger være relevant om eleven får strøket dette fraværet eller ikke. Det kan derimot være en debatt å ta om elevenes reelle mulighet til å delta i slike aktiviteter under opplæringa i ungdomsskolen. Vitnemålet fra videregående opplæring I gjeldende forskrifter står det i 4-35: Rektor kan gi elevar fri frå opplæringa i opptil 14 skoledagar i eit skoleår utan at desse dagane skal førast som fråvær på dokumentasjonen. Det gjeld til dømes fråvær i samband med arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagde oppmøte og fråvær av helse- og velferdsgrunnar. Normalt skal elevar søkje om slik fri frå opplæringa på førehand. Elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, har innanfor totalramma på 14 skoledagar rett til inntil to dagar fri ved religiøse høgtider. Når elevar får løyve til å ta fri, bør skolen leggje til rette for at dei kan gjere ein innsats for å kompensere for det. I realiteten er det i dag helt opp til rektor å stryke fravær etter denne bestemmelsen. Det er gjerne vanlig at godkjente årsaker er befestet i skolereglementet. Dette fører til svært forskjellig praksis fra skole til skole, og rektor kan velge å ikke godkjenne noe fravær. Til ny 3-46 har Utdanningsdirektoratet foreslått følgende: ( ) For inntil samanlagt 14 dagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: helse- og velferdsgrunnar arbeid som tillitsvalgd politisk arbeid hjelpearbeid lovpålagt oppmøte 6

7 Organisert eller sjølvstendig studiearbeid, mellom anna skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. ( ) Også her foreslår Utdanningsdirektoratet at eleven skal kunne kreve å ikke få ført denne typen fravær. Samtidig blir det spesifisert hvilket fravær som kan godkjennes. Det vil dermed bli mindre spillerom og ikke lenger mulig å ha så forskjellig praksis fra skole til skole, og også i mindre grad være mulig å vurdere etter skjønn. Opplæring i bedrift Underveisvurdering og halvårsvurdering Noe helt nytt i forslaget fra Utdanningsdirektoratet er innføring av halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater i bedrift. Dette skal også dokumenteres og ellers også bygge på de samme prinsippene som for elevene. Opplæringen i bedrift har tidligere hatt få eller ingen nasjonale retningslinjer for underveisvurdering. I 3-11 omtales hele tiden de som skal vurderes som eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det er nytt at lærlingene og lærekandidatenes rett til underveisvurdering blir så tydelig og klar. Det er viktig at man gjør alt for at opplæringsdelen av læretiden blir ivaretatt og at underveisvurdering er et naturlig redskap for videre utvikling også i bedrift. Halvårsvurderinga blir også integrert som en del av underveisvurderinga for lærlinger og lærekandidater i Her som for elevene blir det presisert at for at retten skal oppfylles skal denne vurderingen inneholde veiledning til hvordan man kan bedre kompetansen sin. Dokumentering Utdanningsdirektoratet ber om innspill på gjennomgående dokumentering for opplæring i bedrift. Her er det ikke snakk om dokumentasjon på vurdering, men dokumentasjon som skal vise hva lærlingen eller lærekandidaten har vært gjennom i løpet av sin opplæring. Dette kan være en slags CV som kan brukes som supplement til fag-/svennebrevet. Oppdragsbrevet fra Kunnskapsløftet om utredningen om dette foreslår at en slik dokumentasjonsordning skal ha en deskriptiv form og skal kun beskrive hva eleven eller lærlingen har deltatt i av lærlingsarbeid. Dersom dette blir formen på dokumentasjonen, vil det kun kunne brukes som tilleggsinformasjon til arbeidsgiver om hva lærlingen har vært gjennom før den tok fag- /svennebrevet. Det vil ikke vurdere lærlingen eller gi noen informasjon om hvilken kompetanse lærlingen har innen de forskjellige fagområdene. Utdanningsdirektoratet har ikke tatt stilling til dette og ønsker både innspill på om en slik dokumentasjonen bør forskriftsfestes og hva den burde inneholde. Rundt 3 % av de som kun går ut av læretiden med kompetansebevis i stedet for fag-/svennebrev hadde planlagt det da de startet opplæringen sin. En dokumentering som vurderer lærlingens arbeid gjennomgående i læretiden vil kunne ligge til grunn for et kompetansebevis dersom lærlingen ikke klarer fag-/svenneprøven. Hva er hensikten med en kun beskrivende dokumentering av aktivitetene lærlingen har deltatt i? I forhold til arbeidsmengde og tidsbruk, ønsker vi at lærlingene skal ha mulighet til å dokumentere sin 7

8 kompetanse underveis i tilfelle den endre opp uten fag-/svenneprøve? Vil det være et godt tiltak å minske konsekvensene av å stryke på prøven? Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. Utdanningsdirektoratet får en del henvendelser om skoler som ønsker å ha mulighet til å gi halvårsvurdering (terminkarakter) uten karakter fra og med 8. årstrinn, men kun som skriftlig vurdering. Utdanningsdirektoratet har ikke valgt å gå inn for denne muligheten, men åpnet for at det er mulig å søke om dette. Kan det være positivt å la skoler få gi halvårsvurdering som skriftlig tilbakemelding og utelukke karakteren? Dersom det åpnes for dette, kan skoler bruke det som et smutthull for å slippe en god del arbeid rundt halvårsvurderingen? Å diskutere denne saken Hva kan være ulempene med å samle kapitlene om vurdering i grunnopplæringen til ett? Hvordan er den gjennomgående presiseringen av eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til underveisvurdering? Er strukturen tydelig og enkel å forholde seg til? Hva er viktigst med underveisvurdering, og blir hensikten godt nok ivaretatt i forslaget? Hvordan kan retningslinjene for underveisvurdering og halvårsvurdering gjøres så tydelig at intensjonene vil gjøre en forskjell i vurderingspraksis og kultur ute på skolene? Hva skiller faget kroppsøving fra andre fag, og hva skiller kompetansemålene i kroppsøving fra kompetansemålene i andre fag? Bør elevenes forutsetninger i det hele tatt regnes med når måloppnåelse blir vurdert? Er det greit at terminkarakter fra første termin i 8. klasse står på vitnemålet om læreren ikke har hatt tilstrekkelig med vurderingsgrunnlag senere? Hva skal ikke vurdert eller lignende bety på vitnemålet etter 10. klasse? Skal fravær føres på vitnemålet fra grunnskolen, og hva kan være hensikten med det? Legges det godt nok til rette for elevrådsarbeid og annet politisk arbeid i grunnskolen i dag? Er det viktig at hvilket fravær som ikke blir ført på vitnemålet vurderes etter skjønn, eller er det bedre at det er lik praksis og tydeliggjort hva denne retten gjelder? Finnes det særskilte behov når det gjelder underveisvurdering for opplæring i bedrift? Ønsker vi en dokumentering som vil gi en grundigere informasjon til arbeidsgiver om hva lærlingen har gjort i løpet av læretiden? 8

9 Er det ønskelig å legge større press og si at vi vil ha en dokumentasjon som vurderer lærlingen og sier noe om kompetansen innen ulike områder, en dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for kompetansebevis? Skal det være mulig å gi halvårsvurdering uten karakter? Er karakteren det som gjør at lærere i stor grad bruker tid på å gi terminkarakter og eventuelt gi en god halvårsvurdering? Sentralstyrets innstilling til vedtak Elevorganisasjonen støtter det helhetlige forslaget med merknader. Underveisvurdering mangler klare krav og forventninger fra alle parter i dag og det er derfor positivt at det gis så klare retningslinjer på hvilken funksjon denne vurderingen skal ha. Bestemmelsen må implementers så godt at det vil skje en endring i vurderingskulturen. Elevorganisasjonen støtter endringen fra teminkarakter til halvårsvurdering, men påpeker samtidig at en endring i navn ikke er nok for å endre praksis og holdning til vurderingen. Det skal gis halvårsvurdering uten karakter uansett grunnlag. Det skal ikke føres fravær på vitnemålet fra ungdomsskolen Det skal gjennomgående dokumenteres hva lærlingen eller lærekandidaten jobber med i læretiden. Vurdering i kroppsøving skal skje på grunnlag av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene. Det er imidlertid viktig at både lærere og elever har en god felles forståelse av kompetansemålene og hva som vektlegges og at man får en så lik vurderingspraksis som mulig på alle skoler. Elevorganisasjonen krever at det fremdeles skal være mulig å søke fritak fra vurdering i kroppsøving, slik som i dagens paragraf 4-12, uavhengig av hvordan paragraf 3-3 blir formulert. Dette vil være et sikkerhetsnett for elever som opplever dårlig vurderingspraksis. Uansett hvordan vurderingsform man har i kroppsøving er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang av vurderingspraksis i faget. Det er så varierende vurderingspraksis og opplæring i faget at det vil oppleves urettferdig uansett. Elevorganisasjonen krever at det settes i gang tiltak for korrekt og felles forståelse av kompetansemålene og god opplæring og vurderingspraksis i forhold til disse. Elevorganisasjonen ønsker at Utdanningsdirektoratet starter en utredning av hvilke opplæringsrutiner som praktiseres i bedrift. 9

10 Med vennlig hilsen Det bør utvikles en overordnet felles mal for dokumentasjon i opplæringen, som kan tilpasses de forskjellige lærefagene. Elevorganisasjonen vil ha gjennomgående dokumentasjon i videregående opplæring, etter at Udir har utarbeidet en felles mal for opplæringsrutiner i bedrift. Denne dokumentasjonen skal vise til erfaringer gjort av eleven/lærlingen, oppnåelse av læreplanmål og en evaluering (skriftlig) av instruktør/lærer. Elevorganisasjonen krever at direktoratet formulerer den nye forskriften slik at det kommer klart fram at den ikke hjemler såkalte 15%-regler. Ingrid Liland sentralstyremedlem 1