Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Transkript

1 Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014

2 M. Fullan J. Hattie V. Robinson

3 Knut Roald Gjert Langfeldt Jan Sivert Jøsendal Dag Langfjæran Kjell Arne Røvik

4 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15

5 Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

6 Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

7 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse

8 Dag Langfjæran

9 Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)

10 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52)

11 Kritisk suksessfaktor Kapasitet Kompetanse Transformasjonsevne i rådmannsnivået

12 Hvordan skaffe seg innsikt, slik at man kan være troverdig i sin tilbakemelding og veiledning, og oppleves målrettet støttende? Rådmannsnivået Skoleeier Skoleledelse og lærerne 1. Hvordan kan Skoleeier komme nærmere på skolene, og være tilstede i skolenes læring? 2. Hvordan kan rådmannsnivået komme nærmere på skolelederne, og være tilstede i skoleledernes læring? 3. Hvordan kan skolelederne komme nærmere på lærerne, og være tilstede i lærernes læring?

13 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

14 Kvalitetsvurdering «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogiskutvikling» Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide vurderingsgrunnlag på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012)

15 Professional Capacity Building God undervisning som et individuelt anliggende Å utøve profesjonsstandarder utviklet innenfor rammen av et fagfellesskap (profesjonsgrupper) Michael Fullan: Utfordring: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» Hva konkret kan du gjøre for å lede virksomheten din slik at medarbeiderne utvikler seg fra å ha et individuelt «Better education, strange as it sounds, is not produced by perspektiv individual teachers på arbeidet working with one student or one classroom at a time. It is lærende team coproduced by teachers and students med across felles years. ansvar Learning vi-holdninger is a joint effort of lots of praksis people working for å «trå til together for on hverandre» a given day and cummulative over time.» til reelt samarbeid i kollektiv streben etter «vår neste praksis» M. Fullan , All Systems Go, p71

16 Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune mht. utvikling av profesjonsstandarder 1. Klasseleiing / Organisering av dagen 2. Læringsfremjande klasserom 3. Sosialt læringsmiljø 4. Autorative vaksne 5. Regler og regelhandtering 6. Rammer for god læring / Læringsleiing / Vurdering 7. Heim-skule-samarbeid 8. Relasjonar elev-elev og elev

17 Lotus-diagram Verktøy for utvikling av faglige standarder i profesjonsgrupper

18 Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef T.O / lederteam Ledelse og styring er et administrativt ansvar Ledernivå Avdeling / Team Gjennomføring er et profesjonelt ansvar Medarbeider

19 Kvalitetsstyring i skolesektoren Opplæringslovens Forskrift til opplæringsloven 2-1 og 2-2

20 Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Korrigere Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre v/ Dag Dag Langfjæran

21 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetssikring Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

22 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering

23 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

24 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

25 Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

26 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

27 Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

28 Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

29 Refleksjon og dialog som verktøy Refleksjon og dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

30 Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent)