HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 12/1832) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. Herøy kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten ihht. Opplæringsloven 13-10, 2. ledd. Kommunestyret vedtar følgende tiltak, evt. tar tilstandsrapporten til etteretning. 2. Følgende 10 prinsipper nedfelles for all planlegging, gjennomføring og utvikling i oppvekstsektoren i Herøy: En langsiktig visjon Utdanningssystemet er en av de viktigste faktorene for å kunne påvirke framtidig samfunnsutvikling. En elev som begynner på skolen hos oss i 2012 vil sannsynligvis gå ut i arbeidslivet rundt 2030, og stå i arbeid til Utdanning er med på å forme mennesker for livet, og dette er tidsperspektivet vi arbeider med. Hva bør prege barn og unge vi sender ut i verden i et årsperspektiv? Herøy kommune bør, i samarbeid med ansatte, foreldre, elever og næringsliv utvikle en langsiktig visjon for oppvekstsektoren i Herøy, og sette mål som er: Konkrete Målbare Oppnåelige Realistiske Tidsbestemte Et aktivt lederskap Herøy trenger aktive og engasjerte politikere, som ser barnehage og skole som sentrale virkemidler i arbeidet med å virkeliggjøre deres drømmer og visjoner både for Herøysamfunnet og nasjonen.

2 Ambisiøse mål Herøy kommune bør bruke nasjonale standarder og måleverktøy som et positivt utviklingsredskap, og sette seg ambisiøse mål for oppnådde resultater. En barnehage/skole for alle Herøy kommune bør ha som et bærende prinsipp i alt utviklingsarbeid at vi skal skape en best mulig barnehage/skole for alle barn/elever, uansett bakgrunn og forutsetninger. Dyktige lærere og ledere Visjoner, lederskap og mål er et sentralt utgangspunkt, men hvis de ikke påvirker undervisning og læring i barnehagen/klasserommet, skjer det ingen utvikling. Pedagogene er den aller viktigste faktoren for å skape gode barnehager og skoler. Kommunen må ha gode strategier for å rekruttere, støtte, utvikle og belønne dyktige pedagoger. Gode barnehager og skoler krever dyktige ledere som fokuserer på resultater og klarer å skape et miljø som gjør effektiv undervisning og læring mulig. Felles mål og felles forståelse For å skape en effektiv oppvekstsektor i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet/barnehagen. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skole/barnehage om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. Et godt kvalitetssystem Dyktige skoler og barnehager har god innsikt i egne styrker og svakheter, og er også best egnet til selv å vurdere virkemidler og arbeidsmetoder for å oppnå kommunens visjoner og mål. For å få et godt kvalitetssystem for oppvekstsektoren må det etableres foraer og verktøy for at skole-/barnehageeier kan ha innsyn i arbeidet som gjøres, og kunne evaluere det. Skole-/barnehageeier må også se til at skolene og barnehagene har de ressursene de trenger for å kunne lykkes med å nå kommunens mål og visjoner, og kunne veilede dem i dette arbeidet. Effektiv bruk av ressurser Et høyt forbruk av ressurser fører ikke nødvendigvis til høy kvalitet. Likevel er det slik at ressurser har betydning. Gode skoler og barnehager har ikke nødvendigvis et høyt forbruk av ressurser. Nøkkelen ligger i hvordan ressursene brukes. Gode skoler og barnehager fokuserer ressursene mot kjerneaktivitetene og utnytter ressursene sine på en effektiv måte. Elevmotivasjon og medvirkning Det er en forutsetning for god og effektiv læring at elevene/barna er motiverte. Gode barnehager og skoler nyttiggjør seg virkemidler for både indre og ytre motivasjon. Herøy kommune må arbeide langsiktig med å skape gode holdninger til barnehage og utdanning, for å kunne øke elevenes/barnas prestasjoner. Et av de viktigste virkemidlene vi kan sette inn er å innføre gode rutiner og holdninger for vurdering for læring. En regional- og fremtidsrettet orientering Herøy er en del av et regionalt, nasjonalt og globalt samfunn. Herøy bør sette seg som mål å være en foregangskommune på barnehage- og skoleutvikling i regionen. Vi skal gi barn og unge i Herøy en oppvekst og skolegang som gjør dem i stand til å være gode

3 bidragsytere til samfunnet både lokalt og regionalt. Herøy kommune har gode forutsetninger gjennom en oversiktlig organisasjon og dyktige ansatte. Hvis vi utnytter våre styrker og kombinerer dette med de beste erfaringer fra undervisning og forskning, kan vi utvikle kommunens skoler og barnehager til å være blant landets beste. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten er også et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for skoleverket. Herøy kommune har hatt et politisk vedtatt forsvarlig system for skolesektoren siden Denne rapporten er en del av dette systemet, og vi har i Herøy vedtatt å se både barnehage- og skolesektoren under ett. I år er første gangen at rapporten også dekker barnehagesektoren. Dette er et nybrottsarbeid, da dette ikke er lovpålagt, og det ikke er så mange kommuner som har dette på plass. Kunnskapsdepartementet har gjennom St. meld. Nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen gjort det klart at det også vil bli utviklet et kvalitetsvurderingssystem for barnehagene. Herøy kommune er i forkant av denne utviklingen, og har dette på plass i dag. Den årlige tilstandsrapporten skal, jamfør opplæringslovens 13-10, drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. En drøfting vil i dette tilfelle si at skoleeier skal ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i den delen av grunnopplæringen som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet til å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte. Dette er tredje gangen at Herøy kommune utarbeider en slik tilstandsrapport, og vi har gjort oss en del erfaringer rundt utformingen og innholdet i rapporten, og har utviklet vår egen mal for rapporteringen. I tillegg til å ta med obligatorisk informasjon fra Skoleporten, bruker vi også statistikk bygget på informasjon fra følgende kilder: KOSTRA-tall fra SSB Befolkningstall fra SSB Tall fra Grunnskolenes System for Informasjonsinnhenting (GSI) Tall fra Utdanningsdirektoratets innrapporteringsportal for barnehager (BASIL) Lokale telling Virksomhetsbaserte vurderinger Årsplaner Brukerundersøkelser Vi håper at tilstandsrapporten kan være et godt styringsverktøy for politisk nivå, både i drøfting av tilstand, men også som grunnlag for utvikling av kommunens planverk. Det å drive med kvalitetsutvikling, handler i svært stor grad om å drive målrettet utviklingsarbeid. Hvis vi skal lykkes i dette arbeidet er det også viktig at det er sammenheng mellom politiske visjoner og mål og det som daglig skjer i barnehage og skole. Her er det mulig å lære av tankesettet og planene til land som har lykkes i sin utvikling av oppvekstsektoren. Det finnes sentrale suksessfaktorer som bygger på internasjonal erfaring. Vi foreslår at det innføres følgende 10 prinsipper for all planlegging, gjennomføring og utvikling i oppvekstsektoren i Herøy:

4 1. En langsiktig visjon Utdanningssystemet er en av de viktigste faktorene for å kunne påvirke framtidig samfunnsutvikling. En elev som begynner på skolen hos oss i 2012 vil sannsynligvis gå ut i arbeidslivet rundt 2030, og stå i arbeid til Utdanning er med på å forme mennesker for livet, og dette er tidsperspektivet vi arbeider med. Hva bør prege barn og unge vi sender ut i verden i et årsperspektiv? Herøy kommune bør, i samarbeid med ansatte, foreldre, elever og næringsliv utvikle en langsiktig visjon for oppvekstsektoren i Herøy, og sette mål som er: Konkrete Målbare Oppnåelige Realistiske Tidsbestemte 2. Et aktivt lederskap Herøy trenger aktive og engasjerte politikere, som ser barnehage og skole som sentrale virkemidler i arbeidet med å virkeliggjøre deres drømmer og visjoner både for Herøy-samfunnet og nasjonen. 3. Ambisiøse mål Herøy kommune bør bruke nasjonale standarder og måleverktøy som et positivt utviklingsredskap, og sette seg ambisiøse mål for oppnådde resultater. 4. En barnehage/skole for alle Herøy kommune bør ha som et bærende prinsipp i alt utviklingsarbeid at vi skal skape en best mulig barnehage/skole for alle barn/elever, uansett bakgrunn og forutsetninger. 5. Dyktige lærere og ledere Visjoner, lederskap og mål er et sentralt utgangspunkt, men hvis de ikke påvirker undervisning og læring i barnehagen/klasserommet, skjer det ingen utvikling. Pedagogene er den aller viktigste faktoren for å skape gode barnehager og skoler. Kommunen må ha gode strategier for å rekruttere, støtte, utvikle og belønne dyktige pedagoger. Gode barnehager og skoler krever dyktige ledere som fokuserer på resultater og klarer å skape et miljø som gjør effektiv undervisning og læring mulig. 6. Felles mål og felles forståelse For å skape en effektiv oppvekstsektor i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet/barnehagen. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skole/barnehage om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. 7. Et godt kvalitetssystem Dyktige skoler og barnehager har god innsikt i egne styrker og svakheter, og er også best egnet til selv å vurdere virkemidler og arbeidsmetoder for å oppnå kommunens visjoner og mål. For å få et godt kvalitetssystem for oppvekstsektoren må det etableres foraer og verktøy for at skole-/barnehageeier kan ha innsyn i arbeidet som gjøres, og kunne evaluere det. Skole-/barnehageeier må også se til at skolene og barnehagene har de ressursene de trenger for å kunne lykkes med å nå kommunens mål og visjoner, og kunne veilede dem i dette arbeidet.

5 8. Effektiv bruk av ressurser Et høyt forbruk av ressurser fører ikke nødvendigvis til høy kvalitet. Likevel er det slik at ressurser har betydning. Gode skoler og barnehager har ikke nødvendigvis et høyt forbruk av ressurser. Nøkkelen ligger i hvordan ressursene brukes. Gode skoler og barnehager fokuserer ressursene mot kjerneaktivitetene og utnytter ressursene sine på en effektiv måte. 9. Elevmotivasjon og medvirkning Det er en forutsetning for god og effektiv læring at elevene/barna er motiverte. Gode barnehager og skoler nyttiggjør seg virkemidler for både indre og ytre motivasjon. Herøy kommune må arbeide langsiktig med å skape gode holdninger til barnehage og utdanning, for å kunne øke elevenes/barnas prestasjoner. Et av de viktigste virkemidlene vi kan sette inn er å innføre gode rutiner og holdninger for vurdering for læring. 10. En regional- og fremtidsrettet orientering Herøy er en del av et regionalt, nasjonalt og globalt samfunn. Herøy bør sette seg som mål å være en foregangskommune på barnehage- og skoleutvikling i regionen. Vi skal gi barn og unge i Herøy en oppvekst og skolegang som gjør dem i stand til å være gode bidragsytere til samfunnet både lokalt og regionalt. Herøy kommune har gode forutsetninger gjennom en oversiktlig organisasjon og dyktige ansatte. Hvis vi utnytter våre styrker og kombinerer dette med de beste erfaringer fra undervisning og forskning, kan vi utvikle kommunens skoler og barnehager til å være blant landets beste. Disse 10 prinsippene er løselig basert på felles kjennetegn/suksessfaktorer i arbeidet som er gjort i oppvekstsektorene i Australia, Canada, Shanghai, Finland og Singapore. Vurderinger på barnehageområdet: Barnehagebehovet i Herøy har stabilisert seg, men vil sannsynligvis øke med rundt 10 % fram mot Det må derfor tas høyde for at barnehagekapasiteten må økes med rundt 10 plasser i løpet av de neste 5 årene. Andelen barn med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn ligger allerede over landsgjennomsnittet i Herøy, og vil sannsynligvis være økende i tiden framover. Det vil derfor være behov for å satse på kompetanseheving i barnehagen i forhold til tverrkulturell kommunikasjon og flerspråklig og flerkulturell pedagogikk. For å styrke evnen i barnehagen til å drive forebyggende arbeid og spesialpedagogiske tiltak, er det nødvendig i løpet av de neste par årene å få på plass spesialpedagogisk kompetanse i barnehagesektoren. Dette bør være et satsingsområde i kompetansehevingen i sektoren. Staten har tatt et initiativ til å styrke lederkompetansen på barnehageområdet ved å etablere en egen styrerutdanning. Studieplassene er gratis for kommunene, men kommunen må dekke utgifter til vikar, reise og opphold. Det bør være et mål i Herøy kommune at alle ledere som er i målgruppen med mindre enn 10 års erfaring skal gjennomføre en slik utdanning. Gjennom brukerundersøkelser som er gjennomført på barnehageområdet kommer det frem for barnehagesektoren generelt og Herøy barnehage spesielt, at vi har et forbedringspotensiale i forhold til medvirkning fra foreldrene. Samarbeidet mellom barnehagen og heimen står svært sentralt i barnehagens

6 styringsdokumenter, og er nedfelt i barnehagelovens formålsparagraf: 1 1. ledd: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Herøy kommune bør sette seg som mål å få et resultat på brukerundersøkelsen på indeksen Brukermedvirkning på mellom 5 og 6. Solli barnehage oppfyller dette i spørreundersøkelsen gjennomført i Vurderinger på skoleområdet: Befolkningsutviklingen i Herøy har vært positiv de tre siste årene, og fallet som har vært i elevtallet har nå stoppet opp. Ut fra kjente fødselstall, og innbyggertall, vil elevtallet ligge rundt 180 i neste seksårsperiode. Dersom vi legger SSB sine prognoser til grunn, vil elevtallet i løpet av de neste 10 år øke til rundt 210 elever, altså en økning på 33 elever (19 %) i forhold til i dag. I økonomiplanperioden ligger det inne en reduksjon på to lærerårsverk ved Herøy skole. Noe av begrunnelsen for disse nedskjæringstiltakene lå i prognosene for elevtall for tre år tilbake, før befolkningsøkningen i kommunen. Det er klart at i dagens situasjon med et stabilt elevtall som ligger elever over de gamle prognosene, vil disse kuttene ha en klar innvirkning på kvaliteten på tilbudet i skolen. Størstedelen av befolkningsveksten i Herøy skyldes arbeidsinnvandring. Dette har ført til at skolen i dag må forholde seg til at en økende andel av elevene har en annen språklig og kulturell bakgrunn enn etnisk norsk. Vi ser at dette vil stille større krav til skolen i forhold til kompetanse innen tverrkulturell kommunikasjon og flerspråklig og flerkulturell pedagogikk. Dette må innarbeides i en kommunal kompetansehevingsplan. Hvis vi ser på resultatene av nasjonale prøver over tid (3-årsperiode), ser vi at Herøy skole jevnt over leverer resultater som er sammenlignbare med landsgjennomsnittet, men det er noe større forskjell på resultatene for gutter og jenter i Herøy enn gjennomsnittet i landet. Forskjellene mellom kjønnene i Herøy er mye større når vi sammenligner standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Her kommer det fram et klart bilde av at jenter i Herøy presterer over landsgjennomsnittet for jenter, og at guttene presterer på landsgjennomsnittet eller under for gutter. Dette er en problemstilling som har blitt tatt opp tidligere, men som fremdeles særpreger standspunkt- og eksamensresultater fra Herøy. Et av tiltakene som kan være med på å sette fokus på disse forskjellene er skolens deltakelse i den statlige satsingen NyGIV. Vedlegg: