MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 5/12 12/251 Tilpassa opplæring/spesialundervisning i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 6/12 12/9 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 5/12 Tilpassa opplæring/spesialundervisning i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/12 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar rådmannens redegjørelse om tilpassa opplæring i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Klæbu til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Ordførerens svar på interpellasjon i kommunestyret i sak 10/12 i møte den Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestyrets vedtak i sak 10/12 om oversendelse av interpellasjonen tilpasset opplæring fra 1. trinn til utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Spørsmålene som reises i interpellasjonen er: 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført pr. i dag? 4. Er det begrensninger i lovverk, ressurser el. Som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? 5. Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem? 6. hvordan kartlegges elevtilfredshet når det gjelder tilpasset opplæring? 7. Har skolene tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglige sterke og faglig svake elever? I så, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Ordførerens svar på interpellasjonen vedlegges saken. Side 2 av 4

3 Sak 5/12 I møtet vil rådmannen utdype nærmere de spørsmål som reises i interpellasjonen og i tillegg informere om hvordan skolene i Klæbu arbeider innenfor feltet tilpassa opplæring og hvordan barnehagene arbeider innenfor området spesialpedagogisk hjelp. Informasjonen gis i hovedsak av ansatte i skole og barnehage. Side 3 av 4

4 Sak 6/12 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/12 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid SAKSUTREDNING Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/251-1 Tilpassa opplæring/spesialundervisning i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar rådmannens redegjørelse om tilpassa opplæring i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Klæbu til orientering. Sett inn innstillingen over denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Ordførerens svar på interpellasjon i kommunestyret i sak 10/12 i møte den Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestyrets vedtak i sak 10/12 om oversendelse av interpellasjonen tilpasset opplæring fra 1. trinn til utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Spørsmålene som reises i interpellasjonen er: 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført pr. i dag? 4. Er det begrensninger i lovverk, ressurser el. Som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? 5. Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem? 6. hvordan kartlegges elevtilfredshet når det gjelder tilpasset opplæring? 7. Har skolene tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglige sterke og faglig svake elever? I så, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Ordførerens svar på interpellasjonen vedlegges saken. I møtet vil rådmannen utdype nærmere de spørsmål som reises i interpellasjonen og i tillegg informere om hvordan skolene i Klæbu arbeider innenfor feltet tilpassa opplæring og hvordan barnehagene arbeider innenfor området spesialpedagogisk hjelp. Informasjonen gis i hovedsak av ansatte i skole og barnehage.

6

7 Medlem Kristin Kulseth (H) interpellasjon i kommunestyremøtet Skole Tilpasset opplæring fra 1. trinn Skole og utdanning er for Høyre de viktigste verktøyene for å skape like muligheter for alle. Ved å gi alle barn og unge i Klæbu den beste mulige utdanning, sikrer vi både hver enkeltes fremtid og muligheter, samtidig som vi investerer i kunnskap for fremtiden. Nesten alle barn går i barnehagen de siste årene før de begynner i skolen. Klæbu Høyre ser derfor barnehagen som en viktig del av opplæringen. Vi ser på skolen som en av kommunens aller viktigste oppgaver. En god skole er nøkkelen for å sikre barn og ungdom mulighet til et aktivt og selvstendig liv. Det er mye bra i skolen som må tas vare på, men våre elevers læringsutbytte må bli enda bedre. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Derfor mener vi i Høyre at det bør gjennomføres kartleggingsprøver i lesing, skriving og regning for alle barn som begynner på skolen, slik at man allerede fra første årstrinn kan tilby barna tilpasset opplæring, blant annet ved å tillate nivådifferensiert undervisning i enkelte fag og perioder. Det er ikke snakk om å dele inn klasser etter nivå, men arbeidsgrupper ut i fra nivå og "løype" elevene er satt opp på av sin lærer. (Nivådifferensiering i 3 trinn er allerede innført i Klæbuskolen, læreren setter opp 3 "løyper" elevene skal følge med hensyn til lekser ut i fra nivå og ambisjoner til den enkelte elev). Det er altså ingen tvil om at skoleelever er bredt sammensatt og har ulike utgangspunkt, ferdigheter og behov. Spørsmålene jeg stiller handler om å imøtekomme deres behov. 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført pr. i dag? 4. Er det begrensinger i lovverk, ressurser el. som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? 5. Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglig-pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem? 6. Hvordan kartlegges elevtilfredsheten når det gjelder tilpasset opplæring? 7. Har skolene tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglig sterke og faglig svake elever? I så fall, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Ordførerens svar på interpellasjon fra Kristin Kulseth 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? Sitat fra Opplæringslova om tilpassa opplæring og tidlig innsats: Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, På årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svak ferdighet i lesing og regning Det er dette som er utgangspunktet for arbeidet i skolene i Klæbu, og grunnen til at tilpassa opplæring har vært satsingsområde og grunnlag for kompetanseheving.

8 Tilpassa opplæring blir tilbudt fra den dagen eleven starter på skolen. Det er et stort sprik i modning blant skolestarterne. Både i forventinger om innsats og måloppnåelse blir det tatt hensyn til den enkeltes styrker og svakheter, kunnskap og ferdigheter. 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? Det er faste rutiner for overgangen fra barnehage til skole. Det er utarbeidet en brosjyre som deles ut til alle foreldre. Der er det også redegjort for det samarbeid som inngår i opplegg for å gjøre barna til trygge skolestartere. I overgangsfasen er det også møter mellom pedagogen i barnehagen og læreren som skal overta. Når det gjelder barn med spesielle behov, er lederne og eventuelt andre instanser med i gjennomgangen. 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført per i dag? Det som er meldt som en utfordring fra skolen, er den utviklinga som har skjedd på 1.trinn. Da 6-åringen kom inn i skolen, var det et lovkrav om to pedagoger hvis det var over 18 barn i gruppa. I Klæbu var det en bemanning på første trinn med to pedagoger og en assistent per gruppe /klasse. 4. Er det begrensinger i lovverk, ressurser el. som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? I dag er lovkravet til bemanning på 1.trinn likt det på de andre trinnene. Altså en mindre bemanning enn det som var da 6 åringen kom inn i skolen. Dette ansees å være en begrensende faktor i forhold til lovens krav om tett bemanning i tidlig skoleår. 5 Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige - pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem. Det foreligger flere rutiner i Klæbu-skolen for å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige pedagogiske behov. Først skjer ei kartlegging av alle barn i barnehagen: Kartleggingsverktøyet Alle med har spesielt fokus på sosiale ferdigheter som er så viktig for læringsutbyttet. Den har også fokus på språk. Der det er grunn til bekymring blir det også brukt annet kartleggingsverktøy i barnehagen, bl.a. Tras som er en språktest. På første trinn blir både språk, lese og regneferdigheter kartlagt. Skolene følger pålegget fra Utdanningsdirektoratet om å bruke de nasjonale testene Kartlegging av leseferdighet på og 3. trinn Kartlegging av regneferdighet på 2.og 3. trinn Noen barn blir henvist til hjelpeapparatet for videre utredning. Spesialpedagogisk hjelp både etter Barnehagelova og Opplæringslova blir iverksatt for de barnehagebarna som trenger det.

9 Alt dette betyr at hjelp kan settes inn så tidlig som mulig og gir god kunnskap om det enkelte barnet. Det gjennomføres prøver i engelsk på 3.trinn. Dette er ikke obligatorisk. 6. Hvordan kartlegges elevtilfredsheten når det gjelder tilpasset opplæring Når det gjelder individuelle behov, blir det utviklet individuelle opplæringsplaner for elever med spesialundervisning. For elever der en er bekymret blir det laget en tiltaksplan. Foreldre skal være orientert gjennom de utviklingssamtalene, foreldresamtalene som avvikles minimum to ganger per år. Elevene får underveis - og sluttvurderinger. Elevtilfredshet blir målt gjennom elevundersøkelsen. Her er det også spørsmål direkte rettet mot undervisninga. 7. Har skolen tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglig sterke og faglig svake elever? I så fall, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Lokalt er det vedtatt å bruke Carlsten (kartleggingsprøve i lesing og skriving) på alle elever 2.-7.trinn. I tillegg brukes ordkjedetesten. I matematikk blir de testene som følger læreverket brukt. Dette er tester som er laget ut fra opplæringsmålene i læreplanen. Det blir gjennomført nasjonale prøver i regning og lesing i norsk og engelsk på og 9.trinn På ungdomstrinnet brukes også Kartleggeren og Veilederen for å teste elever ved bekymring knyttet til faglig kunnskap. Dette er tester i norsk, matematikk og engelsk. På ungdomstrinnet har prøver og tentamen også en funksjon å gi tilbakemelding i forhold til den faglige - pedagogiske utviklinga. Ellers er det ved skolene ressursteam sammensatt av fagfolk fra skolen og PPT. Ressursteamene diskuterer de tilfellene der det er grunn til bekymring, og kommer med forslag om tiltak. Når det gjelder de faglig sterke elevene, skal de fanges opp av det som følger av loven om tilpassa opplæring. Her er det snakk om individuell arbeids-/lekseplan i enkelte fag, hospitering på høyere klassetrinn. Tiltak i videregående har også vært brukt. Veiledet lesing er brukt i over kortere og lengre perioder der elevene er delt i nivå etter leseferdighet. Mye av det som er referert her finnes i virksomhetsplanene til den enkelte skole. Rutiner når det gjelder oppfølging av de barna/elevene som trenger det mest, er det avtalt samarbeid mellom barnehager, mellom barnehage og skoler, mellom skoler og i samarbeid med hjelpeapparatet og mellom barnevern og PPT.

10 Administrasjonen er involvert ved at rådgiver for oppvekst leder spesialpedagogisk forum både for barnehager og skoler. Spørsmålene gikk i stor grad på om skolene er i stand til å avdekke forutsetningene til den enkelte elev. Svarene viser at det fins gode systemer både på barnehage-, skole- og kommunenivå. Når det gjelder oppfølging skjer den gjennom læring i aktivitet og undervisning. Resultater av dette viser at elever i Klæbu-skolen gjør det faglig bra. To sentrale punkt i tilbakemelding fra barnehagene og skolene om hva som kan gjøre Klæbuskolen enda bedre er: - å øke voksentettheten (flere lærere/førskolelærere) Dette gir muligheter for bedre oppfølging av den enkelte elev/flere muligheter for fleksibel organisering/muligheter for å gjøre undervisninga mer praktisk. Her er vi også inne på svar gitt i spørsmål 1: særlig høy lærertetthet rettet spesielt mot elever med svak ferdighet i lesing og regning. - å øke trykket på kompetanseutvikling Gjøre personalet i stand til å være best mulig rustet faglig og pedagogisk for å møte det enkelte barn/den enkelte elev Omforent forslag: Interpellasjon: Skole Tilpasset opplæring fra 1. Trinn oversendes Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid.

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/9-3 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid SAKSUTREDNING Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post.