MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Sak 20/17 MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/17 17/8 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid /17 17/589 Skolegudstjeneste 22/17 17/18 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl Tema: - Om kulturuka - Presentasjon av barnehageområdet - Samarbeidsutvalg for barnehager og skoler Klæbu, Reidar Sether fung.utvalgsleder Side 1 av 6

2 Sak 20/17 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 20/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 6

3 Sak 21/17 Skolegudstjeneste Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar at Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse legges til grunn for gudstjenester i skoletida: Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget, men en del av generell kultur- og tradisjonsformidling. Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak. Skolen organiserer deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Rektor sikrer at fritaksretten praktiseres i tråd med regelverket. Gudstjenesten skal ikke ha karakter av semesteravslutning, da en avslutning er ment å være samlende for alle elever på skolen. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Bakgrunn Barneskolene i Klæbu har i forbindelse med avslutning til jul hatt en tradisjon/lokal læreplan med at 6. trinn har hatt ansvar for skolegudstjenesten i forbindelse med avslutning til jul. Dette har involvert alle elevene på trinnet og det er brukt mye tid på øving til det som har vært en konsert. Ramma rundt det hele har vært gudstjenesten. Det regelverket som kom i Rundskriv F har vært praktisert: Elever kunne be om fritak for deltakelse i gudstjenesten. For de elevene der foreldrene ba om fritak skulle det tilbys et alternativt opplegg. I dette rundskrivet ble det gjort uttrykkelig oppmerksom på at skolegudstjenester ikke er en del av KRL-faget (kristendom, religion, livssyn), nå KRLE-faget (kristendom, religion, livssyn, etikk). Side 3 av 6

4 Sak 21/17 I november 2015 kom det en tolkningsuttalelse fra Udir (Utdanningsdirektoratet) om gudstjenester i skoletida. Denne blir her gjengitt i sin helhet. TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget. Gjelder Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Oppdatert 13. november 2015 Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Vi presiserer også at fritak omfatter øving til gudstjeneste. Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, kan melde om fritak fra deltagelse i gudstjenester. Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester. Viktige forutsetninger for gjennomføringen Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd. Det skal være enkelt for foreldrene eller elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for. Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak. Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak Skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro. Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig. Bør ikke være semesteravslutning Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet Side 4 av 6

5 Sak 21/17 av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta. Regelverket I rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet omhandles tiltak i forbindelse med Den europeiske menneskerettighetsdomstols dom av 29. juni Her fremgår det blant annet følgende: Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene. Til rundskriv F Vi presiserer at skoleeier har ansvar for at skolene drives i samsvar med opplæringsloven med tilhørende forskrifter, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og menneskerettsloven. Gjelder ikke for skoler godkjent på religiøst grunnlag Anbefalingene gjelder også for skoler som er godkjent etter friskoleloven, med unntak av skoler godkjent på religiøst grunnlag. Oppfølging av tolkningsuttalelsen Da tolkningsuttalelsen kom like før jul i 2015 ble det fra kommunen informert om at tidligere regelverk om fritak ville bli praktisert og at en gjennomførte skolegudstjenestene for barnetrinnet som avslutning til jul. I 2016 ble kirka informert om at det av hensyn til det nye regelverket, ikke ville bli skolegudstjenester til jul etter den modellen som var brukt tidligere. Siden dette var en så sterk tradisjon for barneskolene ble det enighet om at 6. trinn skulle ha en avslutningskonsert på skolen med øving og med vekt på juletradisjoner. Dette førte til reaksjoner fra kirka og fra noen foreldre. Dette førte til at Tanem skole gjennomførte skolegudstjeneste, mens Sørborgen skole hadde julekonsert i skolens regi. Vurdering Skoleeier har et ansvar for at skolene drives i samsvar med opplæringslova med tilhørende forskrifter. Som et ledd i dette er det viktig å sikre en tydelig og god praktisering av dette oppdraget. Dette er ikke et ledd i å gripe inn i skolenes mulighet for å planlegge skolegudstjenester som en del av oppdraget i formålsparagrafen om kultur- og tradisjonsformidling. Det er ei tydeliggjøring av at markeringer i forbindelse med semesteravslutninger til jul og til sommeren, legges til skolene, slik at alle kan delta. Kirka er informert om hvordan skolene skulle praktisere regelverket fra skoleåret 2016/2017. Skolene er bedt om å planlegge skolegudstjenester inn i sine årsplaner, og at dette må skje i samarbeid med presten. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 5 av 6

6 Sak 22/17 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Spørsmål under åpen post i møtet 31.mai fra Reidar Sether: «Ang. trafikksikring ved Tanem skole/barnehage». (Tas i starten av møtet). 2. Rådmannen orienterer. Side 6 av 6

7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/8-3 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

8 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for oppvekst Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ KUL/OPP//ANI B /17 Kunnskapsdepartementet Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansikt i barneh.og skoler 13/ KUL/OPP//ANI A /17 Kunnskapsdepartementet Høring om forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid 11/ KUL/OPP//ANI A21 & /17 Kunnskapsdepartementet Høring - Forslag til endringer i barnehageloven mv.

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 073 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/589-1 Skolegudstjenester Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar at Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse legges til grunn for gudstjenester i skoletida: Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget, men en del av generell kultur- og tadisjonsformidling. Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak. Skolen organiserer deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Rektor sikrer at fritaksretten praktiseres i tråd med regelverket. Gudstjenesten skal ikke ha karakter av semesteravslutning, da en avslutning er ment å være samlende for alle elever på skolen. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Bakgrunn Barneskolene i Klæbu har i forbindelse med avslutning til jul hatt en tradisjon/lokal læreplan med at 6. trinn har hatt ansvar for skolegudstjenesten i forbindelse med avslutning til jul. Dette har involvert alle elevene på trinnet og det er brukt mye tid på øving til det som har vært en konsert. Ramma rundt det hele har vært gudstjenesten. Det regelverket som kom i Rundskriv F har vært praktisert: Elever kunne be om fritak for deltakelse i gudstjenesten. For de elevene der foreldrene ba om fritak skulle det tilbys et alternativt opplegg. I dette rundskrivet ble det gjort uttrykkelig oppmerksom på at skolegudstjenester ikke er en del av KRL-faget (kristendom, religion, livssyn), nå KRLE-faget (kristendom, religion, livvsyn, etikk). I november 2015 kom det en tolkningsuttalelse fra Udir (Utdanningsdirektoratet) om gudstjenester i skoletida. Denne blir her gjengitt i sin helhet. TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET:

10 Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget. Gjelder Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Oppdatert 13. november 2015 Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Vi presiserer også at fritak omfatter øving til gudstjeneste. Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, kan melde om fritak fra deltagelse i gudstjenester. Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester. Viktige forutsetninger for gjennomføringen Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd. Det skal være enkelt for foreldrene eller elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for. Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak. Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak Skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro. Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig. Bør ikke være semesteravslutning Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta. Regelverket

11 I rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet omhandles tiltak i forbindelse med Den europeiske menneskerettighetsdomstols dom av 29. juni Her fremgår det blant annet følgende: Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene. Til rundskriv F Vi presiserer at skoleeier har ansvar for at skolene drives i samsvar med opplæringsloven med tilhørende forskrifter, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og menneskerettsloven. Gjelder ikke for skoler godkjent på religiøst grunnlag Anbefalingene gjelder også for skoler som er godkjent etter friskoleloven, med unntak av skoler godkjent på religiøst grunnlag. Oppfølging av tolkningsuttalelsen Da tolkningsutalelsen kom like før jul i 2015 ble det fra kommunen informert om at tidligere regelverk om fritak ville bli praktisert og at en gjennomførte skolegudstjenestene for barnetrinnet som avslutning til jul. I 2016 ble kirka informert om at det av hensyn til det nye regelverket, ikke ville bli skolegudstjenester til jul etter den modellen som var brukt tidligere. Siden dette var en så sterk tradisjon for barneskolene ble det enighet om at 6. trinn skulle ha en avslutningskonsert på skolen med øving og med vekt på juletradisjoner. Dette førte til reaksjoner fra kirka og fra noen foreldre. Dette førte til at Tanem skole gjennmførte skolegudstjeneste, mens Sørborgen skole hadde julekonsert i skolens regi. Vurdering Skoleeier har et ansvar for at skolene drives i samsvar med opplæringslova med tilhørende forskrifter. Som et ledd i dette er det viktig å sikre en tydelig og god praktisering av dette oppdraget. Dette er ikke et ledd i å gripe inn i skolenes mulighet for å planlegge skolegudstjenester som en del av oppdraget i formålsparagrafen om kultur- og tradisjonsformidling. Det er ei tydeliggjøring av at markeringer i forbindelse med semesteravslutninger til jul og til sommeren, legges til skolene, slik at alle kan delta. Kirka er informert om hvordan skolene skulle praktisere regelverket fra skoleåret 2016/2017. Skolene er bedt om å planlegge skolegudstjenester inn i sine årsplaner, og at dette må skje i samarbeid med presten. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonokiske eller adminstrative konsekvenser.

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/18-7 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Spørsmål under åpen post i møtet 31.mai fra Reidar Sether: «Ang. trafikksikring ved Tanem skole/barnehage». (Tas i starten av møtet). 2. Rådmannen orienterer.