Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.

Transkript

1 Kvalitetsmelding skole 2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2016/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar sak om Kvalitetsmelding skole 2016 med følgende overordnede prioriteringer: 1. Følge opp mål, satsingsområder og tiltak for Askøyskolen i vedtatt Temaplan skole Kontinuerlig kvalitetsforbedring (jf ) gjennom: a. Å være tett på skolene gjennom årlige dialogmøter. b. Skolebasert kompetanseutvikling. c. Elevsentrert ledelse - lederutviklingsprogram Opprettholde fokuset på systematisk analyse- og vurderingsarbeid på alle nivåer i skolen; skoleeier, skoleledelse og lærer. 4. Fokus på tilpasset opplæring for alle elever gjennom: a. Å vektlegge arbeid med begynneropplæringen i lesing. b. Å øke lærertettheten på småtrinnet. c. Systematisk og tverrfaglig samarbeid med PPT, skolehelsetjenesten og andre parter. 5. Gjennomføre programmet Mobbefri oppvekst Oppfølging av Ungdomstrinnsatsningen ( )med målsetting om mer variert, praktisk og relevant opplæring. 7. Ta initiativ til videre dialog med Hordaland fylkeskommune om overgang til og gjennomføring av videregående opplæring. 8. Tidspunkt for iverksettelse av tiltak gjøres innenfor fagavdeling skoles økonomiske ramme.

2 SAMMENDRAG Saken omhandler Kvalitetsmelding 2016 og er et ledd i Askøy kommune, Fagavdeling skoles årshjul for oppfølging av grunnskolene (og av voksenopplæringen), jf. Fagavdeling skole System for dialog og kvalitetsstyring. Bakgrunn for saken er opplæringslovens krav i og 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Kapittel 1 Sammendrag av meldingen. Kapittel 2 Fakta status og utvikling Askøy kommune er skoleeier og alle skolene rapporterer årlig, i oktober, inn skolefakta til grunnskolenes informasjonssystem GSI. Innrapporteringen danner grunnlaget for offentlig statistikk, SSB (Statistisk sentralbyrå) og Skoleporten (Udir). Datagrunnlaget gir oss viktige opplysninger om status og utvikling for fagavdeling skole samt sammenligning med landet ellers. I dette kapitlet er det tatt med nøkkeltall fra dette datagrunnlaget. Kapittel 3 Læringsmiljø Læringsmiljøet er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kapittel 4 omhandler arbeidet med læringsmiljø i Askøyskolene med utgangspunkt i elev- og foreldreundersøkelsene. Kapittel 4 Grunnleggende ferdigheter Dette kapittelet omhandler de grunnleggende ferdigheter som elever i grunnskolen skal mestre, resultater fra ulike indikatorer og vurdering av disse. Kapittel 5 Vurdering Vurdering er det tredje satsingsområdet i Temaplan skole. Kapitlet omtaler arbeidet som blir gjort i vurderingsarbeidet, og bygger også på elevenes og foreldres opplevelse av vurderingsarbeidet som blir gjort. Kapittel 6 Kvalitet i SFO Kvalitet i SFO omtales spesielt dette året etter endring av tilbud og innføring av Kvalitetsplan for SFO. Kapittel 7 Utdanningsvalg og videregående opplæring Grad av gjennomføring i videregående opplæring var etterspurt ved behandling av Kvalitetsmelding Kapitlet inneholder beskrivelse av tilbudet som blir gitt i faget Utdanningsvalg, hvor mange som går videre til videregående opplæring på hvilke linjer, og hvor mange som fullfører eller velger av ulike årsaker å avbryte videregående opplæring. Kapittel 8 Kompetanse Kapitlet omtaler individuell og kollektiv kompetanse i Askøyskolen, og tiltak for videreutvikling. Kapittel 9 Planer for videre utvikling Her oppsummeres status og utvikling og det pekes på utfordringer i det videre arbeidet. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Utvalg oppvekst Videre saksgang: Saksopplysninger: Kvalitetsmelding skole er et ledd i Askøy kommune, Fagavdeling skoles System for dialog og kvalitetsstyring, som er forankret i andre ledd i Opplæringslova, og i 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Kvalitetsmeldingen er Askøy kommune sin tilstandsvurdering av skolenes virksomhet.

3 Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnskoleopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslovens andre ledd. Kvalitetsmeldingen skal drøftes av skoleeier dvs. Kommunestyret, jf andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene i loven, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 24, at bestemmelsen er formulert slik at de skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Skoleeier skal forbedre kvaliteten på opplæringen gjennom dialog og styring med skolene (Meld.St. 20 På rett vei ). Skolelederne skal gjennomføre den skolebaserte vurderingen, og sørge for at lærerne samarbeider om forbedret undervisningspraksis. Læreren planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen i dialog med foreldre og elever. Kvalitetsmeldingen (Tilstandsrapport for grunnskolen) er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, jf. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet en samlet Kvalitetsmelding for skole i Askøy kommune. Kvalitetsmelding 2016 er, for Askøy kommune, den femte i rekken. Vurdering: Kvalitetsmeldingen inneholder fakta om læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring. Kvalitetsmeldingen er et viktig kunnskapsgrunnlag for skoleeiers styring og utvikling av skolene i Askøy kommune. Meldingen gir et bredt bilde av fagavdelingens virksomhet 1. Følge opp mål, satsingsområder og tiltak for Askøyskolen i vedtatt Temaplan skole Satsingsområdene i Temaplan skole ble valgt etter bredt prosessarbeid i Fagavdeling skole (jf. K-sak 80/15). A. Eleven og læringsmiljøet: Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring (jf. oppll. 9a-3). Mange av indikatorene i elevundersøkelsen 2015 viser at for mange elever i Askøyskolen ikke har et tilfredsstillende læringsmiljø (jf. Kvalitetsmelding 2016). Arbeid med læringsmiljø må derfor være et viktig satsingsområde for Askøyskolen. Temaplan skole og programmet «Mobbefri oppvekst» har tydelige forventninger til at alle nivåer drar i samme retning i dette arbeidet. Stikkord er god håndtering av uønskede hendelser og mobbing, systematisk samarbeid med PPT og andre aktører, elevdemokrati, relasjonsarbeid, god klasseledelse, fysisk aktivitet, praktiske og varierte læringsaktiviteter, positivt skole-hjem samarbeid. B. Eleven og grunnleggende ferdigheter: Alle elever skal etter endt skolegang kunne lese, regne og skrive. De skal i tillegg ha gode digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Dette er de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Resultatene våre viser at Askøyskolen over tid har ligget noe under nasjonalt nivå, særlig i lesing. Det er en bedring av resultatene fra sluttvurderingene; eksamens- og standpunktkarakterer de siste 2 årene (jf. Kvalitetsmelding 2016). C. Eleven og vurdering: Elever skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. De skal få tilbakemeldinger som sier noe om kvalitet i deres arbeid / prestasjon. De skal få råd om hvordan de kan forbedre seg, og de skal være involvert i eget læringsarbeid gjennom vurdering av eget arbeid og egen utvikling. Elevundersøkelsen viser at elevene særlig på ungdomstrinnet ønsker bedre og

4 tydeligere tilbakemelding fra lærer (jf. Kvalitetsmelding 2016). Temaplan skole har tydelige forventninger til Askøyskolens innen vurdering. Vurdering i Askøyskolen skal fremme læring slik at elevene får innsikt i egen utvikling og læring. Stikkord er utvikling av felles vurderingspraksis gjennom god kunnskap om vurderingsforskriften, strukturert samarbeid mellom skoler og internt på skoler, elevmedvirkning og godt skole-hjem samarbeid. 2 Kontinuerlig kvalitetsforbedring (jf ) System for dialog og kvalitetsstyring ble tatt i bruk i Askøyskolen. I gjennomføringen av dialogmøtene involveres nå skoleeier ved Fagavdeling skole, hele skolens ledelse, lokale tillitsvalgte, elever, og FAU leder. Skoleeiers rolle i dialogmøtene og oppfølging av disse er å etterspørre, korrigere, veilede skolene. I Kvalitetsmelding 2015 ble det stilt spørsmål om på hvilken måte politisk skoleeier kan involveres i den systematiske dialogen med skolene. Leder for Utvalg oppvekst deltok våren 2016 i to dialogmøter for å få innsikt i hvordan skoleeier møter skolene her. Politisk deltakelse og engasjement i skolenes samarbeidsutvalg er også viktige arenaer for å få innsikt i skolenes virksomhet. Skoler er komplekse organisasjoner å lede, og det stilles store krav om forsvarlig drift, forventninger til et godt og trygt miljø og ikke minst til gode læringsresultater. Det er et grunnleggende prinsipp i Temaplan skole at eleven skal være i sentrum. God pedagogisk ledelse er nødvendig for å lykkes. Skoleåret evaluerte vi ny lederstruktur i Askøyskolen som gradvis er innført fra Målet med endringen var m.a. å styrke den pedagogiske ledelsen av skolene våre. Evalueringen viser at både ansatte og ledere ønsker dette, men at det er krevende i en hektisk skolehverdag. Fagavdeling skole har derfor valgt å satse på Lederutviklingsprogram basert på Vivian Robinson sine prinsipper for Elevsentrert ledelse (Robinson:2011). 3 Opprettholde fokuset på systematisk analyse- og vurderingsarbeid på alle nivåer i skolen. En dimensjon i lederutviklingsprogrammet Elevsentrert ledelse er strategisk bruk av ressurser hvor målet at skolelederne skal øke sin kompetanse i bruke ulike resultatindikatorer for å gjøre gode ressursprioriteringer. Fagavdeling skole har tatt i bruk VOKAL. Dette er et system som etter hvert vil kunne gi en samlet oversikt over ulike resultatindikatorer fra 1. trinn til 10. trinn. Barneskolene i gang med systematisk analyse av elevenes leseferdigheter gjennom SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Ungdomsskolene trenger fortsatt noe mer tid på å komme i gang med dette arbeidet. Skoleeier (Fagavdeling skole) sammen med to skoler prøver ut systemet PULS, som kan brukes i systematisk kvalitetsarbeid i skole. PULS er både et analyseverktøy og et prosessverktøy fordi det samler tilgjengelige data om skolens virksomhet ett sted på en slik måte at skoleeier/skoleleder kan lettere få en samlet oversikt. Utprøving av systemet ble startet opp i august Mer om erfaringene med dette, bruk av data og analyser fra PULS, må vi komme tilbake til i Kvalitetsmelding Fortsatt fokus på tilpasset opplæring for alle elever Kartleggingsprøver i lesing viser over tid en høy andel elever under kritisk grense blant de yngste. Felles plan for leseopplæring må derfor revideres, og vi må dele erfaringer mellom skolene og særlig lære av de som lykkes godt over tid. Forskningsprosjektet «Two teachers» som 4 av skolene skal være med i vil også tilføre økt kompetanse. I Kvalitetsmeldinger og i budsjettdokument er det påpekt at lav lærertetthet gir utfordringer i å gi god tilpasset opplæring for alle elever. I behandlingen av forvaltningsrapporten om tilpasset

5 opplæring og spesialundervisning sluttet Kommunestyret seg til revisjonens anbefalinger om å sikre gjennomføring av tidlig innsats med høyere lærertetthet i 1. til 4. trinn og sikre at alle undervisningsgrupper er pedagogisk forsvarlige, og at pedagogisk forsvarlighet legges til grunn i vurderingen av gruppeinndeling og sammensetning (jf. oppll. 8-2). Øremerkede statlige midler til tidlig innsats er i 2016 på ca. 4,4 mill. Rådmannen har også lagt frem egne saker om økt bemanning i skole i K-sak 90/15 og K-sak 73/16. Systematisk og tverrfaglig samarbeid med PPT, skolehelsetjenesten og andre aktører blant annet i skolenes ressursteam er nødvendig for å lykkes med den tilpassede opplæringen for alle elever. 5 Fremme elevenes læringsmiljø gjennom å gjennomføre programmet Mobbefri oppvekst Trygge og gode oppvekstsvilkår som fremmer trivsel er et fundament for god folkehelse. To av prosjektene i Rådmannens program Mobbefri oppvekst er ledet av Fagavdeling skole; Læringsmiljøprosjektet og Medvirkning for en mobbefri oppvekst. A. Læringsmiljøprosjektet: Fagavdeling skole og Ravnanger krets er fra høsten 2016 med i Læringsmiljøprosjektet. Prosjektet er et toårig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Forebygging, avdekking og stopping av mobbing er sentrale tema. B. Medvirkning for en mobbefri oppvekst: Fagavdeling skole har prosjektledelsen i prosjektet medvirkning for en mobbefri oppvekst. Prosjektet er et tverrfaglig folkehelseprosjekt med nasjonal forankring. Formålet med prosjektet er blant annet å utvikle metodikk for medvirkning av barn og unge for å få bedre kunnskap om barns oppvekst. 6 Oppfølging av Ungdomstrinnsatsningens ( ) målsetting om mer variert, praktisk og relevant opplæring. Ungdomstrinn i utvikling er et viktig satsingsområde for Fagavdeling skole, også som et tiltak for å minske frafall fra videregående skole. Gjennom skolebasert kompetanseutvikling (SKU), og tett veiledning fra universitet/høyskole i tre semestre skal skolene bli i stand til å utvikle sin egen praksis med elevens læring i fokus. Opplæringen skal bli mer variert, praktisk og relevant. Observasjon, kollegabasert veiledning og deltakelse i faglige nettverk er metoder som benyttes. 7 Ta initiativ til videre dialog med Hordaland fylkeskommune om overgang til og gjennomføring av videregående opplæring. Kommunestyret ba i behandlingen av Kvalitetsmelding 2015 om å få fremlagt gjennomføringen av videregående skole for elever i Askøy kommune. Ikke alle elever fullfører på normert tid, og dette gjør sammenstilling av slike data krevende. Hordaland fylkeskommune har bearbeidd data for alle kommuner i Hordaland, vi har hentet data ut fra PULS (System for systematisk kvalitetsarbeid), og vi har benyttet Udir sitt gjennomføringsbarometer som kilder. Faget Utdanningsvalg skal hjelpe elevene til å gjøre riktige valg, slik at de finner gode spor videre i livet. Kvalitetsmeldingen 2016 viser derfor et bilde av hvor det blir av elevene våre etter fullført grunnskole. Nesten alle elevene fra Askøyskolen går til videregående skole og vi ser at valgene de gjør ikke skiller seg vesentlig fra elever i resten av landet. Dataene viser derimot at en større andel av elever fra Askøy ikke fullfører Vg2 og 3. Dette kan være grunn til bekymring, og vi må være i dialog med videregående opplæring og oppfølgingstjenestene for å se nærmere på disse dataene.

6 Folkehelseperspektiv: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, dette er forankret i opplæringslova 9a-1. Arbeidet med å sørge for at denne grunnleggende rettigheten oppfylles er skolens viktigste tiltak til et godt folkehelsearbeid Økonomi: Nærmere kostnadsberegninger må gjøres i forbindelse med Fagavdeling skoles økonomi- og budsjettarbeid. Tidspunkt for iverksettelse av tiltak må gjøres innenfor Fagavdeling skoles økonomiske ramme. Kleppestø, ( ) Eystein Venneslan Rådmann Åge R Rosnes Kommunalsjef oppvekst