Dønna kommune Tilstandsrapport

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2016 Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag LP-modellen Grunnskolen i Dønna 2016

2 Innhold 1. HJEMMEL Lovkravet Innhold i tilstandsrapportenn Kvalitetsvurderingssystemet Det generelle systemkravet Personvern SKOLE Skolens satsingsområder Mål og tiltak Skolebasert vurdering Kompetanse og utvikling Ressurser Elevtall Elevtallsutvikling Elevtallsutvikling - Framskriving Spesialundervisning Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Skolefritidsordningen Gratis leksehjelp Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Eksamenskarakterer Grunnskolepoeng Gjennomføring av videregående opplæring Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Minoritetsspråklige Arbeid mot mobbing Læringsresultater Kjønnsforskjeller Frafall i videregående opplæring Utvikling og kompetanse Mål og tiltak Mål Tiltak SYSTEM FOR OPPFØLGING (internkontroll)

3 1.Hjemmel Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd 1.2. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. 4

4 1.4. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. 2. Skole 2.1. Skolens satsingsområder Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 er det nå laget kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten for 2014 i formannskap og kommunestyre ble følgende mål for skoleområdet vedtatt: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. 5

5 Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål ble følgende tiltak vedtatt: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av Manifest mot mobbing og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene skal bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Skolene i Dønna skal delta i «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU) fra høsten Vurdering - Kompetanseplan for alle skolene er utarbeidet. Forrige skoleår fikk kommunen godkjent fire deltakere i «Videreutdanning for lærere». Inneværende skoleår deltar syv lærere fra Dønna kommune. Kommunen får overført midler fra staten til å dekke vikarutgiftene for de som deltar. - Det jobbes langsiktig og systematisk for å forebygge mobbing i skolene. Skolene har «mobbeplan». - Det er utarbeidet årshjul for å følge opp arbeidet med evaluering av nasjonale prøver, eksamensresultater, arbeid etter LP-modellen med systematiske pedagogiske analyser av læringsmiljøet og læringsresultater. - Kommunen som skoleeier tilrettelegger og støtter Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter i deres arbeid etter LP-modellen. Dette er et systematisk, langsiktig arbeid for å styrke læringsmiljøet, læringsresultatene og den kollektive kulturen for læring i skolene og barnehagene. - Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter deltar i den statlige satsningen på utvikling av ungdomstrinnet (UiU). Denne satsningen avsluttes denne høsten Skolebasert vurdering Skolene gjennomfører underveisvurdering ved bl.a. bruk av LP-modellen, vurderinger av resultatene på nasjonale prøver, eksamen og frafall i videregående skole. I arbeidet med UIU er klasseledelse og lesing prioritert satsing Kompetanse og utvikling Kompetanse En viktig rammebetingelse for elevenes resultater er lærernes kompetanse. Kompetanseforskriften fastsetter krav for tilsetting og krav om relevant kompetanse i undervisningsfag, jf. opplæringsloven 10-1 og Krav om kompetanse ved tilsetting av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. 6

6 Dønna kommune to tabeller som belyser situasjonen. Tallene er hentet fra GSI per 1. oktober Antall lærere som oppfyller eller ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting årstrinn årstrinn Sum årstrinn Opppfyller Oppfyller ikke Tabellen viser at med ett unntak oppfyller alle lærerne i Dønna kommune kompetansekravene for tilsetting Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting og som underviser i norsk, matematikk eller engelsk, fordelt på antall studiepoeng i faget Minst 30 studiepoeng i faget årstrinn årstrinn Sum lærere 0-29 som Minst studie- underviser i studie- studie- studiepoeng i faget, poeng i poeng i poeng i faget årstrinn faget faget faget Sum lærere som underviser i faget, årstrinn Norsk Matematikk Engelsk Den andre tabellen viser at også Dønna har et stykke igjen før alle lærerne - som underviser i norsk, matematikk eller engelsk - oppfyller kompetansekravene for å undervise i disse fagene. På barnetrinnet oppfyller omtrent halvparten av de aktuelle lærerne kravene, mens på ungdomstrinnet er tilstanden mye verre i fagene norsk og engelsk. I tillegg kjenner vi ikke undervisningskompetansen til den læreren som ikke har tilsettingskompetanse på 7

7 ungdomstrinnet fordi denne læreren ikke er med i den andre tabellen. Kravene er som kjent minst 30 relevante studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 relevante studiepoeng på ungdomstrinnet. Imidlertid: Endringer i fag- og timefordelingen dette skoleåret gjør at kompetansekravene er bedre ivaretatt. Likeså har videreutdanning og nytilsettinger også bidratt til endring. Det finnes omfattende unntaksbestemmelser, og i henhold til de siste setningene i paragraf 10-2 må skoleeier ta stilling til dette for hvert skoleår. Det er også viktig å legge merke til to av stortingets vedtak fra juni i år: Vedtak 596: Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp. Vedtak 599:Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august Selv om dispensasjonsordningen vil vare i flere år, skal skoleeier altså lage planer for at lærere skal skaffe seg kompetanse. Utvikling Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø(læringsmiljøsenteret). Prosjektet går over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland. LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig med sin prosjektperiode. For Dønna kommune varer prosjektperioden fram til sommeren Prioritert område i Lp-arbeidet er tilpasset opplæring. Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med kr i 2014, kr i 2015 og kr i Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole er også med i den statlige satsingen UiU ungdomstrinn i utvikling. I utgangspunktet var dette ei satsing på ungdomstrinnet, men ved små skoler er alle årstrinn med. I Dønna kommune er klasseledelse og lesing lesestrategier og lesing i de forskjellige fag prioritert. 2.2 Ressurser Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 8

8 Elevtallsutvikling Dønna kommune Grunnskole alle trinn Indikator og nøkkeltall 2009/ / / / / / /16 Antall elever Antall skoler (offentlige og private) Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall lærere Etter at elevtallet i Dønnaskolene hadde en topp på 210 elever skoleåret 2010/2011/2012 gikk det nedover med ca 40 elever i 2014/15 for så å stige litt igjen i 2015/16. Hovedtendensen i en lang periode har vært nedgang, og denne utviklingen fortsetter ved framskriving av elevtallet.. Mot slutten av framskrivingsperioden kan elevtallet komme ned mot 140 elever totalt i Dønnaskolene (offentlige og private). Skoleeiers egenvurdering: Svak økning i elevtallet i den offentlige skolen. Økningen fortsetter inneværende skoleår elever fra Bjørn montessoriskole og flyktninger Elevtallsutvikling - Framskriving Tallene er hentet fra framskriving av befolkningsstatistikk hos SSB. Prognosen tar utgangspunkt i at årskullene ikke endres i perioden. Fra årene ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSB s prognose stemmer. 9

9 Etter forrige framskriving av elevtallet er Bjørn montessoriskole lagt ned fra august Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for de offentlige skolene Spesialundervisning På landsbasis er det generelt økning i andelen elever som mottar spesialundervisning. I Dønna kommune er økningen fra 2009 til 2012fra 11% til 16,5 % med en liten nedgang i Så kommer nye økninger i 2014 og Nedenfor vises to diagram som omhandler spesialundervisning. Det første diagrammet viser den prosentvise andelen av elever som får spesialundervisning i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Det andre diagrammet viser den prosentvise andelen av antall lærertimer totalt som brukes til spesialundervisning i de sammen kommunene. Det første diagrammet viser at Dønna kommune alle fem årene har høyest prosentvis andel elever som mottar spesialundervisning av de kommunene vi sammenligner med og andelen er stigende. Det andre diagrammet viser at andelen av lærertimer til spesialundervisning av det totale timetallet også er høyt, og har steget litt i 2014 og Innvilget timetall til spesialundervisning per elev kan synes å være noe lavere enn tidligere. 10

10 Vurdering Det synes som om arbeid etter LP-modellen kan gi bedre tilpasset opplæring og bedre spesialundervisning. Fokus i LP-arbeidet er derfor satt på tilpasset opplæring. Gjennom sitt veiledningsarbeid med LP-modellen får PPT-tjenesten et bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av tilmelding/ikke tilmelding. Lærerne har mer fokus på egen praksis og skolens praksis, fra individproblematikk til system/det kollektive. LP-modellen er blitt et godt verktøy for PP-tjenesten spesielt på «systemsida». I henhold til St.mld. 18 skal PP-tjenesten jobbe mer system. Veiledning og oppfølging gjennom «Its learning» er blitt et godt verktøy for å gi kunnskap til PPT og gi kunnskap til skolen. Likeså praksisfortellinger på nettverkssamlingene hvor en deler erfaringer og refleksjoner. Dette gir både næring og tilgang til skolens/barnehagens kollektive kunnskap. Det er i år langt færre tilmeldinger til PP-tjenesten. Kan synes som dette er et resultat av arbeid med LP-modellen. Det forventes derfor nedgang i antall elever med spesialundervisning Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Opplæringsloven 2 8: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved». Diagrammene nedenfor viser prosentvis andel elever i grunnskolen i Dønna som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring. 11

11 Vurdering Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Også i Dønna kommune har vi gjennom mange år hatt minoritetsspråklige elever fra forskjellige land. Antallet har variert. Diagrammene viser prosentvis andel elever som får særskilt norskopplæring. 12

12 En sammenlignin med kommunegruppa og Nordland fylke viser at andelen elever som får morsmålsopplæring er prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Tilbud om morsmålsundervisning henger sammen med tilgang til kvalifiserte lærere - noe som har klaffet godt for mange av de minoritetsspråklige elevene i Dønna Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge tilrette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet. Kommunen er forpliktet til å ha et SFO-tilbud. Dønna barne- og ungdomsskole har egen SFO organisert til før og etter skoletid pluss en heldag i uka. Det samme har Løkta oppvekstsenter. Vurdering Diagrammet viser relativt stor variasjon i antall elever i kommunal SFO gjennom perioden. Hovedtendensen var synkende elevtall, men har etter hvert etablert seg på et høyere antall elever. Inneværende skoleår er det 30 elever i Sfo ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever i Sfo ved Løkta oppvekstsenter. Økningen skyldes at relativt store elevkull har startet i skolen de siste 2 årene. 13

13 2.2.5 Gratis leksehjelp Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever 1.-4.trinn fra Forskrift til opplæringslova Opplæringsloven 2B-1 gir elever på 1.-4.trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosiale forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav at omfanget av leksehjelpen totalt skal være 8 timer i uka for 1.-4.trinn. Vurdering Tilbudet med leksehjelp er organisert i parallell med SFO-tilbudet ved DBU og som eget tilbud ved Løkta oppvekstsenter. Inneværende skoleår er det 20 elever ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever ved Løkta oppvekssenter som benytter seg av tilbudet. Dette er en økning fra forrige tilstandsrapport da det var 13 elever ved DBU som benyttet seg av leksehjelp. Elever ved Løkta oppvekstsenter undersøker smådyr i Sandåkerbekken (Foto OAP). 14

14 Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål/vurdering Følger retningsgivenede norm for klassedeling. Høy lærertetthet i Dønna kommune henger sannsynligvis sammen med at det er små skoler og bruk av mange lærertimer til spesialundervisning. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Lav verdi angir her høy lærertetthet. Lærertettheten dras opp av små skoler. 15

15 2.3. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest mot mobbing» 16

16 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Elevundersøkelsen Skoleeiers egenvurdering Elevundersøkelsen for 7.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt mobbing hvor Dønna ligger likt med kommunegruppe og Nordland fylke - hvor alle har dårligere enn nasjonalt. Positiv utvikling fra forrige tilstandsrapport. 17

17 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Skoleeiers egenvurdering Elevundersøkelsen for 10.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Disse områdene må fortsatt gis stor oppmerksomhet. Imidlertid: Positiv utvikling. 18

18 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn er andelen elever som har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden lik 0 %. For 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å huske på at det her dreier seg om svært småe elevgrupper der 1 elller 2 elever kan gi et høyt prosentvis utslag. 19

19 2.4. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid 20

20 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Dønna kommune skoleeier Lesing 5.trinn 100 % Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Begge kjønn: 1,9 Begge kjønn: 2,0 Dønna Norge M3 17 % 25 % M2 61 % 51 % M1 22 % 24 % Dønna kommune skoleeier Regning 5.trinn 100 % Nasjonale prøver i regning - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Begge kjønn: 2,0 Begge kjønn: 2,0 Dønna Norge M3 18 % 26 % M2 64 % 50 % M1 18 % 25 % 21

21 Dønna kommune skoleeier Engelsk 5.trinn I 100 % Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Begge kjønn: 2,2 Begge kjønn: 2,0 Dønna Norge M3 38 % 25 % M2 38 % 50 % M1 23 % 25 % Skoleeiers egenvurdering For 5.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser litt lavere mestringsnivå enn nasjonalt, i regning likt med nasjonalt nivå og engelsk bedre enn nasjonalt nivå. 40 % av elevene ligger på høyeste mestringsnivå Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling 22

22 statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Dønna kommune skoleeier Lesing 8.trinn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 0 % Gutter: 3,0 Jenter: 3,4 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna Norge M5 10 % 13 % 10 % 13 % M4 10 % 32 % 20 % 24 % M3 48 % 39 % 39 % 41 % M2 28 % 16 % 22 % 17 % M1 3 % 0 % 10 % 6 % 23

23 Dønna kommune skoleeier Regning 8.trinn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nasjonale prøver i regning - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 0 % Gutter: 2,9 Jenter: 3,3 Gutter: 3,1 Jenter: 3,0 Dønna Norge M5 6 % 13 % 13 % 9 % M4 27 % 26 % 22 % 20 % M3 30 % 39 % 37 % 40 % M2 24 % 23 % 20 % 23 % M1 12 % 0 % 8 % 8 % Dønna kommune skoleeier Engelsk 8.trinn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 0 % Gutter: 3,0 Jenter: 3,3 Gutter: 3,0 Jenter: 3,0 Dønna Norge M5 7 % 23 % 12 % 11 % M4 14 % 13 % 20 % 19 % M3 55 % 42 % 40 % 43 % M2 21 % 19 % 19 % 20 % M1 3 % 3 % 10 % 8 % Skoleeiers egenvurdering For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett resultater som likt eller bedre enn nasjonalt nivå. 24

24 Dønna kommune skoleeier Lesing 9.trinn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 0 % Gutter: 3,7 Jenter: 3,9 Gutter: 3,3 Jenter: 3,6 Dønna Norge M5 17 % 37 % 17 % 24 % M4 39 % 22 % 25 % 29 % M3 35 % 33 % 36 % 34 % M2 9 % 7 % 16 % 10 % M1 0 % 0 % 7 % 3 % Dønna kommune skoleeier Regning 9.trinn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nasjonale prøver i regning - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer 0 % Gutter: 3,8 Jenter: 3,8 Gutter: 3,5 Jenter: 3,3 Dønna Norge M5 28 % 26 % 22 % 17 % M4 28 % 33 % 27 % 26 % M3 36 % 37 % 33 % 37 % M2 8 % 4 % 14 % 16 % M1 0 % 0 % 5 % 5 % Skoleeiers egenvurdering Dette dreier seg om små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene. Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet. Positiv utvikling fra 8. til 9.årstrinn. Dette er en trend vi har sett gjennom flere år. 25

25 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Dønna kommune skoleeier standpunkt og eksamen - Sammenlignet geografisk 26

26 100 % Standpunktkarakterer - norsk hovedmål Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,3 Gutter: 3,5 Jenter: 4,2 Dønna Norge % 8 % 2 % 6 % 5 11 % 37 % 14 % 33 % 4 39 % 37 % 33 % 37 % 3 39 % 16 % 36 % 20 % 2 6 % 3 % 14 % 4 % 1 6 % 0 % 1 % 0 % 100 % Standpunktkarakterer - norsk sidemål Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,5 Jenter: 4,1 Gutter: 3,3 Jenter: 4,0 Dønna Norge % 3 % 1 % 3 % 5 10 % 38 % 10 % 26 % 4 32 % 30 % 30 % 39 % 3 52 % 24 % 40 % 26 % 2 6 % 5 % 17 % 5 % 1 0 % 0 % 1 % 0 % 27

27 100 % Standpunktkarakterer - matematikk Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,7 Jenter: 3,9 Gutter: 3,4 Jenter: 3,6 Dønna Norge % 8 % 5 % 6 % 5 22 % 24 % 16 % 20 % 4 19 % 32 % 24 % 27 % 3 39 % 29 % 28 % 27 % 2 14 % 8 % 23 % 18 % 1 0 % 0 % 3 % 2 % 100 % Standpunktkarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 4,2 Gutter: 3,7 Jenter: 4,2 Dønna Norge % 13 % 5 % 9 % 5 18 % 24 % 20 % 30 % 4 38 % 39 % 33 % 34 % 3 29 % 21 % 29 % 20 % 2 12 % 3 % 12 % 6 % 1 3 % 0 % 2 % 1 % 28

28 Eksamenskarakterer 100 % Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,4 Gutter: 3,2 Jenter: 3,7 Dønna 2013 og 2016 Norge 2013 og % 5 % 1 % 3 % 5 5 % 5 % 8 % 18 % 4 15 % 41 % 25 % 36 % 3 40 % 27 % 41 % 33 % 2 35 % 23 % 23 % 10 % 1 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % Eksamenskarakterer - norsk sidemål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,8 Gutter: 3,0 Jenter: 3,5 Dønna 2013 og 2016 Norge 2013 og % 10 % 0 % 2 % 5 0 % 10 % 4 % 13 % 4 40 % 33 % 18 % 34 % 3 27 % 48 % 45 % 39 % 2 33 % 0 % 30 % 12 % 1 0 % 0 % 2 % 0 % 29

29 100 % Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,6 Gutter: 2,9 Jenter: 3,0 Dønna 2014 og 2015 Norge 2014 og % 0 % 2 % 2 % 5 6 % 25 % 10 % 10 % 4 25 % 25 % 19 % 22 % 3 38 % 38 % 27 % 29 % 2 31 % 6 % 26 % 25 % 1 0 % 6 % 16 % 11 % Skoleeiers egenvurdering Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for elevene i Dønna kommune. Spesielt bør framheves at i faget matematikk oppnådde elevene i Dønna kommune beste resultat nord om Dovre våren Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. 30

30 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Ved sammenligning av grunnskolepoeng vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til fastsetting av standpunktkarakterer kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i skje i samme grad med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Klasser er også ulike og eksamensresultatene vil også av den grunn bli forskjellig fra år til år. Grafen viser at antall grunnskolepoeng for Dønna-elevene varierer over hele perioden med en topp på 44,2 poeng i 2014/2015. Et moment er at dersom standpunktkarakterene i Dønna kommune settes for lavt så vil det også berøre antall grunnskolepoeng Gjennomføring videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Tall for dette er unntatt offentlighet i skoleporten. Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 31

31 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Dønna kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Nordland Nasjonalt fylke 100,0 98,1 98,0 Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Kommentar: Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er blitt anonymisert både i SSB s statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det er en økning i antall elever som fullfører videregående opplæring nå enn da forrige tilstandsrapport ble framlagt. Konkurranse i friluftsliv for ungdom hvor elever fra Løkta deltok Sted: Mosjøen. (Foto OAP). 32

32 2.5 Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i elevtallet fram mot Fra årene ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSB s prognose stemmer. Etter forrige framskriving av elevtallet er Bjørn montessoriskole lagt ned fra august Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for den offentlige skolen Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt Arbeid mot mobbing Lokale mål: Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest mot mobbing» - Elevundersøkelsen for 7.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt mobbing hvor Dønna ligger likt med kommunegruppe og Nordland fylke - hvor alle har dårligere enn nasjonalt. - Elevundersøkelsen for 10.trinn viser høyest skår fra elevene i Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt elevdemokrati og medvirkning og mobbing. Disse områdene må fortsatt gis stor oppmerksomhet Andelen Mobbing på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere viser andelen elever som opplever mobbing på skolen på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn er det 0 % mobbing, og 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å huske på at det her dreier seg om svært småe elevgrupper der 1 elller 2 elever kan gi et høyt prosentvis utslag. Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing Læringsresultater Lokale mål: Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Skoleeiers egenvurdering: 33

33 For 5.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser litt lavere mestringsnivå enn nasjonalt, i regning likt med nasjonalt nivå og engelsk bedre enn nasjonalt nivå. For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett resultater som likt eller bedre enn nasjonalt nivå. 9. trinn - små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene. Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet. Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for elevene i Dønna kommune. Spesielt bør framheves at i faget matematikk oppnådde elevene i Dønna kommune beste resultat nord om Dovre våren Det er lite avvik mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. I Dønna kommune presterer jenter bedre enn gutter, men nivået for begge kjønn er høyt slik at guttenes nivå nå ligger omtrent likt med nasjonalt nivå. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen Frafall i videregående opplæring Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er blitt anonymisert både i SSB s statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det er flere elever som fullfører videregående opplæring nå enn da forrige tilstandsrapport ble framlagt Utvikling og kompetanse Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø(læringsmiljøsenteret). Prosjektet går over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger er faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning skjer fra PPT Ytre Helgeland. LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig med sin prosjektperiode. For Dønna kommune varer prosjektperioden fram til sommeren Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med kr i 2014, kr i 2015 og kr i Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling. Her er klasseledelse og lesing prioriterte områder. Rektorene har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre rektorutdanningen. Skoleåret 2014/2015 deltok 4 lærere i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere. Inneværende år deltar 7 lærere. 34

34 2.6 Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. - I samsvar med mål satt i tilstandsrapporten for 2013 det er utarbeidet kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. - Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». - Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. - Dønnaskolene deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak: Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av Manifest mot mobbing og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid. Etter at implemeteringsperioden er over skal skolene fortsette med å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Skolene i Dønna skal videreføre kunnskap og pedagogisk erfaring som er blitt tilegnet gjennom arbeidet med «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU). Det avsettes økonomiske midler til å videreføre arbeid etter LP-modellen og UiU. Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette. 35

35 3. System for oppfølging (internkontroll) Gjennom opplæringsloven er kommunene/skoleeierne pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Systemet skal også kunne brukes for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. I møte den i sak 50/11vedtok kommunestyret i Dønna "Dønna kommunes Kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven 13-10". Dette er et kommunalt system for vurdering og oppfølging av skolene i Dønna kommune. Denne tilstandsrapporten er en del av dette systemet. Systemet består av faste tiltak som skal gjennomføres i løpet av året. Dønna kommunes Kvalitetsvurderingssystem må revideres. 1. Kommunen v/skolefaglig ansvarlig skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune (dette dokumentet). Dette skal legges fram til politisk behandling i formannskap og kommunestyre hvor politikerne kan gi sine signaler om hvilke prioriteringer de ønsker i skolen. 2. Skolene skal årlig gjennomføre en skolebasert vurdering ved å gjennomføre en ståstedsanalyse og gjennomgå kommunens tilstandsrapport. Dette innebærer bl.a. at skolene internt skal gjennomgå og drøfte resultatene fra elevundersøkelsen. 3. Resultatene fra den skolebaserte vurderinga danner grunnlag for utarbeidelse av skolens plan for valg av satsingsområder, utviklingsarbeid etc. Planen oversendes kommunen innen 1.mai hvert år. 4. Nettverksmøter mellom rektorene og kommunen v/skolefaglig ansvarlig avholdes jevnlig gjennom året. 36