Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret

2 Innhold 1 Innledning Lovhjemmel Overhalla kommunes system Gjennomføring Kommentar Ressursoversikt Vurdering Læringsmiljø Sjuende trinn Tiende trinn Vurdering av læringsmiljø Resultater og resultatoppfølging Nasjonale prøver 5. trinn Vurdering av resultat på nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Vurdering av nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Vurdering av nasjonale prøver 9. trinn Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer Vurdering av grunnskolepoeng, standpunktkarakter og eksamenskarakter Vurdering Gjennomføring Vurdering Foreldreundersøkelsen Informasjon fra skolen Dialog om medvirkning Utviklingssamtale/konferansetime Læringsforholdene på skolen Kvalitetsutviklingsutvalgets besøk Å kunne bruke digitale verktøy Lesing som grunnleggende ferdighet

3 7.3 Andre områder utvalget ønsker å kommentere: Delingskultur Betydningen av bibliotek og bibliotekar Kartleggingshjul Oppsummering og konklusjon

4 1 Innledning 1.1 Lovhjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. 3

5 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. 1.2 Overhalla kommunes system For å bistå kommuneledelsen med utarbeidelsen av tilstandsrapporten har Overhalla kommune etablert et kvalitetsutviklingsutvalg bestående av rådmann, fagsjef oppvekst, leder av KFU og to folkevalgte representanter. For er følgende med i utvalget: Tore Grongstad, leder Kommunalt foreldreutvalg Elin Mevassvik, politisk valgt representant Lene Lervik Glømmen, kommunestyrerepresentant Trond Stenvik, rådmann Anders Bjøru, fagsjef oppvekst I tillegg til at man benytter tilgjengelige data fra Skoleporten, gjennomfører kvalitetsutviklingsutvalget skolebesøk, hvor man fokuserer på utvalgte tema. For 2012 vil følgende områder bli vurdert med utgangspunkt i læreplanene, opplæringsloven, forskriftene til opplæringsloven og læringsplakaten: Å kunne bruke digitale verktøy. Lesing som grunnleggende ferdighet. Elevenes læringsmiljø. o Det vil bli lagt hovedvekt på det psykososiale læringsmiljøet. I tillegg vil utvalget fokusere på skolens resultater og oppfølging av disse, jamfør krav til innhold i tilstandsrapport for grunnskolen. På skolene gjennomføres det observasjoner av undervisning, og samtale med ledelse, ansatte, elever og foreldre. Informasjon fra dette benyttes i utarbeidelse av tilstandsrapporten Gjennomføring 2012 Kvalitetsutviklingsutvalgets arbeide ble gjennomført slik i 2012: Forberedende møter for utvalget Møte , Møte ,

6 Hunn skole Observasjon av praksis: 8:30-10:00 Møte med ledelsen: 10:15-11:30 Lunsj: 11:30-12:00 Møte med utvalgte elever: 12:00-12:45 Møte med ansatte 5-7. trinn: 13:00-14:45 OBUS Observasjon av praksis: 9:00-10:30 Møte med ledelsen: 10:45-12:00 Lunsj: 12:00-12:30 Møte med utvalgte elever: 12:30-13:15 Møte med ansatte 5-7. trinn: 13:30-14:45 Øysletta skole Observasjon av praksis: 9:00-10:30 Møte med ledelsen: 10:45-12:00 Lunsj: 12:00-12:30 Møte med utvalgte elever: 12:30-13:15 Møte med ansatte 5-7. trinn: 13:30-14:45 Møte med FAU Møte med FAU fra alle tre skoler etter tur i kommunehuset på kveldstid. Én time per skole. Hunn: OBUS: Øysletta: Etterarbeid 1.3 Kommentar Det har under arbeidet med rapporten vært en del utfordringen i tilknytning til data fra Skoleporten. Utfordringene er relatert til: 1. Resultat fra Elevundersøkelsen publiseres ikke før Rapportgeneratoren vil ikke publisere nødvendige data på resultater, slik at arbeidet er utført manuelt. 3. Sammenlikningsfunksjonen med Kommunegruppe 1 har mangelfulle data. Dette har vanskeliggjort arbeidet, og er årsaken til sen utsending til politisk behandling. 5

7 2 Ressursoversikt 2.1 KOSTRA Grafen viser nette driftsutgifter til grunnskolesektoren i Overhalla sammenliknet med andre kommuner, Kommunegruppe 1, Nord-Trøndelag og landet utenom Oslo. Oversikten viser at Overhalla kommune har høy ressursinnsats når det gjelder grunnskole. Samtidig er andelen av ressurser til grunnskoledrift redusert det siste året. I henhold til bevist handling med innføring av ressurstildelingsmodell. I 2010 gikk 34 % av kommunes midler til grunnskoledrift, mot 29,1 i Dersom Overhalla kommune hadde hatt samme ressursinnsats som snittet i Nord-Trøndelag, ville det medført et kostnadskutt på omlag fem millioner kroner. Grafen nedenfor viser kostnad per elev. 6

8 Det som først og fremst er kostnadsdrivere i grunnskoleopplæringen er skolestørrelse, gruppestørrelse, spesialpedagogikk og lønnsutvikling. 2.2 Indikatorer og nøkkeltall Indikatoren antall elever opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall kontaktlærere Antall lærere Indikatoren lærerårsverk viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. 7

9 Indikatorer og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 47,2 49,4 58,4 50,2 51 Antall elever per årsverk til 11,1 11,5 9,2 10,6 10,5 undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Lærertetthet 1-7. trinn 11,4 11,5 9,3 11,0 11,2 Lærertetthet trinn 12,3 14,7 11,5 12,7 12,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 13,6 16,7 13,9 16,6 15,3 Andel årstimer til undervisning gitt av 100 % 99,2 % 98,4 % 98,6 % 92,5 % undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt per elev Vurdering Prognosene for elevtallsutviklingen viser en svakt fallende kurve, samtidig ser det ut til at økt innflytting vil kompensere for denne utviklingen, slik at elevtallet vil holde seg stabilt eller øke. I løpet av inneværende skoleår har prognosene svingt kraftig, og per i dag er det det 473 elever registrert. For skoleåret antas det at elevtallet vil være 471, men dette tallet tar ikke hensyn til inn- og utflytting etter Lærertettheten ved skolene i Overhalla er relativt høy. En sammenlikning med Nord- Trøndelag og landet som helhet illustrerer denne forskjellen: Indikatorer og nøkkeltall Overhalla Nord- Nasjonalt Trøndelag Antall elever per årsverk til undervisning 10,5 11,3 12,3 Lærertetthet 1-7. trinn 11,2 11,8 13 Lærertetthet trinn 12,2 13,9 14,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,3 15,7 17 Andel årstimer til undervisning gitt av 92,5 % 97,4 % 96,6 % undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt per elev Sammenlikningen viser at Overhalla kommune har en høyere ressursinnsats per elev enn gjennomsnittet, særlig når spesialpedagogiske tiltak inkluderes. Dette gir seg utslag i at lærertettheten er høyere på alle sammenliknbare indikatorer. Samtidig er det viktig å understreke at lærertetthet kun er én faktor i det komplekse bildet opplæring. Det er mange andre faktorer som i større grad spiller inn på kvaliteten på opplæringen. Den eneste indikatoren hvor Overhalla kommer dårligere ut enn gjennomsnittet, er når man sammenlikner grad av årstimer til undervisning gitt av personale uten godkjent utdanning. At 7,5 % av timene avholdes av personale uten godkjent utdanning anses som for høyt. Samtidig kan man forklare dette gjennom vansker i rekrutteringsprosesser. De siste årene har vist at det ikke er enkelt å rekruttere. Det er jevnt over færre søkere på stillingene, og en stadig større andel mangler godkjent utdanning. 8

10 9

11 3 Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jamfør kapittel 9a i Opplæringsloven. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø. Undersøkelsen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljøer. De beregnede indeksene for Læringsmiljø baserer seg på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen på 7., 10. og 11. trinn. Indeksene vises på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Alle data presenteres samlet for kommune, og ikke oppdelt på skolene. 3.1 Sjuende trinn Grafene viser utviklingen av resultatene på Elevundersøkelsen i perioden til , samt en sammenlikning av Overhalla, Nord-Trøndelag, Kommunegruppe 1 og nasjonalt. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt 10

12 3.2 Tiende trinn Grafene viser utviklingen av resultatene på Elevundersøkelsen i perioden til , samt en sammenlikning av Overhalla, Nord-Trøndelag, Kommunegruppe 1 og nasjonalt. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt 3.3 Vurdering av læringsmiljø Framstillingen viser at elevenes oppfatning av læringsmiljøet er jevnt over dårligere i foregående år, og også noe under snittet for perioden til Sammenliknet med Nord-Trøndelag, Kommunegruppe 1 og nasjonalt, er elevene i Overhalla stort sett mindre fornøyd med læringsmiljøet. Det er kun på indikatoren faglig veiledning at elevene i 11

13 Overhalla er mer fornøyd enn sammenlikningsgrunnlaget. Indikatoren fysisk læringsmiljø er spesielt lavt vurdert i Overhalla. Årets elevundersøkelse på tiende trinn gir et inntrykk av at elevene i Overhalla er godt fornøyd med flere forhold på skolen. Samtidig viser sammenlikningen at elevene i Overhalla ikke er så fornøyde med læringsmiljøet som sammenlikningsgrunnlaget. I korte trekk kan man oppsummere resultatet slik: Det er bekymringsfullt at indikatoren mobbing har et dårligere resultat enn de siste årene. Skolenes fysiske arbeidsmiljø er en utfordring både på sjuende og tiende trinn. Faglig veiledning ser ut til å fungere godt i Overhalla. 12

14 4 Resultater og resultatoppfølging Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn Grafen nedenfor viser utvikling av resulatene på lesing i perioden til Grafen nedenfor viser en sammenlikning av årets resultat med Nord-Trøndelag og nasjonalt. 13

15 Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn ble utsatt for tekniske problemer høsten 2011, og det foreligger derfor ikke noe resultat Vurdering av resultat på nasjonale prøver 5. trinn Engelsk Resultatene i engelsk har siden vist en fin framgang, slik at man i lå på nasjonalt gjennomsnitt. Lesing Overhalla kommune kan ikke se seg fornøyd med dette resultatet, selv om fordelingen mellom mestringsnivåene ikke er vesensforskjellig fra snitt av de fire foregående årene. 40,9 % på mestringsnivå 1 er for mye. På den andre siden er det en gledelig vekst av elever som ligger på mestringsnivå 3. Gjennomgangen viser at det er store svingninger mellom resultatene de siste fem årene, men at man stort sett ligger litt under nasjonalt gjennomsnitt.for ligger Overhalla en del under både nasjonalt gjennomsnitt og gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.Med tanke på kommunens satsing på lesing, er det vanskelig å forklare resultatet. Regning Resultatet innen regning anses som godt. Færre elever enn tidligere presterer på laveste mestringsnivå. Og resultatene er bedre enn snittet i Nord-Trøndelag og på nasjonalt gjennomsnitt. 4.2 Nasjonale prøver 8. trinn De to grafene viser henholdsvis resultatutvikling og sammenlikning. 14

16 4.2.1 Vurdering av nasjonale prøver 8. trinn Årets åttende trinn har prestert godt på nasjonale prøver i alle, fag. Resultatene er enten på nasjonalt gjennomsnitt eller over. Også på åttende trinn er det særlig regning som framstår med et meget godt resultat. På bakgrunn av resultatet i lesing er det også her grunn til å stille spørsmål om hvorfor lesing, som det er satset mest på, har det laveste resultatet. Administrasjonene ser det som naturlig at man prioriterer å analysere dette forholdet nærmere. 4.3 Nasjonale prøver 9. trinn Niende trinn gjennomfører kun nasjonale prøver i lesing og regning. Inneværende skoleår er det andre året at niende deltar på nasjonale prøver. De to grafene viser henholdsvis resultatutvikling og sammenlikning. 15

17 4.3.1 Vurdering av nasjonale prøver 9. trinn Resultatet på niende trinn viser at elevene i Overhalla scorer betydelig lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og nasjonalt. Dette gjenspeiler på mange måter resultatet på åttende trinn høsten Elevene lå også da noe under snittet i Nord-Trøndelag og nasjonalt, men avstanden har økt. Med tanke på at dette er neste års avgangselever bør man vurdere å sette inn tiltak for å bedre elevenes resultater. 4.4 Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 16

18 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Grafen nedenfor viser en historisk oversikt over grunnskolepoeng Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt Tabellen visen en historisk oversikt over standpunktkarakter og eksamenskarakter. Alle resultat er basert på skriftlig standpunkt- og eksamenskarakter. Norsk hovedmål standpunkt Overhalla 3,6 3,4 3,4 3,9 Nord-Trøndelag 3,8 3,8 3,8 3,9 Kommunegruppe 1 3,7 3,7 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 Norsk hovedmål eksamen Overhalla 3,1 3,4 Nord-Trøndelag 3,4 3,3 3,5 3,4 Kommunegruppe 1 3,5 3,4 3,5 3,4 Nasjonalt 3,4 3,4 3,5 3,5 Matematikk standpunkt Overhalla 3,2 3 3,6 3,9 Nord-Trøndelag 3,4 3,3 3,5 3,5 Kommunegruppe 1 3,5 3,4 3,5 3,5 Nasjonalt 3,5 3,4 3,6 3,5 Matematikk eksamen Overhalla 2,9 3 3,6 3,4 17

19 Nord-Trøndelag 3,2 3,4 3,3 3,2 Kommunegruppe 1 3,2 3,4 3,2 3 Nasjonalt 3,2 3,4 3,2 3,1 Engelsk standpunkt Overhalla 3,7 3,5 3,5 4 Nord-Trøndelag 3,7 3,7 3,7 3,8 Kommunegruppe 1 3,7 3,7 3,7 3,7 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,9 Engelsk eksamen Overhalla 3,5 3,4 3,4 Nord-Trøndelag 3,6 3,7 3,7 3,8 Kommunegruppe 1 3,7 3,7 3,6 3,8 Nasjonalt 3,7 3,8 3,8 3,8 Grafen viser grad av samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterene i perioden til ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Vurdering av grunnskolepoeng, standpunktkarakter og eksamenskarakter Den grafiske framstillingen av grunnskolepoeng sammenliknet med andre, viser at resultatene i Overhalla varierer mer enn resultatene i Nord-Trøndelag (0,5), Kommunegruppe 1 (0,8) og nasjonalt (0,3) i perioden. For Overhalla sin del er variasjonen mellom beste og dårligste resultat 4,7. Jo mindre utvalget er, jo større er sjansen for store variasjoner. Det sier seg selv at den nasjonale variasjonen vil være mindre enn variasjonen i Overhalla. Samtidig er det viktig å være klar over at hovedtyngden av grunnskolepoeng er standpunktkarakterer satt av den enkelte lærer. Det betyr at et avvik mellom standpunkt og eksamenskarakter får liten 18

20 innflytelse på grunnskolepoengene, og at resultatet i utgangspunktet er avhengig av skolens vurderingspraksis. Skriftlig eksamen vurderes av to eksterne sensorer, og man kan gjennom å sammenligne eksamenskarakter og standpunktkarakter anta noe om skolens vurderingspraksis. Det bør ikke være store avvik mellom disse to karakterene. En gjennomgang av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i Overhalla viser stor grad av samsvar mellom disse, og man kan anta at Overhalla ikke har en for snill praksis med henhold til standpunktvurdering. 4.5 Vurdering Kvalitetsutviklingsutvalget har hatt stor grad av fokus på hvordan skolene følger opp faglige resultater. Alle rektorene vektlegger at de har et tydelig fokus på å følge opp de faglige resultatene, og at det i større eller mindre grad jobbes med å forberede elevene på de nasjonale prøvene. Overhalla kommune innførte skoleåret et kartleggingshjul som skal hjelpe skolene med å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Skolene har i ulik grad tatt i bruk verktøyet. De som har tatt hjulet i bruk mener det fungerer etter hensikten, men vektlegger at det ikke er behov for parallelle tester, og det må heller ikke bli for mange tester. Det er viktigere å sette inn tiltak og evaluere disse. Rektorene sier også at hovedfokuset etter kartlegging bør ligge på tiltak og oppfølging av disse. Det er stor grad av samstemthet mellom det skoleledelsen og de ansatte sier med hensyn til fokus på oppfølging av resultat. Videre sier de at de har rutiner for å ta opp elevenes resultat i samtaler med elever og foresatte, og at faglige fokuset har blitt vesentlig forsterket de siste årene. Samtalen med foreldrene bekrefter det de ansatte sier. I følge foreldrene er elevenes faglige utvikling hovedfokuset på utviklingssamtalene. Utviklingssamtalene fokuser på nasjonale prøver, kartleggingsprøver, karakterer og mål, i tillegg til elevens sosiale utvikling. Oppsummert kan man si at det er stort fokus på elevenes resultater. Samtidig er resultatene på nasjonale prøver i Overhalla ikke spesielt gode. Det kan se ut som om man i større grad også må fokusere på hvordan resultatene kan forbedres, og hvilke prosesser som må iverksettes for å nå dette. 19

21 5 Gjennomføring De grafiske framstillingene viser en historisk oversikt over andel elever fra Overhalla som starter videregående opplæring etter avsluttet grunnskole, og en sammenligning med Nord- Trøndelag, Kommunegruppe 1 og nasjonalt. Overhalla kommune besitter ikke tall for gjennomføring i videregående skole. 5.1 Vurdering Den prosentvise oversikten tilsier at maksimalt to avgangselever i Overhalla ikke starter på videregående. De tre siste årene har totalt én elev ikke startet videregående umiddelbart etter avsluttet grunnskoleopplæring. En usikkerhet i denne framstillingen, er at man teller elever per 1.10, slik at årsaken til at det ikke står 100 % kan også skyldes at alle elevene har startet, men at en eller to har sluttet videregående egående opplæring innen Overhalla kommune savner en bedre oversikt over hvordan elevene lykkes i videregående opplæring. 20

22 6 Foreldreundersøkelsen Data fra foreldreundersøkelsen vises for kommunen som helhet og ikke splittet opp på den enkelte skole. Undersøkelsen er omfattende, og det presenteres derfor utdrag som kommunen oppfatter som særlig relevante. 6.1 Informasjon fra skolen Grafen viser at foreldrene er godt fornøyde med den informasjonen skolene gir. 6.2 Dialog om medvirkning Også foreldrenes inntrykk av medvirkning i opplæringen viser et generelt høyt snitt, med unntak av spørsmål 3 og 4, som kan indikere at en del foreldre ønsker større grad av innflytelse på det pedagogiske tilbudet. I kvalitetsutviklingsutvalgets samtaler med foreldrene, kom ikke dette fram. De foreldrene vi snakket med var i stor grad fornøyde med dialogen med skolene. 21

23 6.3 Utviklingssamtale/konferansetime Dette resultatet viser at skolens opplegg for konferansetimer ser ut til å fungere svært godt, noe som også ble bekreftet i samtalene med foreldrene. 6.4 Læringsforholdene på skolen Igjen viser grafen at foreldrene i det store og hele er fornøyde med læringsforholdene på skolene. Det ser ut som om mange ikke mener at det er tilstrekkelig ro i undervisningen. Kvalitetsutviklingsutvalget registrerte ikke at det var uro da vi var på skolebesøk, men er klar over at vårt nærvær kan ha påvirket situasjonen. Elevundersøkelsen viser at elevene kun i noen grad mener at det er uro i klassene. 22

24 7 Kvalitetsutviklingsutvalgets besøk Kvalitetsutviklingsutvalget har for skoleåret fokusert på følgende indikatorer under skolebesøkene: 1. Å kunne bruke digitale verktøy. 2. Lesing som grunnleggende ferdighet. 3. Elevenes læringsmiljø, med hovedvekt på det psykososiale læringsmiljøet. Dette emnet omtales under rapportens gjennomgang av elevundersøkelsen. Dette avsnittet er basert på observasjon og samtaler. På alle skolene har utvalget observert at det har vært god arbeidsro i undervisningssituasjonen. 7.1 Å kunne bruke digitale verktøy. Utfordringene med bruk av digitale verktøy i undervisningen handler i liten grad om tilstrekkelig utstyr. På en skole har det vært noen utfordringer med datarommet, men dette er ikke av kritisk art. Utfordringene er i større grad relatert til den enkelte lærers kunnskaper om hvordan digitale verktøy kan tas i bruk. Ut fra det utvalget har fått av informasjon i samtalene, kan det virke som om man har et forbedringspotensiale når det gjelder å utvikle skolenes delingskultur med tanke på bruk av digitale verktøy. Det skal samtidig vektlegges at det er flere lærere som i stor grad benytter digitale verktøy på en måte som gir en pedagogisk merverdi i undervisningssituasjonen. Foreldrene mener at bruken av digitale verktøy i for stor grad er avhengig av hvilken lærer elevene har. Samtidig er alle foreldrene enige om at foreldremøter om nettvett er svært nyttige. Alle skolene gjennomførte høsten 2011 slike møter der politiet deltok. Tiltaket ønskes videreført på årlig basis. 7.2 Lesing som grunnleggende ferdighet. Overhalla kommune har i flere år har et stort fokus på lesing, både alene og sammen med de andre kommunene i Midtre og Indre Namdal. Dette har økt skolenes fokus på lesing som grunnleggende ferdighet, noe som tydelig framkommer i samtalene. Utvalget er særlig imponert over elevenes begrepsapparat når det gjelder ulike metodiske innfallsvinkler til lesing. Overhalla kommune har i de to siste skoleårene hatt en ordning med leseveiledere på skolene. Disse har fungert som ressurspersoner for skolene, og i samtale med ledelse og ansatte framkommer det at dette har vært en vellykket ordning som har hjulpet skolene å komme videre i det systematiske arbeidet med lesing. 23

25 7.3 Andre områder utvalget ønsker å kommentere: Delingskultur Utvalget har en oppfatning av at det både på den enkelte skole, men også mellom skolene, burde vært en tydeligere kultur for å dele og utvikle kunnskap. Det er på alle skoler ansatte som har spisskompetanse som resten av kollegiet burde fått tatt del i. Overhalla kommune bør utvikle bedre rutiner for hvordan dette kan skje. Innen lesing har man klart dette gjennom ordningen med leseveiledere Betydningen av bibliotek og bibliotekar. Utvalget har gjennom samtalene fått innblikk i at bibliotek og bibliotekar anses som særdeles viktig for en skole. På Hunn og Øysletta fungerer dette svært bra, siden både bibliotek og bibliotekar er lokalisert på skolen. OBUS har ikke disse fasilitetene, og bibliotek benyttes følgelig mindre enn på de andre skolene. Overhalla kommune bør prioritere en biblioteksfunksjon på OBUS Kartleggingshjul Overhalla kommune innførte i 2011 et kartleggingshjul slik at man på en bedre måte kunne se hvilke elever som bør ha en sterkere tilrettelegging. Kommunen jobbere videre med dette hjulet, og i flere av samtalene kom det fram at man oppfatter hjulet som et godt verktøy, men at det ikke må være for mye kartlegging, men at man har gode rutiner på hvilke tiltak som skal iverksettes basert på kartleggingene. 24

26 8 Oppsummering og konklusjon Gjennomgangen av tilstanden for grunnskoleopplæringen i Overhalla viser en del trekk som det bør jobbes med å forbedre: Ressurser Overhalla kommune har en relativt dyr skoledrift. Kostnadsdriverne innen grunnskole er skolestørrelse, gruppestørrelse, spesialpedagogikk og lønnsutvikling. Kommunen bør prioritere å sette inn tiltak som kan redusere kostnadsøkningen på enkelte områder kommunen. Administrasjonen vil i første omgang se på ressurstildelingsmodellen og organiseringen av spesialpedagogikk. Læringsmiljø Det er noe nedgang når det gjelder hvor fornøyd elevene er med læringsmiljøet. Særlig er det bekymringsfullt at kommunen kommer dårligere ut på indikatoren mobbing enn de to siste årene. Det vil være behov for å fokusere enda mer på forebygging og oppfølging av saker som handler om mobbing og krenkende atferd. Læringsresultater Skolene har et tydelig fokus på å følge opp elevenes resultater. Samtidig er det rett å si at Overhalla kommune ikke scorer godt på nasjonale prøver. Det er behov for å sette tydelige mål for hvilke resultater man forventer at skolene skal ha på nasjonale prøver, standpunkt og eksamen. I denne sammenhengen er det ønskelig med et tydeligere system for overvåkning og oppfølging av læringsresultatene. Det bør arbeides med å utvikle kommunens internkontroll for skoledrift. Oppvekstprogrammet er utfordret til å ta tak i dette og utarbeide et felles system for kommunene i Nord-Trøndelag. Kvalitetsutviklingsutvalgets kommentarer Skolene i Overhalla må arbeide for å fremme deling og utvikling av kunnskap, ikke bare på den enkelte skole, men også mellom dem. Der det er mulig bør spisskompetanse komme alle skolene til gode. Kommunen har gode erfaringer med dette gjennom ordningen med leseveiledere. Overhalla kommune bør etablere et bedre bibliotektilbud for elevene på OBUS. Videre foreslår kvalitetsutviklingsutvalget at skolebesøkene skal utvides, slik at det er et årlig besøk også på ungdomstrinnet på OBUS. Det bør videre arbeides med å utvikle bedre indikatorer for besøkene. 25

27 8.1 Forlag til mål for skolene skoleåret Kommunestyret som skoleeier bør ha en aktiv rolle i utviklingen av grunnskolene i Overhalla, blant annet gjennom å formulere hva de vil med skolene i Overhalla, og hva de forventer av faglige prestasjoner.det foreslås derfor at følgende mål vedtas for skoleåret : - Ikke mer enn 5 % av elevene skal prestere på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver. - Minst 25 % av elevene skal prestere på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver. - Snitt på eksamen i norsk, engelsk og matematikk (alle skriftlig) skal ikke være under 4. - Elevundersøkelsen skal vise at elevene opplever ro i undervisningen, og resultatet skal ikke være under 4,2. - Elevundersøkelsen skal vise at elevene ikke blir mobbet, og resultatet skal ikke være over 1,2. 26