Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Transkript

1 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med tilhørende øremerkede midler, har skapt stor aktivitet i trondheimsskolen. Det har medført en målrettet utvikling av et treårig Program for kvalitetsutvikling med fokus på kompetanseheving av lærere og skoleledere. Dette har vært viktig for innføringen av Kunnskapsløftet. Mange skoler har utviklet nye arbeidsformer som vektlegger kollektiv læring, samarbeid og erfaringsutveksling. Mange lærere har gjennomført videreutdanning fordi de har fått støtte til studieavgifter, fri vikar og stipend, noe som har muliggjort studier ved siden av jobb. Disse har brakt kunnskap tilbake til skolene som er brukt til systematisk etterutdanning på egne arbeidsplasser. Det er utviklet et nært og godt samarbeid med ulike utdannings- og kompetansemiljø gjennom samarbeid om etter- og videreutdanning. Dette er grobunn for nye samarbeidsprosjekt og viktig kompetanseheving både for skolene og fagmiljøene, noe som kan komme grunnutdanningen av lærere til gode. Når kompetansestrategien nå avsluttes i løpet av året 2008, er det viktig å ta vare på de gode erfaringene som er dokumentert gjennom Fafo s rapporter. Disse erfaringene er også tydelige i Trondheim kommune. Trondheim ønsker å fortsette satsingen på kompetanseheving av lærere og skoleledere, spesielt skolering av hele skolemiljøer samlet. Vi er beredt på å dekke deler av kostnadene over eget budsjett. Men hvis satsingen skal videreføres på det nivået som er i dag, eller økes i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen Kvalitet i skolen, så må den videre statlige kompetansestrategien følges opp av øremerkede midler til kommunene av samme omfang som før. I St.prop.-nr fra Kunnskapsdepartementet foreslår en bevilgning på 400 millioner til ulike tiltak for videre- og etterutdanning i Mange av tiltakene som foreslås er relevante og gode. Men når det sies at midlene til etterutdanning vil minke i takt med satsing på videreutdanning, så vil det for Trondheim kommunes del bety en reduksjon i det arbeidet som foregår i kommunale prosjekter rettet mot utvikling av hele skolemiljø og erfaringsdeling i nettverk mellom skoler. Trondheim har tilsatt prosjektledere for satsinger som gjør nettopp det som den tidligere kompetansestrategien omtaler som et vellykket grep, nemlig at kompetanseheving lykkes best når lærere deler og utvikler kunnskap i et profesjonsfellesskap på skolen og mellom skoler. Dette er et tidkrevende arbeid som krever nitidig satsing over tid. Vi støtter KS som i brev til kommunene av hevder at kompetansen til lærere og skoleledere er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Hvis vi skal evne å gi elevene opplæring av høg kvalitet, er vi avhengig av at alle parter løfter i fellskap for å styrke denne kompetansen. Ikke alle lærere vil og kan ta Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 videreutdanning, Det er derfor viktig at den nye kompetansestrategien opprettholder omfanget av øremerkede midler til kommunene slik at de etterutdanningstiltakene som oppleves som hensiktsmessig og utviklende, også kan videreføres. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 1. Bakgrunn for saken: Formannskapet i Trondheim behandlet våren 2008 Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen (sak 169/08). Et av vedtakene i saken er som følger: Vedtak 4: Rådmannen bes fremme egen sak som inneholder Trondheim kommunes innspill til regjeringens planlagte program for kompetanseutvikling i skolen. 2. Historikk: Den statlige kompetansestrategien, beskrevet i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen , som ble presentert parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet, er under evaluering. Det er noe uklart for rådmannen hvilke strategier staten vil velge for den videre arbeidet med kompetanseutvikling i grunnskolen og hva midlene som har fulgt kompetansestrategien, vil bli brukt til videre. Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen har vært fulgt opp av øremerkede kompetansemidler til kommunene. Midlene har delvis vært rettet mot stimulering av ulike tiltak rettet mot utvalgte fagområder, andre har vært direkte rettet mot videreutdanning av lærere innenfor sentrale fag som matematikk, natur- og språkfag. En forutsetning for å få midler har vært at kommunene har måttet framlegge en plan for kompetanseutvikling i skolene sine og årlig rapportere til Fylkesmannen bruk av tildelte midler. Trondheim har årlig presentert en sak til formannskapet og redegjort for tiltak i Plan for kvalitetsutvikling av trondheimsskolen (treårige planer). I tillegg har det hvert tredje år vært presentert en sak for bystyret hvor prinsipper og tiltak for ny treårig program har vært diskutert og utformet. Trondheim har årlig, fra 2005, fått 5-6 millioner i statlige kroner øremerket kompetanseutvikling av trondheimsskolen. I tillegg har satsingen fått 3,5 mill kommunale midler. Midlene har delvis gått til prosjekter rettet mot etterutdanning av lærere og skoleledere i prioriterte områder, til videreutdanning av lærere innenfor prioriterte fag (betalt vikarer, stipend, studieplasser), ekstern vurdering av skoler, kjøp av tjenester fra eksterne kompetansemiljø (som NTNU, HiST/ALT og andre nasjonale og lokale fagmiljø). I tillegg har 2-3 millioner hvert år blitt fordelt til skolene for å støtte lokalt initiert utviklingsarbeid. Det hersker nå en usikkerhet om ordningen med øremerkede statlige kompetansemidler til kommunene vil bli videreført. 3. Hva sier forskere om Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen : Forskningsstiftelsen Fafo (en uavhengig norsk forskningsstiftelse som forsker på arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår) er gitt i oppdrag å evaluere den statlige kompetanseutviklingsstrategien. Det foreligger tre delrapporter, og hovedrapporten er bebudet våren Den foreløpige evalueringen viser: - det har vært en omfattende satsing på kompetanseutvikling av skoleledere og lærere Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 - det er en tendens til at det jobbes mer systemetisk med kompetanseutvikling enn før - det er mer bevisste prioriteringer på grunnlag av lokale behov - det er sterkere vektlegging av kollektiv læring, samarbeid og erfaringsutveksling både internt mellom kollegaer på en skole og mellom skoler - det er skjedd praksisendring både på individuelt og kollektivt nivå - videreutdanning blant lærere forekommer, men rammevilkårene oppleves ikke som tilstrekkelige. Mange slutter fordi det er vanskelig å kombinere med jobb - strategien har ført til tettere samarbeid og dialog mellom skoleeier og høyskolene og at høyskolene ut fra dette tilbyr etter/videreutdanning som skolene opplever som relevant og praksisnær. - det har ført til en kompetanseheving hos høyskoleansatte som i sin tur betyr styrket grunnutdanning Det trekkes fram noen faktorer som er tydelige hinder for at kompetanseutvikling kan føre til praksisendringer: - mangelen på tid til kompetanseheving - konsistens i valg av tema - mangel på tid til oppfølging på skolenivå - kapasitetsproblem hos utdanningsinstitusjonene Tilbakemeldinger fra skolene i Trondheim viser at de har erfart det samme som Fafo her beskriver. Kompetansestrategien har gitt et faglig løft for trondheimsskolen og fått mange lærerkollegier til å utvikle nye arbeidsformer. Den sterkere vektlegging av kollektiv læring, samarbeid og erfaringsutveksling som Fafo har funnet i sine evalueringer, kan en også se i Trondheim. Dette har lettet innføringen av Kunnskapsløftet og gjort lærere og skoleledere bedre i stand til å møte de utfordringer reformen gir. Flere prosjektsatsinger innenfor Program for kvalitetsutvikling av trondheimsskolen (høst vår 09) er godt i gang og foreslås videreført i økonomiplanperioden. En storstilt realfagssatsing er på trappene. Alt dette må bakes inn i det nye treårsprogrammet som skal planlegges våren 2009 med oppstart ved skolestart høst For å realisere disse planene er det avgjørende for trondheimsskolen at strategien med å tilføre kommunene øremerkede midler videreføres, og at kommunene selv, innenfor fastsatte rammer, får prioritere bruken ut fra egne definerte behov (f. eks. vedtaket om å prioritere realfag). 4. Hva sier ulike statlige føringer: St.meld. 31 (2007/2008) Kvalitet i skolen har en rekke forslag som vil prege kompetansestrategien framover, bl.a.: - etablering av et varig system for videreutdanning av lærere på prioriterte områder - skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning Meldingen signaliserer at staten vil gå inn med sterkere krav om formell utdanning for lærere i sentrale fag. Det er allerede gjort gjennom en ny kompetanseforskrift gjeldende fra høst 2008) som sier at det kreves minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk ved nytilsetting på ungdomstrinnet og minst ett års videreutdanning, rettet mot undervisning, for førskolelærere som vil undervise på 1. trinn i grunnskolen. Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 Meldingen sier at staten vil utvide støtten til videreutdanning av lærere og skoleledere som allerede er i jobb, både nyutdannede og de mer erfarne. Begrunnelse er at videreutdanning er kostnadskrevende for kommunene, og at evalueringer viser at mange skoleeiere ikke har fått til den kompetansehevingen som staten har lagt opp til. Det signaliseres behov for sterkere styring. Opptrappingen er bebudet allerede fra januar Samtidig sier meldingen at midler både til etter- og videreutdanning bør styres med utgangspunkt i kunnskap om behov og eksisterende kompetanse, og at det må være godt samarbeid med lokale myndigheter og en mulighet for den enkelte skoleeier til å prioritere ut fra lokale behov. Meldingen sier ikke noe konkret om hvordan midlene til kompetanseheving vil bli fordelt, bare at det vil bli sterke statlige føringer for hvordan de skal brukes, Det gjelder bl.a. finansiering av studieplasser for et gitt antall lærere og styrking av tilbydersiden (høgskole- og universitetssektoren). Det er lite fokus på etterutdanning som kompetanseutviklingsstrategi, og det kan se ut som om dette nedtones på bekostning av formell utdanning. I St.prop.-nr (Statsbudsjettet) foreslås en bevilgning på 400 millioner til ulike tiltak for videre - og etterutdanning av lærere og skoleledere i Dette er på samme nivå som tidligere år. En stor del av midlene bindes opp i videreutdanningstiltak. Det står klart at midler til etterutdanning vil bli redusert når systemet for videreutdanning øker. Samtidig poengteres det at kompetansehevinga må skje på en måte som tar hensyn til at etter- og videreutdanning fungerer best når lærere deler og utvikler kunnskap i et profesjonsfellesskap på skolen. Det vil imidlertid bli reduserte midler til støtte for slike tiltak. Det innebærer at nedgang i generelle kompetansemidler som kommunene fritt tidligere har kunnet benytte til etterutdanningstiltak som nettverksarbeid, erfaringsutveksling og samarbeid om fagutvikling, vil redusere muligheten for. 5. Forslag til innspill fra Trondheim kommune: På bakgrunn av dette foreslås følgende innspill til regjeringen fra Trondheim kommune: Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen med tilhørende øremerkede midler, har skapt stor aktivitet i trondheimsskolen. Det har medført en målrettet utvikling av et treårig Program for kvalitetsutvikling med fokus på kompetanseheving av lærere og skoleledere. Dette har vært viktig for innføringen av Kunnskapsløftet. Mange skoler har utviklet nye arbeidsformer som vektlegger kollektiv læring, samarbeid og erfaringsutveksling. Mange lærere har gjennomført videreutdanning fordi de har fått støtte til studieavgifter, fri vikar og stipend, noe som har muliggjort studier ved siden av jobb. Disse har brakt kunnskap tilbake til skolene som er brukt til systematisk etterutdanning på egne arbeidsplasser. Det er utviklet et nært og godt samarbeid med ulike utdannings- og kompetansemiljø gjennom samarbeid om etter- og videreutdanning. Dette er grobunn for nye samarbeidsprosjekt og viktig kompetanseheving både for skolene og fagmiljøene, noe som kan komme grunnutdanningen av lærere til gode. Når kompetansestrategien nå avsluttes i løpet av året 2008, er det viktig å ta vare på de gode erfaringene som er dokumentert gjennom Fafo s rapporter. Disse erfaringene er også tydelige i Trondheim kommune. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Trondheim ønsker å fortsette satsingen på kompetanseheving av lærere og skoleledere, spesielt skolering av hele skolemiljøer samlet. Vi er beredt på å dekke deler av kostnadene over eget budsjett. Men hvis satsingen skal videreføres på det nivået som er i dag, eller økes i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen Kvalitet i skolen, så må den videre statlige kompetansestrategien følges opp av øremerkede midler til kommunene av samme omfang som før. I St.prop.-nr fra Kunnskapsdepartementet foreslår en bevilgning på 400 millioner til ulike tiltak for videre- og etterutdanning i Mange av tiltakene som foreslås er relevante og gode. Men når det sies at midlene til etterutdanning vil minke i takt med satsing på videreutdanning, så vil det for Trondheim kommunes del bety en reduksjon i det arbeidet som foregår i kommunale prosjekter rettet mot utvikling av hele skolemiljø og erfaringsdeling i nettverk mellom skoler. Trondheim har tilsatt prosjektledere for satsinger som gjør nettopp det som den tidligere kompetansestrategien omtaler som et vellykket grep, nemlig at kompetanseheving lykkes best når lærere deler og utvikler kunnskap i et profesjonsfellesskap på skolen og mellom skoler. Dette er et tidkrevende arbeid som krever nitidig satsing over tid. Vi støtter KS som i brev til kommunene av hevder at kompetansen til lærere og skoleledere er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Hvis vi skal evne å gi elevene opplæring av høg kvalitet, er vi avhengig av at alle parter løfter i fellskap for å styrke denne kompetansen. Ikke alle lærere vil og kan ta videreutdanning, Det er derfor viktig at den nye kompetansestrategien opprettholder omfanget av øremerkede midler til kommunene slik at de etterutdanningstiltakene som oppleves som hensiktsmessig og utviklende, også kan videreføres. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 08/