Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling
|
|
- Tarjei Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Yrkesretting og relevans i fellesfagene Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling
2 Disposisjon: Funn i britisk og norsk forskning Lærernes praksis, utfordringer og vurderinger Hvordan virker yrkesretting på ulike elever? Effekter for elevene Hvorfor ulik effekt i ulike programmer? Hva betyr ulikheter i fagtradisjoner og læringssyn? Men først: Et spørsmål til ettertanke
3 Hvorfor yrkesrette fellesfagene? Blir yrkesrettingen ulik om en har ulike mål? Motivasjon og «ny sjanse» for elever med svake karakterer?? Vekke interessen for mer (høyere) utdanning? Få fram best mulig fagarbeidskraft? Få flest mulig til å ta fagbrev?
4 England: Applied Science Science (naturvitenskapsfag): Et svært teoretisk fag/akademisk tradisjon, høy prestisje (lærere, elever, samfunn ), mange elever lykkes dårlig Applied science: Forsøk på å gjøre science-faget mer relevant og motiverende for flere elever gjennom kobling til praksis (også yrker) Mål om at flere fullfører med bedre resultater Ikke ulikt målene for norsk yrkesretting, men uten koblingen til spesifikke yrker
5 Science-lærernes erfaringer: Mente at praksisrettingen reduserte det substansielle innholdet i kurset en fikk plass til mindre naturfag Noen universiteter var negative til å ta inn elever med applied sciencekurs 60 prosent mente at de fleste elevene gjorde det bedre En ny, annerledes og tidkrevende måte å undervise på: Mer samhandling med andre (elever, arbeidsliv), mindre egenstyrt/envegs «forelesning» Stimulerende og spennende for noen fremmed, uvant og ubehagelig for andre Mange lærere manglet erfaring med og innsikt i industri og kommersiell virksomhet.
6 Norge: To «typer» yrkesretting: Eksempler og oppgaver, innenfor rammene av fellesfaget Den «vanligste» forståelsen som praktiseres mest (50-65 %) Minst tid- og ressurskrevende minst koordinering og samhandling Sammenheng med yrket motiverer til innsats i fellesfag Samarbeid/integrering med programfagene (felles prosjekter) Noe mindre vanlig (10-25 %), mest på BA Krever mer ressurser til felles planlegging/koordinering Se bruk og nytte (motivasjon for fellesfaget), og i tillegg lære å anvende teorien (bli en bedre forberedt fagarbeider/lærling) Kan ses som et ledd i å gjøre HELE yrkesutdanningen mer relevant og praksisnær
7 Lærere i matematikk og engelsk: Andre arbeidsmåter, men vanligvis ikke hentet fra programfagene (3 av 4 klasser var programhomogene) Yrkesretting innenfor rammene av fellesfaget (rosa) er mer vanlig enn integrering med programfag (grønn) De mest tidkrevende yrkesrettingsformene benyttes minst Lærers praksis i ulike fellesfagklasser: N Enig eller svært enig Gj. snitt Standardavvik Jeg benytter andre arbeidsmåter i denne klassen enn jeg ville gjort i en klasse på studieforberedende fag ,7 % 3,82,886 Jeg forsøker å gjøre sammenhengen mellom det elevene lærer i fellesfaget og det de lærer i yrkesfagene tydelig ,6 % 3,70,804 Jeg forklarer hvordan det elevene lærer i fellesfaget kan brukes i programfag og yrker ,1 % 3,70,898 Jeg bruker ofte eksempler fra yrkesfagene i undervisningen ,5 % 3,48,958 Oppgaver elevene får i fellesfaget er ofte rettet mot programfag eller yrker ,0 % 3,41,863 Jeg ordlegger meg på en slik måte at det overlapper med kjente utrykk og begrep fra programfaget ,4 % 3,35,963 Måten vi arbeider på i fellesfaget er nært knyttet til hvordan elevene arbeider i programfagene ,5 % 2,76,906 Jeg legger opp undervisningsplanen (når ting skal gjennomgås) med utgangspunkt i planen for elevenes programfag ,4 % 2,68 1,166 Jeg gjennomfører ofte prosjekter i samarbeid med programfaglærerne ,8 % 2,54 1,051 Vurdering av elevene i fellesfaget gjøres ofte med utgangspunkt i oppgaver som er gitt på tvers av fellesfag og programfag (prosjekter) ,0 % 2,33,935 Undervisningen i fellesfaget foregår ofte på arbeidsrommet/verkstedet elevene bruker i programfagene ,3 % 2,17 1,050
8 Fellesfaglæreres tro på effekter for elevene: Økt motivasjon fellesfag Økt læringsutbytte fellesfag Lettere å bestå fellesfag Færre dropper ut av utd. Flinkere i programfag og yrke Teoristerke elever Middels teoristerke elever Teorisvake elever
9 Fellesfaglærerens utfordringer: Mye av det samme som science-lærerne rapportere: Føringer fra læreplaner og eksamener (40 prosent) en rekker ikke gjennom alt Manglende innsikt i arbeidsmåter (30 prosent) og faginnhold (25 prosent) i programfag Hensyn til fellesfagets egenart (25 prosent) Manglende tilrettelegging fra skoleledelsen (19 prosent)
10 Klasseromstudien viser: De gode klasselederne blir enda bedre med yrkesretting dersom elevene finner yrket relevant! Slike lærere får «cred» for å prøve å lære om elevenes yrke/fag De som sliter med relasjonen til elevene kan få det enda verre med pålegg om yrkesretting Blir enda mer usikre i en allerede krevende situasjon Elevene opplever undervisningen som «rar», «påklistret» Også andre pedagogiske virkemidler fungerer godt for «gode» lærere/klasseledere Bruk av konkreter Praksisretting (rettet mot elevens hverdag etc.) Generell nivåtilpassing/skreddersøm
11 Fellesfaglærerens utgangspunkt: Slutter i stor grad opp om yrkesretting som prinsipp Fire av fem mener at undervisningen i fellesfag og programfag bør framstå som samstemt og tilpasset elevenes yrke Er den gruppen som står mest «i skvisen» i måltriangelet i videregående opplæring? Får de elevene som har lyktes dårligst i ungdomsskolen Men får også en del «fagmotiverte» og sterke elever stort sprik Skal gi elevene mer av det de ikke lyktes med, og åpne «vegen til universitetet» for dem Er i tillegg med på å utdanne fagarbeidere som skal rett ut i et krevende arbeidsliv En type arbeidsliv fellesfaglæreren ofte har liten erfaring med selv
12 Effekter for science-elevene: Betydningen for elevenes karakterer var mindre enn lærerne vurderte dem (subjektivt) til å være Effekten var positiv for elever med dårlige karakterer, negativ for de med best karakterer Praksisrettingen reduserte betydningen av tidligere karakterer i naturvitenskapsfag (science) Språkferdighetene (engelsk) ble imidlertid viktigere
13 Effekter for norske yrkesfagelever: Holdning til skolen.25 Relevans (nyttig, interessant, viktig) Opplevd yrkesretting Mestring av fellesfag Indre motivasjon fellesfag Yrkesretting gir mestring og motivasjon dersom den gjør undervisningen relevant for eleven (grønne piler) Det er mestringen som er viktigst for gjennomføring og holdning til skolen Yrkesretting som IKKE gir relevans virker negativt (røde piler): Påklistret, rar, negativ Gjennomføring.12 Relevans: Nyttig, viktig, interessant Mestring: Forventer å forstå og få til Motivasjon: Like, glede seg til
14 «Mystiske» kjønnsforskjeller: Variasjonen i hvor yrkesrettet og relevant en opplever undervisningen er mellom Elever/klasser, ikke mellom skoler Utdanningsprogrammer og fellesfag (matematikk og engelsk) Gutter og jenter Gutter opplever mer yrkesretting og relevans enn jenter (kontrollert for utdanningsprogram!) Gutter spør mer etter «hva skal jeg med dette», mens jenter synes stoffet er relevant hvis det står i boka (lærere på Naturfagsenterets sitt forslag )
15 Mellom utdanningsprogrammer 5 Opplevd yrkesretting og relevans hos elevene 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 BA (110) RM (57) SS (27) DH (49) EL (102) HO (49) MK (30) TIP (55) Yrkesretting matematikk Yrkesretting engelsk Relevans matematikk Relevans engelsk
16 God tilrettelegging fra skolens ledelse: Programhomogene klasser Fellesfaglærerne får mulighet til å lære om yrker/programfag Mulighet for samarbeid mellom programfag- og fellesfaglærere Støtte/oppmerksomhet fra ledelsen
17 Tilrettelegging: Viktig, men ikke nok! Skoleledelsens tilrettelegging er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig Når rektor legger godt til rette for yrkesretting, så øker gjennomføringen ved BA, TIP og EL og ikke ved RM og HO Denne ulikheten kan blant annet skyldes at lærerne ved ulike programmer gjør ulike valg elevene har ulikt forhold til yrket de utdanner seg til ulikheter i fag- og læringstradisjoner mellom yrker/bransjer og disse tre henger selvsagt sammen med og påvirker hverandre.
18 Ulike fag ulike tradisjoner? Indikasjoner på effekter på gjennomføring på Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag Veletablerte, tradisjonsrike industri/håndverksfag Programfaglærerne har ofte selv fagbrev og lang erfaring fra bransjen Fagarbeideren har en definert og sentral plass i bransjen Høy andel elever (2 av 3) går over i lære
19 Er det kunnskapen eller anvendelsen som definerer en ekspert? Kompetanse Kunnskap Evne til å bruke kunnskap i jobben sin En kompetent yrkesutøver uansett yrke må ha (minst) to ting: I hode og/eller hender? Taus eller eksplisitt, uformell eller formell? Abstrakt/generell og/eller kontekstspesifikk? Medfødt evne (?) eller noe som må læres? Verbalt eller fysisk/praktisk? Alene og/eller sammen?
20 «Håndverkermodellen:» Vekt på anvendelsen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Eksperten er den som kan sette sammen og anvende kunnskap fra mange felt, for å løse et (praktisk) problem en kunnskapsbasert praktiker. Anvende kunnskap, kompleks problemløsing (fagarbeider, mester ) Reproduksjon, enkel anvendelse/ problemløsing med støtte (lærling) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Grunnleggende ferdigheter (vg1- elev) Nybegynner
21 «Håndverkermodellen:» Vekt på anvendelsen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Yrkesretting etter elevens nivå: Åpne, integrerte og elevstyrte prosjekter på programfagets/yrkets arena. Anvende kunnskap, kompleks problemløsing (fagarbeider, mester ) Ekspert Kyndig utøver Tilrettelagte oppgaver og eksempler fra yrket. Godt tilrettelagte, strukturerte (lærerstyrte) fellesprosjekter med programfag. Lærerstyrt nivåtilpassing, mestring Eksempler fra yrket som illustrasjon og motivasjon Reproduksjon, enkel anvendelse/ problemløsing med støtte (lærling) Grunnleggende ferdigheter (vg1- elev) Kompetent utøver Avansert begynner Nybegynner
22 «Professormodellen»: Vekt på kunnskapen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Eksperten er den som har mye fagspesifikk, formell og «abstrakt» kunnskap på lager, og når som helst kan «tappe denne ut» for bruk i ulike situasjoner. Evnen til å bruke kunnskapen anses å være triviell og uproblematisk (medfødt?) Spisskompetanse på et smalt felt (doktorgrad) Dypere kunnskap på et felt (mastergrad) Breddekunnskap i flere felt (bachelorgrad) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Grunnleggende ferdigheter (allmennkunnskap) Nybegynner
23 «Professormodellen»: Vekt på kunnskapen: Yrkesretting etter elevens nivå: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Ekspert Fordypning i teoretiske emner med lite kobling til yrker/programfag ut over eksempler. Fokus på konsepter, symboler, språk, abstrakt. Spisskompetanse på et smalt felt (doktorgrad) Kyndig utøver Oppgaver og eksempler fra yrke og programfag tjener som motivasjon og krydder. Dypere kunnskap på et felt (mastergrad) Breddekunnskap i flere felt (bachelorgrad) Kompetent utøver Avansert begynner Tett integrering innlæring av basisferdigheter som fellesfaglærere og programfaglæreres felles prosjekt Grunnleggende ferdigheter (allmennkunnskap) Nybegynner
24 Betydningen av ulike, ureflekterte mentale modeller av kompetanse Snakker forbi hverandre legger ubevisst ulik betydning i samme begrep? «Skyttergraver» og fagpolitisk kamp nedvurderer andres kompetanse, hvem er «redskap» for hvem? Uenighet om bruk av ressurser, tid og arena for undervisning? Uenighet om målene for yrkesretting og samarbeid?
25 Les mer: Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser. Rapport 2014:16. Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU). Stene, Haugset og Iversen Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. Rapport 2014:1. TFoU. Haugset, Iversen og Wendelborg Skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:16. TFoU. Haugset, Nossum, Martinsen og Wendelborg Fellesfaglærere og vg1-elevers opplevelse av yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:17. TFoU. Wendelborg, Røe og Martinsen Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglige studieprogram. Rapport 2014 Mangfold og inkludering. NTNU Samfunnsforskning. Martinsen, Anders En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever på yrkesfag et tiltak som kan bremse frafallsutviklingen? Masteroppgave i spesialpedagogikk, pedagogisk institutt, NTNU. Elden, Inger Margrethe. Yrkesretting relasjoner mellom fellesfag og yrkesfag. Masteroppgave i Lærerprofesjon og yrkesutøvelse, Institutt for Program for lærerutdanning, NTNU.
Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen
Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma
DetaljerHva er, og hva krever yrkesretting og relevans?
Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans
DetaljerTEMA YRKESRETTING. Illustrasjon: fotolia.com
TEMA YRKESRETTING Illustrasjon: fotolia.com Hvordan yrkesretting og relevans praktiseres i fellesfagene av anne sigrid haugset og morten stene En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerFYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)
(fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? FYR - fellesfag, yrkesretting og relevans, Nasjonal konferanse, 5. og 6. februar 2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerE L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S
FYR F E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S BIRGIT SIMENSEN(FAGL ÆRER PPU)UNIVERSITETET I TROMSØ, CAMPUS ALTA & STIG-MARTIN ARCTANDER (FAGL ÆRER ENGELSK) ALTA VGS 16. FEBRUAR 2017
DetaljerHelse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback
Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:
DetaljerINFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR
Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerAQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september
AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti
DetaljerYrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene?
Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene? Anita Østro, Norsk Industri og faglig råd TIP Gunnar Bjørntvedt, Norges bilbransjeforbund og faglig råd TIP Yrkesretting
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerHvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?
Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser
DetaljerRekruttering til yrkesfaglærerutdanning
Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger
DetaljerJeg skal jo bli kokk, ikke dikter Om yrkesretting
Jeg skal jo bli kokk, ikke dikter Om yrkesretting av fellesfag i restaurant- og matfag Sammendrag Regjeringen fikk i 2010 inn i Forskrift til opplæringsloven et krav om at opplæringen i fellesfagene i
DetaljerForedragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring
1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerYrkesfaglærerutdanningen (Bachelor og PPUY)
Yrkesfaglærerutdanningen (Bachelor og PPUY) Nelfo Opplæringskonferanse 2017 Grete Haaland, Inger Vagle NELFO OPPLÆRINGSKONFERANSE, 2017 1 Innhold Presentasjon av prosjektet INNSTRUK funn og tendenser Konsekvenser
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerHOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu
HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker
DetaljerSamarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013
Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerKonferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand
Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerDu som elev i 10. klasse
Nesodden_skolekatalog_2017.indd 1 07/11/2017 14:22 Forord Du som elev i 10. klasse skal snart gjøre et viktig valg. Valg av utdanningsprogram i videregående skole vil ha stor betydning for veien videre.
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerBruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende
Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerRammeplan for yrkesretting og relevans
Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 forde INNHOLDSFORTEGNELSE Historikk... 3 Lovgrunnlag... 3 FYR som del av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring...
DetaljerVidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering
Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det
Detaljer«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013
«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene
DetaljerRådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen
Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,
DetaljerVELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012
VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats
DetaljerYrkesfaglærerutdanning
Yrkesfaglærerutdanning Organisering og utfordringer Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Hva kjennetegner yrkesopplæring? Yrkesopplæring i tiden før 1994 og 2006 Halvparten av alle elevene i
DetaljerFærder videregående skole
Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten
DetaljerLÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold
LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...
DetaljerYrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis?
Kurs for Utdanningsprogram Bygg- og Anleggsteknikk 2010 Yrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis? Organisering Relevans Teori og praksis Organisering VG1 Mandager 3-deling Gruppe 1
Detaljer«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Desember 2013
«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Desember 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Lillerønning
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerHøringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk
Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte
DetaljerUTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien
UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerKvalitet i yrkesopplæringen
Kvalitet i yrkesopplæringen GRETE HAALAND, OSLOMET -STORBYUNIVERSITET Innhold Kvalitet i yrkesopplæringen? Målet for yrkesopplæringen Nasjonale kvalitetskriterier Elevenes kvalitetskriterier? Dagens situasjon?
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole
Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerUTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien
UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
DetaljerMELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole
MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole Øyvind Togstad Meldal vgs. Klara Rokkones ILU MELDAL VIDEREGÅENDE
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerFYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR
FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerÅ spre kompetanse om relevans og yrkesretting
Randulf Rønningen Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Erfaringer fra Skedsmo videregående skole Kort om Skedsmo vgs Ca. 1000 elever Ca. ½ YF + ½ SSP BA, DH, EL, MK + Flyfag TO Ca. 140 lærere
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerYrkesretting av fellesfag,
Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor
DetaljerALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO
ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerVELKOMMEN ALLE FORESATTE
VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i
DetaljerBygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag
Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
Detaljer19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1
19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående
DetaljerFYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram
FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 13. 15. oktober 2014 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Bygg og anleggsteknikk (BA), Elektrofag
DetaljerVurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerNESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE FORORD ELEKTROFAG s. 4 HELSE- OG OPPVEKSTFAG s. 6 Ved Nesodden videregående skole gir vi god elevoppfølging på alle nivåer. Alle elever følges tett opp med faglig veiledning
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerDITT VALG DINE MULIGHETER
Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående
DetaljerYrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.
Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerOvergang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming
Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
DetaljerVideregående opplæring i Follo
Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret
DetaljerVIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:
ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Kringsjå skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerYRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN
YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
DetaljerVelkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
Detaljer