Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Transkript

1 Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010

2 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen ved Buskerud fylkeskommune. Det overordnede målet med undersøkelsen var å få kunnskap om elevenes bruk av IKT i skolearbeidet, samt avdekke kompetansebehov og utfordringer. De metodiske og faglige valgene, bl.a. valg av respondenter og utforming av undersøkelsesdesign, er gjort med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har elevene ved videregående skoler i Buskerud vedrørende egen og lærernes bruk av bærbar PC (f.eks, læringsutbytte, nytteverdi og utfordringer) og bruk av tilgjengelig IKT ressurser (f.eks. It s Learning og web-tjenester), samt skolens IKT-infrastruktur (f.eks. helpdesk, drift og trådløst nettverk)?. Vi vil rette en særskilt takk til Kirsti Slettevoll og Aril Svinterud. Begge to har stilte sin tid til disposisjon i forbindelse med forberedelser til og gjennomføring av undersøkelsen. Uten disse engasjerte ressurspersonene fra fylkeskommunen og den videregående skolen i Buskerud hadde det blitt vanskelig å gjennomføre undersøkelsen og analysene i løpet av vinteren/våren Eventuelle spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Øystein Sørebø ([email protected] evt ). Hønefoss, 21. mai 2010 Øystein Sørebø Førsteamanuensis 2

3 Hovedresultater 1. Lærerens bruk av PC i fag; Elevene på programfag samfunnsfag og språk skiller seg fra de andre programfagene når det gjelder evalueringen av hvorvidt lærerne kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte. Mellom 45 og 50 av elevene på samfunnsfag og språk er enig i dette, mens mellom 30 og 40 av elevene i de andre programfagene er enig i dette. Når vi ser på fag så er det et visst skille mellom fagene engelsk, samfunnsfag, norsk og naturfag på den ene siden (mellom 50 og 60 er enig) og geografi, historie, fremmedspråk m.m. (mellom 10 og 45 er enig) på den andre siden. 2. Nytten av IKT i fag; Elevenes vurdering av nytteverdien av IKT bruk i de enkelte fag sammenfaller med vurderingen under punkt 1. Programfag samfunnsfag og språk skiller seg ut gjennom at mellom 40 til 50 av elevene vurderer IKT som nyttig i programfaget. I de øvrige programfag vurderer mellom 10 og 25 av elevene IKT som nyttig. Samme mønster gjelder også for fag engelsk og samfunnsfag skiller seg fra øvrige fag, men her er ikke skillet vesentlig. 3. Nytteverdien av å bruke bærbar PC; Elevene rapporterer at de er enig i at PC har ført til: (a) at undervisningen blir mer oppdatert, (b) mer spennende måter å jobbe med fagene på, (c) mer interessant undervisning, (d) at man ser flere sider ved faget (mellom 50 og 60 er enig i dette). Når det gjelder de negative sidene ved PC-bruk som f.eks. stjeler tid fra fag, lærer mer IKT enn fag, skaper datatekniske problemer, m.m. så er svarene mer sprikende. Mellom 20 og 40 er uenig i disse påstandene, mens mellom 15 og 35 er enig i at bruk av PC er problematisk. At 15 til 35 av elevene opplever PC bruk som problematisk kan f.eks. indikere at denne gruppen elever ikke har tilegnet seg gode læringsstrategier for bruk av IKT i fag. 4. Bruk av deltakerdrevne og interaktive webtjenester; Elevene rapporterer at de bruker Wikipedia, Facebook og YouTube (mellom 20 og 50 rapporterer bruk hver dag), mens de bruker Flickr og Blogger minst (Mellom 40 og 70 bruker ikke disse tjenestene). Analysene viser også en samvariasjon mellom elevenes bruk av Wikipedia, Facebook og YouTube, noe som tyder på at en aktiv bruker av én av disse tjenestene typisk er aktiv i sin bruk av de andre tjenestene. Ser vi elevenes resultater opp mot lærernes resultater så ser vi at elever og lærere har et relativt likt bruksmønster, selv om elevene skiller seg ut som mer aktive brukere enn lærerne. Det største skille går mellom bruk av Facebook 75 av lærerne bruker Facebook aldri, 3

4 mens 51 av elevene bruker Facebook hver dag. Elevene mener også at det er mulig for læreren å gjøre undervisningen mer spennende gjennom bruk av andre nettjenester enn i dag (60 er enig i dette og kun 4 er uenig). Dette indikerer at elevene ser uutnyttede læringsressurser på nettet i form av tjenester som for eksempel Blogger og Flickr. 5. Generelt om IKT-opplæring i skolen; Elevene mener at det e de kan om PC-er og IT har de lært seg på fritiden, samt at de mener de ikke trenger opplæring i bruk av datamaskiner (ca. 60 er enig i dette). Mange mener også de har høyere IKT kunnskaper enn sine lærere (50 er enig). I kontrast til dette er det relativt mange som mener de er blitt kjent med nye spennende IKT muligheter gjennom PC-bruk i skolesammenheng (38 er enig i dette). 72 er uenig i at de ikke er interessert i IKT og at de bruker PC lite på fritiden. Med andre ord virker det som om elevene har et positivt forhold til bruk av PC både i skolesammenheng og på fritiden. 4

5 Rapportering av resultater Tabell 1: Fordeling på skoler Skole Antall Prosent av totalt antall Svarprosent (både yrkesfag og studeiforbredende) Drammen Eiker Gol Hønefoss Kongsberg Lier Numedal Ringerike Rosthaug Røyken St. Hallvard Ål Åssiden Tabell 2: Fordeling på kjønn Antall Prosent Gutt Jente Totalt 3257 respondenter. Tabell 3: Fordeling på studieretninger Studieretning Antall Prosent av totalt antall Idrett Musikk Formgivning Studiespesialisering Påbyggning til generell studiekompetanse Annen

6 Tabell 4: Fordeling på årstrinn Årstrinn Antall Prosent vg vg vg Tabell 5: Mine lærere kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte Antall Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Programfag Samfunnsfag 843 4, Programfag Språkfag , Programfag Realfag 928 3, Programfag Formgivning 363 3, Programfag Idrettsfag 687 3, Programfag Musikk, dans og drama 422 2, = Veldig uenig, 2=Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Vi ser at elevene på Programfag Samfunnsfag og språk er i at lærerne kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte (henholdsvis 45 og 48 er enig). Det er elever på Programfag Musikk, dans og drama som er minst enig i dette (44 er uenig). De er litt u i motsetning til elevene på samfunnsfag som er litt enig til enig i dette utsagnet. Tabell 6: Mine lærere kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte Fellesfag: Antall Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Engelsk , Samfunnsfag , Norsk , Naturfag , Geografi , Historie , Fremmedspråk , Religion og etikk , Matte , Kroppsøving , = Veldig uenig, 2=Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig 1 Det korrekte navnet er Språk, samfunnsfag og økonomi og det er derfor sannsynlig at har tenkt engelsk når de har besvar denne påstanden. 6

7 Når vi ser på de enkelte fag er det engelsk som kommer best ut (60 er enig). Elevene er litt enig til i at engelsklærerne er flinke til å kombinere bruk av PC i undervisningen. Over halvparten av elevene er i at lærerne i engelsk, samfunnsfag og naturfag kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte. Det er i kroppsøving og matte elevene er u til litt u i at lærerne kombinerer faget sitt med bruk av PC på en god måte (henholdsvis 56 og 42 er uenig). Tabell 7: Nytten av IKT bruk på de enkelte programfag Antall Gj.snitt Unyttig Veldig nyttig Programfag Samfunnsfag 719 3, Programfag Språk , Programfag Realfag 847 2, Programfag Formgivning 383 2, Programfag Musikk, dans og drama 424 2, Programfag Idrettsfag 602 2, = Unyttig, 2=Litt nyttig, 3=Nyttig, 4=Veldig nyttig Vurderingen av nytteverdien av IKT bruk i de enkelte fag, sammenfaller med vurderingen av hvor godt lærerne kombinerte PC bruk i undervisningen. Det er på programfag samfunnsfag, språk og realfag elevene ser den største nytten av IKT bruk. Lavest nytteverdi av IKT bruk mener elevene det er på programfag idrettsfag og programfag musikk, dans og drama. Vi finner et noe lavere standardavvik på disse utsagnene sammenlignet med utsagnene om lærernes kombinasjon av fag og PC bruk i undervisningen. Dette betyr at elevene er mer enstemmige i sin vurdering av nytteverdien av IKT i de enkelte fag, enn i vurderingen av lærernes bruk av IKT i fag. Man kan jo selvsagt spekulere i om elevene har vanskelig for å se en potensiell nytteverdi før lærerne introduserer dem for nytteverdien, dvs. tar i bruk IKT i undervisningen. Imidlertid skiller elevenes vurdering av nytteverdien av IKT i de mer praktiske linjene (mellom 10 og 20 er enig) seg vesentlig fra deres vurdering av nytten på de mer teoretiske linjene (mellom 20 og 50 er enig). Det er for eksempel flere elever som synes IKT er unyttig enn nyttig på linjene musikk, dans og drama samt idrettsfag. At elevene 2 Det korrekte navnet er Språk, samfunnsfag og økonomi og det er derfor sannsynlig at har tenkt engelsk når de har besvar denne påstanden. 7

8 opplever IKT som unyttig i idrettsfag betyr ikke nødvendigvis at IKT er utnyttig i idrettsfag, det kan også bety at de har lite erfaring med IKT i idrettsfag. Med andre ord, kan det være at det er et stort uutnyttet potensial når det gjelder bruk av IKT i idrettsfag, musikk, dans og drama. Tabell 8: Nytten av IKT bruk i de enkelte fag Antall Gj.snitt Unyttig Veldig nyttig Engelsk , Samfunnsfag , Norsk , Naturfag , Fremmedspråk , Historie , Geografi , Religion og etikk , Matematikk , Kroppsøving , = Unyttig, 2=Litt nyttig, 3=Nyttig, 4=Veldig nyttig Alt i alt ser elevene på bruk av IKT som nyttig i alle de andre fagene (alle fag unntatt matematikk og kroppsøving). Det er det samme mønsteret som gjentar seg igjen, elevene mener det er størst nytteverdi av IKT i engelsk og samfunnsfag. Standardavviket er lavt, noe som betyr at elevene er ganske samstemte i sin vurdering. De mener at IKT bruk er unyttig til litt nyttig i kroppsøvingsfaget, og de ser litt nytte av IKT bruk i matematikkfaget. 8

9 Tabell 9: Bruk av deltagerdrevne og interaktive webtjenester Gj. snitt Hver dag Aldri Gutt Jente Sign. Wikipedia Ja Facebook Ja YouTube Ja Faglige nettressurser (f.eks matte.no, naturfag.no og NDLA) Samskrivingsverktøy (f.eks Google Documents eller Wiki) Nei Ja MSN Nei Andre Nei Flickr Nei Blogger (leser blog/skriver blog) Ja 1=Hver dag, 2= Hver uke, 3=Flere ganger i seeret, 4=Sjelden, 5=Aldri Vi ser at bruken av deltagerdrevne og interaktive webtjenester varierer fra hver uke til aldri. Wikipedia, Facebook og YouTube brukes hver uke i gjennomsnitt. Flickr og blogger leses/brukes i gjennomsnitt aldri. Alle elevene bruker Wikipedia, mens hele 79 aldri bruker Flickr, et lavt standardavviket viser at elevene er samstemte. Når det gjelder bruken av de andre webtjenestene ser vi et større standardavvik, dvs større individuelle forskjeller. For eksempel bruker 34 av elevene MSN hver dag men det er også 17 som aldri bruker det. Den samme spredningen ser vi på bruk av samskrivningsverktøy, faglige nettressurser og kategorien andre tjenester. Sammenlignet med yrkesfag, så rapporterer elevene på studieforberedende mer bruk av faglige nettressurser (matte.no, naturfag.no, m.m.). Dette kan indikere at elevene på studieforberedende finner mer faglige nettressurser av relevans for de fagene de studerer eller at lærerne på studieforberedende er flinkere til å introdusere denne typen nettjenester for sine elever. Til slutt vil vi kommentere at det er små, men signifikante, forskjeller mellom jenter og gutters bruk på flere av tjenestene. Guttene bruker Wikipedia og YouTube noe oftere enn jentene, mens jentene bruker Facebook, blogger og samskrivingsverktøy oftere enn guttene. 9

10 Tabell 10: Nytteverdien av å bruke bærbar PC Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Bidrar til at undervisningen blir 4, mer oppdatert Har ført til mer spennende måter å 4, jobbe med fagene på Gjør undervisningen mer 4, interessant Viser meg flere sider av faget 4, Fører til at jeg får et mer reflektert/kritisk forhold til faglige problemstillinger 4, Bidrar til et positivt læringsmiljø i 4, klassen Stjeler tid fra det faglige 3, Gjør at jeg lærer mer om bruk av 3, IKT enn selve faget Skaper mye datatekniske 3, problemer Gjør det vanskelig å forholde seg til selve faget (det blir for mye å holde styr på) 3, =Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Vi ser at elevene er i at bruk av bærbar PC fører til at undervisningen blir mer oppdatert og at det fører til mer spennende måter å jobbe med fagene på. De er litt til i at undervisningen blir mer interessant med bruk av bærbar PC og at bruk av bærbar PC viser elevene flere sider av faget. På den andre siden finner vi at elevene er litt u i at bruk av bærbar PC stjeler tid fra det faglige, at de lærer mer om IKT enn selve faget, skaper mye datatekniske problemer og gjør det vanskelig å forholde seg til det faglige. Når det gjelder de negative sidene med bruk av bærbar PC finner vi et stort sprik i svarene. Mellom 20 og 39 prosent av elevene er u i disse utsagnene, men det er også mellom 17 og 36 prosent av elevene som er i at bruk av bærbar PC er problematisk. Dette funnet kan tyde på at elever som behersker teknologien opplever bruk av bærbar PC som utelukkende positivt, mens elever som sliter med teknologien, i tillegg til å oppleve den positivt, erfarer datatekniske problemer, føler at det er 10

11 vanskelig å konsentrere seg om flere ting enn fag samt erfarer at PC-en stjeler tid fra det faglige. Tabell 11: Bruk av bærbar PC i undervisningen Det er mulig å gjøre undervisningen mer spennende ved å bruke andre tjenester på nett enn det som faktisk brukes Lærerne underviser på samme måte nå som det første året jeg gikk på videregående Lærerne mine er gjennomgående veldig kreative og flinke til å la oss bruke PC på ulike måter i fagene Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) 4, , , =Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Her ser vi at elevene er litt til i at det er mulig å gjøre undervisningen mer spennende ved å bruke andre tjenester på nett enn det som brukes pr i dag (60 er enig i dette utsagnet, kun 4 er uenig). Dette resultatet bør sees i sammenheng med f.eks. tabell 9 som viser hvilke nettjenester som er relativt lite brukt av elevene og derfor kan indikere uutnyttede fag ressurser. Elevene er videre litt u i at lærerne er kreative og flinke til å bruke PC på ulike måter i fagene. Til slutt sier de at de er litt u til litt i at lærerne underviser på samme måte nå som det første året de gikk på vgs (dette spørsmålet er kun besvart av elever på tredje årstrinn). Poenget med dette spørsmålet var å undersøke om elevene har opplevd en endring i lærernes undervisningspraksis (f.eks. mer IKT bruk). Påstanden er noe for generell til at vi skal trekke en klar konklusjon, men den indikerer at elevene er usikre på om de har opplevd en endring. I sin vurdering av lærenes bruk av PC i undervisningen er svarene ganske varierte, det er omtrent like mange elever som er u og i at lærerne er kreative og flinke i sin bruk av PC i undervisningen, og i at lærerne underviser på samme måte i 3.klasse som i 1.klasse. 11

12 Tabell 12: IKT-opplæring på skolen Det e av det jeg kan om PC-er og informasjonsteknologi har jeg lært meg på fritiden Jeg trenger ingen opplæring i hvordan jeg skal bruke en datamaskin (dvs. brukerprogrammer, Internett etc.) Jeg føler at jeg har høyere IKT kunnskaper enn mine lærere Jeg blir kjent med menge nye spennende IKT muligheter (f.eks It s learning, Wikipedia, m.m) gjennom bruk av PC på skolen Min kunnskap om datamaskin og PC hadde vært dårlig om jeg ikke hadde hatt bærbar PC på skolen Uten den bærbare PC-en ville jeg ikke følt meg trygg på mine IKT-kunnskaper Jeg hadde ikke kunnet noe om bruk av tekstbehandling eller presentasjonsprogram uten at vi hadde lært om det på skolen Jeg er ikke så interessert i IKT og bruker PC lite på fritiden Gj. snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Gutt Jente Sign 4, ,78 4,52 Gutter 4, ,55 4,35 Gutter 4, ,63 4,27 Gutter 3, ,74 4,03 Jenter 2, ,66 2,98 Jenter 2, ,56 2,76 Jenter 2, ,56 2,56 nei 2, ,06 2,16 Jenter 1=Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Elevene sier seg i at det e de kan om informasjonsteknologi er lært på fritiden, de er litt i at de ikke trenger opplæring i hvordan de skal bruke en datamaskin og de er litt i at de har bedre IKT kunnskaper enn sine lærere. Guttene som gruppe er noe mer i dette enn jentene som gruppe. 12

13 De er u i at de har liten interesse for IKT, det er kun 6 som sier at de har lav interesse og bruker PC lite på fritiden. Det er allikevel 16 av elevene som sier at deres kunnskap om datamaskin ville vært dårlig dersom de ikke hadde hatt tilbud om PC på skolen. Her ser vi at jenter er statistisk signifikant mer i at de blir introdusert for spennende IKT muligheter på skolen, at IKT kunnskapene hadde vært dårligere og at de hadde følt seg mindre trygg på egne IKT kunnskaper uten tilbudet om den bærbare PC-en på skolen. Jenter som gruppe er dessuten litt mindre interessert i IKT og bruker PC litt mindre enn gutter på fritiden. Vi vil presisere at gruppeforskjellene mellom gutter og jenter er små. Tabell 13: Skolens hjemmeside Gj.snitt Uenig (1 og 2) Enig (5 og 6) Skolens hjemmeside er oversiktlig 3, Hjemmesiden oppdateres jevnlig 3, Jeg bruker skolens hjemmeside til f.eks å finne informasjon 3, =Veldig uenig, 2= Uenig, 3=Litt uenig, 4=Litt enig, 5=Enig, 6=Veldig enig Elevene er litt i utsagnene om skolens hjemmeside. Det er forholdsvis stor spredning i svarene, f.eks er 33 u i at de bruker skolens hjemmeside mens 36 er i at de bruker siden. Elevene er i at skolens hjemmeside er oversiktlig (41 er enig). 13