Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus"

Lena Knutsen
8 år siden
Visninger:

1 Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve eller kompetanseprøve Ungdomstrinnet som en del av løpet Hovedmodellen 2+2 Særløp 1+3 Alternative løp (praksisbrev bl a) Mer fleksibel bruk av læringsarenaer (skole bedrift internasjonal utveksling - realkompetanse) Foto: Erling (Plinga) Johansen Prosjekt til fordypning

Alternative løp (praksisbrev bl a) Mer fleksibel bruk av læringsarenaer (skole bedrift

3 Til ettertanke «Det virker som om skolen i arbeid med nye vurderingsformer er i ferd med å finne opp hjulet på nytt. Mye av dette har vært praksis/en naturlig del av lærlingers læring i bedrift siden middelalderen» (Steinar Kvale, 2004)

Mye av dette har vært praksis/en naturlig del av

4 Til ettertanke 2. «Vurdering med utgangspunkt i skolens kontekst fører til en selvforståelse som en elev som får karakterer og lærer å lære. Vurdering med utgangspunkt i arbeidslivets kontekst er et integrert og funksjonelt regulerende ledd i en læreprosess for å sikre produkt- eller tjenestekvalitet.» (Lene Tanggaard, 2004)

5 Hvorfor da være så opptatt av OECD-rapporten (Learning for jobs, Norway, 2008) og Karlsenutvalgets anbefalinger som begge peker på en manglende vurderingskultur i bedriftene?

6 Fra Karlsenutvalget: Arbeidslivets behov for fagarbeidere med høy fagkompetanse, forventningen om et godt læringsutbytte for elever og lærlinger og hensynet til elevens og lærlingens rett til likeverdig og rettferdig vurdering stiller høye krav til kvalitet i vurderingsarbeidet.

lærlinger og hensynet til elevens og lærlingens rett til likeverdig

7 Fra OECD-rapporten (Learning for jobs) We note the relatively substantial subsidy received by employers supervising apprentices, and suggest that it should be reflected in the quality of training received. Two recommendations are designed to this end: obligatory training of trainers in companies and a national framework for standardised assessment.

8 Er en økt satsing på vurdering i bedrift tuftet på at vi skal bygge et fireårig, helhetlig løp med utgangspunkt i skoletradisjonen og formell utdanning? Kan egentlig vurdering gjennomføres likt i skole og bedrift? Foto: Hæge Nore

9 Skulder ved skulder.. Foto: Kverneland Klepp

10 Vurdering = hjelp til progresjon i utvikling av yrkesidentitet og fagstolthet Jeg vil bli bilmekaniker Jeg vil bli tømrer Foto: Hæge Nore

11 Hjelp meg til å bli god! Foto: Erling (Plinga) Johansen

12 Vurdering på arbeidsplassen (etter S. Kvale, 2003) Skjer i forhold til modeller (mester svenn) Skjer gjennom bruk Med brukerevalueringer Kollegavurderinger Vurderinger uten ord Den klare tale Ansvar for egen vurdering Vurdering gjennom økt ansvar

Skjer gjennom bruk Med brukerevalueringer Kollegavurderinger

13 Forutsetninger At lærlingene utfører sentrale, ikke perifere oppgaver i faget Det er en fare for spesialisering, at de ikke får trening i et bredt spekter av fagets oppgaver (jfr OECD-rapporten) men dette er mer en kvalitetssikring av opplæringen, ikke vurdering for læring

trening i et bredt spekter av fagets oppgaver (jfr OECD-rapporten)

14 Når læring krysser grenser Hva er det som særpreger arbeids- og læringsmiljøer i skole og bedrift? Ulike oppgaver, ansvar og roller Hva er overføringsmulighetene og verdiene? Er det mulig og ønskelig å få til bedrift i skole og skole i bedrift? Hvilke konsekvenser får ulikhetene for vurderingsarbeidet? Ref: Engeström, Lave & Wenger, Tuomi-Gröhn, m.fl.

Er det mulig og ønskelig å få til bedrift i skole og skole i bedrift?

15 7 utfordringer - som samtidig er muligheter 1. Fagspråket 2. Flyktige fag 3. Flyktige personer 4. Fleksibiliteten 5. Fellesskapet 6. Forbedringskulturen 7. Faglig progresjon

16 Fagspråket Hvordan ta hensyn til at språket i de daglige vurderingene og tilbakemeldingene er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver og faglige standarder? Hvordan kan dette omsettes til læringsprosesser? Foto: Hæge Nore

til konkrete arbeidsoppgaver og faglige standarder?

17 Multippel feedback i bedriftene Overlappende vurderingsformer sikrer at lærlingens kompetanse ikke forstyrrer praksisfellesskapets produksjon. Det gir samtidig lærlingen rike muligheter til selv å utvikle og vurdere læreprosessen gjennom Rask feedback Tydelige og målbare mål Tett sammenheng mellom oppgavene og læringsmålene/læreplanene Følge egen progresjon med trinnvis vanskegrad

Det gir samtidig lærlingen rike muligheter til selv å utvikle og vurdere læreprosessen gjennom

18 Det andre språket Gjennom underveisvurderingen kan læreren og instruktøren kartlegge hvor eleven, lærlingen og lærekandidaten befinner seg i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag, herunder læreplanen for opplæring i bedrift, og bruke denne informasjonen til å tilpasse opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3. Temaet for samtalene skal være elevens, lærlingens eller lærekandidatens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Dette innebærer at den samtalen eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til, er en samtale om faglig utvikling, og ikke en samtale om sosial utvikling eller om andre forhold som skolen eller lærebedriften ønsker å drøfte.

Temaet for samtalene skal være elevens, lærlingens eller lærekandidatens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene.

19 Tilpasset opplæring

20 Flyktige fag Er det generelle kompetanser / nøkkelkompetanser eller fagspesifikke kompetanser som teller og som måles i det daglige? Blir yrkesfaget borte? Hva skal vi da vurdere? Foto: Hæge Nore

21 Flyktige personer Instruktører kommer og går Hvordan bygge langsiktig kompetanse? Foto: Hæge Nore

22 Fleksibiliteten Hvordan sikre progresjon og oppfølging når opplæringen foregår på flere steder (i ulike virksomheter, avdelinger, arbeidsplasser)? Foto: Hæge Nore

23 Fellesskapet Hvordan bygge vurderingskompetanse i HELE kollegiet? Lærlingene får tilbakemeldinger og samtaler om arbeidsutførelse med mange kolleger (og kunder/brukere) i løpet av en dag Elevene får tilbakemeldinger og samtaler om arbeidsutførelse med medelever og en lærer

24 Forbedringskulturen Hvordan bygge vurderingsarbeidet underveis i opplæringen på bedriftenes kultur for kontinuerlige forbedringer? Hvilken rolle spiller hensynet til kunden/brukeren? Er det nå sånn at vurderingskulturen er dårlig i norske lærebedrifter? (jfr OECD-rapporten) Foto: Hæge Nore

25 Faglig progresjon Hvordan sikre progresjon i vurdering for læring og utvikling av yrkeskompetanse (og faglig identitet?) i overgangen mellom skole og bedrift? i overgangen mellom enheter i læretida? i samarbeid med flere instruktører? Hva vet bedriftene at elevene kan? Hvordan unngå for mye start og stopp? Hva er opplæringskontorets rolle?

26 Opplæring og vurdering i prosjekt til fordypning et felles ansvar Når læreren ikke kan lærefaget Når instruktøren ikke kjenner krav og nivå i faget på vg1 og vg2 Når skolen har ansvar for vurdering Når eleven er den som skal kople læring i bedrift til læring i skole Når instruktøren egentlig Foto: Hæge Nore ikke har ansvar, men i Samarbeid og nettverk er nødvendig! praksis er den som kan veilede og vurdere eleven

27 Økende andel bedriftsopplæring kan bety Mer bedrifts og arbeidsoppgaveorientert opplæring i skolen også Arbeidskultur en del av skolehverdagen? Forventninger fra elever om multippel feedback Økende individualisering Eller Mer semiformalistisk vurdering i bedrift (formelle vurderingsskjemaer) Selvstyrende vurdering knyttet til individuelle opplæringsplaner (jfr Lene Tanggaard: Evaluering som regulering av læring)

29 Oppsummert Det er en sterk kultur for daglige tilbakemeldinger i bedrifter Systematisk arbeid med progresjon er en utfordring Mange overganger med behov for overføringssamtaler (mer enn halvårsvurderinger?) Opplæringskontorene kan være fasilitator i slike samtaler (krever stor grad av fleksibilitet og tilgjengelighet) Ansvaret for vurdering ligger hos instruktøren i bedrift men de er mange, så noen må ha et hovedansvar for å koordinere vurderingene og sikre progresjon Elevene og lærlingene har et eget ansvar for å sikre egen læring og utvikling. Med mange aktører/støttespillere kan dette lett bli fragmentert og krever oppmerksomhet i samtaler

31 KOMET en modell for måling av progresjon i utvikling av yrkeskompetanse Kravsdimensjonen (kompetansenivå) Innholdsdimensjonen (læringsfelt) Handlingsdimensjonen (helhetlige arbeidsprosesser)

Like dokumenter

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring - Nøkler til vurdering i bedrift? Førstelektor Hæge Nore 29.11.2011 Min bakgrunn for å snakke om dette temaet Mange prosjekter knyttet til læring i bedrift med tett