Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Transkript

1 Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i en del av region nord, som startet i I vår søknad til Udir i forbindelse med støtte i prosjektet «Kunnskapsløftet fra ord til handling» (Kfoth) skrev vi bl.a. For å oppnå auka gjennomføring, er hensikta å skape heilskap og samanhang i fagopplæringa for elever og lærlingar. Dette skal vi oppnå gjennom eit forpliktande samarbeid mellom skular og lærebedrifter, der systematisk arbeid med lokale læreplanar (prosjekt til fordjuping og programfag til val), vurdering og gjennomgåande digital dokumentasjon, frå ungdomsskulen og fram til full kompetanse (fagbrev), er sentrale tiltak. Fag- og yrkesopplæringen er i hovedsak en kompleks utdanning som krever en stor grad av fleksibilitet. Både fordi en har mange ulike fagområder og fordi en skal gi oppæring til mange ulike mennesker. Det blir da viktig å ha en god grunnstruktur som samtidig kan gi stor grad av muligheter for faglig og individuell tilpassing. Vi har en 2+2 modell i Norge og dette er et godt grunnlag for å fordele opplæringen mellom skole med felles kvalitetssikring av grunnleggende praksis og teori, og lærebedrift med individuell og faglig tilpassing mot arbeidsliv. I strukturen ligger det mange alternative veier mot samme mål, så som utvidet praksis, praksisbrev, lærekandidat, Vg1 over 2 år, omvalg osv. Dersom vi bruker alle disse mulighetene som ligger innen for rammeverket vil fleksibiliteten være stor nok. Vi lykkes i å etablere nye møte- og samarbeidsarenaer mellom skoler og lærebedrifter i faste nettverk. Sentralt i arbeidet sto Prosjekt til fordypning. Vi kom frem til en arbeidsmetode og en skjematikk som ivaretok kravene til og behovene for, konkretisering av nasjonale læreplaner, beskrivelse på måloppnåelse og en gjennomgående dokumentasjon av opplæringen. Vi har også funnet gode løsninger på praktiske forhold i forbindelse med at elevene har opplæring på forskjellige arenaer, så som logistikken når elever skal ha opplæring i bedrift og skolens felles opptreden overfor bedriftene (uniformering/gjenkjennelighet) Første steg i denne arbeidsmetoden er å utarbeide mestringsområder, læringsoppdrag, arbeidsoppgaver eller læringsmål som er konkrete på den enkelte bedrift. Disse beskrives og settes opp i sammenheng. Oppgavene knyttes så til nasjonale kompetansemål og kvalitetssikres med å sjekke ut at alle kompetansemålene dekkes av de arbeidsoperasjonene som utføres i bedriften. Det neste steget er å beskrive standard ferdigheter eller vurderingskriterium for mål og oppgaver. Alt dette systematiseres og legges inn i databaser som gjøres tilgjengelig for opplæringskontor/lærebedrifter og skoler. Dette blir den lokalt tilpassete opplæringsplanen for bedriften. Videre lages en individuell plan for hver lærling for å tidfeste og systematisere opplæringen ytterligere.

2 Arbeidet gjøres i samarbeid mellom bedrift, opplæringskontor og skole i fast etablerte nettverksgrupper for hvert fagområde. Skolene bruker lærebedriftenes lokalt tilpassete opplæringsplan når de utarbeider lokale læreplaner i faget Prosjekt til fordyping. Bedriftens opplæringsplan: Opplæringsområde/ Kompetansemål Vg3 Ferdigheter i bedrift arbeidsoppgave Kode xxx Krav til jobbutførelse Lærlingens opplæringsplan: Opplæringsområde/ arbeidsoppgaver Varighet Periode i læretiden Vurdering Gjennom dette arbeidet oppnås flere fordeler: Eleven vil kjenne systemet for dokumentasjon og kravspesifikasjon gjennom fire år. De lærer i skolen hvordan de best tilegner seg ny læring i faget og kan beskrive og loggføre dette. Lærerne øker sin kunnskap om de lokale bedriftene og hvilken kompetanse de har behov for. Instruktørene lærer hva som er mulig å få til i skolen og kan stille krav til skolen, de får også økt sin pedagogiske innsikt om arbeidsmåter innenfor de 4 prinsippene om Vurdering for læring; Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de: 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling I Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring har vi utviklet lokale kurs for instruktører og prøvenemndsmedlemmer (PN). Modellen og arbeidsmåten er lagt inn som en stor del av instruktøropplæringen/pnopplæringen slik at nye instruktører kjenner til arbeidsmåten og benytter denne i opplæringen av lærlinger. Vi har også en del lærer som er kursholdere eller deltakere på disse kursene slik at det gjennom disse spres og dannes nye nettverk.

3 Fagopplæringen i dagens system innebærer mange overganger mellom skoler og arbeidssteder for ungdommene. Dette innebærer en økt risiko for avbrudd eller utsettelse eller omvalg. En systematisk tilnærming vil sikre overgangene. Rogalandsmetoden for en helheltlig fag- og yrkesopplæring tar utgangspunkt i læreplanene for Vg3 i et lærefag. Den lokale opplæringsplanen for Vg3 legges til grunn for utarbeidelse av lokale og tilpassede opplæringsplanene med vurdering og gjennomgående dokumentering av PTF i Vg1 og Vg2 og læretiden (Vg3) i bedrift. Når ungdomsskoler og videregående skoler samarbeider etter de samme prinsippene som fagopplæringen samarbeider med skole og lærebedrift, kan metoden også brukes i Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag. Fra fagprøve til fagarbeider den dokumenterte opplæringen legges til grunn for videre spesialisering i faget, til bruk i realkompetansevurdering for andre fag/ Y-veien, bedriftenes kvalitetssystem osv Fra lærling (Vg3) til fagprøve fagprøven er i samsvar med nasjonale læreplaner og forutsigbar for lærlingen. Prøvenemndene kjenner opplæringsplanene og godkjenner fagprøver utarbeidet etter samme metode som opplæringsplanene. Som lærling skifte av arbeidsområde/lærebedrift lærlingen har en dokumentasjon av hvilke læringsmål de har arbeidet med og hvilke som står igjen. Fra Vg2 til Vg3 (lærling) gjennom faget PTF et samarbeid mellom skole og bedrift blir elevene kjent med lærefaget og bedriftskulturen Fra Vg1 til Vg2 gjennom faget PTF får eleven mulighet til fordypning i valgt lærefag eller ytterligere muligheter til valg av fremtidig lærefag Fra Ungdomsskole til Vg1 utdanningsvalg og arbeidslivsfag gir ungdomsskoleelevene en god og realistisk innføring i yrkesfagene/programfagene skolene og lærebedriftene.

4 Våre råd for spredning og videre arbeid. Høyre kompetanse og høyere kvalitet i fagopplæringa. Både skole og bedrifter må ha et høyere trykk på læring i fagopplæringa. Dette vil kunne gjennomføres etter prinsipper i tråd med vurdering for læring og tett oppfølging av elever og lærlinger. Strukturen og tenkningen må være gjennomgående i fire år. Tiltak: Elevens oppstart og gjennomgående oppfølging Det må stillest krav til faget Prosjekt til fordyping spesielt Vg2. Faget skal tilhøre skolen. Alle elever skal være ute i bedrift i faget Prosjekt til fordyping. Det skal opprettes forpliktende møtearenaer mellom skole og bedrifter/opplæringskontor. Konkretisering av kompetansemål skal gjøres i samarbeid med bedriften. Skole og bedrift vurderer sammen elevens måloppnåelse og kompetanse. Hva fører dette til: Møtearenaer for PTF og felles kompetanseheving av lærere og instruktører. Utforming av helhetlig opplæringsløp. Opplæring tilpasses produksjonsmetodene i arbeidslivet (tett kontakt mellom lærer og bedriftsinstruktør). Kan bruke samme metoder for praksisbrev og lærekandidat. Flere får læreplass. Bedriftene får et godt system og blir tidlig kjent med lærlingene. Mulighet til større spesialisering for elevene. Mulighet til å ha et godt kvalitetssikringssystem og drive kvalitetsarbeid gjennom fire år. Tiltak: Lærlingens oppstart og gjennomgående oppfølging: Alle lærlinger skal ha et mottakerkurs arrangert av bedrift, opplæringskontor eller skole. Bedriften har ansvar for at lærlingen får dette. Lærlingen skal ha underveisvurdering gjennom systematisk oppfølging av instruktør etter alle læringsoppdrag/mestringsområder. Bedriften / opplæringskontor / fagopplæringen har ansvar for at lærlingen får dette. Lærlingen skal tilbys kurs i teori, arbeidsmiljø/hms og egne læreprosesser minst to ganger i løpet av læretiden. Bedriften har ansvar i samarbeid med opplæringskontor og skole. Hva fører dette til: Høyere kvalitet og mer systematisk opplæring. Videreføring av samme system som i skole. Elev/lærling overgang blir mindre vanskelig. Instruktører og lærere må få mer opplæring og felles erfaring i vurderingsveiledning, erfaringsbasert læreprosessutvikling og læreplananalyse. Gjennom faget PTF og kursing av lærlinger vil erfaringsutvekslingen mellom skole og arbeidsliv bli større, men likevel innen for samme hovedmodell. Når elevene er i skole vil de ha inntil 9 uker i bedrift der en faglærer har ansvar og der hun/han også lærer noe om den faglige utviklingen i lærebedriftene/industrien. Når lærlingen er i bedrift vil han kunne knytte praksis til økt teoriomfang gjennom kurs på inntil 9 uker på opplæringskontor eller i skole. Samtidig vil instruktørene kunne lære noe om pedagogiske virkemidler for økt læring, både gjennom samarbeid med skole og instruktørkurs sammen med lærere.

5 Vår modell/metode vil også kunne brukes i stor grad for lærekandidater, praksisbrev og utvidet praksis. Dette vil også gi god dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Etablering av nettverk. Samarbeid mellom skole, fagopplæring og opplæringskontor. Dette må være utgangspunktet for etablering av nye nettverk. Opplæringskontoret må være med i dette arbeidet sammen med 2-4 av sine medlemsbedrifter. Det må oppnås enighet om ansvarsfordeling og roller. Arbeid som gjøres i nettverksgrupper: - Avtale om praktisk og organisatorisk gjennomføring av PTF. - Utarbeiding av bedriftenes læreplan etter mal. - Dialog om standard ferdigheter og vurdering. - Enighet om felles dokumentasjonssystem. - Enighet om møteplan for et år med faste møter og agenda. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring må sikres. Alle elever i ungdomskolen har 10 dagers praksis i yrkes- og utdanningsmuligheter i faget utdanningsvalg. Dette er organisert av Haugaland skole arbeidsliv. Arbeidslivsfag må innføres som en fast ordning og det må pålegges et samarbeid mellom grunnskole og videregående skole. Læreplan for arbeidslivsfag må baseres på kompetansemål fra vg1 etter samme modell som prosjekt til fordypning. Utdanningsvalg og arbeidslivsfag må samordnes for de elevene som har begge disse fagene. Haugeund, juni 2012 Styringsgruppen for en helhetlig fag- og yrkesopplæring (hfy): Karmøy kommune, Helse- og sosialfag, v/ Marit Melhus Wik, mmw@karmoy.kommune.no Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet, Teknologi og industriell produksjon, v/ styreleder Olav Steinnes, olav.steinnes@hydro.com Utdanningsforbundet, v/ fylkestillitsvalgt Asbjørn Espeset, asbjorn.espeset@rogfk.no Haugaland videregående skole, v/rektor Odd Henning Johannessen, odd.henning.johannessen@rogfk.no Karmsund videregående skole, v/rektor Kåre Johan Sørvåg, kaare.johan.soervaag@rogfk.no Åkreham videregående skole, v/rektor Åse Bratthammer, aase.bratthammer@rogkf.no Rogaland fylkeskommune, opplæringsavdelingen, fagseksjonen, v/jofrid Fludal, jofrid.fludal@rogfk.no Rogaland fylkeskommmune, opplæringsavdelingen, skoleseksjonen, v/anne Karine Bakkevig, anne.karine.bakkevig@rogfk.no

6