en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok

Transkript

1 en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok hfy på Haugalandet Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Rogaland fylkeskommune Sluttrapport pr For prosjektgruppen Anne Karine Bakkevig Rogaland fylkeskommune RFK 1

2 Innhold Side 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter Omfang av utprøvingen Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon 8 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) 10 ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, 12 på nytten av gjennomgående dokumentasjon 2 sider 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, 13 på nytten av gjennomgående dokumentasjon 2 sider 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon Vedlegg; Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet 17 2

3 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. Formål for en gjennomgående dokumentering Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen Utprøvingen skal bidra til vurderingen av fagarbeideres og arbeidsgivers behov for en dokumentasjonsordning og av dokumentasjonens nytteverdi. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. Rogaland fylkeskommune gikk inn i Utprøvingen av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen med utgangspunkt i det pågående lokale utviklingsarbeid et i Kunnskapsløftet, som baserer seg bl.a. på Fafo-notat 2005:31, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen kartlegging av kunnskapsstatus v/ Anna Hagen. Her pekes det på 4 områder for kvalitetsutvikling opplæring i skole overgangen fra skole til lærebedrift opplæring i bedrift arbeidslivets vurdering av kompetansen til dem som har gjennomgått hele opplæringsløpet Vi ser Prosjekt til fordypning som den røde tråden i en helhetlig yrkesopplæring og en nøkkel til å skape en felles forståelse for helhet og sammenheng i hele opplæringsløpet. 3 yrkesfaglige videregående skoler og 4 opplæringskontor samarbeider i nettverk om Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Det er etablert utviklings- og arbeidsgrupper innen disse programområdene: Teknikk og industriell produksjon (TIP) Helse- og sosialfag (HS) Elektrofag (EL) Bygg- og anleggsteknikk (BA) Alle gruppene skal være sammensatt av lærere/ledere fra alle skolene, instruktører/faglige ledere fra opplæringskontor/lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Gjennom flere år har skolene samarbeidet for at de skal ha en felles forståelse og opptreden/ uniformering i møte med opplæringskontor/ lærebedriftene. Under Styringsgruppen i Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring har vi 3 prosjekter, 1) Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen, 2) Instruktøropplæring" 3

4 3) Vurdering for læring Utviklingsarbeidet er forankret hos fylkesdirektøren for opplæring i Rogaland fylkeskommune(rfk) og i Utdanningsforbundet. I Styringsgruppen møter Utdanningsforbundet, ledere av opplæringskontorene, rektorene og skoleeier (fag og skole). I Prosjektgruppen for Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen møter 2 koordinerende lærere (EL og HS), 3 opplæringskontor (HS-Elfag-Maritim), EL&IT og skoleeier som prosjektleder. (fagforbundet er invitert, får møteinnkallinger og referater, men møter ikke) RFK var innstilt på å delta i utprøvingen innen HS og TIP og vi brukte våren 2011 til å forberede dette. Like før sommeren 2010 ble det bestemt at RFK skulle prøve ut EL i stedet for TIP. Dette er hovedforklaringen for at EL kom sent i gang med utprøvingen, først prosessene for at de to elektroskolene har en felles forståelse av utprøvingen, deretter prosesser rettet mot samarbeid med opplæringskontor og deres lærebedrifter. Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen i Udir regi bygger på arbeid i nettverk innen elektrofag (EL) og helse og sosialfag (HS). Utprøvingen ledes av en prosjektgruppe sammensatt av representanter fra skolene, opplæringskontorene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og skoleeier. Utdanningsdirektoratet har åpnet for at de 1000 blomstene får blomstre. Vi i Rogaland fylkekommune prøver ut bl.a. gjennomgående dokumentering på de 4 programområdene BA, EL, HS og TIP og det er bestemt at vi viderefører arbeidet med Utprøvingen. Elektrofag (EL) Praktisk gjennomføring og Teknisk løsning - utprøving og bruk av Eskolens logg, E-loggen. Skolene har hatt kontakt med opplæringskontorene gjennom faste møter og samtaler underveis. Organiseringen har fungert bra, men erfaringene viser at det tar tid å innarbeide bruken av et slikt system. I skolen er elevene samlet, men skal man ut i lærebedriftene for å holde trykket oppe og kontinuitet i bruken av E-Loggen er brukerne spredd rundt på små, mellomstore og store bedrifter. Det er derfor viktig å organisere dette slik at elevene får innarbeidet bruken mest mulig på Vg1 og Vg2. Vg3 skipselektriker - Maritimt opplæringskontor (Maropp) Disse lærlingene gjennomfører 1. læreår i videregående skole og 2. læreår ute i bedrift/på skip. I utprøvingen av en gjennomgående dokumentering har skipselektrikerlærlingene brukt E-loggen i 1. læreår. I 2. læreår bruker de Maropp sin digitale løsning som er olkweb v/innit (bedriftsversjonen) 4

5 Maritimt opplæringskontor rekrutterer lærlinger fra flere fylker i hele Sør Vest området. Lærlingene har mao vært elever på mange forskjellige videregående skoler i flere fylker. Det er et stort behov for samkjøring både mellom skoler og mellom skoler og opplæringskontor/lærebedrift. Maritimt opplæringskontor ser for seg en løsning lik den som er valgt for TIP og HS i Rogaland, der skolene tar i bruk olkweb v/innit (skoleversjonen) for Vg1 og Vg2 i skole, men ser utfordringene i forhold til mange skoler i flere fylker. Maropp mener det er viktig med dokumentering av hele opplæringsløpet. Det er en utfordring å finne gode løsninger for en samkjøring av alle lokale løsninger. Helse og sosialfag (HS) Praktisk gjennomføring gjennom bruk av Rogalandsmetoden for en helhetlig fagog yrkesopplæring. Metodevalg, form og anvendelse, er utviklet ved OFT, Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet, og det er tatt i bruk av Helse og sosialfag. Teknisk løsning har vært Its learing frem til Utprøvingen med dette verktøyet vurderes som lite egnet i forhold til bl.a. logistikk, drift, opplæring og bruk i lærebedriftene. I løpet av 2012 vil 1 2 kommuner ta i bruk olkweb fra Innit (bedriftsversjonen). Samtidig er skoleeier og skolene med i videreutviklingen av olkweb fra Innit (skoleversjonen). De tre skolene har i prosjektperioden hatt et tett samarbeid med opplæringskontorene i tre kommuner via koordinerende lærer og leder av interkommunalt nettverk for off. opplæring. Nye samarbeids- og møtearenaer er etablert. Arbeidsgrupper bestående av lærere, instruktører/faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer får en felles forståelse for hele opplæringen. Teknikk og industriell produksjon lokalt forsøk Samme metode som Helse- og sosialfag. Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet bruker olkweb v/innit. Bygg- og anleggsteknikk lokalt forsøk Tilnærming til Rogalandsmetoden på bransjens premisser. Lærebriftene bruker Byggoppsdigitale løsning v/innit og skolene har prøvd ut Følgopp. Arbeidslivets parter er representert ved opplæringskontor, kommune og EL&IT. Fagforbundet ble invitert, man har ikke deltatt i prosjektmøtene. Arbeidsgiversiden mener dette arbeidet er riktig og viktig. Arbeidstakerrepresentant mener at samarbeidet er bra i Utprøvingen og har bidratt til god informasjon ut til medlemmer. Han uttaler at han ønsker en sterkere tilknytning også til andre satsinger i utvikling av det helhetlige 4-årige opplæringsløpet. 5

6 Samarbeidet med de Faglige rådene for EL og HS har vært bra. Vi har hatt disse møtepunktene: - gjennom møter i Udirs arbeidsgruppe - møter med det enkelte råd i forbindelse med oppstart av prosjektet - milepelskonferanse for begge fagområdene - egne info og samarbeidsmøter med EL 6

7 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon Fag Nivå Antall delt. Dok. Lagr et elekt ronis k Fag Nivå Antall delt. EL Vg EL Vg Vg Vg Vg Vg bedrift 1. år bedrift 1. år Vg bedrift 2. år Vg3 skole skipsel Vg3 skole skipsel Dok. Lagret elektronisk Vg3 skole automaskon Vg3 skole automasjon 15 7 Vg3 skole - datael HS Vg1 HS HS Vg1 HS Vg2 BU Vg2 BU Vg2 HAF Vg2 HAF Vg3 BU Vg3 BU bedrift bedrift 1.år 1.år Vg3 BU bedrift år Vg3 HAF Vg3 HAF bedrift 1. år bedrift 1. år Vg3 HAF bedrift 2. år Ingen lærlinger tok fagbrev i utprøvingsperioden. EL&IT uttaler: I prosjektet var det tatt en avgjørelse om at det kun skulle delta bedrifter som medlemmer i Opplæringskontoret. Vi forslo at Aibel, som en av de største elektrobedriftene på Haugalandet skulle også delta i prosjektet. Dette ble ikke tatt til følge. 7

8 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på vg1 og vg2 Helse og sosialfag Her prøves ut en gjennomgående dokumentering for Vg3 i bedrift, Vg2 og Vg1 i Prosjekt til fordypning, Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring. Den lokale opplæringsplanen for Vg3 Helsefagarbeider (HAF) er nå revidert. Arbeidet er gjennomført i en gruppe sammensatt av lærere, instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer. De tre skolene har hatt et årelangt samarbeid på ulike arenaer innen Helsearbeiderfaget på Vg2. Dette arbeidet tilpasses nå til dokumentering av opplæringen for Vg3. Vg1 har ikke den samme tradisjonen for samarbeid på tvers av skolene og med lærebedriftene. For Vg1 skjer det nå en endring som følge av samarbeid på Vg3 og Vg2 nivå. Barn og ungdomsarbeiderfaget (BU) er i sluttfasen av sitt læreplanarbeid for dokumentering av opplæringen, etter samme metode som HAF. Fra og med skoleåret har vi et totalt system/en praktisk innretning for dokumentering av Vg1, Vg2 og Vg3 innen HAF og BU. Skolene tar nå i bruk olkweb (skoleversjonen) med en egen tilpasset Rogalandsmodell og mener dette vil bli nyttig for overgangene mellom Vg1 og Vg2. Kommunene (1-2) tar også i bruk olkweb (bedriftsversjonen våren 2012, noe som sikrer overgangen Vg2 til Vg3 og dokumentering gjennom læretiden frem til fagprøven. Elektrofag Tilbakemeldingene fra lærere er at det i timene går med en del tid til å legge til rette for at elevene skal bruke systemet, og legge inn informasjonen korrekt. Dette gjelder kanskje spesielt på Vg 1, der elevene ikke er kjent med bruken. Det brukes også ekstra tid på elever som ikke husker passord eller bruker id, eller som for eksempel var borte fra forrige time, og har derfor ikke fått registrert all den tiden de har brukt i undervisningen. Dette må da hentes inn, og denne tiden blir da tatt fra undervisningen. Vi har også registrert at elevene etter hvert blir med selvgående når det gjelder å bruke E-Loggen. E-Loggen viser kun hvordan tiden på skolen er brukt innenfor de forskjellige fagområdene, spenningssystemer etc. Det har derfor en begrenset verdi for undervisningen på Vg2 hvordan fordelingsprofilen til den enkelte elev ser ut når de kommer fra Vg1. Til en viss grad kan man se at en del elever i klassen har brukt lite tid på for eksempel HMS fra Vg1, og at en derfor bør vektlegge dette noe mer på Vg2. Men i o.m. at E-loggen ikke sier noe om hvilken kompetanse eleven har innenfor fagfeltene og heller ikke hvor aktiv han har vært innenfor de enkelte arbeidsoppgavene, må vi som lærere synliggjøre dette med kartleggingsprøver eller lignende i starten på skoleåret. Det hadde derfor vært ønskelig å ha muligheter til å legge Vurdering for Læring inn i det samme systemet. Om E-loggen er det rette systemet å gjøre dette i, får de som kjenner systemet ta stilling til. Skal dette gjøres 8

9 er det viktig at en fortsatt opprettholder en lav brukerterskel, for at dette ikke skal bli en tidstyv i skolehverdagen. Når det gjelder selve bruken av den gjennomgående dokumentasjonen for hver elev, så føler vel vi lærere at den viktigste jobben for oss er å få registreringen fra hver elev så korrekt som mulig. Det ligger jo en mulighet til å lagre filer som vedlegg på hver arbeidsseddel, men dette blir i varierende grad benyttet av elevene. Vi lærere prøver å få forståelse for at statistikkmaterialet, kan være et nyttig verktøy for en fremtidig arbeidsgiver, med tanke på læreplass. 9

10 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass. Helse og sosialfag Det vil først bli neste skoleår at elevene vil kunne ha noen praktisk nytte av dette fordi det er dette skoleåret dokumentasjonen fra vg1 blir gjennomgående fra vg1 til vg2. Elever sier at de har opplevd den nytten fra i år til i fjor ved at de kjente systemet og at det er oversiktlig, konkret og greit. Lærlingene som kom fra 2 av de 3 skolene fikk overført dokumentasjon til de tre kommunene. En skole ga dokumentasjonen fysisk ut til elevene, men har ikke vært i stand til å gjenfinne dokumentasjonen digitalt og få lagt det inn i systemet. De informerte heller ikke elevene om at dette var et viktig papir slik at de ikke tok vare på det. Det kan virke som om denne skolen ikke har hatt en tydelig plan på dette eller kommunikasjon og forankring nedover i systemet. De andre to skolene tok vare på dokumentasjonen i its learning for fremtidig bruk, slik at administrator i høst fikk lagt dette inn i opplæringsboken på its learning til hver lærling. F.o.m. forrige skoleår ble dokumentasjonen fra Vg2 brukt som dokumentasjon for kommunene da de tok ut lærlinger. Spesielt var 1 kommune flink på å etterspørre denne dokumentasjonen fra de som søkte læreplass. Det gjorde at dokumentasjonen på Vg2 opplevdes som viktig. Dokumentasjonen fulgte så lærlingene inn i læretiden via digital opplæringsbok i its learning. På denne måten kan instruktør og lærling ta utgangspunkt i det lærlingen kan når de planlegger opplæringen. Logistikken med å få PTF-dokumentasjonen inn i opplæringsboken de har som lærlinger var krevende. I tillegg til å synkronisere 3 skoler opp mot 3 kommuner der lærlingene velger på kryss og tvers var svært ressurskrevende, og its learning har vært tung å administrere til dette. Vi ser derfor fram til å få alt dette inn i olkweb, som vi tar i bruk nå i vår. Der jobbes det mot en løsning der lærlingen tar med seg det hun/han har fra videregående i PTF og legger seg inn til aktuell arbeidsgiver med brukerstatus selv. Når det gjelder instruktørenes syn på dette har de vært positive til gjennomgående dokumentasjon. Det opplevdes som nyttig å få være delaktig i prosessen med å utarbeide arbeidsoppgaver, og de sier at de føler eierforhold til metoden (Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring). Instruktørene er opptatt av å gjøre en god jobb i forhold til opplæring og veiledning, Elektrofag Tilbakemeldingen fra elevene på Vg1 er at de trenger litt tid for å bli vant til å bruke systemet. Etter en innkjøringsperiode faller det lettere å bruke dette, og de hjelper også hverandre med å få dette til. De synes at det virker enkelt når de har blitt kjent med det, men mener det er rart at systemet legger opp til en tidsbegrensing på 14 dager når det gjelder registrering av tid på en arbeids seddel. Dette kan virke naturlig for en lærling, fordi han da jobber kontinuerlig med et prosjekt, men for en elev som har for eksempel 5 timer lab fordelt på mandag og tirsdag pr uke, må vedkommende registrere flere arbeids sedler på samme prosjekt/ læringsoppdrag når dette er omfattende og strekker seg over tid. Motivasjonen til å legge inn samme underlag til prosjektene som filvedlegg er ikke så stor. 10

11 Tilbakemeldingene fra Vg2 bærer preg av at det nærmer seg tid for å skaffe seg læreplass, og knyttet til dette med gjennomgående dokumentasjon kommer det gjerne spørsmål som konkret går på dette. Slik som Om jeg har få timer (prosentvis) på HMS i forhold til kameraten min, og han har mange timer registrert på HMS, vil han da få læreplass fremfor meg hos for eksempel Statoil. Ellers sier Vg2 elevene at det er enkelt å bruke systemet, og at registreringen faller naturlig for de fleste. Vi har tenkt å sette litt fokus på statistikk materialet og høre hva hver elev har å si om dette bl.a. om de synes det stemmer med det de har vært igjennom, og de føler at de sitter igjen med. Dokumentasjonen blir brukt av noen ved søknad om læreplass. Bedriftene har ikke etterspurt denne dokumentasjonen, da dette ikke er kjent blant bedriftene. HSO har fått tilbakemeldinger fra arbeidsgiver der denne type dokumentasjon har vært brukt som en del av søknaden. De uttrykker utelukkende positivitet i forhold til dokumentet med gjennomgående dokumentasjon, og det har bidratt positivt til søknaden i de tilfeller dette har vært brukt. Tilbakemeldingene er gode når dokumentasjon fremlegges. Dette vil bli mer aktuelt ved årets inntak av lærlinger. Sluttdokumentasjonen bør foreligge ved søknad om jobb, internt jobbskifte og i internkontrollsystemet til bedriften. Dokumentasjonen bør være enklest mulig og visuelt enkelt å lese (maks en side). I vårt tilfelle er det kakediagram som presenterer andel arbeidet i forhold til fagplan. En får en dynamisk presentasjon av hva en har arbeidet med, og ikke helt kategorisk. Illustrasjon (kakediagram) synes å slå an pga arbeidsgiver oppfatter raskere hva vedkommende har arbeidet med. Arbeidsgiver er ofte praktisk anlagt og da er det viktig med dokumenter som forstås fort i en jobbsituasjon. Gjennomgående dokumentasjon vil bli mer aktuelt ved årets inntak av lærlinger. HSO vil i forbindelse med medlemsmøter opplyse om at dette vil bli en del av dokumentasjonen i søkeprosessen. 11

12 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon. Elektrofag Det er i svært liten grad aktuelt ennå for fagarbeiderne i bedriftene å være aktive i bruk av praksislogg for lærlingene. Foreløpig er det kun en bedrift som har involvert fagarbeiderne med praksislogg. I denne bedriften har en del fagarbeidere kun tilgang til å kvittere ut jobbsedlene, ingen tilgang til å ta ut statistikker, det er faglig leders ansvar å plassere lærlingene i bedriften slik at de når alle målene i den aktuelle læreplanen Fagarbeiderne har ingen nytte av denne informasjonen, er ikke involvert i ansettelsesprosessen av lærlinger. Helse og sosialfag Når det gjelder instruktørenes syn på dette har de vært positive til gjennomgående dokumentasjon. Det opplevdes som nyttig å få være delaktig i prosessen med å utarbeide arbeidsoppgaver, og de sier at de føler eierforhold til metoden (Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring). Instruktørene er opptatt av å gjøre en god jobb i forhold til opplæring og veiledning, 12

13 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon. Elektrofag De bedriftene som er begynt å bruke loggen aktivt og involverer flere ansattgrupper som ser stor nytte av loggen. Det skaper en grei oversikt over hvor lærlingen står i opplæringen. Ser lett om arbeidet er/ikke er variert nok i henhold til læreplan. Helse og sosialfag I Karmøy kommune er vi opptatt av at lærlingene skal få best mulig faglig opplæring i tillegg til å ha en kjekk og spennende læretid, og forhåpentligvis ønske å bli dyktige fremtidige kollegaer. I tillegg er vi også opptatt av at instruktørene har det de trenger for å kunne veilede. Etter kunnskapsløftet fikk vi lagd en ny opplæringsbok, men vi fikk ofte tilbakemeldinger fra instruktører og lærlinger at opplæringsboken var vanskelig å forstå. Hva betydde egentlig de enkelte kompetansemålene? Formuleringene opplevdes som tunge og var vanskelige å omsette til praksis. Vi ønsket også å få et bedre grunnlag for ansettelser. Da vi ble introdusert til Rogalandsmetoden ble vi interessert fordi den oppfylte våre behov og vi gikk aktivt inn i arbeidet med gjennomgående dokumentasjon. Nytteverdi så langt: - Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkeskopplæring ga oss et mye enklere verktøy å forholde oss til. - lærlingene har arbeidet etter den samme metoden på skolen, slik at de var kjent med verktøyet de skal bruke i læretiden. - deler av kompetansemålene kan allerede være utført gjennom praksis på skolen og en kan målrette opplæringen individuelt fra starten av. Det samme gjelder i forhold til rulleringen gjennom læretiden, at instruktøren kan se hva lærlingen har utført på forrige opplæringsplass og tilrettelegge opplæringen deretter. - metoden vil kunne avdekke på et tidligere tidspunkt om lærlingene trenger tilrettelegging og mer støtte for å ta et fagbrev. - økt fokus og bevisstgjøring av kompetansemålene og nasjonal læreplan både for lærling og instruktør. - bedre oversikt over hvem som var instruktører til en hver tid og gi dem nødvendig kompetanseheving. - lik opplæring på tvers av kommunegrensene vil gi lik opplæring uavhengig av hvilken kommune du jobber i. Økt samarbeid mellom kommunene og videregående skole. Hva er hensikten med å dokumentere: - Ansettelser er en stor kostnad og dokumentasjonen ved siden av et vitnemål og fagbrev vil kunne gi oss et bedre bilde av søkeren. Vi vil kunne se om lærlingen har 13

14 utvidede ferdigheter innen visse områder og kunne kompetanseplanlegging i forhold til dette. - I arbeidslivet er det generelt et stort krav til dokumentasjon, bra at lærlingen kommer inn i denne måten å tenke på og skape gode holdninger til dokumentasjon. - Bedriften vet hvor lærlingen står ved oppstart, kan bygge videre på det og få lærlingen raskere ut i verdiskapning. Utfordringer: Vi har hatt noen datatekniske utfordringer som vi er i gang med å få skikk på. Det er ingenting som er mer frustrerende når ikke ting funker slik det skal. Da kan det være fristende å gå tilbake til tidligere metoder. Det har også vært andre utfordringer underveis med tanke på omfanget av prosjektet. Mange instruktører og faglige ledere har vært involvert fra flere kommuner. Vi så tidlig at det er viktig til en hver tid å ha oversikt over hvem den enkelte instruktør er, med tanke på formidling av informasjon, tilganger, passord, kursing og møter. Dette var ikke alltid like lett og det er noe som vi må fortsette å bli bedre på. Vi så tidlig i prosjektet at det var vesentlig å få bruk av instruktørenes kompetanse for å få best resultat. Uten dem hadde vi ikke hatt mulighet for å komme i dybden på faglige spørsmål. At ikke alle skolene har fulgt opp har også vært en utfordring (se tidligere beskrevet) 14

15 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon. For å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen står vi overfor sentrale utfordringer, som - å sikre et helhetlig opplæringsløp der lærlingen opplever sammenheng mellom det som læres i skolen og det som læres i bedrift - at kvalitetsutviklingen i skole og lærebedrift ikke organiseres som to adskilte prosesser, men at det utvikles arenaer og systemer som ivaretar behovet for samarbeid og koordinering mellom aktørene - å sikre overgangen mellom skole og lærebedrift Vi gikk inn i prosjektet på lærebedriftenes premisser. I den forholdsvis korte utprøvingsperioden har vi gjort erfaringer med nye møte- og samarbeidsarenaer mellom skole og lærebedrift. Gjennom lokalt læreplanarbeid har vi prøvd ut felles systemer for dokumenteringen av en helhetlig og sammenhengende opplæring for hele opplæringsløpet (skole og lærebedrift). Helse og sosialfag var godt i gang med arbeidet med en gjennomgående mappe for hele opplæringsløpet da de ble tatt ut til å delta i Utprøvingen for en gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer har arbeidet med videreutvikling av Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring. Kommunene har ikke noe felles system for dokumentering. Vi prøvde ut Its learning, men har innsett at dette ikke fungerer godt nok og prøver nå ut andre løsninger, olkweb v/innit, (skole og bedriftsversjonen). Elever, lærlinger, lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og arbeidsgiver mener at ordningen er nyttig og anbefaler at den videreføres. Denne dokumenteringen mener vi også vil føre til at fremtidens fag- og svenneprøver blir utarbeidet og gjennomført slik lov og forskrift krever. Ved å arbeide systematisk med dokumentering får vi også kvalitetssikret arbeidet med nye læreplaner, vurdering og dokumentasjon. Dette fører til en kvalitetsheving og effektivisering av hele opplæringen. Elektrofag har prøvd ut E-loggen. Nye møte- og samarbeidsarenaer er etablert mellom skole og lærebedrift og mellom partene i arbeidslivet. 15

16 Skolene ser nytten av en gjennomgående dokumentering. Skolene er også pålagt å arbeide med Vurdering for Læring (VfL) og lærerne ser klare sammenhenger mellom dokumentering av læring og Vurdering for læring. Pr. i dag må lærerne i Elektrofag bruke to ulike systemer og programmer for å dokumentere dette. Elever og lærere vil over tid ikke kunne arbeide under disse rammebetingelsene. Det må utarbeides et felles system og en felles digital løsning for å ivareta behovene for og kravene til både gjennomgående dokumentering og Vurdering for læring. I bedriftene som bruker loggen aktivt er det enighet om at dette er ett bra hjelpemiddel for bruk av aktiv oppfølging av lærlingene. Ut fra erfaringen Haugaland og Sunnhordland opplæringskontor for elektrofag (HSO) har til nå med bruk av praksisloggen, ønskes det at gjennomgående dokumentasjon forskriftsfestes. Ved å forskriftfeste denne typen dokumentasjon må bedriftene bli aktive i bruken, og vil etter hvert få en bedre oppfølging av lærlingene. Med en slik oppfølging vil målene i læreplanen bli en større del av planleggingen av fremdriften for lærlingene. Med mer bruk av læreplanen så vil en del av frustrasjonen som lå i lærlingundersøkelsen dette året bli mindre. I Utprøvingen av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen har vi i Rogaland prøvd ut EL og HS. Vi har også erfaringer fra BA og TIP. Her står ulike metoder mot hverandre fordi metodevalget er forskjellig. Den ene dokumentasjonsmetoden registrerer opplæringstid på definerte kompetanseområder, (EL BA). Den andre dokumentasjonsmetoden registrerer ferdighetsnivå i kompetanse på definerte kompetanseområder, (TIP og HS). Styringsgruppen for nettverket Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring støtter den siste metoden. Alle som kjenner til utprøving av dokumentering av hele opplæringsløpet mener dette er riktig. Imidlertid er det store utfordringer mht til spredning av ordningen. JA til forskrift om krav til en gjennomgående dokumentering med et rammeverk/en kravspesifikasjon Web løsning sentralt med rom for lokale tilpasninger for dokumentering av bl.a.: - skolenes og bedriftenes opplæringsplaner til deres kvalitetssystemer - elevens og lærlingenes individuelle opplæringsplaner/gjennomgåtte læringsaktiviteter - elevens og lærlingenes læringsprosesser, Vurdering for Læring - underveis - elevens og lærlingens sluttvurderinger - vedlegg til kompetansebevis - PTF - osv 16

17 1. Vedlegg; Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet Fra Rogaland fylkeskommune INNTEKTER Udir RFK - egeninnsats Prosjektstøtte Frikjøp prosjektleder Frikjøp kontor Utvikling av dataverktøy SUM INNTEKTER UTGIFTER Prosjektledelse Kontortekniske utgifter Opplæring av opplæringskontor/bedrifter/instruktører Bidrag til skoler ved innføring av gjennomgående dokumentasjon Reiseutgifter med mer UTGIFTER Prosjektledelse Kontortekniske utgifter Opplæring av opplæringskontor/bedrifter/instruktører Bidrag til skoler ved innføring av gjennomgående dokumentasjon Bidrag til bedrifter ved innføringen av gjennomgående dokumentasjon Utvikling av dataverktøy Møtekostnader Reiseutgifter Erfaringsseminaret SUM UTGIFTER