Bortvalg og kompetanse

Transkript

1 Bortvalg av videregående opplæring Hvor mange? Hvorfor? Hva kan gjøres? Eifred Markussen og Nina Sandberg Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oslo, 5. mars 2008 Bakgrunn Kjønn Innvandrer Sosial bakgrunn Bosituasjon Bortvalg og kompetanse Fremtidsplaner Videregående opplæring Studieretning - overganger Vurdering av undervisning Spesialundervisning Egenvurdering Fravær - Lekser - Trivsel Sosialt liv -Adferd Prestasjoner - Karakterer Grunnskole Vurdering av undervisning Spesialunderv. Egenvurdering Fravær Lekser Trivsel Sosialt liv Adferd Karakterer Rådgivning valg Begrunnelse Annen aktivitet Jobb ledighet 9749 ungdommer sju fylker Kompetanse 1

2 Rapportering fra prosjektet Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter fem år blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner. NIFU STEP rapport X/2008. Eifred Markussen, Berit Lødding, Nina Sandberg og Nils Vibe Forskjell på folk hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter. NIFU STEP rapport 3/2006. Eifred Markussen og Nina Sandberg Stayere, sluttere og returnerte Om 9756 ungdommer på Østlandet og deres karriere i videregående opplæring frem til midten av det tredje skoleåret. NIFU STEP Skriftserie 6/2005. Eifred Markussen og Nina Sandberg Bortvalg og prestasjoner Om 9798 ungdommer på Østlandet, deres vei gjennom, ut av, eller ut og inn av videregående opplæring, og om deres prestasjoner et år etter avsluttet grunnskole. NIFU skriftserie 4/2004. Eifred Markussen Valg og bortvalg Om valg av studieretning i og bortvalg av videregående opplæring blant 16 åringer i NIFU skriftserie nr. 5/2003. Berit Lødding Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003. Berit Lødding Hvor ble realistene av? NIFU skriftserie nr. 11/ Bortvalg gjennom tre og et halvt år 02/03 03/04 04/05 05/ B47 27L 15 E

3 Bortvalg etter 3 ½ år 15 prosent hadde sluttet før de burde (bortvalg) 11 prosent hadde gjennomført tre år uten å bestå 50 prosent hadde gjennomført vkii med bestått på 3 år 27 prosent var elev (12) eller lærling (15) fjerde skoleår 6 prosent sluttet og returnerte (1/3 av slutterne år 1-3)..og 28.mars 2008 offentliggjøres resultater etter 5. år Bortvalg på studieretningene gjennom 3½ år 44, , ,5 22, ,9 30,2 30,7 33, Snitt alle 15,1 prosent ,1 4,7 7,4 7,6 0 ID AF MK MD NA FO EL HS BY TB ME SA HN 3

4 20 Utvikling av bortvalget 20,7 16, ,4 14,1 14,2 13,6 15,4 13,5 13,9 13,6 16,2 snitt jan 2006=15,1% 1% snitt vår 2005=13,2% 11,5 12,3 11, ,6 6,6 3,6 3,8 7,3 4,2 8,6 8,2 4,7 5 9,5 8,2 snitt vår 2004=8,2% 6,9 7,3 snitt vår 2003=5% 0 Buskerud Østfold Oslo Hedmark Akershus Telemark Vestfold Læreplassøkerne ble de lærlinger? Prosent Antall Ble lærling 67, Ulike kurs innenfor videregående opplæring 14,7 231 Utenfor utdanning 17,

5 Hvem fikk læreplass? Far hadde videregående opplæring som høyest fullførte utdanning Jo lavere fravær fra vki Jo bedre karakterer fra grunnkurs Ved bestått vki I Buskerud Innenfor HS (vanskeligst MK) Hva påvirker sjansen for å gjennomføre videregående? Bakgrunn Bosituasjon Foreldres utdanning Mor jobber Foreldres positive til utdanning Allmennfagorienterte foreldre Vestlig innvandrere og etterkommere (-) Ikke-vestlig innvandrer (-) (Kjønn) Skolen Prestasjoner Karakterer Ekstra hjelp og støtte (-) Innfridd førsteønske Innsats Tid brukt på lekser Skippertak Tilpasning til skolen Fravær (-) Pliktoppfyllende Alvorlig li avvikende atferd (-) Svært alvorlig avvikende atferd Fritid Venner (-) Organisert virksomhet Motivasjon Ambisjoner Jobb- og lønn (-) Interesse Gjennomføre Rammefaktorer Fylker og studieretninger 5

6 full barnehagedekning språklig stimulering av barn utenfor barnehage tidlig intervenering utvidelse av skoledagen frukt og grønt leksehjelp tilpasset opplæring kartleggingsprøver kompetanseløft forskning og utvikling - god situasjonsbeskrivelse - gode analyser - gode forslag - virker først på lang sikt? Ole 15 år delt rådgivning flere får studkomp rett til vidr over 25 ot forebyggende lærlinger komp instruktør komp rådgivere vgo 3 stf 9 yf 70 sk yk bortvalg kln plan 0,3 stryk 30 ny grunnforståelse førskolealder - grunnskolen valg sosial bakgrunn mors/fars utdanning kulturell kapital bosituasjon land-/språkbakgrunn kunnskaper ferdigheter holdninger karakterer Oles hjelpere kontaktlærer rådgivere foresatte bruk kunnskapen nei til blanke ark kartleggingssamtale Ny grunnforståelse Fra implisitt å forutsette: Norske ungdommer har så likt utgangspunkt og så like forutsetninger at alle har mulighet for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Til eksplisitt å uttrykke: Norske 16-åringer har så ulikt utgangspunkt at en betydelig andel av årskullene ikke har de nødvendige forutsetninger for å klare de vanskelige kravene som må til for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse 6

7 full barnehagedekning språklig stimulering av barn utenfor barnehage tidlig intervenering utvidelse av skoledagen frukt og grønt leksehjelp tilpasset opplæring kartleggingsprøver kompetanseløft forskning og utvikling - god situasjonsbeskrivelse - gode analyser - gode forslag - virker først på lang sikt? Ole 15 år delt rådgivning flere får studkomp rett til vidr over 25 ot forebyggende lærlinger komp instruktør komp rådgivere vgo 3 stf 9 yf 70 sk yk bortvalg kln plan 0,3 stryk 30 Ny grunnforståelse førskolealder - grunnskolen valg - YK/SK flest mulig sosial bakgrunn mors/fars utdanning kulturell kapital bosituasjon land-/språkbakgrunn kunnskaper ferdigheter holdninger karakterer Oles hjelpere kontaktlærer rådgivere foresatte bruk kunnskapen nei til blanke ark kartleggingssamtale Tilpasset opplæring Bortvalg og kompetanse: Gjennomført tre år uten bestått: 5,3 prosent stryk i et fag 2,0 prosent stryk i to fag 1,6 prosent stryk i tre+ fag 7

8 Et paradoks Mer matematikk for å få generell studiekompetanse Hypotese: Flere vil slutte i videregående Flere vil stryke i matematikk Færre vil oppnå generell studiekompetanse Landets realfagskompetanse styrkes ikke NIF: at elevene på utdanningsprogram for studiespesialisering ikke bør få mer obligatorisk matematikk. Elever som allerede opplever å ha fått nok matematikk, bør ikke pålegges å lære mer full barnehagedekning språklig stimulering av barn utenfor barnehage tidlig intervenering utvidelse av skoledagen frukt og grønt leksehjelp tilpasset opplæring kartleggingsprøver kompetanseløft forskning og utvikling - god situasjonsbeskrivelse - gode analyser - gode forslag - virker først på lang sikt? Ole 15 år delt rådgivning flere får studkomp rett til vidr over 25 ot forebyggende lærlinger komp instruktør komp rådgivere vgo 3 stf 9 yf 70 sk yk bortvalg kln plan 0,3 stryk 30 Ny grunnforståelse førskolealder - grunnskolen - YK/SK flest mulig kunnskaper ferdigheter holdninger valg Oles hjelpere kontaktlærer rådgivere foresatte - kompetanse på lavere nivå sosial bakgrunn mors/fars utdanning kulturell kapital bosituasjon land-/språkbakgrunn karakterer bruk kunnskapen nei til blanke ark kartleggingssamtale 8

9 Kompetanse på lavere nivå Lærling Lærekontrakt Fagprøve Fagbrev Yrkeskompetanse Lærekandidat Opplæringsavtale Kompetanseprøve Kompetansebevis Kompetanse på lavere nivå Kompetanse på lavere nivå Reduserte læreplanmål Slippe det som er for vanskelig Mestring ikke nederlag og tap Slippe møtet med teorien Kompetansebevis som viser hva de kan Jobbmuligheter i kunnskapssamfunnet 9

10 Eksemplet Ole Ole går i ungdomsskolen. Han liker å lage mat, og vil bli kokk. Han har faglige vansker og skolen drøfter hans valg av videregående med Ole og foreldrene. De er enige om at han sannsynligvis ikke har de faglige forutsetningene som skal til for å klare de vanskelige teoretiske kravene for å oppnå fagbrevet. Hva skjer? Man legger et løp mot kompetanse på lavere nivå slik at Ole får jobbe med reduserte læreplanmål tilpasset hans evner, forutsetninger og interesser. Han går opp til kompetanseprøve, får kompetansebevis som frokostkokk, og en jobb på det lokale hotellet. Eller: Ole søker seg inn på vg1 restaurant- og matfag. Han begynner å slite faglig og begynner å skulke. Beskjedent fravær blir til større fravær. Det blir enda vanskeligere å holde følge faglig. Fraværet øker og når vg2 starter opp er ikke lenger Ole elev full barnehagedekning språklig stimulering av barn utenfor barnehage tidlig intervenering utvidelse av skoledagen frukt og grønt leksehjelp tilpasset opplæring kartleggingsprøver kompetanseløft forskning og utvikling - god situasjonsbeskrivelse - gode analyser - gode forslag - virker først på lang sikt? Ole 15 år delt rådgivning flere får studkomp rett til vidr over 25 ot forebyggende lærlinger komp instruktør komp rådgivere vgo 3 stf 9 yf 70 sk yk bortvalg kln plan 0,3 stryk 30 Ny grunnforståelse førskolealder - grunnskolen sosial bakgrunn mors/fars utdanning kulturell kapital bosituasjon land-/språkbakgrunn kunnskaper ferdigheter holdninger karakterer valg Oles hjelpere kontaktlærer rådgivere foresatte bruk kunnskapen nei til blanke ark kartleggingssamtale - YK/SK flest mulig - kompetanse på lavere nivå - utfordring - 13 år for seint obs: diagnosefella spesialskolefella 10

11 Forskjell på folk Alle elever er likeverdig, men ingen av dem er like. Både teoritrøtte og teoritørste elever skal møtes med respekt. Hvis vi behandler alle likt, skaper vi større ulikhet. Å ta hensyn til forskjeller er krevende, men samtidig norsk skoles største utfordring (St.meld. nr :4). Skal barn med ulikt startgrunnlag hjemmefra Skal barn med ulikt startgrunnlag hjemmefra oppnå de samme resultater, må den offentlige ressursinnsatsen dimensjoneres slik at sosialt bestemte evneforskjeller utlignes (Hernes 1974:247). 11