I hvilken grad er utdanningsprogrammene tilpasset arbeidslivets rekruttering?

Transkript

1 Håkon Høst I hvilken grad er utdanningsprogrammene tilpasset arbeidslivets rekruttering? Rådgivernes dager, Bodø

2 Ett blikk: Norsk fag- og yrkesopplæring som suksesshistorie Skole- læretid: 2+2-modell med sterk signaleffekt. Dobling i antall nye lærekontrakter fra 1994 Lav ungdomsledighet Utdanningsrett for all ungdom - Brede kurs gir alle programtilbud over alt i landet - Fag i alle sektorer av arbeidslivet Fleksibilitet: Muligheter til å velge om og ta studiekompetanse

3 Ett alternativt blikk: En forstrukket lærlingmodell Fagopplæring i bransjer der den egentlig ikke har noe feste. Ungdom lures inn i utdanningsveier som ikke fører frem. 2+2-modellen som tvangstrøye for ungdom den ikke passer for. En felles modell for fag med svært ulike krav, både teoretisk og praktisk. Bak såkalte brede fagtilbud ved skoler finner en store sprik i lærerkompetanse og skolenes tilbud

4 Reform 94: Fra rekrutteringsordning i arbeidslivet til del av utdanningssystemet Fra å være avgrenset til håndverksfag og deler av industrien til å skulle omfatte hele arbeidslivet Virkemidler: Felles forpliktelse for staten og arbeidslivspartene Brede innganger basert på områder av arbeidslivet Økte tilskudd for å øke inntaket og sikre elevene plass Endring av normer Satsing på opplæringskontor

5 Nye lærekontrakter årlig

6 Craft trades Industry trades Other trades

7 Sysselsettingsstruktur og skolestruktur Primærnæringer Industri, kraft, bergv. Bygg og anlegg Varehandel og bil Transport og lager Hotell og restaurant Informasjon/ kom. Helse og sosial Private tjenester Naturbruk Teknologi/industriell prod Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Service og samferdsel Restaurant - og matfag Medier og kommunikasjon Helse og sosial Finans og forsikring Offentlig administrasjon Undervisning Design og håndverk

8 Sysselsettingsstrukturen i Norge (etter SSB) Sektor Ledere og høyere utdannede Arbeidere og lavere funksjonærer Primærnæringer 55 Industri, kraft, bergverk Bygg og anlegg Varehandel og bil Transport og lager Hotell og restaurant Informasjon/ kommunikasjon Helse og sosial Private tjenester Finans og forsikring 7 2 Offentlig administrasjon Undervisning Totalt

9 Fagopplæring bare i en del av arbeidslivet Selv om fagopplæringen i prinsippet omfatter alle sektorer av arbeidslivet, vet vi at realiteten er en annen Det er i stor grad bare i de tradisjonelle håndverks- og industribransjene at hovedveien inn går via lærlingordningen I andre bransjer har man i stor grad fortsatt å rekruttere på andre måter. I helse og sosial (helsefagarbeider f.eks.) rekrutteres det fortsatt mest voksne ufaglærte, mens i varehandelen også ufaglærte, oftere ungdom

10 Sysselsatte og lærlinger år (registerdata) Antall lærlinger under 20 år femdoblet fra Lærlingordningen har styrket seg der den var sterk Problemer med å skaffe seg fotfeste på nye områder Det ufaglærte ungdomsarbeidsmarkedet har økt nesten like mye som lærlingordningen for de under 20 Sysselsatte Lærlinger Lærling-andel Totalt år % Industri og bergverk % Bygg og anlegg % Detaljhandel % Hotell og restaurant % Helse og sosial % Totalt for fem sektorer %

11 Ungdomsarbeidsmarkedet forsvant ikke Ungdom arbeider mer enn de har gjort siden før de fleste av oss ble ungdom 1. De er lærlinger 2. De er ufaglærte på heltid 3. De er ufaglærte på deltid Lærlingordningen for ungdom har utviklet seg først og fremst der den hadde fotfeste fra tidligere I nye områder har den ikke lykkes. Manglende søkning, bedriftene er lite interessert og tradisjonelle rekrutteringsmønstre og on-the-jobopplæring reproduseres

12 Langt flere til studiespesialiserende Det er omtrent fordeling yrke og allmenn når ungdom starter på videregående Blant de som kommer ut i den andre enden er det nær 80 prosent som har studiespesialiserende Dette skyldes i stor grad den store økningen i påbygging til studiekompetanse Dette gjør det selvsagt enda vanskeligere å dimensjonere systemet, samtidig som det er et varsko om synkende attraktivitet for fagene

13 VG1 HS: Elevene vil ha yrker i helse-, sosial- og oppvekst Endres i topp-/bunntekst

14 Vg1 BA: Elevene vil bli fagarbeidere Tømrer Anleggsmaskinfører Rørlegger Ingeniør Et annet yrke ikke innen bygg og anleggsteknikk Murer Betongfagarbeider Anleggsfagarbeider Et annet yrke innen bygg og anleggsteknikk Trevaresnekker Maler Fjell- og bergverksarbeider Blikkenslager Stillasbygger Glassfagarbeider Banemontør Taktekker Steinfagarbeider Isolatør Feier Fagoperatør i trelastfaget Asfaltør Renholdsoperatør Industrimaler Limtrearbeider 8% 5% 5% 4% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 2% 2% 2% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 14% 20% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 42% Andel av svart med denn på førsteplass Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 14

15 Vg1 RM: Elevene vil bli fagarbeidere Kokk Konditor Kjøkkensjef Baker Servitør Et annet yrke ikke innen restaurant eller mat Institusjonskokk Et annet yrke innen restaurant eller mat Kjøttskjærer Diplomkokk Sjømathandler Slakter Fagarbeider, industriell produksjon Soussjef Butikkslakter Butikksjef Fagarbeider, sjømatproduksjon Pølsemaker Hovmester 5% 4% 4% 3% 3% 3% 2% 2% 2% 2% 2% 1% 11% 10% 9% 8% 7% 19% 43% Andel av svart med denn på førsteplass 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 15

16 Vg1 SS: Elevene ønsker seg ulike yrker Salgsmedarbeider Et annet yrke enn de som er nevnt her, og ikke 12% 12% Kontor- og administrasjonsarbeider Et annet yrke enn de som er nevnt her, men Politi IKT-servicemedarbeider Militær Butikksjef Vekter 11% 10% 10% 10% 10% 10% 10% Reiseleder 8% Reiselivsmedarbeider Yrkessjåfør Flyvertinne/flyvert 7% 7% 7% Resepsjonist 6% Logistikkoperatør 4% Økonom/Revisor Kommunikasjonsarbeider 3% 4% Andel av svart med denn på førsteplass 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 16

17 Når bestemte du deg for Vg2 valg Før jeg begynte på Vg1 Etter at jeg startet Har ikke bestemt meg ennå Service og samfer 36% 32% 33% Restaurant og mat 41% 27% 32% Bygg og anleggste 50% 21% 29% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 17

18 Var påbygging egentlig en plan hele veien? Barne- og Helsefagarbeider ungdomsarbeider Før jeg begynte på vgo 21,3 36,2 I løpet av første år på vgo 25,3 23,2 I løpet av andre år på vgo 37,3 30,4 Sommeren/høsten etter andre 5,3 1,4 år på vgo Da jeg var lærling 6,7 5,8 Usikker husker ikke 4,0 2,9 N Endres i topp-/bunntekst

19 Det er lett å få læreplass helt enig/litt enig 80% 70% 71% 64% 64% 60% 57% 52% 53% 50% 40% Vg1 Helt enig/litt enig Vg2 Helt enig/litt enig 30% 20% 10% 0% Bygg og anlegg Restaurant og mat Service og samferdsel Den negative utviklingen i Restaurant og matfag er på grunn av Vg2 matfag Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 19

20 Jeg tror fagbrevet er nødvendig for å få en jobb 70% 60% 60% 63% 57% 55% 50% 47% 47% 40% 30% Vg1 Helt enig Vg2 Helt enig 20% 10% 0% Bygg og anlegg Restaurant og mat Service og samferdsel Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 20

21 Hva er dine høyeste utdanningsplaner (på Vg1) 50% 45% 40% 46% Fullføre (bare) fagbrev Studere på høgskole eller universitet 35% 35% 30% 25% 23% 25% 20% 15% 10% 5% 6% 7% 0% Bygg og anleggste Restaurant og mat Service og samfer Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 21

22 90% 80% Gjorde praksisutplasseringen på Vg1 at du fikk mer lyst til å ta fagbrev? 81% 84% 70% 66% 62% 68% 60% 50% 49% 40% 30% 20% 10% 0% Vg2 Byggteknikk Vg2 Klima, energi ogvg2 Kokk og servitør Vg2 Matfag Vg2 Salg, service og miljøteknikk sikkerhet Totalt De som faktisk hadde praksis i KEM på Vg1 svarer høyt bekreftes videre i neste lysark Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 22

23 Andelen som vil inn i yrket krymper Endres i topp-/bunntekst

24 HS: Vil ha større karrieremuligheter At de endrer sine valg/veier videre bør ikke ses som at de i utgangspunktet har gjort et «feilvalg» (etterrasjonalisering) Utdanningen skaper ikke den avgjørende identifikasjon med og tilknytning til yrkene på dette nivået Forventningene de har og utvikler, og erfaringene de får underveis gjør at de etter hvert velger seg mot høyere utdanning Vil ikke bli innelåst i pleie og omsorg i kommunen, ønsker større muligheter Fornøyd med selve utdanningen: «HS bedre enn studiespesialisering om du vil bli SPL» - og det blir de Trend at stadig flere går denne veien Endres i topp-/bunntekst

25 Programmene gjør noe med ungdommene Elevene har i varierende grad med seg fagønsker når de starter i videregående. Når de kommer inn i programmer med fagarbeidertradisjoner og klare fagprofiler utvikles fagidentiteten, og de fleste ønsker å bli lærlinger. Når i tillegg læreplass- og jobbutsiktene ser gode ut, styrkes orienteringen mot det å bli fagarbeider i disse fagene

26 Programmene gjør noe med ungdommene Når fagopplæringstradisjonen er svak, og det er utydelig for elevene hvilken posisjon og karriere de kan regne med i arbeidslivet, blir elevene usikre på hva de vil. De velger i større grad påbygg, noe som trolig har ligget som et alternativ i bevisstheten hos elevene hele veien. På samme måte som det å velge studiespesialiserende, gjør valg av påbygg at elevene kan utsette et yrkesvalg. Ulik tilbøyelighet til å velge påbygging forklares ikke først og fremst med ulikhet i karakterer. Det er egenskaper ved programmet selv, som manglende lærling- og fagarbeidertradisjon i bransjen opplæringen retter seg mot, som ser ut til å være det viktigste. For øvrig er det også slik at jenter, alt annet likt, i mindre grad orienterer seg mot fagopplæring når de kommer på Vg2. Dette slår negativt ut for Restaurant- og matfagene og Salg, service og sikkerhetsfagene

27 Gjennomføring avhenger av program Elever har alt annet likt - størst muligheter til å lykkes i å gjennomføre videregående opplæring, og ikke falle fra underveis, dersom de begynner på TIP eller Bygg- og anleggsteknikk (Markussen mfl. 2008). Hva har disse til felles? Jo, det er her man finner de sterkeste tradisjonene for fagopplæring: en sterk kultur for å ta inn lærlinger, yrker basert på fag, og disse er koplet relativt tett mot programmet i skolen. Byggfagselevene er blant de mest fornøyde i vår undersøkelse I den andre enden finner man Restaurant- og matfag (ibid.). Også fornøyde med utdanningen på Vg1, men mindre etter hvert. Matfagsdelen sliter med svake koplinger mot arbeidslivet. Elevene er mindre interessert i praksis på vg2, og lav læreplassinnfrielse. Samtidig er de i beskjeden grad orientert mot påbygging til generell studiekompetanse. Elevene på Service og samferdsel har, alt annet likt, en noe bedre gjennomføring enn Restaurant- og matfag, noe som til dels kan forklares ved at stor overgang til påbygging kompenserer for svak overgang til læreplass

28 Fra «hva trenger vi» til «hvordan skape interesse for fagene» Ungdommen avgjør i stor grad gjennom sine valg om yrkesutdanningene skal få elever og lærlinger Derfor handler det i Norge i dag ikke så mye om å styre etter hva vi trenger, som å skape interesse for fagene Vi kan f. eks. gjerne si at flere ungdommer må søke helsearbeiderfag, fordi det er behov. Men når ungdom tilbys små deltidsstillinger i pleie og omsorg, lite faglige utviklingsmuligheter og bare jobb i eldresektoren, så velger de heller påbygging for heller å bli sykepleiere Det må etableres attraktive fagområder

29