YRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017

Transkript

1 YRKESFAG 2020 BNLs opplæringskonferanse

2 Bakgrunn for Yrkesfag 2020 NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har et stort behov. SSB anslår at det vil være behov for over flere fagarbeidere i Med utgangspunkt i dagens søkning og gjennomføring, angir SSB en underdekning på fagarbeidere i Det er derfor behov for å samordne krefter og sikre politisk gjennomslag på området fag- og yrkesutdanning i NHO-fellesskapet. NHO-fellesskapet har ikke fått nok gjennomslag for sine politiske mål. Yrkesfag er ikke tilstrekkelig verdsatt i samfunnet. Frafallet på de yrkesfaglige utdanningene er for stort.

3 Overordnet målsetting og mandat å skaffe flere lærlinger og få politisk gjennomslag for prosjektets mål. å sikre medlemmenes behov for fagkompetanse over tid. Yrkesfag 2020 skal videreutvikle, definere, koordinere og effektuere NHO-fellesskapets politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet skal utfylle, supplere og forsterke NHOs og landsforeningens arbeid ytterligere innenfor fagopplæringsområdet. Styringsgruppen forventer at prosjektet er spesielt bevisste på den elektroniske utviklingen og inkluderer en vurdering av dette i alle aktiviteter.

4 Hvordan ser noen medlemsbedrifter på fremtiden?

5 Prosess Avtalt på opplæringskonferanse 2016, representativ gruppe av konferanse skulle møtes for å gjennomgå vårt syn Et møte med hele gruppe, 9. februar 2017, deretter møter med de fire som møter i Forum for opplæringskontorer (Morten Husa, Harald Hansen, Petter Blomkvist og Kjetil Pedersen + Knut Asper og Thomas Norland) Siste møte i Forum for opplæringskontorer mandag 12. juni 5

6 Fra NIFU-rapport (Høst) Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen Avgjørende bindeledd eller institusjon utfor kontroll? Godkjent som lærebedrifter Fra 2007 er Opplæringsloven endret slik at OK ene ikke selv kan godkjenne egne medlemmer som lærebedrifter Ifølge loven skal det fremgå av vedtektene hvordan tilskuddet fordeles, og spesifiseres hvordan opplæringsansvar deles OK ene må, som lærebedrifter, rapportere til fylkeskommunen om egen opplæringsvirksomhet, men også av bedriftenes opplæringsvirksomhet og oppfølging av denne (3.parts kontroll) 6

7 Fra NIFU-rapport (Høst) Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen Avgjørende bindeledd eller institusjon utfor kontroll? OK ene eies og finansieres av bedriftene Bedriftene bestemmer gjennom årsmøtene kontorenes aktivitetsprofil og andel av tilskuddet OK ene har i stor grad tatt over enkelte viktige oppgaver fra fylkeskommunene Bedriftsbesøk, vurdering av nye lærebedrifter, oppfølging av opplæringen i bedrift Forsyner FK ene med avgjørende informasjon om kvalitet, behov for lærlinger, dimensjonering m.m. OK ene har ekspandert og fylt et rom og et behov 7

8 Fra NIFU-rapport (Høst) Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen Avgjørende bindeledd eller institusjon utfor kontroll? Skal OK ene ha en plass i partssystemet? OK ene representerer den sterkeste konsentrasjon av fagopplæringsekspertise Tatt oppgaver fra både bedriftene og fylkeskommunene 8

9 Fremtiden! 9

10 Digitalisering og robotisering «Helt personlig venter jeg bare på at noen lanserer en drone som kan male huset for meg», sier Anders Martinsen, leder av bransjeforeningen for ubemannede luftfartøyer,uas til NTB juni 2016.

11 «Vi må regne med at roboter kan ta over rutinejobbene

12 Bedriftenes forventninger til opplæringskontorene En lojal samarbeidspartner/ fagekspert / rådgiver i alle praktiske og teoretiske forhold som oppstår når bedriften har lærling. Opplæringskontoret ordner alle formaliteter, har god kontakt med bedriftens lærling og vet om lærlingen trives og har forventet faglig utvikling. Arbeider aktivt for at bedriften skal få gode emner å lære opp spesielt bistår bedriften for å få til utplassering av skoleelever. 12

13 Bedriftenes forventninger til opplæringskontorene (2) Arbeider systematisk for å få ungdom til å velge utdanning innen byggenæringen. Har et åpent og forståelig kvalitetssikringssystem. Fokus på kostnader det må være igjen tilskuddsmidler til å dekke mest mulig av bedriftenes kostnader. Gjør 3. parts vurdering av jobben bedriften gjør på byggeog anleggsplass og rapporterer fortløpende til ansvarlig i bedriften. For bedriftene er det viktig at opplæringskontorene de samarbeider med, har et tett samarbeid og mest mulig lik arbeidsmåte. 13

14 Digitalisering og robotisering og industri 4.0 vil kreve kompetanseheving og føre til nedbemanninger og omplasseringer. Hvordan bør OK være organisert og bemannet for å kunne hjelpe medlemsbedriftene sine? 100 tusen NEETere, migrasjon, frafall, utenforskap og inkludering er oppgaver som må løses. Hvem skal koordinere arbeidslivets del av dette arbeidet - OK? NEET: Not in Employment, Education or Training

15 Viktige spørsmål Hvordan skal fagutdanningen forberede kandidatene for bedriftenes behov fremover? Hvilke(n) kompetanse må den enkelte ha for å være interessant for bedriftene? Hvilke kompetansemål må læreplanene inneholde? Hvordan bør utdanningen organiseres og gjennomføres? Hvordan bør læretiden organiseres, herunder opplæringskontorene, slik at læringsutbytte blir slik som «bestilt» fra arbeidslivet?

16 Fri etableringsrett? Det er i dag fri etableringsrett for opplæringskontor dersom vilkårene i 4-3. Godkjenning av lærebedrift i opplæringsloven er innfridd En lærebedrift (opplæringskontor er definert som lærebedrift) skal en eller flere faglige kvalifiserte personer (faglig leder) som har ansvaret for opplæringen Hver enkelt bedrift skal ha en eller flere instruktører som har ansvaret for opplæringen av lærlingene Spørsmålet er om det tjener formålet at det er fri etableringsrett, eller om denne retten bør begrenses til kun å gjelde etablering av kontor som er del av bransje, eller er ønsket av en bransje?

17 Plikt til å ha lærling i opplæringskontor? I dag er om lag 70 % av lærlingene organisert gjennom opplæringskontorer. Det er antatt at om lag 2/3 av disse er i organiserte bedrifter. Vi tror at det generelt en fordel for kvaliteten på opplæringen at lærlingen er tilknyttet kontor. Spørsmålet blir da om vi ønsker at det skal være en plikt å ha en lærlingene gjennom opplæringskontor?

18 Pliktig tilknytning til bransje? Dersom man ikke ønsker fri etableringsrett vil det være naturlig at etableringsretten knyttes til bransje, og denne bransjens, og fags, behov for lærlinger. Spørsmålet blir da hvordan dette skal reguleres, slik at dette ikke blir en hindring til å skaffe lærlinger? Spørsmålet blir også om dette eventuelt kan være til hinder for rekruttering av lærlinger til mindre og små lærefag, og hvilken rolle vil eventuelt tverrfaglige kontorer ha?

19 Plikt til å ha lærling i opplæringskontor? Opplæringskontorene står sterkest blant bedrifter som har lærlinger i de tradisjonelle lærefagene. I BA-næringen er 85 % av lærlingene er tilknyttet et opplæringskontor (NIFU-rapport ) Det er antatt at om lag 2/3 av disse er i organiserte bedrifter. Vi tror at det generelt en fordel for kvaliteten på opplæringen at lærlingen er tilknyttet kontor. Spørsmålet blir da om vi ønsker at det skal være en plikt å ha lærling gjennom opplæringskontor?

20 Del av formell partsstruktur? Som vist på forrige bilde er omlag 2/3 av lærlingene i organiserte bedrifter. Fagutdanningen i Norge er organisert gjennom et formelt 3- parts samarbeid; Faglige råd, ett for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). De faglige rådene er sammensatt av lands- og bransjeforeninger, forbund og lærer- og elevorganisasjoner og KS. SRY er sammensatt av hovedorganisasjonene og myndighetene.

21 Del av formell partsstruktur? (2) Det er ikke tilsvarende organisering på lokalt og regionalt nivå, som en forlengelse av SRY og faglige råd. Yrkesopplæringsnemnden er partssammensatt, men har andre oppgaver enn SRY og faglige råd. Det har vært diskutert i lengre tid om ikke det bør etableres et lokalt/regionalt formelt partssamarbeid tilsvarende SRY og faglig råd. NHO skrev om dette i sitt innspill til Stortingsmeldingen På rett vei, 23. mai Spørsmålet blir da om det er behov, og ønskelig, med et formelt partssamarbeid på lokalt/regionalt nivå som er forankret i lov og forskrift?