Dialogmøte Hordaland Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Transkript

1 Dialogmøte Hordaland Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

2 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra i Stortingsmelding 25 Prosjektperiode:

3 Bli helsefagarbeider -Våre mål Bidra til rekruttering av unge og vaksne til helsearbeidarfaget Bidra til at det etablerast nok læreplassar av god kvalitet Bidra til å auke antall søkarar til læreplass

4 Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten sitt overordna mål er å forplikte myndigheitene og partane i arbeidslivet til å forankre fagopplæringa i alle relevante bransjar og sektorar, og få lærekontraktar til alle elevar som ønsker det. plasser_2012_2015.pdf

5 Kva gjer Bli helsefagarbeider? Yrkeskonkurransar Rekrutteringspatruljar Konferansar Samarbeider med fylkesmenn, fylkeskommunar og ulike arbeidstakarorganisasjoner Samarbeid med kommunar, helseforetak og private verksemder

6 Utfordringar Det går framover, men ikkje fort nok Avlagde fagprøvar: 2011: : : 2149 Målet er 4500 Talet på utdanna vaksne halvert sidan utfasing av hjelpepleiarutdanninga Auking i søkartal dei siste 3 åra Bortvalg mellom Vg2 og Vg3

7 Dagens situasjon i kommunane Dei fleste med helsefaglege utdanningar på vidaregående nivå jobbar i kommunal sektor (omtrent 80 prosent) Ser ut til å forsterkast av rekrutteringa av helsefagarbeidere så langt Situasjonen : 2149 årsverk helsefagarbeidarar i kommunal sektor 79 årsverk i statleg sektor Også i kommunal sektor kan det sjå ut som andelen med helsefaglege utdanningar på videregåande jobber går noko ned, men det absolutte tallet aukar.

8 Fagprøver Løpende lærekontrakter Lærling Praksiskandidat Andre* Alle typer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle fylker *Lærekandidater og elever med fagopplæring i skole

9 Helse- og oppvekstfag er det største utdanningsprogrammet innan yrkesfag, men.

10 Ny FoU : «Kva kan bidra til at fleire fullfører helsefagarbeider-utdanninga?» Lærarane? Praksis? Yrket sitt omdømme? NIFU og Fafo i samarbeid Ferdig i november 2012 Presenterast første gang i går

11 Produksjon av helsefagarbeidere i Lærlinger Praksiskandidater Vg3 skole dag Alder M K M K M K SUM Total jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 11

12 Produksjon av helsefagarbeidere i Lærlinger Praksiskandidater Vg3 skole dag Alder M K M K M K Omtrent like mange praksiskandidater som lærlinger SUM Total jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 12

13 Produksjon av helsefagarbeidere i dag Lærlinger Praksiskandidater Vg3 skole Alder M K M K K M Over 60 prosent over 25 år SUM jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 13

14 Deltidsproblematikken Vårt utvalg stemmer godt: alle er i jobb: også de som tar påbygg Men i små stillinger Mange får fylt opp sin stilling, men må «shoppe» vakter Unge ønsker seg større stilling Noen vurderer påbygg etter læretiden eller gå ut av yrket, selv om de i utgangspunktet ønsker å være helsefagarbeidere Selv om forskning viser at en del helsefagarbeidere ønsker deltid, er ikke det hovedbildet blant våre informanter Dette var også en begrunnelse for å velge påbygg etter Vg2, men ikke like mye framme i bevisstheten Det er klart at deltidsproblematikken får følger for attraktiviteten til det å gå ut i lære Mange oppfatter at de må blir sjukepleiere for å få fast jobb 22. jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 14

15 Noen konklusjoner Årsaken til å så mange velger påbygg ser ikke ut til å ligge i utdanningen De er fornøyd med utdanningen Også de som går til påbygg er fornøyd med utdanningen, de føler at de får lære grunnleggende sjukepleie Det vil si at det er begrenset hva fylkeskommunene kan gjøre: Strupe antallet påbyggklasser Kan fungere, men vil trolig også føre til lavere søkning til Vg1. Men de som vil bli sjukepleiere kan kanskje like gjerne gå studiespesialisering? Garantere påbygg etter læretida Uten negative konsekvenser i følge lærere, lærlinger og elever Men noen virksomheter er redd for at lærlingeordningens status vil reduseres om for mange går videre til høyere utdanning etter læretida Virksomhetene må få avkastning på sin investering i lærlingene Kombinasjon, pluss informasjon Eksempler på at elever har valgt læretid framfor påbygg etter å ha fått informasjon på skolen av tidligere elever/lærlinger som har tatt påbygg henholdsvis rett etter Vg2 og etter læretid Ha flere faglige forbilder i skolen 22. jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 15

16 De viktigste årsakene ligger i arbeidsfeltet Handler noe om arbeidsoppgaver og lønn, men for lærlingene vi snakket med var det viktigste nok arbeid i forutsigbare stillinger Ungdommene som går ut i lære er en selektert gruppe Husk: de fleste har valgt påbygg Kan vi tenke oss at de som ikke vil jobbe deltid i stor grad har sluttet? Er det mulig (og lurt) å prioritere nye lærlinger til større stillinger? Kunne det i så fall fått konsekvenser for voksenrekrutteringen? 22. jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 16

17 Kan det statlige nivået gjøre noe? En del oppfattet at det å gå ut i lære «stengte dører», eller mer presist, det å gå ut i påbygg åpnet mulighetene Det å legge til rette for en y-vei vil trolig gjøre at færre føler at det å gå ut i lære stenger muligheter Enten via fagskoler eller direkte fra fagbrev 22. jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 17

18 Vi slutter med de to siste setningene i rapporten: Så lenge man hovedsakelig ansetter nye helsefagarbeidere i små stillinger kan man ikke forvente at andelen som velger lære etter Vg2 går opp. En velfungerende yrkesutdanning for unge er avhengig av det arbeidslivet som utdanningen kvalifiserer for. 22. jan 2013 Helsearbeiderfaget - rekruttering til kommunene 18

19 Utfordringer-vaksne Utdanningsmodellar tilrettelagt vaksne? Økonomi Realkompetansevurdering Haldningar / omdøme Verdien av eit fagbrev må synleggjerast sterkare Stillingsstorleik Fleksible arbeidstidsordningar Teoriopplæring Individuelle tilpassingar

20 Kvalifisering av vaksne Stort potensiale 30% utan formell utdanning. Stor variasjon mellom fylkene Stort behov for motivering og informasjon om mogelegheiter og rettigheiter Telemarksforskning 2011: «Resultatene viser dessuten gunstige kostnadsmessige, så vel som kvalitetsmessige effekter av høyt kompetansenivå i pleie- og omsorgssektoren» Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen:

21 Utfordringar fleire læreplassar Læreplassane er ikkje alltid der søkarane er Kultur for fagopplæring Økonomi Investere i god opplæring: Organisering Oppfølging og veiledning Lærlingekoordinator Verdiskapning

22 Uttalar fra KS-Landstinget 2012 Kommunar, og fylkeskommunar må: Utarbeide langsiktige og strategiske planar for rekruttering og kompetanseutvikling Sørge for auka satsing på fagopplæring gjennom gode fagopplæringstilbud i alle delar av landet. Legge til rette for fleire læreplassar og praksisplassar. Måltall er minst 1 lærling pr 1000 innbyggere i kommunene. Sørge for at flere ufaglærte vaksne vert gitt tilbud om å ta fagbrev Legge til rette for gode og fleksible videre- og etterutdanningstilbud i kommunane

23 Ta svært gjerne kontakt: Sølvi Olrich Sørebø Tlf