Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Transkript

1 Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS

2 Meld. til Stortinget 6 ( ): En helhetlig integreringspolitikk REGJERINGEN VIL: Sette i gang en ekstra satsing for å kvalifisere flere med innvandrerbakgrunn til helsearbeiderfaget Dette er viktige grep for bedre bruk av innvandrernes ressurser! Interkommunalt samarbeid for utdanning av helsefagarbeidere FLYKTNINGER SOM FREMTIDIG ARBEIDSKRAFT behovet innen kommunal sektor vil øke med stadig større andel eldre i befolkningen

3 Fremskrevet folkemengde i aldergruppen 70 år og over Kilde: SSB 2012

4 Framskrivning av behov for sykepleiere og helsefagarbeidere Referansealternativet. Kilde: SSB 2012

5 Kompetanseløftet 2015 Med bakgrunn i den kommunale helse- og omsorgstjenestens personellutfordringer er det utarbeidet en ny kompetanse- og rekrutteringsplan; Kompetanseløftet. Handlingsprogram: Aksjon helsefagarbeider Etablere tilstrekkelige læreplasser i kommuner og helseforetak Rekruttere til helsefagarbeiderutdanningen Kvalifisering av personell til videregående opplæring Opplæring, tilleggsutdanning, fagprøve, realkompetansevurdering

6 Kompetanseløftet: Tilskudd til kompetanseheving Kommunene kan søke fylkesmannen om tilskudd for å sikre rekruttering til omsorgsyrkene: Kvalifisering av personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning til helsefagarbeider Fagskoleutdanning Desentralisert høyere utdanning Videreutdanning for personell med høyere utdanning Demens- og eldreomsorgens ABC opplæring i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Andre tiltak som er særlig viktige for å heve kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenestene, for eksempel rettet mot helse- og omsorgstjenesteloven 9-9 tredje ledd. Legemiddelhåndtering (øremerkede midler i 2013)

7 Ordinært løp Ulike kvalifiseringsløp Praksiskandidatordninga Lærekandidatordninga

8 Praksiskandidat Voksenopplæringsreformen Etter kompetansereformen har alle over 25 år som ikke har gjennomført videregående opplæring rett til slik opplæring finansiert av det offentlige fram til fag-/svenneprøve eller studiekompetanse 5 års praksis, dvs timer/60 mnd allsidig praksis (må dokumenteres) Skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda/utdanningsavd. I fylket 1 tverrfaglig teoretisk eksamen Blir arrangert inntil 2 g. pr. år Avholdes på nærmeste videregående skole Ved bestått eksamen kan kandidaten gå opp til fagprøve når praksiskravet er innfridd Praktisk fag-/svenneprøve: Avgift 1. g. prøve: kr. 800/påfølgende 1600

9 Lærekandidat Tilrettelagt opplæring i bedrift I større grad tilpasset den enkelte Lærekandidaten sikter mot arbeidsoppgaver innenfor en avgrenset del av læreplanen Mindre omfattende fag-/svenneprøve Inngå en opplæringskontrakt som modellen for lærlinger; 2 år skole + 1 el. 2 år i bedrift Dvs. følger fastsatt struktur for faget Kompetanseprøve Utg.p. i lærekandidatens individuelle opplæringsplan Kompetansebevis Lærekandidater skal ha lønn Tilskudd til lærekandidater er lik som til lærlinger Mulig å søke om ekstraordinært tilskudd Rett til spesialundervisning Lærebedrift FK ansvarlig for formidling av lærekandidater Samarbeidsavtale MR fk m/nav om arbeidspraksis for lærekandidater

10 Lærekandidat opplæringsplan/-kontrakt Opplæringsplan Individuell plan som viser hvilke fagområder og mål lærekandidaten skal arbeide med Skal legges til grunn for kompetanseprøven Skal ta utgangspunkt i: Fagets læreplan for opplæring i bedrift Lærekandidatens faglige nivå, ønsker og muligheter Skolens vurdering Bedriftens vurdering Opplæringskontrakt Gjensidig bindende skriftlig kontrakt mellom en lærekandidat og en bedrift el. et opplæringskontor

11 Evaluering av kompetanseløftet Veksten er på over årsverk; av disse er over fagutdannet personell Kompetanseløftets mål om nye fagutdannede årsverk fra 2004 til 2009 er dermed overoppfylt med over 50 prosent. En del av forklaringen på veksten i antall årsverk er at omfang av deltidsarbeid er redusert Fortsatt stort behov for helsefagarbeidere pga at hjelpepleierutdanningen er lagt ned Antall sysselsatte har økt fra vel til Antall årsverk har økt fra vel til Det er med andre ord blitt flere årsverk i løpet av bare fem år. Veksten var sterkest i den første delen av perioden nye helsefagarbeidere med innvandrerbakgrunn Størst vekst i privat sektor (30%), 6 % i offentlig Størst andel deltid i privat sektor Viktig: Godt samarbeid og dialog med Fylkesmennene (80% er meget fornøyd)

12 Evalueringen viser at det er store variasjoner i hvordan kommunene forholder seg til de strategiske elementene i Kompetanseløftet 2015, knyttet til kravet om planlegging og kompetansekartlegging. Det arbeides i liten grad strategisk på sentralt kommunalt nivå i forhold til Kompetanseløftet 2015, det meste er overlatt til de enkelte virksomhetene i kommunene. Det er dessuten forskjeller i hvordan kommunene samarbeider med utdanningsinstitusjoner og andre eksterne aktører, og hvordan de utformer sin rolle som arbeidsgiver i forhold til kompetanseutvikling. Kommunene arbeider videre mye med egenorganisert undervisning og gir sine medarbeidere oppdateringskurs, samt at de gjennomfører intern opplæring og tilbyr læreplasser. Læreplassene blir ikke alltid fylt, og erfaringen er at det er vanskeligere å få lærlinger til hjemmetjenesten enn til institusjonene

13 Økonomisk støtte krever at kommunen arbeider aktivt og strategisk med bemannings- og kompetanseplaner, og at dette strategiske arbeidet i seg selv har bidratt til økt oppmerksomhet i kommunene Det er likevel grunn til å reise spørsmål om hvor strategisk kommunene arbeider med Kompetanseløftet

14 Av de rundt 1000 helsefagarbeiderne som er kommet med i personellstatistikken har omtrent hver tredje innvandrerbakgrunn. Av en årlig vekst på rundt 1000 sykepleiere de siste årene, står sykepleiere med innvandringsbakgrunn for om lag 40 prosent Sverige og Filippinene er de største gruppene

15 Behov for helhetlig innsats og bedre samordning av kvalifiseringen Meld. St. 6 ( ) For å oppnå økt bruk av grunnskole og videregående opplæring i introduksjonsprogram, vil regjeringen utrede hvordan introduksjonsprogram og grunnskole og videregående opplæring kan samordnes bedre. Det skal utarbeides veiledere for kommunenes arbeid, og det skal samles erfaringer og vises ulike alternative kvalifiseringsløp som er mulige innenfor introduksjonslovens rammer. Det skal utvikles veiledere for ulike grupper av deltakere: deltakere med behov for alfabetisering, for grunnskoleopplæring, for yrkesrettet opplæring og for de med behov for videregående opplæring. Vurdering av overganger mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram for å oppnå helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet, skal også inngå som en del av utredningen. Målet er effektive kvalifiseringsløp av høy kvalitet, med sikte på raskere overgang til arbeid eller utdanning.

16 Prosjektet Bli helsefagarbeider Bli helsefagarbeider er et rekrutteringsprosjekt på initiativ fra arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, KS og Virke. Helsedirektoratet er med i styringsgruppen. Målgruppe er unge og voksne uten formell utdanning. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet via Kompetanseløftet Mål om 4500 nye helsefagarbeidere pr. år ungdom 3000 voksne For å nå disse målene, må det jobbes med rekruttering på ulike måter, med ulike metoder og på ulike nivåer i helse- og omsorgssektoren.

17 KS sine fylkeskontakter i prosjektet Bli helsefagarbeider Oslo, Buskerud og Vestfold: Eli Sogn Iversen, , eli.sogn.iversen@ks.no Finnmark og Troms: Markus Matell, , markus.matell@ks.no Nordland, Hedmark og Oppland: Torun Pedersen, , torun.pedersen@ks.no Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal: Toril Brodahl, , toril.brodahl@ks.no Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland: Sølvi Olrich Sørebø, , solviolrich.sorebo@ks.no Agder, Telemark, Østfold og Akershus: Hanne Mensner Lerstang, , hanne.mensner.lerstang@ks.no

18 Forsøk med videregående opplæring for vaksne Meld. St. 6 ( ) Mange voksne med innvandrerbakgrunn har utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring på grunn av lav norskspråklig kompetanse. Fire fylker har hatt forsøket «Videregående opplæring for arbeidssøkere». I Oslo blir forsøket videreutviklet med å utarbeide en modell der minoritetsspråklige voksne med lite arbeidserfaring får en fullverdig fagopplæring i kombinasjon med opplæring i norsk språk. Språkopplæringen er integrert i opplæringen i alle fagene til tilfredsstillende kompetanse er oppnådd. Modellen legger opp til at opplæringen på skole foregår parallelt med opplæring i bedrift, at deltakerne er sikret livsopphold gjennom lærlingelønn og NAV sine livsoppholdsordninger, og at deltakerne følges tett opp gjennom opplæringsløpet. Modellen er en videreutvikling av et tidligere prosjekt med opplæring i faget helsefagarbeider kombinert med norskopplæring. Opplæringen varer i inntil fire år.

19 Fagbrev på jobb videregående opplæring på arbeidsplassen Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen i fem fylker (Vestfold, Rogaland, Nord-Trøndelag, Hordaland, Hedmark)) Utvikle opplæringstilbud som kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys i dag. Stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen. Nettside for prosjektet: / Brosjyre om Veien til fagbrev for voksne : Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten (VOX) (

20 EKSEMPLER FRA KOMMUNER Stadig flere kommuner har startet gode prosjekter for kvalifisering av flyktninger og innvandrere til bl a helsefagarbeidere.

21 Kvalifisering av helsefagarbeidere i Molde kommune Molde kommune samarbeider med Fræna vgs. Fræna vgs. tilbyr spesialtilpasset fagutdanning for voksne over 25 år Høsten 2010: Oppstart helsefagarbeiderutdanning Høsten 2011: Oppstart barne- og ungdomsarbeiderutdanning Skolen arbeider med å finne andre utdanningsløp, spesielt for menn

22

23

24 Kvalifisering av helsefagarbeidere i Bergen kommune Meld. St. 6 ( ) Bergen kommune, NAV og Hordaland fylkeskommune har siden 2007/2008 samarbeidet om å kvalifisere voksne innvandrere i helsearbeiderfaget. Tiltaket retter seg primært mot flyktninger som har fullført grunnskoleutdanning. Samarbeidet har bakgrunn i intensjonsavtale mellom Bergen kommune og NAV om opplæring av innvandrere i helsearbeiderfaget. Siden 2007/2008 er ti kandidater utdannet så langt. Samtlige er nå ansatt i Bergen kommune som faste vikarer i et 80 prosent tilsettingsforhold og kandidatene vil fases inn i fast turnus etter hvert som dette er mulig.

25 Helsefagarbeiderløp i Bergen Etter et ettårig, prekvalifiserende forkurs som kombinerer helsefag, norskopplæring og veiledet arbeidspraksis innen pleie, kan kandidatene velge mellom a) et fireårig løp i helsearbeiderfag (VG1, VG2 og løp som voksenlærling) eller b) et femårig praksiskandidatløp med opplæring på en arbeidsplass. Det første året får deltakerne dekket sitt livsopphold gjennom kursstønad fra NAV, og gjennom egen inntekt fra lønnet arbeid eller individstønad for deltakere som er på praksisplass. Kandidatene i alternativ a) må selv finansiere livsopphold gjennom egen inntekt og ev. studielån det andre året, og de resterende to årene får de lærlingelønn. Kandidatene i alternativ b) mottar individstønad fra NAV i praksisperioden og NAV yter måndelig tilskudd pr deltaker til Bergen kommune til oppfølging av deltakerne. Etter praksisåret tilsettes deltakerne som assistenter i hundre prosent stilling i Bergen kommune. NAV yter lønnstilskudd det første halve året.

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 TAKK FOR MEG!