Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013

Transkript

1 Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 7 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag... 8 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 9 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Utdanningsprogram for design og handverk Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma Programfag innan studiespesialisering Programfag innan musikk, dans og drama Programfag innan idrettsfag Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Samisk språk i vidaregåeande opplæring Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Samandrag Det er nærmare elevar i vidaregåande opplæring i skoleåret 2012/2013. Det er ein liten auke frå året før. Halvparten av elevane i vidaregåande opplæring er jenter, men det er store skilnader i kva for utdanningsprogram gutar og jenter går på. Her er nokre av dei viktigaste funna i oversikta over fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013: Stabilt elevtal på bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 bygg- og anleggsfag var på nivå med fjoråret. Det ser ut til at nedgangen i elevtalet på bygg- og anleggsteknikk bremsar opp etter den kraftige nedgangen i kjølvatnet av finanskrisen i Fleire elevar vel service og samferdsel Talet på elevar på service og samferdsel steig med fem prosent frå i fjor til i år. Helsearbeidarfag er størst på yrkesfag Om lag elevar går på helsearbeidarfag på Vg2, og programområdet er med det det største innanfor yrkesfaga. Medium- og kommunikasjon, barne- og ungdomsarbeidarfag, byggteknikk og industriteknologi er også svært populære programområde blant yrkesfaga. Naturbruk minst av yrkesfaga Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med klart færrast elevar. Det er berre to prosent av elevane i i vidaregåeande opplæring som tek naturbruk. Sosiologi og sosialantropologi er størst på studieførebuande Med nesten elevar på Vg2 er sosiologi og sosialantropologi det største programfaget innan studieførebuande utdanningsprogram, tett følgt av internasjonal engelsk. Andre store programfag er dei ulike matematikkfaga og fysikk, kjemi og rettslære. Veksten i medium og kommunikasjon går ned Talet på elevar på Vg2 medium og kommunikasjon gjekk noko ned frå i fjor til i år etter fleire år med vekst i elevtalet. Sterk auke i talet på elevar som tek psykologi Psykologi er det programfaget på Vg2 med sterkast elevvekst. Psykologi 1 auka talet på elevar med 38 prosent, og psykologi 2 auka elevtalet med heile 57 prosent frå førre skoleåret til i år. Fleire vel realfag 14 av 19 programfag innan realfag hadde ein auke i elevtalet frå førre skoleåret til 2012/2013. Auken var størst for matematikkfaga. Spansk er det største framandspråket Talet på elevar som vel spansk, har auka kvart år dei siste tre åra, og omfatter no 44 prosent av alle som tek framandspråk. Dette går særleg ut over fransk, som er nede i 17 prosent av elevane, mens tysk ligg stabilt på 37 prosent. Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring og ingen teikn til utjamning Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar. I omlag halvparten av dei yrkesfaglege programområda er det eine kjønnet i fleirtal med meir enn 90 prosent. Det har i løpet av dei siste fem åra ikkje blitt ei jamnare kjønnsfordeling på programområdenivå. 2

3 Innleiing Utdanningsdirektoratet presenterer her ei oversikt over elevane sine val av utdanningsprogram, programområde og programfag i vidaregåande opplæring i skoleåret 2012/ Privatistar, lærlingar og elevar på norske skolar i utlandet er ikkje inkluderte i tala, og det er heller ikkje elevar som har individuell opplæringsplan i faget 2. Val av utdanningsprogram blir kort omtalt her, da SSB publiserer statistikk på utdanningsprogramnivå 3. Det er berre elevar registrerte på fag som høyrer inn under Kunnskapsløftet, som er med i denne analysen. Programområde og fag som ikkje har registrert elevar i perioden det blir rapportert på, er ikkje med i tabellane. Val av utdanningsprogram Førebelse tal frå SSB viser at det var elevar i vidaregåande opplæring hausten 2012, ein auke frå året før med 3901 elevar. Dette inkluderer også elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Prosentdelen elevar som går på studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram er stabil på alle trinn. Om lag 47 prosent av elevane går på studieførebuande på Vg1 og Vg2, mens prosentdelen er 87 på Vg3. Auken i prosentdelen elevar på studieførebuande på Vg3 kjem av at dei yrkesfaglege elevane normalt skal ut i lære etter Vg2. På Vg1 nivå er det størst auke i talet på elevar på studiespesialisering, 855 fleire elevar frå i fjor til i år, sjå tabell 2. Størst nedgang i elevtal på utdanningsprogramnivå hadde design og handverk. Talet på elevar på Vg1 design og handverk gjekk ned med 184 elevar frå i fjor til i år. 1 Kjelde: VIGO, elevteljing per Eit utval av tala er også presenterte i Skoleporten, under innhaldsområdet Skolefakta. 2 Med unntak av tabell 1 og 2, der elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, er med. 3 For meir informasjon om elevar i vidaregåande opplæring og utdanningsprogram, sjå 3

4 Tabell 1. Tal og prosentdel av elevane på utdanningsprogram og nivå i vidaregåande opplæring, 2010/2011 til 2012/2013. Endelege tal (førebelse tal for 2012/2013). Vg1 Studieførebuande Yrkesfagleg Totalt Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent 2010/ / /2013* Vg2 Studieførebuande Yrkesfagleg Totalt Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent 2010/ / /2013* Vg3 Studieførebuande Yrkesfagleg Totalt Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent 2010/ / /2013* Kjelde: Utdanningsdirektoratet/SSB * Førebelse tal frå SSB, Inkludert elevar med opplæring som fører til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Tabell 2. Talet på elevar på Vg1 per 1. oktober etter utdanningsprogram. Ikkje-reviderte tal. Alle programma Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag* Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Kjelde: Utdanningsdirektoratet/SSB * Frå skoleåret 2012/2013 endra programområdet namn frå helse- og sosialfag til helse- og oppvekstfag. Kjønnstypiske utdanningsval Prosentdelen jenter i vidaregåande opplæring i 2012/2013 er samla sett 50 prosent. Over tid har jenter i stadig større grad valt studieførebuande utdanningsprogram. Prosentdelen jenter på studieførebuande er no 55 prosent, mens gutane er i fleirtal på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, 66 prosent gutar. 4

5 Det er tydelege kjønnsskilnader i val av utdanningsprogram, sjå figur 1. Det er særleg yrkesfaga som har klar kjønnssegregering. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk- og industriell produksjon er dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma der høvesvis fire, fem og elleve prosent av elevane er jenter. Design- og handverk og helse- og oppvekstfag er utdanningsprogram med klar overvekt av jenter. Kjønnsskilnadene er minst på restaurant- og matfag, naturbruk og studiespesialisering. Figur 1. Prosentdel jenter og gutar etter utdanningsprogram. Ikkje-reviderte (førebelse) tal per oktober Design- og handverk Helse- og sosialfag Musikk, dans og drama Medium og kommunikasjon Studiespesialisering Naturbruk Alle studieretningar/utdanningsprogram Restaurant- og matfag Jenter Gutar Idrettsfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg og anleggsteknikk % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Kjelde: Førebelse tal frå SSB, Inkludert elevar med opplæring som fører til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Gutar og jenter vel i stor grad tradisjonelt, og det har vore små endringar i elevane sine fagval med tanke på kjønnsbalansen dei siste åra. Det er sett i verk fleire tiltak for å betre kjønnsbalansen i utdannings- og yrkesval. Målet er å bryte tradisjonelle utdanningsval og auke medvitet til ungdommane rundt dei vala dei gjer (Meld. St. 6 ( ). Dei nye faga på ungdomstrinnet, utdanningsval og arbeidslivsfag, og ei styrking av rådgiving og karriererettleiing i skolen er nokre av tiltaka som er tenkt til å kunne påverke ungdommen sitt val av utdanning. 4 Melding til Stortinget nr 6, 2010/2011, Likestilling for likelønn 5

6 Figur 2 viser prosentdelen jenter i dei ulike utdanningsprogramma dei siste sju åra. Sett under eitt kan vi ikkje seie at det har vore ei utvikling i retning av ei jamnare kjønnsfordeling. Figur 2. Prosentdel jenter etter utdanningsprogram, 2006/ / Alle studieretningar/utdanningsp rogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg og anleggsteknikk Design- og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel / / /2010 Teknikk og industriell produksjon Kjelde: SSB 5 Tal for 2008 manglar 6

7 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er moglegheitene til å velje programfag avgrensa, sidan alle elevane må ta dei felles programfaga som gjeld for det programområdet dei har valt på Vg2 6. Derfor omtaler vi som hovudregel ikkje val av programfag på yrkesfag her, berre val av programområde. Det er berre elevar på Vg2 som er inkluderte i tala. Det er 19 programområde på Vg2 som gir kryssløpsmoglegheiter. Kryssløp inneber at ein elev kan takast inn på eit programområde på Vg2 som ikkje byggjer på det utdanningsprogrammet eleven har gjennomført på Vg1. Det vil seie at eleven byter utdanningsprogram utan å tape tid. For meir informasjon om kryssløp, sjå rapporten Underveis i videregående opplæring 7. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller vidaregåande trinn 3 (Vg3) i skole. Det finst utdanningsløp som avvik frå hovudmodellen, med eitt års opplæring i skole og tre år i læretid i bedrift (særløp). Nokre utdanningsløp blir avslutta med Vg3 i skole i staden for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnarnæring. Desse gir yrkeskompetanse. 27 prosent av elevane på Vg2 søkjer påbygging til studiekompetanse på Vg3. For meir informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkjarar til vidaregåande opplæring for 2012/ Sjå rundskrivet Udir : Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring ( 7 Underveis i videregående opplæring, NIFU rapport 19/2011 ( 8 Utdanningsdirektoratet, Søkere til videregående opplæring skoleåret , 7

8 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag 9 Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Meir enn ein av fem yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag er stabilt. Flest elevar, heile 82 prosent av elevane, vel helsearbeidarfag eller barne- og ungdomsarbeidarfag. Nedgangen i talet på elevar innan fotterapi og ortopediteknikk held fram. Skoleåret 2012/2013 var det berre 35 elevar som var registrerte på fotterapi og ortopediteknikk. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har ei stor overvekt av jenter. I 2012/2013 var prosentdelen jenter på 87 prosent. Det er variasjon i jentedelen på dei ulike programområda. På hudpleie er 100 prosent av elevane jenter. Jentedelen er lågast på ambulansefag, men også her er jentene i klart fleirtal. Det har i perioden etter innføringa av Kunnskapsløftet ikkje vore noka utjamning av kjønnsskilnadene på utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Tabell 3. Programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Ambulansefag Barne- og ungdoms-arbeidarfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeidarfag Helseservicefag Hudpleie Total Figur 1. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. 2012/2013. Hudpleie 100 Helseservicefag 93 Helsearbeidarfag 88 Fotterapi og ortopediteknikk 91 Barne- og ungdomsarbeidarfag 85 Ambulansefag Helse- og sosialfag bytte namn til helse- og oppvekstfag frå hausten

9 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Talet på elevar som tek fag på Vg2 innanfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, er stabilt samanlikna med fjoråret. 62 prosent av elevane går på industriteknologi eller kjøretøy. Etter fleire år med god vekst i elevtalet steig talet på elevar marginalt (21 elevar) frå førre skoleåret til i år på industriteknologi. Størst prosentvis auke i elevtalet det siste året finn vi på laboratoriefag med ein auke på 18 prosent (8 elevar) og brønnteknikk 11 prosent (17 elevar). Kjøretøy reduserte elevtalet med 50 elevar. Teknikk og industriell produksjon er eit av dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma. Samla sett er 10 prosent jenter. Prosentdelen jenter på dei ulike programområda varierer stort. På laboratoriefag er 43 prosent jenter. På arbeidsmaskiner er derimot berre 4 prosent av elevane jenter. Tabell 4. Programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Industritekstil og design Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Brønnteknikk Total Figur 2. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2012/2013. Brønnteknikk 12 Industriteknologi Maritime fag 9 9 Laboratoriefag 43 Kjøretøy 8 Kjemiprosess 25 Industriell møbelproduksjon 33 Bilskade, lakk og karosseri 17 Arbeidsmaskiner

10 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk gjekk noko ned med 19 elevar mindre i år enn i fjor. Det ser ut til at nedgangen i elevtalet på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk bremsar opp etter den kraftige nedgangen i kjølvatnet av finanskrisen i Byggteknikk er det mest populære programområdet innan bygg- og anleggsteknikk. Nær 7 av 10 elevar vel dette. Overflateteknikk og treteknikk hadde ein nedgang i elevtalet frå i fjor til i år med høvesvis 33 prosent (37 elevar) og 20 prosent (11 elevar). Det er stor overvekt av gutar som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 97 av 100 elevar er gutar. Programområdet overflateteknikk har den høgaste prosentdelen jenter. 11 prosent av elevane som tek dette programområdet, er jenter. Tabell 5. Programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2012/2013. Treteknikk 7 Overflateteknikk 11 Klima-, energi- og miljøteknikk 3 Byggteknikk 3 Anleggsteknikk

11 Utdanningsprogram for elektrofag Talet på elevar som går på utdanningsprogrammet elektrofag på Vg2 er stabilt samanlikna med fjoråret. Programområdet elenergi er størst. Nær 6 av 10 elevar vel dette. Kulde- og varmepumpeteknikk og flyfag er dei to miste faga med to og tre prosent av elevane på utdanningsprogrammet. Berre seks prosent av elevane på utdanningsprogrammet Vg2 elektrofag er jenter. Prosentdelen jenter er høgast på programområdet flyfag (12 prosent). Det har vore ei svak utvikling i retning av fleire jenter på elektrofag etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006/2007. Tabell 6. Programområda innan Vg2 elektrofag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Figur 4. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 elektrofag. 2012/2013. Elenergi 5 Kulde- og varmepumpeteknikk 8 Flyfag 12 Data og elektronikk 6 Automatisering

12 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Vg2 medium og kommunikasjon har berre eitt programområde, medium og kommunikasjon. Talet på elevar på programområdet gjekk noko ned frå i fjor til i år (53 elevar) etter at elevtalet har stige jamt dei siste fire åra. Fleire jenter enn gutar går på medium og kommunikasjon. Jentedelen er på 59 prosent og har auka svakt dei siste fem åra. Tabell 7. Programområda innan Vg2 medium og kommunikasjon. Talet på elevar og talet på jenter Talet på elevar Talet på jenter Utdanningsprogram for design og handverk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for design og handverk har samla sett gått ned dei siste tre åra. Elevtalet går ned med tre prosent (68 elevar) i år frå i fjor. 85 prosent av elevane går på dei tre største programområda, som er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Programområdet smed har for første gong elevar etter at Kunnskapsløftet vart implementert 10. Båtbyggjarfaget og design og doudji har ikkje elevar dette skoleåret. På utdanningsprogram for design og handverk er ni av ti jenter. Det er store skilnader innanfor dei ulike programområda når det gjeld prosentdelen jenter. På frisør, blomsterdekoratør og aktivitør er det stor overvekt av jenter, mens det på børsemakar berre går gutar. 10 I juni 2012 vart det gjort ei endring i privatskolelova der det vart opna for å godkjenne private skolar som gir vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag. Som følgje av lovendringa starta ein privat tilbydar ei smedlinje hausten For meir informasjon om lovendringa, sjå rundskriv frå Kunnskapsdepartementet, _undervisningskompetanse_mm.pdf 12

13 Tabell 8. Programområda innan Vg2 design og handverk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Aktivitør Båtbyggjarfag Blomsterdekoratør Børsemakar Design og duodji Design og gullsmedhandverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Smed Ur- og instrumentmakar Total Figur 5. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 design og handverk. 2012/2013. Ur- og instrumentmakar 30 Smed 8 Interiør og utstillingsdesign 86 Frisør 96 Design og trearbeid 34 Design og tekstil Design og gullsmedhandverk Børsemakar 0 Blomsterdekoratør Aktivitør Utdanningsprogram for service og samferdsel Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for service og samferdsel steig med fem prosent frå i fjor (192 elevar). Talet på elevar på service og samferdsel har stige kvart år sidan 2008/2009. Talet på elevar registrert på transport og logistikk og sal, service og sikkerheit steig med høvesvis 11 prosent (64 elevar) og 10 prosent (154 elevar). Sal, service og sikkerheit er det største programområdet med 45 prosent av elevane. Talet på elevar på reiseliv og IKT-servicefag gjekk noko ned. Prosentdelen jenter på reiseliv har gått ned med 6 prosentpoeng dei siste fem åra, men er framleis det programområdet innanfor service og samferdsel som flest jenter vel. 13

14 Tabell 9. Programområda innan Vg2 service og samferdsel. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent IKT-servicefag Reiseliv Sal, service og sikkerheit Transport og logistikk Total Figur 6. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 service og samferdsel. 2012/2013. Transport og logistikk 15 Sal, service og sikkerheit 44 Reiseliv 70 IKT-servicefag Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned sidan innføringa av Kunnskapsløftet. Elevtalet gjekk ned med tre prosent (54 elevar) frå i fjor til i år. Om lag tre av fire elevar går på programområdet kokk- og servitør. Det er ei relativt lik fordeling av gutar og jenter innanfor restaurant- og matfag. Sidan innføringen av Kunnskapsløftet har det vore ein nedgang i jentedelen på utdanningsprogrammet. Inneverande skoleår er det ei lita overvekt av gutar på kokk- og servitør, mens jentene er noko overrepresenterte på matfag. Tabell 10. Programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Matfag Kokk- og servitørfag Totalt

15 Figur 7. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. 2012/2013. Kokk- og servitørfag 46 Matfag Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med færrast elevar. Totalt er det berre to prosent av elevane i vidaregåande opplæring som tek naturbruk, sjå tabell 2. Akvakultur har dei siste åra hatt ein auke i elevtalet. Frå i fjor til i år steig talet på elevar på akvakultur med 16 prosent. Landbruk og gartnarnæring er det mest populære utdanningsprogrammet på naturbruk med 40 prosent av elevane. Det minste programområdet er reindrift med berre fire elevar. Programområdet reindrift hadde ein nedgang i talet på elevar frå 17 i fjor til fire i år. Jentedelen på Vg2 utdanningsprogram for naturbruk er 55 prosent og har vore stabil dei siste fem åra. Det er store variasjonar i prosentdelen jenter på dei ulike programområda. Heste- og hovslagarfaget har 98 prosent jenter. Denne delen har vore stabilt høg sidan innføringa av Kunnskapsløftet. Programområda med lågast jentedel er fiske og fangst med fem prosent jenter. Tabell 11. Programområda innan Vg2 naturbruk. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Akvakultur Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagarfag Landbruk og gartnarnæring Reindrift Skogbruk Totalt

16 Figur 8. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 naturbruk. 2012/2013. Skogbruk Reindrift Landbruk og gartnarnæring 55 Heste- og hovslagarfag 98 Fiske og fangst 5 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Akvakultur Naturbruk

17 Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma 70 prosent av elevane som går på eit av dei studieførebuande løpa (alle trinn) går på studiespesialisering. Figur 9 viser korleis elevane i datamaterialet for fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring 11 fordeler seg på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn). Av desse er det berre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som ikkje har eigne programfag spesielt utvikla for programområdet. Figur 9. Talet på elevar på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn) i datamaterialet for fagvalet til elevane Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Idrettsfag Musikk, dans og drama Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Studieførebuande Vg3 naturbruk Av de elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering, er det flest elevar på programområda for språk, samfunnsfag og økonomi med 54 prosent av elevane. Formgivingsfag er minst med berre fire prosent av elevane. Tabell 12. Programområda innan Vg2 studiespesialisering. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Total Av dei 2055 elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og som tek eitt eller fleire programfag frå dette utdanningsprogrammet, er det klart flest som tek fag frå programområdet musikk. Prosentdelen elevar på dei ulike programområda er stabil over tid. 11 Sjå innleiing på side 3 som forklarer kva for elevar som er med i datamaterialet 17

18 Tabell 13. Programområda innan Vg2 musikk, dans og drama. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikkje delt inn i programområde på Vg2 og Vg3. Programfag innan studiespesialisering Elevane i programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi skal som ein hovudregel ha to programfag frå kvart av to fagområde innan eige programområde (fordjuping). I tillegg skal elevane ha minst to programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Det inneber at elevtalet på kvart fag ikkje berre består av elevar frå eige programområde, men frå alle dei studieførebuande utdanningsprogramma. Under beskriv vi val av programfag, og der det er relevant, val av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk kan elevane velje mellom ein praktisk og ein teoretisk variant. På Vg1 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse vel det store fleirtalet av elevane den praktiske varianten, høvesvis 96 og 99 prosent. På dei studieførebuande utdanningsprogramma er den praktiske og den teoretiske varianten meir likt fordelt på Vg1, med 48 prosent på den praktiske, men på Vg2 er den praktiske varianten dominerande med tilnærma 100 prosent av elevane. Fellesfaget matematikk er avsluttande på Vg1 for yrkesfagelevane. På studieførebuande utdanningsprogram vart det innført avsluttande eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 skoleåret 2009/2010. På Vg2 kan desse elevane velje anten å halde fram med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er truleg noko av forklaringa på at så få elevar tek den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av dei aktuelle elevane har i staden valt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Elevtalet i teoretisk matematikk på Vg2 studieførebuande er no nede i 34 elevar, mens tilsvarande fag på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har 100 elevar. Tabell 14. Matematikk fellesfag. Tal. Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk,

19 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Realfag Etter ei svak utvikling i elevtala for realfaga i nokre år, har talet på elevar på fleire av dei realfaglege programområda auka dei siste to skoleåra (sjå figur 10). Frå 2010/2011 til 2012/2013 steig talet på elevar på kjemi med 15 prosent (1710 elevar), fysikk med 12 prosent (1407 elevar) og på matematikk med 11 prosent (2820 elevar). Det største av dei realfaglege programfaga er heilt klart matematikk med nesten elevar totalt. Det er framleis fleire elevar som tek realfagleg matematikk enn samfunnsfagleg, både på nivå 1 og nivå 2. Noko mindre er fysikk, kjemi og biologi, men alle med over elevar. Faget informasjonsteknologi er også relativt stort med nesten elevar, mens teknologi og forskingslære og geofag er dei minste faga i dette programområdet. Figur 10. Programområda for realfag. 2008/ /2013. Tal Biologi (1 og 2) Fysikk (1 og 2) Geofag (1, 2 og X) Informasjonsteknologi (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Matematikk (R1, R2, S1, S2 og X) Teknologi og forsknigslære (1, 2 og X) / /

20 Tabell 15. Programfag innan realfag. Tal. Biologi Biologi Fysikk Fysikk Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære Teknologi og forskingslære Figur 11. Prosent gutar og jenter på programfag innan realfag. 2012/2013. Biologi 2 Biologi 1 Kjemi 2 Matematikk S2 Geofag 2 Matematikk S1 Kjemi 1 Geofag 1 Geofag X Matematikk R1 Fysikk 1 Matematikk R2 Matematikk X Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære 2 Informasjonsteknologi 1 Fysikk 2 Teknologi og forskingslære 1 Informasjonsteknologi % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jenter Gutar 20

21 Det er ei klar kjønnsfordeling på mange av realfaga (sjå figur 11). I biologi (1 og 2), kjemi (1 og 2), matematikk S (1 og 2) og geofag 2 er jentene i fleirtal. I geofag X er det 50 prosent jenter og 50 prosent gutar. I dei andre realfaga er gutane i fleirtal. Prosentdelen gutar er særleg stor i informasjonsteknologi (1 og 2), teknologi og forskingslære (1, 2 og X) og fysikk 2. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterlegare detaljar om rekruttering til realfaga med fokus på kjønnsdimensjonen. 12 Alle realfaga som byggjer på eit tilsvarande fag på lågare nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2), opplever ein betydeleg nedgang i elevtalet frå nivå 1 til nivå 2 (sjå tabell 16). Prosentdelen som går vidare frå fysikk 1 til fysikk 2, er på 54 prosent, omtrent som i fjor. 66 prosent går vidare frå kjemi 1 til kjemi 2, litt ned samanlikna med fjorårets 70 prosent. 73 prosent går frå matematikk S1 til matematikk S2, og 75 prosent går vidare frå matematikk R1 til matematikk R2, begge delar omtrent som i fjor. Det er altså ein større prosentdel av elevane i programfag matematikk enn i kjemi og fysikk som vel full fordjuping i faget. Skilnadene mellom faga kan forklarast med at enkelte studium, som medisin, odontologi, ernæring og farmasi, krev full fordjuping i kjemi og anten matematikk R1 eller S1 og S2. Ingen studium krev fordjuping i fysikk. Alle programfaga i realfag gir uansett tilleggspoeng når ein søkjer høgare utdanning 13. Tabell 16. Programfag innan realfag der nivå 2 byggjer på nivå 1. Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Fysikk Fysikk Kjemi Kjemi Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/ Meir informasjon om kva for realfag som gir tilleggspoeng finst på vilbli.no, 21

22 Framandspråk Dei klart største framandspråkfaga er spansk, tysk og fransk som vist i tabell 18. I neste rekkje kjem italiensk med 490 elevar, kinesisk med 282 og russisk med 262 elevar. Spansk har auka talet og prosentdelen elevar dei siste fem åra, mens fransk har hatt ein fallande trend. Både talet på og prosentdelen elevar som tek fransk framandspråk, har gått ned dei siste fem åra. Tysk har lege stabilt på 36/37 prosent av elevane på framandspråk dei siste fem åra. Dei fleste av elevane som tek framanddspråk, er registrerte på fellesfag; det er berre eit fåtal som tek dette som programfag, 1773 eller under tre prosent av elevane. Tabell 18. Dei ti største framandspråka i tal (fellesfag og programfag). 2012/2013. Fellesfag Programfag Totalt Spansk Tysk Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Nordsamisk Urdu Arabisk Somali Figur 12. Prosentdel jenter på dei ti største framandspråka (fellesfag og programfag). 2012/2013. Fransk Nordsamisk 0 61 Urdu Spansk Framandspråk Italiensk Kinesisk Fellesfag Programfag Tysk Russisk Somali Arabisk * Inkluderer elevar på Steinerskolar som har eigne fagkodar for framandspråk. 22

23 Tabell 18. Utvalde framandspråk (fellesfag og programfag). Tal og prosent av alle som tek framandspråk i vidaregåande opplæring.* Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Spansk Tysk Fransk * Inkluderer elevar på Steinerskolar som har eigne fagkodar for framandspråk. Ser vi på dei tre største enkeltspråka (fellesfag og programfag samanlagt), er det 56 prosent jenter på spansk og 62 prosent på fransk. Men i tysk er gutane så vidt i fleirtal med 52 prosent (sjå figur 12). Det er ei ganske jamn kjønnsfordeling samla sett på alle fellesfaga i framandspråk med 54 prosent jenter. Av dei ti største fellesfaga er jentedelen høgast på fransk med 62 prosent og lågast på arabisk med 32 prosent. Av dei som har valt programfag i språk, er likevel jentene klart i fleirtal med 73 prosent totalt. Av dei ti største programfaga i framandspråk er jentedelen størst på fransk programfag (86 prosent) og lågast på urdu (44 prosent jenter). Når elevane begynner på Vg1, skal dei ta framandspråk fellesfag på nivå 2 dersom dei har hatt språket i grunnskolen, elles må dei begynne på nivå 1 på eit anna språk. Tidlegare var det mogleg å begynne på nivå 1 i eit språk ein allereie hadde hatt i grunnskolen, men denne moglegheita vart fjerna med ei forskriftsendring frå og med skoleåret 2009/2010. Frå da av vart det berre tillate å begynne på nivå 1 dersom ein vel eit nytt språk, eller ikkje har hatt framandspråk i grunnskolen. Etter forskriftsendringa var det ei klar vriding i talet på elevar frå nivå 1 til nivå 2 og nivå 1+2. Spansk hadde fleire elevar som starta på nivå 1 enn nivå 2 skoleåret 2008/2009, mens tysk og fransk hadde ei ganske lik fordeling mellom nivå 1 og 2. I dei fire påfølgjande åra har alle tre språka klart fleire elevar som begynner på nivå 2. Samtidig er det ein auke i talet på elevar som startar på framandspråk nivå 1+2 på Vg1 dei siste åra. Tabell 19. Talet på elevar på Vg1 i dei tre største framandspråka som fellesfag* Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Spansk I+II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Tysk I+II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Fransk I+II, 1. år *I tillegg er nokre elevar på Vg1 registrerte på fagkodar for avsluttande nivå 1 eller 2. Elevar på Steinerskolar er ikkje med i denne tabellen. Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: internasjonal engelsk, samfunnsfagleg engelsk og 23

24 engelskspråkleg litteratur og kultur. Samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på internasjonal engelsk. Cirka 74 prosent av elevane ser ut til å halde fram med programfag i engelsk frå Vg2 til Vg3. Dette er ein liten nedgang frå året før (79 prosent). Elevtalet i internasjonal engelsk har gått svakt ned dei siste to åra. Engelskspråkleg litteratur og kultur gjekk ned med ni prosent frå i fjor til i år og har redusert elevtalet med 23 prosent dei siste to åra. Det har vore ei vriding frå engelspråkleg litteratur og kultur til å velje samfunnsfagleg engelsk. Elevtalet i samfunnsfagleg engelsk gjekk ned frå i fjor til i år, men har samla sett dei siste fem åra auka med 45 prosent. Tabell 20. Programfag engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfagleg engelsk Engelskspråkleg litteratur og kultur Det er ein del fleire jenter enn gutar som vel programfag i engelsk. Det er 58 prosent jenter på internasjonal engelsk, 59 prosent på samfunnsfagleg engelsk, og 69 prosent på engelskspråkleg litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 byggjer på reiseliv og språk 1. Reiseliv og språk 1 har flest elevar på Vg2, mens elevane på reiseliv og språk 2 hovudsakleg går på Vg3. Av elevtalet som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det 72 prosent som i år tek reiseliv og språk 2 på Vg3, ein nedgang frå året før. Dei to siste åra har den delen av elevane som vel å gå vidare frå reiseliv og språk 1 til reiseliv og språk 2, gått ned frå 94 til 72 prosent. Omtrent tre fjerdedelar av elevane på reiseliv og språk er jenter. Tabell 21. Reiseliv og språk Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på kommunikasjon og kultur 1. Talet på kommunikasjon og kultur 2 og 3 på Vg3 er 76 prosent av elevtalet på kommunikasjon og kultur 1 på Vg2 året før, same som i fjor. Ca. 70 prosent av elevane på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 22. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur

25 Antikkens språk og kultur Svært få elevar tek latin eller gresk. I 2012/2013 er det for første gong på fleire år elevar som er registrerte på gresk. Talet på elevar som tek latin, steig også frå i fjor til i år og er no 76. Jenter utgjer 65 prosent av elevane som tek fag innan antikkens språk og kultur. Tabell 23. Antikkens språk og kultur Gresk Latin Latin Antikkens kultur Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på heile programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Over halvparten av elevane på programområdet tek sosiologi og sosialantropologi. Men det var ein nedgang i elevtalet på faget frå i fjor til i år med 451 elevar, eller fire prosent. Faget sosialkunnskap auka talet på elevar med 450 frå i fjor til i år, ein auke på ti prosent. Politikk og menneskerettar hadde også ein auke i elevtalet på 133 elevar med tre prosent. Relativt få elevar, berre tre prosent av elevane, vel samfunnsgeografi. Tabell 24. Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap Samfunnsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Politikk og menneskerettar Det er ei overvekt av jenter på alle faga i dette fagområdet. Den største delen jenter finn vi på sosialkunnskap med 73 prosent. Psykologi Faget psykologi vart innført i 2009/2010. Faget består av to programfag som kan veljast uavhengig av kvarandre. Etter ein svak start har faget auka elevtalet kraftig dei tre siste åra. Frå 2011/2012 til 2012/2013 auka talet på elevar på psykologi 1 med 38 prosent og på psykologi 2 med 57 prosent. Tre av fire elevar på psykologi er jenter. Tabell 25. Psykologi Psykologi Psykologi Økonomiske fag Dei største programfaga innan økonomi er marknadsføring og leiing 1 og økonomistyring med høvesvis 22 og 16 prosent av elevane. Elevtalet på entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2 25

26 auka frå i fjor til i år med høvesvis 3 og 15 prosent. Talet på elevar på samfunnsøkonomi 2 gjekk ned med 12 prosent frå i år til i fjor. 74 prosent av elevane ser ut til å halde fram frå marknadsføring og leiing 1 på Vg2 til marknadsføring og leiing 2 på Vg3, 68 prosent frå samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2 og frå entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 til entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 og 66 prosent frå økonomistyring til økonomi og leiing. Tabell 26. Økonomiske fag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Entreprenørskap og bedriftsutvikling Marknadsføring og leiing Marknadsføring og leiing Økonomistyring Økonomi og leiing Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi Ser vi på dei økonomiske faga under eitt, er kjønnsfordelinga ganske jamn. Det er 48 prosent jenter totalt. Jenter og gutar fordeler seg likevel noko ulikt på enkeltfaga. Den største skilnaden finn vi i samfunnsøkonomi 1 og 2, der det er høvesvis 38 og 36 prosent jenter. Marknadsføring og leiing 1 og 2 er det einaste faget der jentene er i fleirtal. Figur 13. Prosentdel jenter på økonomiske fag. 2012/2013. Marknadsføring og leiing 1 Marknadsføring og leiing 2 Økonomiske fag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 Økonomistyring Økonomi og leiing Samfunnsøkonomi 1 Samfunnsøkonomi

27 Historie Historie og filosofi 2 byggjer på historie og filosofi prosent av elevtalet på nivå 1 på Vg2 i fjor finn ein att på nivå 2 på Vg3 i år. Kjønnsfordelinga på historie og filosofi er ganske jamn med 54 prosent jenter. Samisk historie og samfunn 2 byggjer på samisk historie og samfunn 1. Svært få elevar har valt programfaga samisk historie og samfunn 1 og 2. Elevtala for samisk historie og samfunn har minka dei siste fem åra. Tabell 27. Historie Historie og filosofi Historie og filosofi Samisk historie og samfunn Samisk historie og samfunn Rettslære Rettslære 1 og 2 kan veljast uavhengig av kvarandre. Det er flest elevar på rettslære 1. Elevtalet har auka noko på rettslære 1 sidan 2010/2011, men har gått noko ned dei to siste åra på rettslære 2. Jentene er i fleirtal på rettslære med 61 prosent av elevtalet. Tabell 28. Rettslære Rettslære Rettslære Medium- og informasjonskunnskap Medium- og informasjonskunnskap 2 byggjer på medium- og informasjonskunnskap prosent av elevane ser ut til å halde fram på nivå 2 på Vg3 etter å ha teke nivå 1 på Vg2. Både medium- og informasjonskunnskap 1 og 2 har hatt ein nedgang i elevtalet dei siste fire åra. Nedgangen frå i fjor til i år var på 11 og 12 prosent for medium- og informasjonskunnskap 1 og prosent av elevane på medium- og informasjonskunnskap er jenter. Tabell 29. Medium- og informasjonskunnskap Medium- og informasjonskunnskap Medium- og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programområdet for formgivingsfag innan utdanningsprogram for studiespesialisering har felles og valfrie programfag. Dei felles programfaga er obligatoriske for alle elevane på programområdet. Dei valfrie programfaga som er spesielt utarbeidde for formgivingsfag, er visuell kultur og samfunn, scenografi og kostyme, trykk og foto og samisk visuell kultur. 27

28 Trykk og foto er det valfrie programfaget i formgivingsfag med klart flest elevar. 60 prosent av elevane vel trykk og foto. Over halvparten av elevane på trykk og foto (56 prosent) kjem frå andre programområde, hovudsakleg språk, samfunnsfag og økonomi og påbygging til generell studiekompetanse. 82 prosent av elevane på valfrie programfag for formgivingsfag er jenter. Tabell 30. Valfrie programfag spesielt utarbeidde for formgivingsfag Visuell kultur og samfunn Scenografi og kostyme Trykk og foto Samisk visuell kultur Programfag innan musikk, dans og drama Musikk, dans og drama har eit felles programområde på Vg1, og er delt inn i tre programområde på Vg2 og Vg3: programområdet for musikk, programområdet for dans og programområdet for drama. Musikk har flest elevar av dei tre programområda. Jentene er i klar overvekt på musikk, dans og drama, men kjønnsfordelinga varierer mellom dei tre programområda. På dansefag er heile 95 prosent av elevane jenter, mens dette gjeld 75 prosent av elevane på dramafag, og 55 prosent på musikkfag. Elevar på musikk, dans og drama skal ha dei felles programfaga frå eige programområde, og skal i tillegg velje fire programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Av de valfrie programfaga som er spesielt utvikla for programområdet for musikk, er det faget musikk som er størst, sjølv om elevtalet i musikk gjekk ned med 4 prosent frå i fjor til i år. Faget musikk fordjuping 2 byggjer på musikk fordjuping 1, og ca. 71 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Faget bevegelse er felles for musikk, dans og drama. Programfaget samisk musikk og scene har ingen elevar inneverende skoleår. Tabell 31. Valfrie programfag spesielt utvikla for musikk Bevegelse* Lytting Musikk Musikk fordjuping Musikk fordjuping Samisk musikk og scene** *Programfaget bevegelse er felles for både musikk, dans og drama ** Programfaget samisk musikk og scene er felles for både musikk og drama 28

29 Danseteknikkar er det mest populære av dei valfrie programfaga for dans. 401 elevar vel dette faget, ein nedgang på nærmare ti prosent frå i fjor. Scenisk dans fordjuping 1 og 2 byggjer på kvarandre. 90 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Tabell 32. Valfrie programfag spesielt utvikla for dans Scenisk dans fordjuping Scenisk dans fordjuping Danseteknikkar Av dei valfrie programfaga for drama gjekk elevtalet på teaterensemble ned med 13 prosent frå i fjor til i år. Men faget er likevel det største valfrie programfaget med 401 elevar. Det er sterk overvekt av jenter som går på programfag for dans. Meir enn ni av ti elevar på dei valfrie programfaga er jenter. Teaterproduksjon fordjuping 1 og 2 hadde ein liten auke i elevtalet frå i fjor til i år. Faget teaterproduksjon fordjuping 2 byggjer på teaterproduksjon fordjuping 1, og ca. 88 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Teaterensemble hadde ein nedgang i elevtalet frå i fjor til i år. Tabell 33. Valfrie programfag spesielt utvikla for drama Teaterproduksjon fordjuping Teaterproduksjon fordjuping Teaterensemble Programfag innan idrettsfag Idrettsfaga er ikkje delte inn i ulike programområde på Vg2 og Vg3. Elevar på idrettsfag skal ha dei felles programfaga frå eige utdanningsprogram, og skal i tillegg velje tre programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Av dei valfrie programfaga som er spesielt utvikla for idrettsfag, er det flest elevar som vel toppidrett 1 og breiddeidrett 1. Jentene er i knapt fleirtal på faga friluftsliv og leiarutvikling, mens det for gutane er tilsvarande på breiddeidrett. På toppidrett er det klart flest gutar med 66 prosent. Dei ulike nivåa i desse faga byggjer på kvarandre, slik at for eksempel breiddeidrett 3 byggjer på breiddeidrett 2, som igjen byggjer på breiddeidrett 1. Det skjer ein viss nedgang i talet på elevar i alle dei valfrie programfaga når vi går oppover i nivå, men det er skilnader mellom faga. Mens toppidrett klarer å få omtrent 50 prosent av elevane frå nivå 1 på Vg1 opp til nivå 3 på Vg3 to år seinare, klarer breiddeidrett berre å få med seg ein tredjedel av elevane. At elevtalet går ned frå niva 1 til nivå 3, er ikkje unaturleg. Det er berre krav om at eit av programfaga skal byggje på kvarandre. Vidare er det òg mange elevar frå andre programområde som vel idrettsfag. Minkande elevtal frå nivå 1 på Vg 1 til nivå 2 på Vg2 og nivå 3 på Vg3 må ikkje forvekslast med fråfall eller at elevane sluttar i opplæringa. Idrettsfag er tvert imot det programområdet med færrast elevar som sluttar, og har det lågaste fråfallet blant alle programområda For meir statistikk om fråfall og sluttarar på programområdenivå, sjå skoleporten.no 29