SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE

Transkript

1 SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE

2 Innholdsfortegnelse: 1. Forord Planverk Pedagogisk plattform for Sommarøy skole Læringsplakaten Stortingsmelding nr Sosial kompetanse Empati Samarbeidsferdigheter Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet Lek, glede og humor Sosial kompetanse Forutsetninger i skolen Praktisk gjennomføring Sommarøy skole er et godt sted å være Mål for 1.klasse Mål for 2. klasse Mål for 3. klasse Mål for 4. klasse Mål for 5. klasse Mål for 6. klasse Mål for 7. klasse

3 1. Forord Ved Sommarøy skole er målet at elevene gjennom de årene de er her skal styrke både faglige og sosiale ferdigheter. Med sosiale ferdigheter mener vi empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, i tillegg til lek, glede og humor. Barn og unge tilbringer mange timer på skolen. Skolen er på den måten en viktig arena for å lære sosiale spilleregler i tillegg til hjemmet og i fritidsaktiviteter. Sosial kompetanse har i følge forskere vist seg å være en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. Det har også vist deg at klasser som satser på god sosial kompetanse også skårer høyt på teoretiske ferdigheter. For å oppnå målene våre er det viktig at alle voksne rundt barna viser og lærer bort gode sosiale ferdigheter. Skolens kontaktlærere skal ved hvert skoleår gjøre foresatte kjent med skolens plan for utviklingen av sosial kompetanse. Dette skal gjøres ved første foreldremøte. Foreldrene kan komme med innspill gjennom klassekontakten som tar saken videre til foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Skolens plan for å motvirke mobbing må sees i sammenheng med utviklingen av elevenes sosiale kompetanse. Elevenes trivsel er alles ansvar! Oktober 2010, Hilde Tendeland rektor 3

4 2. Planverk 2.1 Pedagogisk plattform for Sommarøy skole. Sommarøy skole skal være en arena for utfoldelse og læring i trygge omgivelser, der alle skal møte hverandre med gjensidig respekt. Sammen skal vi her skape et miljø der innlevelse, opplevelse og deltakelse danner grunnlag for faglig og sosial læring og mestring.(rev. 27/10-08) Skolens overordna rettesnor er Opplæringsloven av 1998 med forskrifter Formålet med opplæringa Opplæringa i skole skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 4

5 2.2 Læringsplakaten. Læringsplakaten i gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet-06 (K-06) er en sammenfatning for prinsippene for opplæringen. Den utdyper bestemmelsene i opplæringsloven og læreplanverket og understreker skoleeiers ansvar for å: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 5

6 2.3 Stortingsmelding nr. 30 Kunnskapsdepartementet har i (2004) uttalt seg om hjemmets og skolens roller: De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetninger. De foresatte har ansvar for daglig omsorg. De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning. De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekter dette. Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling. Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling. 6

7 3. Sosial kompetanse. Sosial kompetanse er å kunne forholde seg til andre mennesker på en god måte. Det innebærer også å kunne omgås mennesker som er forskjellige fra oss selv. God sosial kompetanse innebærer empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, humor og glede. 3.1 Empati Empati er enkelt forklart evnen til: Innlevelse. Medfølelse. Sanse den andre. Se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger. 3.2 Samarbeidsferdigheter Du er en god samarbeidspartner når du kan kommunisere og samarbeide med forskjellige mennesker. Du bør være aktiv og ta initiativ, respektere den andre, være pålitelig, se egne og andres sterke sider og være opptatt av at andre skal trives. 3.3 Selvhevdelse Det å tørre å ha egne meninger og stå for dem, vise hvem du er og at du har tro på deg selv kalles selvhevdelse. For at andre skal være trygge på deg må du vise hvem du er. 3.4 Selvkontroll Selvkontroll handler om å tilpasse seg og ta hensyn til andre. 3.5 Ansvarlighet Ansvarlighet er å ta ansvar. Det innebærer at du holder avtaler eller gir beskjed hvis du ikke greier å holde dem. Man må sette seg inn i hvilke arbeidsoppgaver og plikter man har. Å vise ansvarlighet er også å si fra når det er noe man ikke får til. 3.6 Lek, glede og humor Lek, glede og humor gjør at vi takler vanskelige situasjoner bedre og vi trives bedre. 7

8 4. Sosial kompetanse Skolens sentrale rolle som sosial læringsarena understreker betydningen av at det legges til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Sosial kompetanse kan defineres som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som det er viktig å beherske ut fra tre forhold: Mestre ulike sosiale miljøer. Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap. Øke trivsel og fremme utvikling. Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger og hvordan de dekker sine sosiale behov, og det framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er også en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. For at man i skolesammenheng skal få en felles forståelse av hva sosial kompetanse er, er det vanlig å ta utgangspunkt i en rekke områder; empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samt lek, glede og humor. Disse områdene kan oppfattes som byggesteiner i begrepet sosial kompetanse og dekker de viktigste gruppene av sosiale ferdigheter som mennesker benytter i samhandling med hverandre. Sosial kompetanse er situasjonsavhengig Sosial kompetanse innebærer både selvrealisering og en tilpasning til sosiale miljøer. Empati framstår som et svært sentralt område innenfor sosial kompetanse, samtidig som empati også er vesentlig i forhold til å forebygge rasisme og etniske konflikter. Selvhevdelse i sosial kompetanse vil innebære å si i fra om urett som rammer andre, og er slik en viktig motvekt mot likegyldigheten som gjør at kjønnsdiskriminering, rasisme og etniske konflikter får eksistere. De sosialt kompetente barn og unge er vanligvis positive og tilpasset i sin samhandling med jevnaldrende og voksne. 8

9 4.1 Forutsetninger i skolen Skolens ledelse må være sterkt involvert og ta ansvar i planlegging og gjennomføring av læring av sosial kompetanse. På denne måten kan dette læringsområdet bli hele skolens ansvar. Hele skolen bør være involvert, og skolens ledelse må både faglig og praktisk legge forholdene til rette for at læring av sosial kompetanse skal bli en del av de daglige pedagogiske aktivitetene i skolen. Dette fellesansvaret i skolen er særlig betydningsfullt fordi sosial kompetanse ikke bør være et eget fag eller stå på timeplanen. Ved innføring og arbeid med utvikling av sosial kompetanse i den enkelte skole er det behov for klare og entydige strategier for gjennomføring. Mangel på implementeringsstrategier kan føre til en forverring heller enn en reduksjon av problemene. Følgende faktorer ser ut til å være sentrale ved tilnærminger til og/eller prosjekter om sosial kompetanse: Arbeidet med sosial kompetanse må være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, mobbing, etnisk diskriminering og annen problematferd. Det må utvikles en tydelig og forpliktende verdimessig og holdningsmessig plattform som er forpliktende for skolens personale. Det må vektlegges dialog med foresatte m.h.t. brukermedvirkning og gjensidig respekt. Det er vesentlig med en kombinasjon av både større tiltak og mange små initiativ og handlinger som representerer og demonstrerer positive holdninger og handlinger, og som er knyttet til dagliglivets situasjoner. Musikk, kultur, kreative fag og vektlegging av estetikk har positiv innvirkning på læringsmiljøet når det brukes aktivt og bevisst. Det er summen av alle tiltakene som gir effekt, heller enn enkelttiltakene. Evalueringen av tiltakene understreker at tiltakene må være lokalt baserte. Valget av tiltak må ta utgangspunkt i skolens egen virkelighet. Skolens evne til å holde intensitet, fokus og entusiasme oppe over tid; til å holde ut og til å tåle motstand er vesentlig om sosial kompetanse skal utvikles blant elevene. Sosial kompetanse er et læringsområde i skolen som forutsetter et nært samarbeid med foresatte. 4.2 Praktisk gjennomføring Et sentralt prinsipp for læring av sosial kompetanse er at læringssituasjonen bør inneholde både et individ- og et situasjonsbetinget fokus. I sin praksis har skolen tradisjonelt lagt vekt på individuell kunnskaps- og atferdspåvirkning. Innen arbeid med sosial kompetanse er det like viktig å fokusere på det sosiale miljøet ved skolen. Læring av sosial kompetanse vil dermed også innebære arbeid med å bedre relasjoner mellom elevene og relasjoner mellom elevene og lærerne. I læring av sosial kompetanse er det hensiktsmessig at elevene har klare oppfatninger av hva som skal læres på skolen, og hvilke forventninger lærerne og skolen har til deres sosiale framferd. Lærere på alle klassetrinn bør klart formidle til elevene hvilke forventninger de har til elevenes sosiale atferd innenfor kompetanseområder som samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Dette må selvsagt være tilpasset elevenes alder og forutsetninger. 9

10 4.3 Sommarøy skole er et godt sted å være fordi vi takker fordi vi hilser på hverandre fordi vi oppmuntrer hverandre fordi vi hjelper hverandre fordi vi kommer presis til undervisningen fordi vi alltid har de tingene vi trenger fordi vi er konsentrert om timens innhold fordi vi lytter når andre snakker fordi vi rekker opp hånda og venter på tur fordi vi tar ansvar for skolens miljø 10

11 Mål for 1.klasse Læringsmål Øve på å: Hilse på morgenen og ved avslutning. Svare høflig - si takk. Lytte til andre. Si ja til å la andre være med i leken. Følge regler i lek og spill. Tape uten å bli sur. Be om forlatelse. Ikke si stygge ting til andre. Vente på tur. Ha sosiale og faglige opplegg med fadderklassen. Besøke og ha besøk av barnehager/førskolebarn (jfr. rutine for overgang barnehage-skole). Sangkvart. Faglige og sosiale opplegg på tvers av klassene. Ordenselever. Å være selvstendig i påkledning. Metode Legge til rette for at elevene skal danne gode relasjoner i klassen gjennom lek, for eksempel i forlengelse av friminutt. Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 11

12 Mål for 2. klasse Læringsmål Øve på å: Hilse Svare høflig - si takk. Lytte til andre. Si ja til å la andre være med i leken. Følge regler i lek og spill. Tape uten å bli sur. Be om forlatelse. Ikke si stygge ting til andre. Vente på tur. Ha sosiale og faglige opplegg med fadderklassen. Besøke og ha besøk av barnehagen (jfr. rutine for overgang barnehage-skole). Sangkvart. Faglige og sosiale opplegg på tvers av klassene. Ordenselever. Å være selvstendig i påkledning. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 12

13 Mål for 3. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og lytte når andre snakker. Høre hva andre har å si uten å avbryte. Være med på konfliktløsning etter oppsatt mønster (se vedlegg). Kunne si unnskyld og tilgi. Være hjelpsom. Si positive ting om andre. Holde det ryddig på sin plass og hjelpe andre med det samme. Ha respekt for at vi er forskjellige og er god på ulike felt. Fadderordning. Lese for de yngre elevene. Sangkvart. Samarbeid på tvers av fag og klasser. Inkludere alle i leken. Bli enige om, og følge, reglene i lek. Hemmelig venn. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 13

14 Mål for 4. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Ta tak i hendelser som har betydning for barna. Lytte til alle parter i en konlikt. La elevene komme med løsningsforslag på konflikter. Forberedelse til å bli fadder. Lytte til fortellinger i matpausen. Rollespill hendelser av betydning. Sangkvart. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. Zippys venner. En matpause på kjøkkenet hver uke. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 14

15 Mål for 5. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Praktisere fadderoppgaver. En matpause på kjøkkenet hver uke. Gi ros til medelever. Si din mening i lek og i klassen. Skolekor. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. En matpause på kjøkkenet hver uke. Sang, dans, kor, sosialt samvær. Større oppsetninger (kulturkvelder osv.). Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 15

16 Mål for 6. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Praktisere fadderoppgaver. Gi ros til medelever. Si din mening i lek og i klassen. Skolekor. Metode Lag kort der elevene sier positive ting om hverandre. Gjentas hvert år. En matpause på kjøkkenet hver uke. Sang, dans, kor, sosialt samvær. Større oppsetninger (kulturkvelder osv.). Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Positiv omtale av elever og voksne på skolen og hjemme. Generelt Voksne må ha kjennskap til symptomer på forhold som kan ha betydning for den sosiale utviklingen, feks. Asbergers, ADHD, Tourette med flere. 16

17 Mål for 7. klasse Læringsmål Hilse hver morgen. Være stille og vise respekt når andre snakker. Lytte til det andre har å si. Si takk. Be om unnskyldning når du har gjort noe galt mot andre. Være inkluderende. Ta vare på hverandre. Praktisere fadderoppgaver. Hjelpe hverandre. Flere elever er ordenselever sammen. Gi ros til medelever. Skolekor. Si din mening i lek og i klassen. Sosialt entreprenørskap med Strengelvåg skoles 7.klasse. Se meddelevers praktisering av god sosial kompetanse og dokumentere den. Metode En matpause på kjøkkenet hver uke. Ta bilder av gode situasjoner og lag en sosial kompetanse utstilling. Felles for 1.-7 klasse: Internasjonal uke Juleverksted. Matematikkdag. Turdag. Fiskeuka. Kulturkveld. Konsekvenser for ansatte og foreldre Behandle barnet med respekt. Det er ikke tillat å bruke ironi eller spydigheter. Det krever et høyt utviklingsnivå for å forstå ironi. Si unnskyld, være hjelpsom. Ha ansvar for å drive opplæring i gode sosiale ferdigheter. I opplæringen er du som voksen et eksempel. Vær bevisst på å si: Ja, jeg kan hente den til deg og lignende. Generelt Vi mener elevene ved å møtes vil få en praktisk mulighet til å vise sosiale ferdigheter slik som å vise respekt og toleranse for hverandres forskjellighet. 17