Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule

Transkript

1 Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11

2 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde - Tilpassa opplæring side 6 - Solide timar side 7 - Lesing side 8 Evaluering side 9 Utviklingsarbeid side 10 Oppsummering side 13 2

3 Status Bryne skule med vekt på læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Bryne skule har eit stort mangfald i elevmassen. Det er store sosioøkonomiske forskjellar mellom elevane og omlag 20% av elevane fleirspråklege. Skulen har eit ønske om at elevane skal få ut sitt læringspotensiale. Ein av indikatoren på skulen sitt faglege nivå, er resultata på dei nasjonale prøvane til elevane på 5. trinn samt resultata på nasjonale prøvar på 8. trinn. Dersom me samanliknar med tidlegare år, ser me at resultata på 5. trinn hausten 2015, spriker meir enn dei har gjort tidlegare. Det er eit stort gap mellom dei elevane som presterer på det lågaste nivået og dei som presterer på dei høgste nivået. Når me analyserer resultata i dei ulike faga, er spriket størst i engelsk og minst i lesing. Det er likevel i lesing me har størst utfordringar med å få fleire elevar til å prestera på det øvste meistringsnivået. I lesing presterer elevgruppa 2 skalapoeng under nasjonalnivå (50). I engelsk presterer elevgruppa 1 poeng over nasjonalt nivå og på rekneprøva er prestasjonen på nasjonalt nivå. Rekneprøven har dei siste to åra vore prega av mykje tekst. Me ser tydeleg at svake lesarar strever med å få visa sitt potensiale på denne prøva. Tabellane under viser resultata dei to siste åra. Når det gjeld resultata frå 8. trinn, viser desse innanfor alle fag, at me har for mange av våre elevar på nivå 3. (På ungdomstrinnet er det 5 meistringsnivå, medan det på barnetrinnet er 3). Utfordringa vår er å klara å løfta fleire av mellomtrinnselevane opp til dei to øvste meistringsnivåa på ungdomsskulen. 3

4 Læringsmiljø: Hausten 2015 gjennomførte elevane på 6. og 7. trinnet Utdanningsdirektoratet si elevundersøking. Vinteren 2016 gjennomførte elevane på trinn den årlege Olweusundersøkinga. Elevundersøkinga viser at elevane på Bryne skule trivst godt, dei opplever god støtte frå lærarane, dei er motiverte for læring og dei opplever meistring. Elevane ønskjer seg fleire faglege utfordringar samt meir arbeidsro. I etterkant av elevundersøkinga har lærarane hatt samtalar med elevane om desse to områda. Det viser seg at lærarar og elevar tolkar både arbeidsro og faglege utfordringar på ulike måtar. Nokre meiner det ikkje er arbeidsro før det er heilt stilt i timane, medan lærarane meiner det er arbeidsro når elevane arbeider med læringsvenn, når dei diskuterer fag saman. Skulen er slik at ulike aktivitetar fordrar ulik arbeidsro. Elevar og lærarar må saman laga kriterier for kva som er arbeidsro ved ulike typar aktivitetar. Faglege utfordringar blir og tolka noko ulikt. Er det fagleg utfordring dersom ein pøser på med nye arbeidsoppgåver, eller er det ei fagleg utfordring når ein får noko fagleg å strekka seg etter? I forkant av undersøkinga neste år, må elevar og lærarar reflektera over desse punkta. Men lærarane er heilt tydelege på at me har noko å strekka oss etter når det gjeld tilpassing av undervisninga til dei flinkaste elevane slik at desse blir løfta fagleg. Både elevundersøkinga og Olweusundersøkinga har spørsmål som gjeld mobbing. Medan Olweusundersøkinga er ei rein mobbeundersøking, er det bare enkelte spørsmål i elevundersøkinga som omhandlar mobbing. Resultata frå elevundersøkinga viste at ingen elevar blei mobba. Olweusundersøkinga viste derimot at det er elevar som blir mobba. Tabellen viser resultata frå skulen dei siste åra. Skuleår Mobbeprosent 2013/2014 6,1% 2014/2015 4,7% 2015/2016 4,4% Tabellen under viser kva slags mobbing det er mest av på Bryne skule. (Dette er prosent av dei som blir mobba). Kva form for mobbing Prosent Verbal mobbing 70% Slått, sparka 10% Løgn, rykte 25% Utsjånad 37,5% Digital 10% 4

5 Både lærarar og skuleleiarar har eit stort fokus på antimobbearbeid. Skulen har laga ein eigen kvalitetsplan, i tråd med retningslinjene i Olweusprogrammet, som synleggjer det systematiske arbeidet me driv. Så lenge det er elevar som responderer at dei ikkje har det godt, må me kvar dag ha fokus på dette arbeidet. Tidlegare undersøkingar har vist at elevane ikkje fortel til andre at dei blir mobba. Tilbakemeldinga i år, er at dei aller fleste har fortalt til andre (føresette, lærarar eller medelevar) om mobbinga. Det er først når vi får vita om mobbing, at vi kan gjera noko med det. I tillegg responderer dei aller fleste at dei trivest i friminutta. Sosiallærar har lagt ned ein stor innsats for at Trivselsleiarprogrammet skal fungera godt. Me ser at TL-programmet gjer at elevane er aktive i friminutta og at det er færre elevkonfliktar ute. Dei eldste trivselsleiarane er store og gode førebilete for dei yngre elevane. Skulen har og gjort endringar i forhold til sosiallærarrolla. Det er fleire i leiinga som er tett på i forhold til elevutfordringar. Me har delt sosiallærarrolla slik at den eine inspektøren er sosiallærar for trinn medan den andre er for trinn. På denne måten klarer ein å bli godt kjent med elevane samstundes som ein klarer å ivareta dei som har behov for ekstra oppfølging. Helsesøster gjer og eit flott arbeid i forhold til elevar som har ulike utfordringar. 5

6 Skulen sine satsingsområde Tilpassa opplæring Ein forholdsvis stor prosentdel av skulen sin elevar, mottar spesialundervisning. Tabellen under viser ei oversikt over utviklinga dei siste åra. Skuleår Andel elevar som får spesialundervisning 2014/ % 2015/2016 7,5 % 2016/2017 6,3 % Me har som mål å bli så gode på tilpassa opplæring at stadig fleire av elevane våre klarer å få utnytta sine læringsressursar innanfor den ordinære opplæringa. Skulen har prøvd å få til ei omorganisering av den spesialpedagogiske undervisninga. Det er stadig færre elevar som får spesialundervisning utanfor klassefellesskapet. Spesialpedagog og faglærar samarbeider i større grad om undervisninga i klasserommet. Dette gjer at dei to lærarane kan utnytta kvarandre sine styrkar og mange elevar får den ekstra hjelpa/støtta dei har behov for innanfor rammene av fellesskapet. Tolærarordninga vil ein ha fokus på og til neste skuleår. Delar av spesialundervisninga blir organisert som intensive kurs i periodar. På trinn er det eigne leselærarar som har fokus på å auka elevane sin lesekompetanse. Dei elevane som har behov for spesifikk trening innanfor enkelte område, får sjølvsagt dette. Hausten 2015 fekk dåverande 5. trinn Ipad 1:1. Både elevar og lærarar blei i løpet av sist skuleår kursa i pedagogisk bruk av denne læringsteknologien. Lærarane på trinnet responderer at bruken av Ipad gjer at fleire elevar klarer å ta del i klassen si undervisning, og det er enklare å få til ei god tilpassa opplæring. Dei opplever i tillegg stor motivasjon i elevgruppa. I løpet av skuleåret 2016/2017 vil elevane på både 5. og 6. trinn ha Ipad som læringsverktøy. Eit av måla med satsinga, er at elevane våre skal få ei best mogleg tilpassa opplæring. Bruk av Ipad aleine fører ikkje til gode resultat. Me håper bevisst bruk av Ipad og god kvalitet på undervisninga, skal føra til gode resultat. Alle lærarane på skulen fekk og Ipad sist skuleår. Målet er at lærarane skal kunna ta i bruk dei digitale moglegheitane som finst. I tillegg skal pedagogane sjølv utvikla sin digitale kompetanse både innanfor skriveprogram (O365) og ulike appar. 6

7 Solide timar Skuleåret 2015/2016 har skulen hatt fokus på at timane skal vera solide. Solide timar er eit begrep Thomas Nordahl har brukt i boka si «Bedre læring for alle elever». Skulen har hatt fokus på klasseleiing og relasjonar, organisering og arbeidsmåtar samt åtferd. Dette arbeidet vil me fortsetja med. Leiinga på skulen har og fokus på dette i si leiarvandring samt i refleksjonssamtalane i etterkant av vandringa. Det er viktig at elevane blir møtt med eit sett av felles reglar og rutinar på skulen. Lærarane har laga rutinar for korleis starten og avslutninga av dagen skal vera. Rammene rundt timane har ein på den måten sikra er nokså like frå klasse til klasse. Innhaldet samt organiseringa av timane, er ein likevel i ganske stor grad aleine om å planleggja. Me ønskjer å utvikla den profesjonelle kapasiteten ved å bruka erfaring, forsking, litteratur og tilgjengelege data som grunnlag for eit kollektivt forbetringsarbeid. I PU-tida skal ein saman planleggja timar med tanke på at timane skal bli mest mogleg solide. I følge Nordahl er solide timar prega av: Klasseledelse og relasjoner Organisering og arbeidsmåter Adferd (Nordahl: Bedre læring for alle elever, s. 49 Autoritativ klasseledelse Mange positive tilbakemeldinger Setter forventninger til elevene Tydelige grenser, få regler Gode relasjoner Læreren har oversikt Variasjon i arbeidsmåter Høyt læringstrykk Mye fokus på dialog rundt lærestoffet De fleste elever er aktive i arbeidet Positiv og rolig stemning Lite problematferd 7

8 Lesing Skuleåret laga skulen ein leseplan. Lærarane tilbakemelder at planen er eit godt reiskap i arbeidet med lesing. Alle klassane arbeider dessutan med SOL (systematisk observasjon av lesing), og elevane blir SOLa jamleg. SOLingsarbeidet skal danna grunnlag for framovermeldingar til elevane om korleis dei kan bli meir funksjonelle lesarar. Fokuset dei siste åra har vore mykje på den tekniske sida av lesing. I tillegg til å fokusera på teknisk lesing, må me arbeida både med refleksjon rundt tekst og ikkje minst leseglede. Elevar som strever teknisk med lesinga, vil og ha utfordringar med å oppleva leseglede. Dette er to område ein må arbeida parallelt med. Nasjonal prøve i lesing viser at ein litt for stor del av elevane våre ligg på nivå 1. Eit mål å strekka seg etter er at me skal liggja på nasjonalt nivå på leseprøva. Denne målsetjinga fordrar at me legg vekt på lesing av mange ulike tekstar, at me arbeider med mellomlinjelesing og læringsstrategiar. Det er viktig at dette blir alle lærarane sitt ansvar, ikkje bare norsklærarane sitt ansvar. Når ein arbeider med tekstar både heime og på skulen, må ein bruka tekstar frå ulike fag. Dersom elevane våre skal bli glade lesarar, må dei vera funksjonelle lesarar. Me har god tilgang på bøker i ulike sjangrar på skulebiblioteket. Skulebiblioteket blir jamleg oppdatert. Våren 2017 skal heile skulen ha leseveke der temaet er leseglede. Begynneropplæringa i lesing har endra seg på Bryne skule dei siste to åra. Når elevane startar i 1. klasse, legg ein vekt på rask bokstavinnlæring. Elevane lærer to bokstavar i veka. Dei kjem raskt i gang med skriving av tekst på data (STL+). Forsking frå Lesesenteret viser at dess fleire bokstavar elevane kan, dess raskare lærer dei å lesa og skriva. Ein kan og tidlegare oppdaga elevar som er i ferd med å utvikla lese- og skrivevanskar og koma i gang med tiltak overfor desse. God lesekompetanse er avgjerande for at elevane skal få eit godt læringsutbytte i alle fag. Dei elevane som strever med lesinga, får tilbod om intensive lesekurs. Skulen har eigne leselærarar på trinn. Skulen har mange data om elevane sin lesekompetanse. Skuleåret 2016/2017 vil me i større grad enn tidlegare, bruka tilgjengelege data til å sjå på om ein må gjera endringar både organisatorisk på trinna, men og i forhold til praksis i klasserommet slik at elevane stadig får framgang i sin lesekompetanse. 8

9 Evaluering Utviklingsarbeidet til skulen blir det arbeidd med slik modellen under viser. Når lærarane har evaluert utviklingsarbeidet, blir det tilbakemeldt at modellen fungerer. Det er viktig at utviklingsarbeidet på dei ulike trinna går i takt, at PU-tida blir brukt til kollektivt arbeid. I evalueringa av planen for 2015/2016 kom det fram at ein framleis må arbeida med lesing, men at ein skal fokusera meir enn ein har gjort tidlegare, på leseglede. Leseplanen til skulen blir aktivt brukt av lærarane våre. Det blir respondert at denne er eit godt verktøy i arbeidet med å gje elevane god lesekompetanse. Utfordringa framover blir å arbeida parallelt med den tekniske lesing og lesegleda. Det er og viktig å bruka alle typar tekstar (frå alle fag) til lesing både heime og på skulen. Begynneropplæringa ved skulen vår har endra seg dei siste to åra. Frå å læra ein bokstav i veka, lærer elevane nå to bokstavar i veka. Klassane bruker STL+ som metode. Me hadde som mål at det skuleåret 2015/2016 skulle bli laga ein plan for begynneropplæringa. Planen er starta på, men ikkje fullført. Neste skuleår skal denne planen bli klar. Skulen har hatt ein del satsingar innanfor det spesialpedagogiske området. Evalueringane viser at fleire av desse satsingane bør ein ta med seg vidare. Lesekursa på trinn skal ein fortsetja å arbeida med. Tolærarordninga ønskjer ein å få til endå betre og på endå fleire trinn. I tillegg er det viktig å implementera rutinar og system i forhold til oppfølging og bruk av kartleggingsprøvar og andre prøvar. Skulen har som mål at ingen elevar skal oppleva at dei blir mobba. Skulen er ein sertifisert Olweus-skule, og arbeider etter prosedyrane i Olweusprogrammet. Dette er eit arbeid me har 9

10 fokus på kvar dag, og klassane har eigne Olweustimar minst anna kvar veke. Dersom me skal lukkas med antimobbearbeidet, krev det stor innsats frå både heim og skule. Trivselsleiarprogrammet ønskjer me å vidareføra. Det er viktig å ha fokus på positiv aktivitet i friminutta, og trivselsleiarane gjer ein solid innsats for å få det til. I tillegg har sosiallærarane stort fokus på at dei sosiale relasjonane mellom elevane skal vera gode. Utviklingsarbeid Målet med skulen sine satsingsområde, er sjølvsagt at elevane skal få ut sitt læringspotensiale. Gudmun Hernes formulerte i «Med viten og vilje», NOU 1988:28, heislova. Alle lærarane skal vera heisførarar og har ansvar for å få elevane så høgt opp i etasjane som dei har moglegheit til å koma. Gode heisførarar får elevane høgare opp enn mindre gode førarar. Forsking viser at dersom skulen skal få til gode resultat, er ein avhengig av eit godt lag og ei god organisering der alle kollektivt arbeider mot same mål. I utviklingsarbeidet skuleåret 2016/2017 vil me dra med oss satsingane frå skuleåret 2015/2016, men med meir fokus på at dei tilsette skal spela kvarandre gode. Delar av utviklingstida skal brukast til saman å planleggja og reflektera rundt god undervisning med eit hovudfokus på å at timane skal vera solide. 10

11 Mål Milepæl Kompetanse Ansvarleg Evaluering Undervisninga i dei ulike timane skal vera solid I trinnsamtalar Bruka fordelane ved tolærarordninga Kompetanseheving for lærarane om lesing med fokus på leseglede og mellomlinjelesing Heile skulen har felles leseveke Ipad skal bli ein naturleg del av undervisninga på 5. og 6. trinn Auka lærarane sin digitale kompetanse Redusera talet på elevar som blir mobba Alle lærarane skal minst ein gong i løpet av halvåret planleggja ein time/eit emne saman med medkollegaer Alle lærarane skal minst ein gong i løpet av halvåret delta i ein annan kollega si undervisning samt reflektera saman rundt praksis i etterkant Lærarane må avklara forventingar til kvarandre i forhold til dette Ha fokus på dette minst 2 PU-tider haust og vår Bruka ulike typar tekstar til leselekse Gjennomføra leseprosjektet «Lesa for å gjera», april 2017 Alle elevar og lærarar på desse trinna skal bruka Ipad i flest mogleg fag (etter at dei har fått nettbrettet) Skulen sine planar og styringsdokument skal vera digitale Bruka ulike pedagogiske appar Vera digitale i kommunikasjonen med føresette Bruka kvalitetsplanen mot mobbing aktivt. Ha minst 1 fellestid i halvåret der kvalitetsplanen er tema i PU-tida. Ha fokus på antimobbearbeid på team gonger i året på team Kunnskap om korleis ein kan reflektera saman om undervisning Lesson studies «Bedre læring for alle elever» Thomas Nordahl (red) Kompetanse om fagdidaktikk Språkløyper Kunnskap om korleis denne ordninga kan vera Refleksjonar på trinn/i PU-tid Solressurspersonane Forsking Intern/ekstern Språkløyper Erfaringar frå leseveka 2016 samt annan kompetanse Rikt Lærarane på 6. trinn IKT-ansvarleg Leiinga IKT kontakt Lærarane Olweuskontaktpersonar Sosiallærar Litteratur og forsking Tilgjengelege data Alle lærarane frå trinn Leiinga Alle lærarane Leiinga Leiinga, alle lærarane Inspektør trinn, IKT - ansvarleg Rektor Rektor Rektor I kollegiet: november 2016 mai 2017 I samtalen i etterkant av leiarvandringa I trinnmøte Trinnsamtalar haust og vår På team: November 2016 Mai 2017 På team i etterkant av veka (mai 2017) I trinnsamtalar haust og vår Kontinuerleg trinn I medarbeidarsamtalen I trinnsamtalar haust og vår Kontinuerleg på trinn På team I etterkant av Olweusundersøkinga 11

12 Parallelt med utviklingsarbeidet skal det og arbeidast med andre område. Område Kva Ansvarleg Plan for begynneropplæringa Ein plan som skal gjelda for 1. Ass. rektor og 2. trinn der ein har fokus på bokstavinnlæring og STL+ som metode Kartleggingsprøvar, nasjonale prøvar, elevundersøkinga, Olweusundersøkinga Bruka tilgjengelege data i arbeidet med å måla elevane sin framgang i faga. Implementera system og rutinar rundt oppfølging av data og resultat Rektor Ass rektor og teamleiarane 12

13 Oppsummering: Utviklingsarbeidet ved skulen må ha eit langsiktig perspektiv. Forsking viser at endringsarbeid kan ta 5-7 år. Leiinga ved skulen må stadig ha fokus på kollektive prosessar som fører til at heile skulen utviklar seg i same retning. Utviklingsområda skulen arbeider med, er store område. Målet er at utviklingsområda skal bli ein del av Bryne skule-kulturen. Med stadige endringar i personalet, er det viktig at skulen har system som sikrar at nytilsette får kompetanse som gjer at dei klarer å vidareføra arbeidet som er starta. Dei utviklingsområda ein startar med, må ein kontinuerleg vurdera om er dei beste for elevane. Elevane sine behov skal vera i fokus, ein kjem med ulike løysingar som ein så igjen testar ut i organisasjonen. BLT-metodikken gjer at arbeidet vårt stadig blir utfordra på om me har dei beste løysingane for elevane våre. Endringar i forhold til spesialundervisninga er ein på god veg til å få til. Fleire og fleire elevar får si spesialpedagogiske undervisning inne i klasserommet. Opplæringa blir organisert meir fleksibelt enn tidlegare. I periodar får elevane spesifikk trening, i andre periodar blir den organisert som kurs medan den og kan bli organisert innanfor den ordinære opplæringa med støtte av lærar i klasserommet. Den digitale utviklinga skjer så fort, at me har vanskar med å halda fylgje. Lærarane har i løpet av dei siste åra blitt gode digitale rollemodellar. Alle lærarane har Ipadar som aktivt blir brukt i undervisninga. Elevane på 5. og 6. trinn vil i løpet av skuleåret 2016/2017 vera aktive brukarar av nettbrett. Med god læringsleiing, kan nettbretta føra til at undervisninga blir meir variert og det kan bli lettare å driva tilpassa opplæring. I tillegg håper me elevna vil bli meir motiverte for læring. Læringsbretta gjer elevane klar til å møta morgondagens samfunn. Utviklingsarbeidet er eit steg på vegen mot å nå skulen sin visjon om at alle elevane har lyst på livet og evne til å meistra det. 13