Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter"

Jorunn Bråthen
8 år siden
Visninger:

1 1

2 2

3 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3

4 4

5 10 % nedgang i elevtalet i samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5

6 6

7 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster. 7

8 Veitastrond einaste skulen med oppgang utan 8

9 Utan vil Skjolden, Solvorn og Jostedal vera like store i , 23 elevar. 9

10 10

11 Overordna mål Lustraskulen skal vera ein inkluderande skule med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode resultat Mobbing på skulen - Lite mobbing i Luster Oppsummering: - Høg skår høgare enn året før jamt over, vitnar om god trivsel, støse i det faglege arbeidet, arbeidsro, læringskultur - Signal: Me er under fylkes- og landssnitet når det gjeld spørsmålet om: Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet dis skal vurderes? - Samanlikning 7. og 10. trinn: Barnesteget skårar høgare enn ungdomssteget. Luster skårar likevel høgare enn landssniset på ugndomssteget. - Må setja fokus på mo=vasjon, vurdering for læring og meir prak=sk og variert undervisning på ungdomssteget. DeSe er også hovudmålet i ungdomstrinn i utvikling. 11

med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet dis skal vurderes? - Samanlikning 7. og 10. trinn: Barnesteget skårar høgare enn ungdomssteget.

12 5. trinn likt med fylket i engelsk, under landet + over fylkessniset i lesing, likt med landet - under i rekning, likt med landet Sogn og Fjordane normaliserer seg, utmerker seg ikkje like mykje lengre Ny skala i 2014 nullår for sta=s=kk skal verta lesare å samanlikna resultat og sjå utvikling over =d både hjå enkeltelevar og skular/kommunar. 12

utmerker seg ikkje like mykje lengre Ny skala i 2014 nullår for sta=s=kk skal verta

13 13

14 Engelsk skil seg ut mange på meistringsnivå 1 Oslo, Aust- Agder og Troms er dei fylka som fritek flest elevar på dei tre nasjonale prøvene på 8. trinn. Nasjonalt varierer fritaksprosenten frå 3 prosent 12 prosent. I lesing er Sogn og Fjordane det fylket som fritek færrast elevar, kun tre prosent. Luster ligg i nedre skikt ganske streng praksis 3-5 % 14

Nasjonalt varierer fritaksprosenten frå 3 prosent 12 prosent.

15 Førsten gongen ein kan samanlikna skikkeleg utviklinga i eit årskull. Posi=v utvikling for kullet. 15

16 Tendensen med mange på dei lægste meistringsnivåa i engelsk held seg også på 8. trinn. DeSe må analyserast betre for å finna konkrete =ltak. DeSe er ein langvarig tendens som byrjar på barnesteget. Sjå neste lysbilete. 16

17 17

18 Forbetring posi=vt Ligg ekstra høgt i rekning Men ikkje so stor forbetring som landssniset, her har me noko å gå på spesielt i lesing. Hafslo trekk opp veldig i rekning. Utruleg bra resultat i Hafslo i rekning for dese kulllet. 18

på spesielt i lesing. Hafslo trekk opp veldig i rekning.

19 Forskjell på kulla kullet er klart betre enn kullet kullet presterar også over gjennomsniset. Både for 8. og 9. trinn er det ein tydeleg tendens at det er færre jenter enn gutar på nivå 1 og fleire jenter på det øvste nivået - nivå 5 - enn gutar. Med andre ord er det fleire rik=g gode lesarar og reknarar blant jentene enn gutane på 8. trinn. Her skil resultata i engelsk seg ut. Der er det langt fleire gutar enn jenter som skårar på øvste nivå. 9. trinn er det fleire gutar enn jenter på øvste nivå i lesing. 19

Med andre ord er det fleire rik=g gode lesarar og reknarar blant jentene enn gutane på 8. trinn. Her skil resultata i engelsk seg ut.

20 Solid resultat i norsk, greis i matema=kk. I var sniset 2,9. Hafslo norsk, LUS matema=kk. I 2009 gikk man over =l en eksamensform hvor elevene ikke lenger kunne velge mellom å ta en enkel oppgave for få poeng eller en vanskeligere oppgave for full uselling. Nå gjenstår bare den vanskelige oppgaven. 20

I 2009 gikk man over =l en eksamensform hvor elevene ikke lenger kunne velge

21 41,3 omtrent der me pleier liggja. Rekorden var frå i dor, då hadde me 42,0. Leikanger og Balestrand pleier ligga høgt her. 21

22 Tre siste år oppover. Likt med Gloppen, elles berre Solund som er betre. Samanheng med sniset i matema=kk på 5. trinn. 1 karakterpoeng høgare snis so s=g sjansen for å fullføra vgs med 5 %. 22

23 23

24 24

25 Lokale fagnesverk og samarbeidsavtale med Statped Søraust om resleiing og foredragshjelp vik=g for den faglege satsinga i lesing og lesetrategiar. Frå venstre: Vigdis Refsahl og Marit Scharning, Statped, Hilde Selland, nesverkskoordinator Luster kommune/gaupne skule. Biletet er frå kurs 1 av 2 om den første leseopplæringa for pedagogar i barnehagen og norsklærarar 1. og 2. trinn vår/haust

26 Mange sentrale støse=ltak for å implementera den kommunale leseplanen med verknad frå august Dei fleste av =ltaka går på styrt kompetanseheving. 26

27 Dialogisk lesing er ei arbeidsform det vert satsa på i barnehagane i Luster. 27

28 28

29 DeSe skuleåret er me omtrent på landssniset i tal enkeltvedtak. Det vik=ge er å ha auka kvalitet på spesialundervising og =lpassa opplæring, felles satsing på kompetanseheving og lik forståing. Ny plan i Tilpassa opplæring skal lagast i løpet av

30 30

31 Lustraskulane og barnehagane er gode på fysikk og motorikk, også på språk. Treng meir spissa =ltak rundt språk / lese- og skrivevanskar. Fortsetja arbeidet med å førebyggja og få auka kompetanse om dese. Har mest å henta på sosial kompetanse når det gjeld konkrete =ltak. Innafor psykisk helse må me tydelegare få fram arbeidsdelinga mellom involverte partar (PPT, skule/barnehage/helsestasjon/psykisk helseteam etc/bup etc.) 31

32 Oppvekst har laga oversikt over kva skulane gjer innafor nærmiljøundervising / lustraiden=tet. DeSe vert det jobba godt med på skulane er totalbiletet. Trong for å diskutera internt kva alle skular/elevar bør ha opplevd i løpet av 10 år i lustraskulane. 32

33 hsp:// fryktar- dialekta- deira- vil- forsvinne

34 34

Like dokumenter

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.