SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE KLASSE
|
|
- Margit Tone Lorentzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar... 5 Drøfting Samandrag Kjelder
2 Innleiing Etter kvart som den teknologiske verda kjem med nye dingsar som vi kan «sløse» vekk tida på, hevdar fleire at lesing blir mindre populært. Vi ser kanskje for oss at færre ungdom les og kanskje spesielt gutar les mindre enn før? Ei amerikansk undersøking viste at berre 28% ungdom mellom år les daglig. ( Ungdommar frå USA kan nå være vidt forskjellige frå norsk ungdom. Kanskje har amerikanarane eit dårlegare skulevesen og større tilgang på elektroniske gjenstandar som datamaskiner og mobilar. Men det er ikkje sikkert at denne statistikken gjeld for vår land og distrikt. Difor bestemte vi oss for å finne ut om dette, og vi planla ei undersøking med denne problemstillinga. Kor mange av ungdommane i nabobygdene les bøker aktivt? Kva er grunnane til at folk ikkje les? Vi ville også finne ut kor stor betyding bibliotek, lydbøker, e-bøker og andre viktige ting hadde med lesevanane å gjer. Ein ting som også var interessant for oss å finne ut var om det var store forskjellar på lesevanane mellom jenter og gutar. For å lage ei spørjegransking med resultat som er til å stole på, må ein spørje flest mogleg. Vi valte å spørje ungdomsskuleelevane på Hornindal skule, der det er over 60 elevar totalt, noko som kan vere nok for ei spørjegransking. Vi formulerte ei passande mengd spørsmål, og av dei valde vi 16 aktuelle som gir 2
3 oss svar på det vi lurar på. Vi bestemte oss for at vi skulle utelate lekser og skulerelatert lesing i undersøkinga. Ettersom dette er noko dei aller fleste ungdomsskuleelevar les fleire gongar i veka, ville utfallet av spørjeundersøking blitt annleis, og vi kunne ikkje vite om svara var basert på skulerelatert lesing eller frivillig. Spørjeskjemaa sendte vi til Hornindal skule der lærerane hjelpte oss med å få gjennomført undersøking. Spørjeskjemaa sendte vi ut ein måndag ettermiddag, og etter eit par dagar fekk vi dei att. Då gjekk vi gjennom dei og grupperte og telte opp svara, dette var ein tidkrevjande prosess ettersom vi etter kvart møtte på fleire problemstillingar som vi måtte rette opp i. Deretter prøvde vi å sjå samanhengar og lagde ulike diagram som illustrerte dette. Det var 64 utfylte spørjeskjema, men av dei 64 måtte vi forkaste 3 stykk, ettersom dei hadde misforstått spørsmåla eller at dei ikkje svarte slik at vi kunne ta dei med i oppteljinga. Totalen vart dermed 61. (N=61) 3
4 Diagram og kommentarar I denne seksjonen har vi tatt med diagram som er interessante og som gjeld heile ungdomstrinnet. Diagramma er kommentert. For å sjå alle diagramma (delt opp i klassetrinn og kjønn) bed vi deg om å studere vedlegg 1. Vedlegg 2 er spørjeskjema som vart brukt. Diagram 1 Som vi kan sjå er det 30 elevar som les skjønnlitterære bøker. 6 elevar les også /eller berre, saklitteratur. 17 av 61 elevar ved skulen les ikkje trykte medier 4
5 Diagram 2 Det er flest jenter som les. Men som vi kan sjå på diagrammet les gutane klart mest aviser og teikneseriar, mens jentene dominerer med vekeblad og magasin. Det er også ein del fleire jenter enn gutar som les skjønnlitterære bøker. 32 av elevane les bøker; skjønnlitteratur og/eller saklitteratur Diagram 3 Som vi kan sjå på diagrammet er det om lag lik fordeling mellom dei elevane som les bøker; skjønnlitteratur og/eller saklitteratur og dei som ikkje les på Hornindal Ungdomsskule, men eit lite fleirtal les bøker. 5
6 Diagram 4 Dette diagrammet viser kor mange bøker ungdomsskuleelevane i Hornindal skule les i løpet av eit år, og her kan vi sjå eit stort fleirtal som les ganske få bøker i løpet av året. Det er ikkje mange av elevane som les meir enn ti bøker i året, og nesten dobbelt så mange elevar les mindre enn ti bøker enn dei som les meir. Diagram 5 På diagrammet ovanfor ser vi at det ikkje er store forskjellar på dei forskjellige sjangrane ungdommen les i Hornindal, men få les faktabøker/saklitteratur. Vi kan også sjå at det blir lese flest bøker innafor spenningssjangeren. 6
7 Diagram 6 På diagrammet ser vi ei samanlikning av jenter og gutar i 10. klasse og deira lesevanar når det kjem til E-bøker. Som vi ser er det eit stort fleirtal av både gutar og jenter som aldri har lest E- bøker. Men diagrammet viser også at det er fleire gutar som les E-bøker. Grunnen til dette kan vere at gutar er meir på data og er meir oppdatert på teknologi. Diagram 7 Diagrammet visar at det er eit stort fleirtal som ikkje les e-bøker. Det har vore diskutert om e-bøkene kom til å ta over for dei gamle formata men i følgje granskinga i Hornindal skule nok ikkje det med det fyrste. Det er heller ikkje sikkert at alle elevane har høyrt om E-bøker. 7
8 Diagram 8 Diagrammet viser at over 10 % av dei som les bøker les kvar dag. 1 av 5 les sjeldnare enn ein dag i månaden. 8
9 Diagram 9 Diagrammet viser at så godt som ingen lånar ofte frå biblioteket, Over 1/3 lånar sjeldan frå biblioteket. Det er også litt over ein tredel som aldri nyttar biblioteket. Diagram 10 Fleirtalet av dei som svarar at dei les bøker høyrer aldri eller sjeldan på lydbøker. Ein firedel nyttar lydbøker av og til eller ofte. SPØSMÅLA TIL DIGRAMMA VIDARE ER STILT TIL ALLE ELVANE N=61 9
10 Diagram 11 Eit klart fleirtal seier at dei finn lesestoff sjølv. Det er nesten ingen som får anbefalingar frå biblioteket. Elles er alternativa ganske jamt fordelt på rundt 10 av 61. Diagram 12 Her ser vi at omtrent halvparten får tak i det dei les på biblioteket. Litt under halvparten seier at dei får lesestoffet heimanfrå. 10
11 Diagram 13 Diagrammet viser at 31elevar har kryssa av på at dei meiner at fin framside, og layout er viktig i val av lesestoff. Nest viktigast er tittelen, med 29 kryss. Dei andre alternativa ligg på rundt 10 avkryssingar. 11
12 Drøfting Prosjektet har vist at det er ein del variasjon mellom kjønna på Hornindal Skule når det kjem til det å lese bøker. Jentene les i gjennomsnitt litt meir enn gutane. Men det vi ser er at det er store variasjonar mellom kvart enkelt klassetrinn. Heilt ideelt burde vi hatt eit par hundre i kvar klasse for å få eit betre grunnlag for konklusjonane våre. Vi ser at gutane les klart mest aviser og teikneseriar, mens jentene dominerer med vekeblad og magasin. Det er også ein del fleire jenter som les skjønnlitterære bøker. «Kva type litteratur les du» sjå diagram 2. Det spørsmålet var ganske interessant, fordi der får vi vite kva type litteratur elevane føretrekkjer, og om dei les i det heile. Det vi fekk fram var at 17 av dei 61 spurde ikkje les i det heile! 13 av dei er gutar, og 7 av dei går i 10.klasse. I tiande er altså då berre 30% av gutane i 10. klasse som les! Det er ein stor skilnad frå gutane i niande og åttande der 75% og 70% les. Andre ting vi såg var at skjønnlitteratur er mest populær med 30 kryss og teikneseriar kjem på andre med 21 kryss. «Les du bøker?» var og eit av spørsmåla vi stilte elevane. Sjå diagram 3. Alle elevane svarte på dette. Det som kom fram i det spørsmålet var at litt over halvparten las bøker mens resten las ikkje bøker i det heile. Grunnen til at det er så få ungdommar som les bøker i Hornindal er ikkje vi heil sikre på. Det at det er så få elevar på ungdomskulen gjer at det kan vere tilfeldigheiter som rår i svara vi får. Ein anna ting vi ser er at det er heile 28% som ikkje les i det heile. Det er vanskeleg å seie kvifor så få les bøker, for ungdommen i Hornindal har bibliotek og ikkje så veldig lang køyreveg til nærmaste bokhandel. Det kan hende at det ikkje er noko kultur for lesing i bygda og difor ikkje så mange som les. Eit anna spørsmål vi spurte elevane på ungdomskulen i Hornindal var «kor mange bøker les du i løpet av eit år?» sjå diagram 4. Diagrammet viser at av dei 32 som har svart, er det flest som les 1-4 bøker i løpet av eit år, men det er ikkje så store forskjellar mellom kor mange som les 1-4 bøker, og dei andre svaralternativa. Ein anna ting som vi må ta med til vurdering er at vi ikkje veit kor lange bøkene er, om ein person les
13 bøker så betyr ikkje det han har lese mindre enn ein som les 15 bøker eller meir fordi det kjem an på storleiken på boka, noko som er umogleg for oss å finne ut av. Når det kjem til bøker er det stor variasjon mellom åttande og niande klasse kor mange elevar som les bøker og kor mange bøker dei les i løpet av eit år. Om ein ser på diagram 4, så ser vi at det er stor forskjell mellom dei to klassene når det kjem til kor mange bøker dei les i løpet av eit år. Kvifor det er slik er ikkje godt å vite, det kan være tilfeldigheita sidan vi det ikkje er så veldig mange elevar i kvar klasse. Men ein teori kan være at det er vanskelegare og meir leksearbeid i 10. klasse enn i 9. klasse. Difor må dei bruke meir tid på leksene, og då ynskjer dei kanskje å gjere andre ting enn å lese når dei er ferdige med leksene. Vi spurte elevane om kva for boksjanger dei helst les. Sjå diagram 5. Der var det 52% av elevane som svarte. Det vi fant ut var at dei bøkene som det vart lest mest av var spenningsbøker, fantasy og krim. Det er altså bøker innanfor spenningssjangeren som er mest interessant for ungdommane i Hornindal. Dei to sjangrane som kjem like etter er humor og romantikk. Faktabøker og bøker innafor saklitteratur er det ganske få som les. Grunnen til at det er mest bøker innanfor sjangeren spenning kan vere det at ungdomen ønskjer å lese noko som er utanfor slike det er i verkelegheita, det som kan vere positivt med den sjangeren er at ungdomen får betre fantasi. Det at det ikkje er så mange som les faktabøker kan vere negativt sidan at det er lærerikt for ungdommen, men det beste hadde vore om det vart les like mykje av begge sjangrane sidan det er positive og negative sider med begge sjangrane. På spørsmålet «kor ofte les du bøker i løpet av eit år» svarte 25 prosent at dei les meir enn to dagar i veka, noko som ikkje er så gale. Berre litt over 10 prosent les kvar dag. Dette viser at leselysta i Hornindal ikkje er altfor stor. Eit anna interessant spørsmål var om ungdommen les E-bøker. Det var 52% prosent av alle som svarte. Det vi ønskte å finne ut av var om det å lese E-bøker, som er å lese bøker digitalt, er populært blant ungdomen. E- bøker er ganske nytt så når vi fekk tilbake resultatet vart vi ikkje spesielt overraska. Berre nokre få les E-bøker sjeldan eller av og til. Sjå diagram 7 og 8. Det er litt tidleg endå å seie at E-bøker ikkje er populær blant ungdomen sidan det er eit så nytt produkt, men i framtida kan det hende at 13
14 E-bøker blir meir attraktivt. Det som er positivt med E- bøker er at det kan bli lettare for ungdomen å få tak i bøker, det kan føre til ei auke i lesinga blant ungdom. Er biblioteket viktig for å få folk til å lese? Før i tida ville svaret vore ja. Men no er det ikkje godt vite. Bøker er mykje billigare og meir tilgjengeleg enn før, og det har kome nye format som lydbøker og e-bøker.. Det var berre ein som hadde svart at han ofte lånte bøker på biblioteket. Litt over 20% lånar frå biblioteket av og til. «Føretrekkjer du lesestoff på nynorsk eller bokmål». 22 av 60 vil helst ha lesestoffet på nynorsk, og berre 11 føretrekk bokmål. Av dei resterande var det 27 som meiner at det ikkje speler nokon rolle. Dette viser at bokmål ikkje har så godt grep i Hornindal, noko som er et bra teikn for nynorsken. 14
15 Samandrag Statistikken vi har kome fram til viser at elevane i og 10. klasse ved Hornindal skule ikkje les ikkje så mykje. Den viser faktisk at 28% av dei spurde ikkje les i det heile. Ettersom det ikkje er så mange spurde kan det vere tilfeldigheiter på kvart klassenivå. Det vi kan konkludere med er at leselysten i Hornindal ikkje er så høg som forventa. Vi kan og konkludere med at det er færre som les bøker, enn litteratur som magasin og teikneseriar. Det var også mest populært for dei som les bøker å lese spenningslitteratur. Vi fant ei undersøking frå universitetet i Oslo som viser kva for slag litteratur som ungdomen les, dette kan samanliknast med resultata vi fekk frå Hornindal. Det var vanskeles å seie ein eksakt grunn for at leselysta til ungdomselevane i Hornindal ikkje var spesielt høgt, for dei har god tilgang til lesestoff, både i form av bøker og andre litteraturformar. Ein teori kan vere at sidan vi ikkje tok med lekser i undersøkinga, kan det vere at dei bruker meir tid på det enn på sjølvvalt lesing. Det kan hende at elevane ønskjer å bruker meir tid på fritidsaktivitetar enn å sitje inn og lese ei bok. Ein anna teori for at leselysta er så lav kan vere at teknologien har kome så langt at det er lettare og meir underhaldande å setje seg ned å spele eit spel enn det er å lese. Det kan òg vere det at lesing ikkje lenger er sett på som «kult». Det ein kan gjere for å få lesing meir attraktivt blant ungdommen er å fokusere meir på lesing frå dei er små. Det er blitt forska på om eit barn blir lest til frå dei er små kan det gjere at dei les meir når dei er eldre. Skulane bør òg ta ansvar for at lesing blir framstilt som noko positivt, og at lesing utanfor skulen ikkje blir samanlikna med lekselesing. Kanskje det med å gjere bøkene og layouten meir spanande for ungdomen kjem det til å auke leselysten. Ungdomen driv mykje meir med data og på anna teknologi, så om det blir meir fokus på E-bøker, som endå er ganske ukjend blant folket, så blir det kanskje meir ungdom som les bøker. 15
16 Kjelder Amerikansk undersøking om lesevanar Informasjon om biblioteket i Hornindal Norsk undersøking om lesevanar 16
Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen
Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerKvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?
Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerUngdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland
Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerRumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.
Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,
DetaljerUndersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.
Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte. AUD-rapport 09-17 Tittel: Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte AUD-rapport
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerFLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE
Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerSkulebiblioteket eit pedagogisk verkty.
Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerNynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerUngdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011
Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerRapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014
Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerBrysame byrder. Elevprosjektet til Holbergprisen i skolen våren 2011 Lundeneset VGS. Eit forskingsprosjekt om sjølvbilete:
Brysame byrder Elevprosjektet til Holbergprisen i skolen våren 2011 Lundeneset VGS «Hva min skapning er angående, da må jeg være fornøyd med himlens gave.» -Ludvig Holberg Eit forskingsprosjekt om sjølvbilete:
DetaljerReisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.
Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag
DetaljerUndersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet
DetaljerMÅNADSBREV FOR APRIL GRØN
MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling
DetaljerUNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?
Korleis har ungdommen i Hordaland det? Eva Vinjevoll Utgangspunkt Spørjeskjema til ungdom 17 kommunar var med i 2017 Omfattar tema som > Åtferdsproblem > Foreldre og lokalmiljø > Framtid > Helse og trivsel
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerKvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?
Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerHøyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG
Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerKartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014
Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland
DetaljerTilleggsinnkalling til Formannskapet
FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerIdear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime
Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerBergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012
Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon
DetaljerMånadsbrev frå oktober, Grøn avd.
Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerInformasjonshefte Tuv barnehage
Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerKorfor går skulegrensene på Radøy der dei går?
Korfor går skulegrensene på Radøy der dei går? Innlevert av 5.trinn ved Austebygd skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2014 Eg har verdens beste jobb. Eg er nemlig kontaktlærar for ein superinspirerande
DetaljerBachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall
DetaljerKartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014
Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerKvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.
Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi
DetaljerInnbyggarhøyring i Nesse skulekrins
Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel
Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
Detaljer