Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen"

Transkript

1 Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1

2 2

3 Innhaldsliste 1. Innleiing s Diagrammar med kommentarar s Drøfting s Konklusjon og oppsummering s Kjeldeliste s. 49 3

4 4

5 INNLEIING Vi i 10 klasse ved Sunnylven ungdomskule har gjennom prosjektet Kvitebjørnen utarbeidd ei spørjegransking som vi har sendt ut til Stranda, Hornindal og Sunnylven ungdomsskular. Delt inn i grupper har vi tatt føre oss kvar einskild skule i detalj. Gruppa vår jobba med resultata ved Sunnylven Ungdomsskule. Ettersom steget har relativt små klasser og 30 elevar til saman, har vi valt å la vere å arbeide med ein del av statistikkgrunnlaget på grunn av lavt elevtal. Formålet med denne spørjegranskinga, var å finne ut av lesevanane og leselysta til ungdom i vår nærleik. Måten vi arbeidde på, var følgjande: -Første trinn: Vi vart delt opp i grupper, og vi starta med å komme opp med idear til kva vi skulle spørje om i spørjegranskinga. Andre trinn: Vi la fram ideane våre til heile klassa, og så på bakgrunnsstoffet for undersøkinga. Dette kom vi fram til ved hjelp av drøfting, og hjelp av lærar. Tredje trinn: Vi sette opp dei spørsmål til ei spørjegransking, og sendte dei ut til dei tre forskjellege skulane. Fjerde trinn: Vi fekk spørjeskjema tilbake, og vi starta arbeidet med å sortere svararka. Dette var eit langdrygt og ganske vanskelig arbeid fordi vi måtte vere så forferdeleg nøyaktige. Femte trinn: Etterarbeidet byrja. Dette innebar å skrive rapport, framstille diagramma og diverse anna arbeid. Dette syntest vi var det mest krevjande arbeidet. 5

6 6

7 Diagram og kommentarar felles for heile ungdomstrinnet. Elevar som har svart er 29.( N=29) Diagram 1: Som ein ser på dette diagrammet, er det ingen på ungdomstrinnet som ikkje les eitt av alternativa over. Skjønnlitteratur overlegent mest lest. Diagram 2: Dette diagrammet viser kor mange elevar på ungdomskulen som les bøker og ikkje. 23 av elevane les bøker, mens 6 av dei ikkje les bøker i det heile. 7

8 Diagram 3: Diagrammet over viser talet på bøker som kvar einskild person les. Mesteparten av elevane les 1-4 bøker i løpet av eit år. Diagram 4: Som ein ser på dette diagrammet, blir det lest bøker ganske ofte blant elevane på Sunnylven Ungdomskule. Flest har kryssa av omtrent ein dag i veka. 8

9 Diagram 5: Her har vi spurt om kva slags sjanger som er mest populær, eller som elevane helst les. Spenningsbøker og fantasy har ein klar leiing over dei andre. Diagram 6: 9

10 Diagrammet over viser at E-bøker, altså bøker som blir lest digitalt, ikkje er populært på Sunnylven Skule. 21 av elevane les aldri E-bøker. Diagram 7: På dette diagrammet er det framstilt kor mange som høyrer på lydbøker. Det vi kan sjå, er at lydbøker ikkje er populært blant elevane på denne skulen. Diagram 8: Her har vi spurt om kven som anbefaler lesestoffet. Dei fleste har svart at dei finn lesestoffet sjølv. 10

11 Diagram 9: Dette diagrammet viser kvar elevane får tak i det dei les. Mange av elevane på Sunnylven Ungdomskule nyttar biblioteket. Diagram 10: 11

12 Å finne ut av korleis elevane valde lesestoff, synest vi var interessant. Vi kom fram til at dei fleste vel bøker basert på kva som står bak på boka. Diagram 11: Sidan det er eit flott bibliotek på Hellesylt, tenkte vi at vi kunne finne ut av kor ofte det vart lånt bøker på biblioteket. Litt under halvparten av elevane låner sjeldan bøker på biblioteket. Diagram 12: Diagrammet over viser kva språk elevane helst les på. Dei fleste har svart at det ikkje spelar nokon rolle. 12

13 Kommentarar gutar og jenter Diagram 1: På dette diagrammet har vi tatt både gutar og jente i same. Som ein ser, så er det ganske stor forskjell på kva dei les. Diagram 2: På dette diagrammet viser det at det er fleire jenter som les enn gutar. 23 av 29 elevane les bøker; skjønn- og /eller saklitteratur 13

14 Diagram 3: I dette diagrammet har vi framstilt kor mange bøker som blir lest i løpet av eit år. Her ser vi igjen at jenter er meir aktive lesarar enn gutane. Diagram 4: Her har vi spurt om kor ofte elevane les bøker. Resultatet er igjen at jentene er meir aktive lesarar enn gutane. 14

15 Diagram 5: Her er framstilt kva slags sjanger som helst blir lest. Fantasy og spenningsbøker er mest populært blant begge kjønn Diagram 6: Her ser vi at det er gutane som les E-bøker. Ingen jenter les det. 15

16 Diagram 7: Her har vi spurt om elevane høyrer på lydbøker. Det vi ser er at nokre jenter og gutar høyrer på lydbøker, men dei fleste gjer ikkje. Diagram 8: 16

17 I dette diagrammet har vi framstilt kven som anbefaler lesestoffet til elevane. Som forventa, så har dei fleste svart at dei finn det sjølv. Diagram 9: Her er det framstilt kvar elevane får tak i det dei les. Dei fleste har svart at dei låner på biblioteket, mens mange jenter har skrive at dei kjøper bøkene sjølv. Diagram 10: 17

18 Her har vi spurt om kva som er viktig for val av lesestoff. Begge kjønn har flest på at det viktigaste er kva som står på baksida av boka. Diagram 11: Sidan det er eit flott bibliotek på Hellesylt, spurte vi om kor ofte elevane låner bøker der. Begge kjønn har ganske jamt over svart mest på «sjeldan» og «av og til» Diagram 12: 18

19 Sidan dette er ein nynorsk-skule, tenkte vi det kunne bli interessant å spørje om dei likar best å lese bokmål eller nynorsk. Dei fleste jenter har svart «Bokmål» mens dei fleste gutar har svart «speler ingen rolle» Kommentarar klassevis Diagram 1: Dette diagrammet viser kva type litteratur det vert lese innanfor klassetrinna. I tiande klasse er det mest populært med skjønnlitteratur og aviser og i niande og åttande klasse er det magasiner som tek førsteplassen. 19

20 Diagram 2: Alle elevane i 10. kl. sa at dei las bøker. Dei fleste i åttande svarte også ja. Diagram 3: Dette diagrammet viser kor mange bøker ungdomar les i løpet av eit år. Jamt over er det eit lavt gjennomsnitt Diagram 4: 20

21 Diagrammet viser kor ofte ungdommen på Hellesylt les bøker i løpet av eit år. Diagram 5: Kva for slag bøker les du helst? Det som er mest populært er spenningsbøker og Fantasy blant alle klassene. Det som er minst populært er grøssarar. 21

22 Diagram 6: Diagrammet viser at det blir les svært få E-bøker blant ungdommen på Hellesylt. Diagram 7: Jamt over vert det høyrt lite lydbøker, spesielt blant tiandeklassingane. 22

23 Diagram 8: Alle elevane Dei alle fleste på ungdomskulen på Hellesylt finn lesestoffet sjølve. Også populært er vennar og kjenningar Diagram 9: Blant åttandeklassingane er det mest vanleg å låne bøker på biblioteket. Diagram 10: 23

24 Blant alle tre klassene er det viktigast med informasjonen på baksida av bøkene. Diagram 11: Åttandeklassingane låner oftast bøker på biblioteket. Diagram 12: 24

25 I åttande klasse speler det ikkje så stor rolle. I niande og tiande klasse er bokmål også viktig. Kommentarar Klassetrinn. Les bøker! Jamt over er det mellom 1 og 10 bøker som vert lese gjennom eit år. 25

26 På dette diagrammet kan du sjå kor ofte dei ulike klassetrinna les bøker. På dette diagrammet kan du sjå kva som er mest populært som sjangrar. 26

27 På dette diagrammet kan du sjå kor ofte ungdommane på Sunnylven ungdomskule les E- bøker. Konklusjonen er aldri. Tiande klasse høyrer veldig lite på lydbøker. 27

28 Dette diagrammet viser korleis ein får tak i lesestoffet. I alle tre klassene er det flest som finn lesestoffet sjølve På dette diagrammet kan du sjå at tiandeklassingane og åttandeklassingane låner oftast på bibliotek. Niandeklassingane kjøper som oftast sjølve. 28

29 Dette diagrammet viser kva som er viktig for kvar enkelt i val av lesestoff. 8. klassingane er flinkast på å låne bøker på biblioteket. Diagrammet viser kor ofte folk låner lesestoff på bibliotek. 29

30 På dette diagrammet kan du sjå kva som føretrekkjast av bokmål eller nynorsk. Klassetrinn jenter 30

31 Her ser du kva jentene frå 8-10 klasse les. Skjønnlitterære bøker og magasiner er favorittar! I 8 og 10 klasse les nesten alle jentene bøker. I 9. er det derimot berre 2 av 4 som les. Her er det stor skilnad mellom klassene. Berre ei jente frå 8 les 1-4 bøker i året, medan frå 10 er det tre stykk. Det er likevel berre ei jente på skulen som les 15 eller fleire bøker i året. 31

32 Her ser vi at det er mest vanleg å lese ein gong i veka. Spenningsbøker er favoritt i alle klassene blant jenter 32

33 Ingen les E-bøker, men dette er noko som kan forandre seg gjennom dei neste åra framover. Her ser vi at dei fleste aldri høyrer på lydbøker, men at det er nokre få som gjer det. Det er dei litt yngre jentene som helst høyrer på lydbøker. 33

34 Å finne lesestoffet sjølv er det mest vanlege blant jentene på skulen Biblioteket er, til saman med å kjøpe sjølv, den mest brukte metoden for å få tak i lesestoff. 34

35 Tittelen og informasjon om boka på baksida er det viktigaste for jentene når dei skal velje lesestoff! 35

36 Biblioteket blir brukt ganske forskjellig av dei forskjellige klassetrinna. Eit kraftig mindretall av jentene føretrekkjer nynorsk i lesestoffet. Klassetrinn gutar Som vi kan sjå les tiandeklassegutane fleire aviser enn gutane i åttande klasse. På dette diagrammet ser vi kva som er mest populært blant gutar frå 8-10 klasse og teikneseriar er mest populært. 36

37 Alle gutane i 10 kl. ved Sunnylven skule les bøker. Det er eit svært godt tal. I dei andre klassene er det litt meir spreidd resultat. På dette diagrammet kan du sjå ca. kor mange bøker som vert lest per år. Som dokke kan sjå er det eit stort antal gutar som les meir enn 15 bøker i året.. 37

38 På dette diagrammet kan du sjå kor ofte gutar på Sunnylven ungdomskule les bøker. Som du kan sjå er det svært jamt fordelt etter klassene. Dette diagrammet viser kva sjangrar som er mest populære blant gutar på ungdomstrinnet. Spenningsbøker og Fantasy er mest populært på 10. trinn. Romantikk slår ikkje an. 38

39 Dette diagrammet viser at det er svært få gutar på Sunnylven ungdomskule som les E-bøker. Dette kjem vi tilbake til i drøftinga vår. Dette diagrammet viser at gutar på 10. trinn ved Sunnylven skule høyrer ofte på lydbok medan gutane i 8.kl ikkje les like mykje. 39

40 Dette diagrammet viser korleis ungdommane finn lesestoff. Gutane frå alle klasser seier aller mest at dei finn lesestoffet sjølve. Som du kan sjå låner gutane i åttande klasse ganske mykje bøker på bibliotek. Det er eit positivt tal. Elles er det jamt. 40

41 På dette diagrammet kan du sjå kva for punkt som er viktige i val av lesestoff. For gutane i 10. er det viktigast med informasjonen på baksida. Gutane i åttande synest det er viktig med både layouten, tittelen, informasjonen på baksida og storleiken på boka. Niandeklassegutane er samde med tiande. 41

42 Dette diagrammet viser kor ofte ungdommane låner bøker på bibliotek. Gutane i åttande er ivrigast. Dette diagrammet viser kva gutane føretrekkjer av bokmål eller nynorsk på lesestoffet sitt. Fleirtalet i alle klassene sa at det ikkje spelte noko rolle. 42

43 DRØFTING 43

44 Etter at Kvitebjørnsprosjektet er over har vi fått inn mange data som må vurderast. Vi vart litt overraska over enkelte ting, men alt i alt vart det eigentleg som forventa. I diagrammet over kva som vart lest av gutar og jenter, vart det ikkje overraskande resultat. Gutane las fleire teikneseriar og aviser, medan jentene las fleire skjønnlitterære bøker og magasiner. Gutane er også flinkare enn jentene i å lese fagbøker/faktabøker. Vi må hugse på at denne spørjeundersøkinga er berre for Sunnylven ungdomskule og difor er det svært små tal inne i biletet. Svara kan derfor bli tilfeldige. Men gruppa synest dette resultatet samsvarar med resultata vi hadde sett føre oss. På spørsmålet Les du bøker var det ca. 79 % av elevane som svarte at dei las bøker. Berre 20% sa at dei ikkje las bøker. Dette viser at leselysta på Sunnylven ungdomsskule er rimelig stor. Det at leselysta på Sunnylven ungdomsskule er høg kan vere fordi vi har engasjerte lærarar som motiverer oss til å lese. Vi har også eit oppegåande bibliotek som har eit godt tilbod for leselystne. Det vert mykje nytta i skulesamanheng, men desse utlåna fell utafor i denne undersøkinga. På spørsmålet om kva sjanger elevane las mest, var vi ikkje heilt sikre på kva folk kom til å svare. Det som var mest populært blant begge kjønn var spenningsbøker og fantasy. I tillegg var gutane interesserte i krim og jentene hadde kryssa av på romantikk. Minst interessesant var grøssarar. Blant begge kjønn var dette minst attraktivt. Eit spørsmål vi i gruppa var spente på var spørsmålet om E-bøker. Vi var interesserte i å sjå på kor mange som faktisk les E-bøker, altså bøker digitalt. Sidan E-bøker er eit ganske nytt tilbod, vart vi ikkje så overraska over resultatet. 84% svarte «aldri» på spørsmålet. 8% svarte «sjeldan» og 8% svarte «av og til». Dette viser at E-bøker ikkje har kome for fullt endå. Men kanskje i framtida vil E-bøker vere meir attraktivt både for gutar og jenter i ungdomsalder. Medvitet om dette har ikkje kome langt nok til at det er vanleg å lese E-bøker, men vi er spente på å sjå korleis teknologien utviklar seg i framtida og om E-bøker blir populært om nokre år. Kor ofte låner du bøker på bibliotek? Vil nedlegging av bibliotek føre til dårlegare lesevaner? Vi spurte elevane ved Sunnylven skule. Då vi spurte om kvar dei fekk tak i lesestoffet sitt, svarte flest at dei lånte bøkene dei las på biblioteket. Medan då vi spurte om kor ofte dei lånte bøker på biblioteket svarte heile 44% at dei sjeldan lånte bøker på biblioteket! Men likevel tyder dette på at biblioteket vert brukt og at biblioteket er viktig for at ungdom skal lese bøker. 44

45 Vi spurte også om kva som var viktig for elevane i val av lesestoff. Dei fleste svarte informasjonen på baksida av boka, men også tittelen og layouten kom høgt opp. Det som kom dårlegast ut var om det var bilete inne i boka. Forfattarane er opptekne av kor bra boka er, men det er også ein viktig faktor korleis layouten er. Det er utruleg viktig for salet av bøkene. Ser ikkje boka interessant ut, vil den gjerne få færre kjøparar. Føretrekkjer du lesestoff på nynorsk eller bokmål? På dette spørsmålet er det igjen skilnadar mellom kjønna. 27% av jentene på Sunnylven Ungdomsskule føretrekkjer bokmål. Berre 10% av gutane føretrekkjer bokmål. 24% av jentene og 27% av gutane sa at det var det same for dei, medan svært få prosent svarte at dei føretrekkjer nynorsk. Dette resultatet vart gruppa overraska over. Men det er tydeleg skilnad på gutar og jenter. Det er viktig at barn og unge får lese begge språka og bruke dei på riktig måte. Viser til andre spørjegranskingar frå tidlegare år, og resultata frå desse er svært like. Barn og unge les mindre, nedgang i lesing av alle media og fallande bokinteresse for barn, er berre nokre av overskriftene på Internett. I ein undersøking av SSB som språkrådet viser til, viste av det er vorte meir og meir kjønnsdelte lesevanar. I følgje granskinga var kvinner meir opptekne av bøker og menn meir opptekne av internett. Undersøkinga til Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at tida vi bruker på lesing per dag, har gått ned i løpet av 1990-åra. Det er også grunn til å tru at tala har falt utover i 2000-talet. I vår eiga gransking er jentene mest opptekne av bøker. 10 av 16 jenter sa at dei las skjønnlitterære bøker, noko som er eit godt tal. Berre 7 av 13 gutar las skjønnlitterært, altså 53%. Nok ein gong må vi presisere at på grunn av små tal i granskinga, er det vanskeleg å trekke gode konklusjonar. Vi har samanlikna diagrammet om kva sjangrar som er mest vanlege, med ei undersøking frå PISA- prosjektet frå Granskinga er eit intervju med 42 elevar på niande trinn frå sju skular i Oslo-området. Vi ser visse likskapar mellom undersøkingane, men også visse ulikheiter. I vår gransking frå Sunnylven Ungdomskule las 39% av jentene Fantasy. I Oslo-rapporten var det berre omtrent 10%. Også på spenningsbøkene er det stor forskjell mellom skulane. Frå Sunnylven Ungdomskule les 43% av jentene spenning, medan berre 17% av jenter frå den andre granskinga les spenning. Noko anna som overraska oss litt var når vi samanlikna var resultata 45

46 om faktabøkene. Medan 0% av jentene og 17% av gutane frå Sunnylven Ungdomskule las faktabøker, las 14% av jentene og 17% av gutane frå undersøkinga i Oslo. Også fleire av begge kjønn las krim i den andre spørjegranskinga. Kven anbefaler lesestoffet /inspirerer deg til å lese? Dette spørsmålet samanlikna vi også med Oslo-undersøkinga. Medan dei aller fleste frå ungdommane i Oslo svarte at dei vart inspirerte frå venar/kjenningar, svarte heile 50% av elevane frå Sunnylven Ungdomsskule at dei fann lesestoffet sitt sjølve! Dette var overraskande. No er det vanlegare at ungdomar har eiga inntekt, anten frå foreldre eller anna jobb. Difor kan dei bruke pengar meir på det dei vil. Dette er kanskje ein faktor for at det er vanlegare å kjøpe bøker sjølve. Vi spurte elevane om kvar dei får tak i det dei les. 27% sa at dei fekk tak i lesestoff heime, 75% sa at dei lånte på biblioteket, 62% kjøper sjølv og 27% får tak i ved hjelp av venar og kjenningar. Dette tyder på at dei fleste ungdommar på Hellesylt låner bøker på biblioteket. Det er positivt at biblioteka blir brukt, fordi dei er med på å skape lesarglede blant ungdomen. Diagrammet som omhandlar kor mange bøker ungdommar les på eit år viser at 10 av 23 ungdommar ved Sunnylven Ungdomskule berre les 1-4 bøker i året. Dette er overraskande synest gruppa. 8 av 23 les 5-9 i året. 5 av 23 ungdommar les 15 bøker eller meir i året. Nesten 22% les 15 bøker eller meir. Det at det blir lest så mykje bøker blant elevane kan gå utover fysisk aktivitet og andre syslar. På den andre sida er det positivt at mange les bøker, sidan det er bevist at det er positivt for lese- og skriveferdigheiter samt forståing i munnlege samanhengar. Høyrer du på lydbøker? Det som er dei positive effektane av å høyre på lydbok er at du kan auke leselysta til personar som ikkje er vidare interessert og gje motivasjon til å byrje å lese bøker eller anna lesestoff. Dei som er blinde eller har vanskar for å lese har lettare for å høyre på lydbøker og lære på den måten. I framtida burde også undervisning komme på lydbøker. Det kan då bli lettare for personar med lang skuleveg å lære pensum. På den andre sida kan lydbøker ha negativ effekt ved å påverke lesarar til å byrje å høyre lydbøker i staden for å lese bøker. 46

47 Konklusjon og oppsummering 47

48 Etter denne undersøkinga har vi fått eit innblikk i lesevanane til ungdommen på Hellesylt. Vi har fått inn positive resultat, og det er bra at så mange har så gode lesevanar. Det viste seg at det dukka opp overraskingar undervegs, store og små. Til dømes at så mange her i bygda, føretrekkjer litteratur på bokmål i staden for nynorsk. I tillegg til dette, viser det seg at ungdommar frå Sunnylven ungdomskule er engasjerte lesarar. Vi samanlikna undersøkinga vår med andre undersøkingar som har blitt gjort tidlegare, og det viser seg at det er mange likheiter, men også mange ulikheiter. Spesielt frå universitet i Oslo si gransking var det store forskjellar. Langt fleire jenter på Sunnylven ungdomskule les spenning og fantasy. Vi meina at det er bra at eit lite lokalsamfunn som Hellesylt har ein ungdomskultur som klart viser positive teikn til lesing! 48

49 Kjelder Universitet i Oslo si spørjegransking, Astrid Roe- intervju Statistisk Sentralbyrå (SSB) si spørjegransking og lesevanar i endring Språkrådet Kulturdepartementet Artikkel på Nationen.no Artikkel på NRK.no 49

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Ulstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta elevar rein ungdomsskule 1

Ulstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta elevar rein ungdomsskule 1 Ulstein ungdomsskule Ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre Noregs mest attraktive kommune 2012 Nybygd skule innflytta 2009 357 elevar rein ungdomsskule 14 klasser aukande elevtal Neste haust 380 elevar, 15

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Bakgrunn I denne rapporten er vi 3 lærarar og 28 elevar frå første til tredje klasse involverte. Vi gjennomførde rettleidd lesing i veke

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer