Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Transkript

1 Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

2 Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA... 1 BRUK AV LÆRINGSTEKNOLOGI EVALUERING AV BRUK AV LÆREBRETT I UNDERVISNINGA EVALUERING AV BRUK AV LÆREBRETT LÆRAR OPPSUMMERING AV FUNN OG TILTAK VIDARE UTVIKLINGSOMRÅDE FRØYLAND UNGDOMSSKULE UTVIKLINGSOMRÅDET 1-17 OG BESKRIVING AV KVALITET... 1 UTVIKLINGSOMRÅDE STATUS OG FORMÅL UTVIKLINGSOMRÅDE FUS TABELL... 19

3 Innleiing Utviklingsplanen er delt inn i to delar. Den første delen tar føre seg ein presentasjon av læringsresultat, læringsmiljø og bruk av læringsteknologi. Me har valt å ha presentasjon av resultat som ein del av dokumentet og ikkje som eit vedlegg. Del tar føre seg utviklingsområdet for og kva som ligg til grunn for dei vala som er tatt. I løpet av eit skuleår blir det drive mykje utvikling, og det er ikkje alt som kan vera definert inn i ein utviklingsplan. Analyse av resultat vil kunne skissera opp ulike tiltak uavhengig av om det er direkte knytt opp mot skulen sitt utviklingsområde. Utviklingsområdet heng saman med ei implementering av læringsteknologi i alle klasserom, og skulen vil arbeid aktivt med planen. Tabellen på siste side vil vera aktiv i bruk i arbeidet med personalet i og utanfor klasserommet. Skulen ønskjer å gjennomføra ståstadsanalysen hausten 17. Me ønskjer å sjå i kva grad me har hatt ei utvikling når det gjeld digital kompetanse. Me treng òg å kartleggja eit behov for eit nytt utviklingsområde for

4 Resultat 1-17 I denne delen har me presentert eit utval av resultat frå skuleåret Resultat på skriftleg eksamen og nasjonale prøvar ligg med som læringsresultat. I tillegg har me valt å presentera resultat frå elevundersøkinga som diagram for å visa utvikling over tid. Denne ser me i samanheng med resultat på Olweusundersøkinga. For å følgja utvikling over tid, gjennomførte elevar og lærarar ei evaluering av bruk av lærebrett for læring våren 17. Me ser på denne opp mot same evaluering tatt våren 1. Denne seier noko om elevar og lærarar si oppleving av bruk av læringsteknologi. Læringsresultat Skriftleg eksamen Elevane ved skulen var oppe til skriftleg eksamen i engelsk og matematikk våren 17. Utviklinga av resultat over tid kjem fram i diagram 1. Skulen og elevane opplevde eksamensoppgåva som gode, og karakteren i matematikk samsvarer med det som var venta av gruppa. I engelsk skårer elevane under det som me skulle forventa. I tillegg har me ein nedgang frå tidlegare år. I matematikk skårer me, over landssnittet. I engelsk ligg me,1 under landssnittet. Resultat skriftleg eksamen,5 3,5 3,5 1,5 1,5 Norsk hovudmål Norsk sidemål Matematikk Engelsk Diagram1

5 Nasjonale prøvar Resultat 8.trinn Her vil me sjå på årets 8.trinn opp mot tidlegare kull. Nytt frå nasjonale prøvar 1 er at me kan samanlikna frå år til år. Det vil difor reelt kunne samanliknast med og 1-kullet. Når det gjeld resultata på 8.trinn, ser me ei klar nedgang i resultat i lesing og engelsk over tid. I rekning ser det ut til at me ligg meir stabilt (jf. diagram -). Diagram Diagram3 Diagram 5

6 Resultat nasjonale prøvar på 9.trinn. Her ser me ei utvikling på 9.trinn dei siste tre åra. Me har eit fall i resultata når det gjeld lesing, men har eit betre resultat når det gjeld rekning (jf. diagram 5 og ). Dette syner tydeleg når ein ser utviklinga av resultatet på same kull frå 8.trinn til 9.trinn. Me har eit positivt utbytte både i rekning og i lesing, men likevel ei negativ utvikling når det gjeld resultat. Diagram 5 Diagram

7 Utvikling frå 8.trinn til 9.trinn Tabell 1 og diagram 7 viser utviklinga til -kullet på nasjonale prøvar frå 8.- til 9.trinn. Dette er ein indikator som viser oss ei utvikling når det gjeld læringsutbytte. Undervisninga ser ut til å ha ein positiv effekt på resultatet på gruppenivå. -kullet 8.trinn 9.trinn Lesing 8,8 53 Rekning 5,1 55, Engelsk 9,8 Tabell 1 Utvikling -kullet frå 8.trinn til 9.trinn Lesing Rekning Engelsk 8.trinn 9.trinn Diagram 7 7

8 Læringsmiljø Elevundersøkinga Resultatet av elevundersøkinga for heile skulee er god, og det er lite avvik mellom trinna (jf. diagram 8). Denne er henta frå Conexus Insight. 1. Motivasjon og mestring Heil skule 1.trinn 9.trinn 8.trinn 1.1 Motivasjon 3,89 3,89 3,78,5 1. Innsats,1,1,5, Mestring,3,,1 3,9 1. Faglig utfordring 1.5 Relevant opplæring. Arbeidsmiljø.1 Sosial trivsel,35,51,38,,1 3,9,,19,5,5,,58. Trygt miljø,31,3,8,7.3 Mobbing på skolen (utgått). Krenkelser (utgått).5 Mobbing blant elever. Digital mobbing.7 Mobbing fra voksne Diagram ,87,93,8,85,89,98,85,81,9 5,87,9 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne Heil skule 1.trinn 9.trinn 8.trinn,,5,3,5 3. Arbeidsro,15,35 3,95,1 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,9,3 3,9 3, 3. Felles regler,3,39,11, Læringskultur,7,3,1,3 3. Praktisk opplæring 3.7 Variert opplæring. Vurdering.1 Vurdering for læring 3,85 3,7,8 3,73,13,1,5,7 3,97, 3,98 3,8. Egenvurdering 3,37 3,1 3,3 3,3.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,75 3,88 3,7 3,5,, 3,78 3,77 5. Rådgivning,1,37 3,3 -. Støtte hjemmefra.1 Støtte hjemmefra,,51,39,31 8

9 Diagram 9 Diagram 9 viser utviklinga i resultat av elevundersøkinga dei siste tre åra. Dette er resultat for heile skulen, og avvik mellom trinn kjem ikkje fram. 9

10 Olweusundersøkinga Tala frå undersøkinga gjennomført i 17 viser ein nedgang i elevar som melder at dei blir mobba -3 gonger i månaden eller oftare. Me er ein liten skule, og éin elev utgjer ganske stor prosent av totalen. Rapporten etter undersøkinga seier ein god del om type mobbing, og viser at det er fleire elevar ved skulen som er redde for å bli mobba. Me ser av elevundersøkinga ei tilsvarande god trivsel og tryggleik på skulen. Samstundes er det viktig å understreka at me har nokre få elevar som opplever å bli mobba, og me har ei gruppe elevar som melder at dei er redde for å bli mobba. Dette er meldt inn som kommentar til dei som leverer undersøkinga, då me er usikre på om dette gjeld forhold ved skulen eller at elevane er generelt redde for å bli mobba. Her tenkjer me at spørsmålet som blir stilt kan vera misvisande. Mobbetalet på skulen er,9% av elevgruppa totalt. På ein liten skule med få elevar vil éin elev utgjera ein ganske stor prosent. Me ser ei positiv utvikling når det gjeld andelen av elevar som opplever seg mobba og krenka. Når det gjeld forma på mobbinga ser me at det slår litt ut på alle typar, men med litt ulike svar om det er gutar eller jenter som melder inn. Formar på mobbinga for jenter er utestenging, verbal mobbing, løgn og rykte, utsjånad og digitalt. For gutane blir det meldt om at dei opplever at dei blir slått og sparka. 1

11 Bruk av læringsteknologi Evaluering av bruk av lærebrett i undervisninga. Elevane har gjennomført ei undersøking kor dei blir spurt om korleis dei opplever bruken av lærebrett i undervisninga. Dette er eit samla resultat for heile skulen og kan lesast av diagram Undersøking lærebrett elev Diagram 1 Nytt av året er eit spørsmål knytt til elevane si oppleving av undervisninga som relevant. Igjen har me spurt dei om å samanlikna med tidlegare oppleving av undervisning ved å bruka ordet «meir» i sjølve spørsmålet. Resultatet kjem fram i diagram Undervisninga blir meir relevant når me tar i bruk lærebrett Evaluering av bruk av lærebrett lærar. Diagram 11 Det pedagogiske personalet har svart på ei evaluering av bruk av lærebrett for læring. Oransje søyle indikerer at han/ho er svært eining i påstanden. Resultatet er framstilt i diagram 1 og viser svara på dei ulike spørsmåla gradert frå 1 til. Talet på lærar som har gjennomført undersøkinga er lik i 1 og 17, og det er stort sett det same personalet som har svart på spørsmåla. 11

12 Diagram 13 til 1 viser utviklinga i lærarane si oppleving frå 1 til 17. Evaluering av bruk av lærebrett lærar juni Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis Eg brukar meir tid på førebuing Eg brukar mindre tid på etterarbeid Eg hadde stort utbytte av kompetanseutviklinga Elevar med spesialpedagogiske behov har stort utbytte av nettbrettet og kan i større grad vera del av fellesskapet i klassen Elevane produserer meir skriftleg Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett Det er større elevaktivitet i timane Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane Nettbrettet er hovudverktyet i mi undervisning I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 7 8 Diagram 1 1

13 8 Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane 1 Det er lettare å tilpassa opplæringa til elevane 17 Diagram 13 8 I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 1 I kva grad legg skulen si leiing til rette for deling og refleksjon i personaltida? 17 Diagram 1 8 Diagram 15 Det er større elevaktivitet i timane 1 Det er større elevaktivitet i timane I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? 1 I kva grad er arbeidet med nettbrett i undervisninga oppe i trinnmøta? 17 Diagram 1 13

14 8 Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett 1 Diagram 17 Elevane er meir motivert med bruk av nettbrett Elevane produserer meir skriftleg 1 Elevane produserer meir skriftleg 17 Diagram Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis 1 Dette har ført til positiv endring i min undervisningspraksis 17 Diagram 19 Diagram Eg brukar meir tid på førebuing 1 Eg brukar meir tid på førebuing Eg brukar mindre tid på etterarbeid 1 Eg brukar mindre tid på etterarbeid 17 Diagram 1 1

15 Oppsummering av funn og tiltak vidare Resultata på skriftleg eksamen viser at årets 1.trinn ligg godt over landssnittet i matematikk, men under landssnittet i engelsk. I tillegg ser me at det er eit avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i engelsk. Fleire av elevane som er vurdert til i standpunkt har fått karakter 3 på eksamen. Me ser òg at det er forskjell mellom dei to elevgruppene når det gjeld resultat. Eit tiltak for å koma dette i møte er tettare dialog undervegs i skuleløpet når det gjeld framgang i læring. Når det gjeld nasjonale prøvar ser me ein tydeleg nedgang i resultat på 8.trinn når det gjeld engelsk og lesing. Prøven blir tatt tidleg på hausten på 8.trinn, og fortel noko om ferdigheitene som elevane har med seg frå mellomtrinnet. Resultata er framleis svake på 9.trinn, men me ser samstundes at effekten av undervisninga på 8.trinn er positiv. Elevgruppa skårar klart betre i både lesing og rekning på 9.trinn. Framgangen er veldig god i rekning, og så ser me ikkje fullt så god framgang i lesing. Eit tiltak knytt til dette kan vera tettare samarbeid med barneskulen når det gjeld oppfølging av desse resultata. Eit anna tiltak er å vera meir systematisk i oppfølginga av lesing som grunnleggjande ferdigheit, mellom anne ved bruk av SOL som verktøy. I kva grad er undervisninga tilpassa det nivået som elevane har i grunnleggjande ferdigheiter når dei kjem til ungdomsskulen? Når det gjeld læringsmiljø, så har dette ein indirekte effekt på læringsresultat (jf. modell 1). Me har gode resultat og ser ei positiv utvikling når det gjeld fagleg utfordring, arbeidsro og elevmedverknad. Når det gjeld motivasjon, ser me litt forskjell mellom trinna. 9.trinn er det trinnet som skårar seg sjølv dårlegast. 8.trinn avviker noko frå dei andre når det gjeld fagleg utfordring og meistring, noko som bør undersøkjast nærmare. Det er samstundes viktig å få med at det er ein liten elevgruppe på 8.trinn som har svart på undersøkinga, noko som fører til at ein enkeltelev utgjer ein stor prosent av trinnet. Tiltak knytt til dette er å sikra ein god prosess kring resultat på trinn, og å gå djupare i tala for å finna ut kva som ligg bak dei svara som er komne inn. Når det gjeld bruk av læringsteknologi, ser me at elevane melder om ein positiv effekt av lærebrettet. Mange av spørsmåla ber om ei evaluering på om ting er annleis enn før. Modell 1: Modell henta frå Conexus. Samanheng etter analyse av elevundersøking og data frå VIGO Dette ser me vil måtte endrast til neste år, då elevane ikkje har noko anna å samanlikna med. 1.trinn har hatt lærebrett i 3 år, og dei andre to kulla har hatt dette så lenge dei har vore elevar ved denne skulen. Det som blir interessant er å stilla desse spørsmåla til 8.trinn våren 18, då desse elevane ikkje har erfart bruk av lærebrett før dei kom til ungdomsskulen. I undersøkinga kjem det tydeleg fram at lærarane opplever at lærebrettet har ført til auka motivasjon og elevaktivitet i undervisninga (jf diagram 15 og 17). Når ein ser på utviklinga sidan våren 1, ser me at det er ei utvikling mot 5 og når det gjeld alle punkt utanom på spørsmålet om dei opplever at det er meir elevaktivitet i timane enn tidlegare (jf. diagram 13-1). Dette er eit spørsmål som ser på utvikling frå noko som har vore, og det er kanskje ikkje venta at endring i elevaktiviteten er like stor etter å ha hatt lærebrett i bruk over fleire år. Me har framleis ein veg å gå når det gjeld å ha pedagogisk bruk av teknologi oppe i trinnmøta. Det same gjeld å flytta fokuset frå etterarbeid til førearbeid. Tiltak knytt til denne delen viser igjen i utviklingsområdet. 15

16 Utviklingsområde Frøyland Ungdomsskule Utviklingsområdet 1-17 og beskriving av kvalitet Hausten 1 gjekk me i gang med følgjande utviklingsområde: «God didaktisk bruk av læringsteknologi for å fremja motivasjon og læringsutbytte». Eit av delmåla var å laga ei kvalitetsbeskriving. Denne er eit produkt av eit arbeid i personalet for å definera kva me som skule legg i det å vera gode når det gjeld didaktisk bruk av læringsteknologi. Tiltak og delmål i utviklingsplanen blei evaluert fleire gonger gjennom året, og evaluering opp mot kvalitetsbeskrivinga ligg til grunn for utviklingsområdet, resultat og delmål slik det blir definert i år. I denne evaluering kjem det fram at kvaliteten er god på fleire områder. Leiing er aktiv pådrivar, fagleg oppdatert, sett av tid og modellerer god didaktisk bruk av læringsteknologi. Skulen har godt etablert praksis når det gjeld felles plattform for samhandling og me har ein kultur kor det er lov å utforska og prøva ut nye ting. Personalet er opne for å ta i bruk ny teknologi for å utvikla undervisninga med mål om å utvikla ein praktisk, relevant, utfordrande og variert praksis i klasseromma. Klasseromma har ein ramme og aktivitet som er prega av bruk av læringsteknologi, og målet om at dette skal handla om læring er godt forankra i kommunikasjonen ut mot elevane. Me har digitale system på plass i samhandlinga ut mot dei føresette. På fleire områder ser me at kvaliteten bør betrast, dette ligg til grunn for nye delmål og tiltak. Skulen har som mål å vera så nær den kvaliteten som me har beskrive til våren 18. Me vil då vurdera å setta dette utviklingsområdet i drift. Denne kvalitetsbeskrivinga skal kjenneteikna arbeidet med læringsteknologi ved skulen. Me held fast i same utviklingsområde, men vinklar denne mot å utvikla globale kompetansar (the c s): karakterstyrke, medborgarskap, samhandling, kommunikasjon og kreativitet og kritisk tenking (Fullan, M.: Ledelse som setter spor, 17). Den nye generelle delen tar føre seg betydninga av desse kompetansane og trekk fram tverrfaglege tema: livmeistring og folkehelse, demokrati og medborgarskap og berekraftig utvikling. Kompetansane skal me arbeida med i nettverk. Me må forstå kva som ligg i dei, og me må testa ut kva som skal til for å utvikla desse i undervisninga. For å gjera planen gjennomførbar, har me tatt føre oss eit utval. Delmål knytt til leiing tett på klasserom, bruk av elevvertar og vidare arbeid med OneNote er tatt ut av planen, men me vil likevel ha dette iverksett i løpet av skuleåret

17 Beskriving av kvalitet «God pedagogisk bruk av læringsteknologi» Rev. Våren 17 Kva kjenneteiknar arbeidet til leiinga? Leiinga er tett på utviklingsarbeidet på skulen og går i front når det gjeld bruk av læringsteknologi. Leiinga har sikra gode rutinar for drift og oppfølging som ikkje er personavhengig, men godt forankra i alle tilsette. Leiinga er oppdatert på didaktisk bruk av læringsteknologi, og modellerer aktivt bruk av dette for personalet. Leiinga set av tid. Kommunen har ein opplæringsplan for nye tilsette. Kva kjenneteiknar deling og samhandling i personalet? Dei tilsette ved skulen bruker felles plattform for kommunikasjon og deling av fagstoff. Fellestid og trinnmøter blir brukt på erfaringsutveksling og modellering av didaktisk bruk av læringsteknologi for å utvikla læringsøktene. Dei tilsette er opne for nye måtar å bruka læringsteknologi på. Det er eit godt forankra fokus på at læringsteknologi skal vera i bruk for å fremja elevane sin kompetanse og læring. Det er rom for å testa ut, utforska og gjera feil. Det er ein trygg og god delingskultur. Utviklingsområdet er godt forankra i personalet. Kva kjenneteiknar arbeidet i klasserommet? Omdømmebygging I klasserommet er læringsøktene prega av ei digital ramme, med prinsippa for vurdering for læring som grunnlag. Læringsøktene er kjenneteikna ved at elevane får differensiert arbeid, og læringsteknologien blir brukt til å gjera dette på ein effektiv måte. Læraren er sjølv trygg på bruken av teknologi, og er tydeleg på kvifor me gjer bruk av denne. Læringsteknologi er aktivt i bruk for å sikra læringsøkter prega av variasjon og elevaktivitet. Elevane blir rettleia når det gjeld dømmekraft, kritisk tenking og god bruk av teknologi for fremja si læring. Elevane utviser godt nettvett og har lært å vera kjeldekritiske. Deling av elevarbeid er godt innarbeidd i det daglege, og lærar og elevar utforskar saman. Infrastruktur er på plass, og bruken er uproblematisk. Besøkande på skulen ser med ein gong at denne skulen har fokus på læringsteknologi. Læringsteknologi og elevarbeid er synleg på veggar. Elevvertar tar imot besøk, og kan presentera skule og utviklingsområde. Omdømmet vårt er at me er ein god skule. Elevane er innovative og rusta for den tida som dei lever i. Dei er rusta for den digitale framtida på lik linje som dei er rusta for den praktiske verda. Digitale system sikrar at føresette får god og effektiv informasjon frå skulen. Heimesida er aktivt i bruk, og det er alle sitt ansvar å halda denne oppdatert. Utviklingsområdet er godt forankra i FAU, og det er forståing for kvifor me gjer dette. 17

18 Utviklingsområde Årets utviklingsområde er: Pedagogisk bruk av læringsteknologi for å fremja kompetansar for framtida. Status og formål Status: Frøyland Ungdomsskule har hatt to år med ipad til alle elevar og tilsette. Me har prøvd ut ulike produksjonsappar, og i stor grad tilpassa dette vår undervisning. I nokon grad har innføring av lærebrett ført til endring i undervisning ved at elevane i større grad er aktive som produsentar. Alle tilsette har vore gjennom kompetanseheving, og har tatt lærebrett i bruk i undervisninga saman med elevar. Evaluering av bruk av lærebrett for læring viser at elevane melder at dei er meir motiverte, og er meir aktive i læringa. Lærarane stadfestar dette i si evaluering, og melder om auka motivasjon og elevaktivitet. OneNote har vore i bruk i alle klassar i eitt år, og dette blir standardisert som plattform for kommunikasjon mellom elev og lærar. Formål: 1th century skills me skal førebu elevane på framtida ved å styrka kompetansar som førebur dei på framtidig utdanning og arbeidsliv. Desse globale kompetansane er: Karakterstyrke, medborgarskap, samhandling, kommunikasjon, kreativitet og kritisk tenking. Resultatmål: God pedagogisk bruk av læringsteknologi som tener formålet. Lærande nettverk Omdømme og profil som viser at me er gode på pedagogisk bruk av læringsteknologi Metodikk Time Kommune har ein eigen innovasjonsstrategi og har valt BLT behov-løysing-testing som innovasjonsmetode. I strategiplanen blir det lagt vekt på at pådrivarar, godt leiarskap, rom for å feila og tryggleik i å gjera ting annleis er viktig faktorar. Me skal tenkja nytt, testa og feila. Gjennom dette vil me utvikla arbeidet i organisasjonen for å gi elevane ein så god skule som mogleg. 18

19 Utviklingsområde FUS Tabell Pedagogisk bruk av læringsteknologi for å fremja kompetansar for framtida. Resultatmål Delmål Tiltak Pedagogisk bruk av læringsteknologi Lærande organisasjon Omdømme og profil som viser at me er gode på pedagogisk bruk av læringsteknologi Kritisk tenkning og dømmekraft er ein del av all undervisning i alle fag (våren 18) Elevane får differensierte oppgåver både når det gjeld mengde, arbeidsmetode og nivå (jan 18) Me har ein trygg og god delingskultur (våren 18) Møtepunkt mellom lærarar har fokus på kollektiv utvikling og læring (jan 18) Rutinar og system for å sikra drift som er bærekraftig (okt 17) Alle tilsette har prøvd ut BLT-metoden for kartlegging av behov, tenkja ut løysing og testa ut (våren 18) Læringsteknologi og elevarbeid er synleg i klasserom og i fellesareal (jan 18) Heimesida er aktivt i bruk for å visa fram læringsarbeidet på skulen (okt 17) IKT-plan skal vera i bruk for å heva kompetansen til tilsette og elevar Elevane blir rettleia når det gjeld dømmekraft og kritisk tenking. Samarbeid med biblioteket med fokus på digitale ferdigheiter i KST Bruk av klassenotatboktillegget i OneNote til å tilpassa innhald Elevane sitt læringsutbytte og deltaking i undervisning blir diskutert kvar veke, og «Bare for lærere»-inndelinga blir brukt i klassenotatbøkene til å loggføra. Definera kva som ligg i ein «trygg og god» delingskultur Deling frå kvart trinn kvar veke (1 min) 3 min fast på plan for felles PU-tid. Eige område i samarbeidsområdet til å samla det som blir delt Arbeid i lærande nettverk Utviklingsområdet er oppe i alle trinnmøter Drift og oppfølging er forankra og kjent hos dei tilsette. Trinna har ansvar for å følgja opp Opplæring i bruk av metoden felles i kollegiet. Test av BLT-metoden i nettverk i arbeidet med å bruka læringsteknologi til å fremja kompetansar for framtida. Kvar klasse skal har ein vegg som skal visa elevarbeid. Inngangspartiet til skulen skal visa elevar i arbeid og elevarbeid. Kvart trinn har eit system for kven som legg ut og oppdaterer heimesida.