Utviklingsplan Skule: Rosseland
|
|
- Ada Nilsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsplan Skule: Rosseland
2 Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst på livet og evne til å meistra det! PEDAGOGISK GRUNNSYN Alle barn er unike og blir møtt med likeverd, respekt og positive forventningar Elevsynet vårt: Alle er gode til noko Alle kan læra og utvikla seg fagleg, kreativt og sosialt Alle kan bidra til eit positivt fellesskap Alle skal ha tru på seg sjølv Alle blir sett, høyrde og tatt på alvor Læringssynet vårt: Eleven opplever meistring og utfordring kvar dag Me tar utgangspunkt i det eleven kan Me nyttar varierte metodar Me gir rom for at eleven kan utfalda og utvikla seg på alle område teoretisk, praktisk, fysisk, sosialt og kreativt Dette grunnsynet er arbeidd fram i personalgruppa for nokre år sidan, men er revidert og «revitalisert» våren Dette vil me stå for saman!
3 Innhald 1. Innleiing 2. Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø 3. Prioriterte utviklingsområde Framdriftsplan 1. Innleiing Tidlegare har Time kommune i større grad vedteke eit eller fleire av utviklingsområda for skulane. Frå og med skuleåret var det skulane sjølv som skulle prioritera desse ut frå analyse og behov. Dette nye handlingsrommet vil kunne gje relevante og presise tiltak, og skapa eit godt grunnlag for gode medskapingsprosessar på skulenivå. Med omgrepet utviklingsområde meiner me skulen sine prioriterte område for utvikling av ny praksis og ny kompetanse. Forsking har vist at det er betre med få utviklingsområde, der ein får gå i djupna, enn fleire, som då lett kan bli overflatisk behandla. I tillegg til arbeidet med utviklingsområda, vil det vera viktig å arbeida med vedlikehald og vidareutvikling av praksis og kompetanse på andre område. Dette blir ikkje omtalt i dette dokumentet, men blir ivareteke gjennom skulen sine interne driftsrutinar Det som er styrande for arbeidet på Rosseland skule og Jærskulen, er dei nasjonale måla i K-06, og måla i mål- og prinsippdokumentet for Jærskulen. Her er det lagt vekt på å styrka elevane sitt læringsmiljø og læringsutbyte. Me har no fått eit større lokalt handlingsrom på skulen vår, og då er det avgjerande at me har gode analyser som grunnlag for prioriteringane våre. Ståstadsanalysen er eit godt hjelpemiddel i denne samanhengen, og den blei gjennomført i personalet våren Andre sentrale kjelder for analysearbeidet er elevundersøkinga, kartleggingsprøvar på 1.-4.trinn, og nasjonale prøvar på 5.trinn. Me har òg gjennomført Multi halvårsprøve på 5.-7.trinn, og dette er ein god indikator på rekneferdigheitene til dei eldste elevane våre. Resultata blir samla i Conexus Engage, og skuleleiarane brukar analyseverktøyet Conexus Insight som eit viktig hjelpemiddel for å gjera gode analyser. Utviklingsplanen er eit viktig dokument i skulen sitt arbeid med kontinuerleg utvikling. For Rosseland skule vil det vera naturleg å utvikla planen i eit langsiktig perspektiv, ettersom forsking viser at det tek 5-7 år frå initiering til institusjonalisering av eit utviklingsområde. Skuleåret har me hatt tre utviklingsområde; «Vurdering for læring», «Lesing som grunnleggjande ferdigheit» og «Ny organisering av spesialundervisninga». Desse områda har skulen hatt fokus på i den pedagogiske utviklingstida kvar månad. Me har arbeidd på følgjande måtar: Lesa teori om aktuelle problemstillingar Drøfta det me har lese i grupper med ulik samansetning Utprøving i klasserommet Delt erfaringar med kvarandre
4 Arbeid med læreven eller i grupper med drøftingar kring teori og praksis, med fokus på kor me er, kor me skal og korleis me skal koma dit. Personalet utarbeidde i 2016 ei kvalitetsbeskriving i 4 nivå på utviklingsområdet «Vurdering for læring». Målet med dette er å prøva å laga oss eit «måleinstrument» for arbeidet med eit utviklingsområde, for å skaffa oss eit best mogleg kvalifisert grunnlag for å avgjera når eit utviklingsområde kan gå over til ordinær drift. I alt for mange tilfelle har dette skjedd for tidleg, fordi området endå ikkje er blitt institusjonalisert. 2. Heilskapleg status Me har valt å leggja dette med som eit eige vedlegg til utviklingsplanen 3. Prioriterte utviklingsområde: Arbeidet med utforminga av utviklingsplanen er basert på evalueringane og drøftingane me har hatt, og analysane knytt til læringsmiljø og læringsresultata for elevane. Erfaringane etter tre år med utviklingsplanar, er at det er avgjerande å spissa planane mest mogleg. Både for å kunna følgja opp og for å kunna evaluera. Dette har ført til at me no berre har eit utviklingsområde: "Framgang i læring". Me har gjort eit val om å ta utviklingsområdet "Digitalt leiarskap" inn i dette felles utviklingsområdet. Forsking viser at det er interaksjonen mellom pedagogikk, teknologi og fag som er viktig for å auka elevane si læring. Ut frå oppdatert forsking og litteratur på området, ser me at skulen er inne i eit paradigmeskifte i forhold til læring. Boka «Blended learning», 2015 av Michael B. Horn og Heather Staker, beskriv den store endringa den digitale utviklinga vil føra til innan utdanningssektoren. Michael Fullan & Maria Langworty beskriv i boka "A rich seam" i 2014 korleis me kan "sy" saman pedagogikk, fag og digitale verktøy på ein best mogleg måte. Koehler & Mishra har utvikla eit rammeverk, TPACK, for korleis dette kan gjerast. Leiarskap på alle nivå er utruleg viktig for å gjera dei rette vala både i forhold til dei digitale verktøya, men ikkje minst i forhold til klasseleiing og eit endå sterkare fokus på læring og utvikling for den enkelte eleven. I alt me gjer, må me stilla oss desse tre spørsmåla: Korleis skapar me ein best mogleg relasjon til den enkelte eleven? Kva er det som fremmar eleven si læring? Korleis kan me bruka dei tilgjengelege digitale verktøya me har for at eleven skal ha framgang i læringa? I Strategiplan for oppvekst står det følgjande under kapittel 5 "Oppvekst i informasjonssamfunnet." " "21.century skills" er eit sentralt begrep innan forskingsfeltet. Dette omhandlar kva ferdigheiter barn som veks opp i informasjonsalderen må utvikla som grunnlag for framtidig liv og virke. Den teknologiske utviklinga har endra mønsteret for korleis me samhandlar, møter kvarandre og tileignar oss informasjon og kunnskap. Viktige ferdigheter barn og unge treng, er mellom anna evne til samarbeid, omstilling, kritisk tenking, sjølvregulering, problemløysing og kreativitet. Digital kompetanse vert trekt fram som ein førestnad for å kunna delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv."
5 I figuren under er det lista opp kva som dei viktigaste kompetansar (skills) for det 21.århundre. Korleis planlegg me undervisning for at elevane utviklar desse kompetansane - slik at dei kan leva og arbeida i dette samfunnet. Dei fem grunnlegjande ferdigheitene i K-06, lesing, skriving, rekning, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, blir viktigare og viktigare, medan faga som "fag" kjem meir i bakgrunnen. Barn som veks opp i dag lever i eit samfunn der "verda blir stadig mindre" på grunn av den teknologiske utviklinga. Dette betyr at språkferdigheiter blir viktigare og viktigare. Det vil vera nødvendig for alle å ha gode engelskkunnskaper, og ein stor fordel å kunna fleire språk. På bakgrunn av resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn dei 2 siste åra, ser me at elevane Rosseland har hatt ein markant nedgang i engelsk. Me har alt for få elevar på nivå 3. Dette må me gjera noko med. Me vil difor ha særleg fokus på engelskundervisninga innanfor utviklingsområdet vårt, "Framgang i læring", dette skuleåret. Me har tidlegare hatt gode resultat i engelsk, og trur difor at me skal kunna koma på rett kurs gjennom ein prosess i personalet, der me blir einige om kva som er ei god og framtidretta engelskundervisning. Korleis designer me ei språkøkt som best mogleg fremmar læring? Utviklingsområdet "lesing - literacy" som me har arbeid mykje med dei siste åra, går no delvis inn i ordinær drift. Me vil sjølvsagt ta nokre element som me må utvikla vidare med oss inn i "Framgang i læring". Utviklingsarbeid er kvardagsinnovasjon Me vil arbeida med utviklingsområdet som eit innovasjonsprosjekt gjennom å bruka Time kommune sin innovasjonsstrategi "BLT". (Behov - Løysing -Test). Behovet - er definert som eit ønske om "Framgang i læring" for kvar enkelt elev. Løysinga - er å ta i bruk eit nytt rammeverk for planlegging og gjennomføring av undervisning; TPACK Test å testa ut om aktiv bruk av dette rammeverket gir "Framgang i læring" for elevane.
6 Utviklingsområde: Framgang i læring. Status: Det har vore varierande korleis eleven si framgang i læring har blitt kartlagt og fulgt opp. Skulebruksindikatoren viser at elevane på Rosseland har større potensiale for framgang i læring enn det me har klart å ta ut til no. Effektmål:. Auka læringsutbytte for alle elevar i alle fag.. Ein skule med "blikk for læring".. Ein skule med kunnskap om interaksjonen mellom teknologi, pedagogikk og fag. Resultatmål: Kva konkret vil ein oppnå? Skulen skal ha ei oppdatert og god oversikt over kvar elev si læring.. Skulen får eit system for å justera undervisninga i tråd med resultata.. Auka lærarane sin kompetanse i forhold til kva som fremmer læring.. Formålstenleg bruk av teknologi som fremmer læring. Delmål på vegen: System for trinnsamtalar med fokus på kvar elev si faglege utvikling. Sett i gang i frå skulestart Alle lærarar må sjå på seg sjølv som lese-, skrive og reknelærarar.. Rammeverket TPACK er tatt i bruk i planlegginga frå skulestart (Technological Pedagogical and Content Knowledge) På norsk vil me førebels omsetja dette til Pedagogisk bruk av læringsteknologi. Tiltak i forhold til delmål. Leiinga utviklar eit system (namn?) der trinna kvar tredje veke har eit møte, med elevane si framgang i læring på agendaen.. Leiinga føl opp elevane si læring gjennom trinnsamtalar i eit årshjul.. Bruka resultat i frå mellom anna kartleggingsprøvar, sol og nasjonale prøvar aktivt for å justera undervisninga på alle trinn.. Bruka deling og modellering i personalet for å auke kompetansen om grunnleggande ferdigheiter. Lærarane brukar «Språkløyper» utarbeidd av Lesesenteret, UIS som ein viktig del av arbeidet med lesing og skriving Lærarane lagar omgrepsbankar i dei ulike faga, gjerne i samarbeid med elevane.. Leiinga har gjennomgang og set av tid til arbeid med TPACK i PU-tida. - Opprette faggrupper på tvers av trinna. - Modellering, refleksjon, deling, oppdrag. 1-4 trinn brukar Showbie. 5-7 trinn brukar OneNote (class NoteBook) som kommunikasjonskanal mot elevane. Skulen brukar OneNote (staff NoteBook) som intern kommunikasjonskanal. Alle lærarane på 1. og 5. trinn, samt nye lærarar på trinn, skal vera med på grunnleggande kurs i lærebrett via Rikt. Suksesskriterium At kvar lærar sikrar at den enkelte elev opplever framgang i si læring. At elevane opplever auka læring, motivasjon, meistring og motivasjon. Evaluering: Gjennom trinnsamtalar fire gonger i året. Resultata på elevundersøkinga. Resultata på kartleggingsprøvar, Nasjonale prøvar, m.m. Undervegsvurdering av systemet (namn?) til jul 2017 og sommar Evaluering av fagsamarbeidet og bruk av rammeverket (TPACK) mai 2018.
7
8 4. Frå utviklingsområde til drift: Vurdering for læring (VFL) nivåbeskrivingar Pr Nivå Vald Kriterier for å oppnådd nivå Nivåbeskriving: Leiinga legg systematisk til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane, og lærarane reflekterer ofte over eigen praksis. Det er naturleg å dela god praksis. Personalet ser vurdering som ein del av undervisninga. Det er tydelege og konkrete mål for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og læraren let elevane reflektera over måla. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal òg drøfta, diskutera, reflektera, samanlikna m.m. Det blir ofte utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er i stor grad med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» dagleg, og ein skiftar læreven kvar/annakvar veke, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera og reflektera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort). Nivå 4 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen jamleg. Det er sett av tid til planlagde elevsamtalar. Alle elevar får vita kva dei har fått til, og får råd om korleis dei kan utvikla seg vidare. Elevane nyttar tilbakemeldingane og framovermeldingane på ein måte som betrar dei faglege prestasjonane deira. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å finna bevis for læring i eige arbeid. Eigavurdering og kameratvurdering blir nytta gradvis aukande oppover i trinna, mest på for å bevisstgjera elevane på eiga læring. Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og gjer seg aktivt nytte av dei i eige læringsarbeid: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Lærarane analyserer undervegsvurderingane for å regulera den vidare undervisninga. Den «omvende planlegginga», der vurderingsforma bestemmer læringsløpet, er innarbeidd som prinsipp. Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS»,
9 som verktøy for registrering, for analyse av resultat, og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og står synleg på vekeplanen og i klasserommet. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal og drøfta, reflektera, samanlikna m.m. Det blir utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er ofte med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» kvar veke, og ein skiftar læreven jamleg, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 3 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen. Elevane får munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å vurdera eige arbeid. Kameratvurdering blir òg nytta for at elevane skal få tilbakemeldingar, og for å bevisstgjera dei på eiga læring. Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og nyttar seg av dei i det vidare læringsarbeidet : Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, for analyse av resultat og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping:
10 Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det blir snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla står på vekeplane og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider kriterium for måloppnåing. Det er vanleg å bruka «læreven» i dei fleste klassane. I over halvparten av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Ein skiftar læreven jamleg, slik at mange kan vera lærevener med kvarandre. Dei fleste elevane fungerer godt som lærevener. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om ulike spørsmål frå læraren, som bruker ulike metodar for å sikra at det varierer kven som får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 2 Læraren trener på å skapa læringssamtalar i klassen jamleg. Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane får noko erfaring med å setja eigne mål. Dei får skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, og ein sjeldan gong kameratvurdering. Elevane svarar på gult nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse spørsmåla: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Dei treng mykje rettleiing for å kunne gjera seg nytte av dei i eige læringsarbeid. Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, og for analyse av resultat. Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga har i liten grad sett fokus VFL. Lærarane kjenner til forskriftene for vurdering, og prøver å følgja dei så godt dei kan. Lærarane diskuterer frå tid til annan korleis dei arbeider med VFL på trinnet, men det blir som regel ikkje tid til dette. Nivå 1 Måla for undervisninga står på vekeplanen og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider nokre gonger kriterium for måloppnåing, Det er vanleg å bruka «læreven» i nokre klassar, men det er òg fleire som ikkje har ikkje fått dette til i sin klasse. I over ein tredjedel av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Frå tid til annan byter ein læreven. Det er ein del elevar som me ikkje har fått til å fungera som læreven. Dei hender dei øydelegg for andre, eller har lite å bidra med. Lærevenene diskuterer ulike spørsmål frå læraren, og svarer med handsopprekking.
11 Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane set seg i liten grad eigne mål. Dei får nokre gonger skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, men ikkje kameratvurdering. Elevane svarar på raudt eller gult minus nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS» for registrering av resultat, og for å finna noko me bør jobba meir med. Utdjuping: Opprettet Nivåbeskriving: Vurdering for læring eit utviklingsområde for Rosseland skule , og er tenkt å gå over i ordinær drift skuleåret dimensjonar i oppbygginga av beskrivinga av dei ulike nivåa: Kva må gjerast på organisasjonsnivå, som leiinga har ansvaret for. Kva må lærarane saman og enkeltvis gjera? Kva ser elevane av dette, på kva måte er undervisninga prega av dette?
Utviklingsplan Skule: Rosseland
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerUtviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»
Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule
Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerFrå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule
Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerPedagogisk tilstandsrapport 2017
m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og
DetaljerUtviklingsplan for Kleppe skule
Utviklingsplan for Kleppe skule 2018-2020 Analyse av skulen sin ståstad Dei nasjonale måla for skulen og måla for Jærskulen er styrande for utviklingsarbeidet på Kleppe skule Overna del av læreplanverket
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule
DetaljerVFL på Rommetveit skule.
VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerKorleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE
Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerS T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5
S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande
DetaljerUtviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus
Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerSTRATEGIPLAN Straumen skule
STRATEGIPLAN Straumen skule Elevvurdering Læringsmiljø OPPDRAGSGIVAR: Tysvær kommune PROSJEKTNAMN: Elevvurdering og læringsmiljø PROSJEKTEIAR: PROSJEKTLEIING: Rektor Jeanette Heiberg Synne Pedersen, Jan
DetaljerUtdanningsdirektoratet
Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerBarneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004
Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk
VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk
DetaljerSpråkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule
Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2017
Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerVelkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO
Velkommen til felles foreldremøte - intro Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Saman for kvalitet - læring Kva er det og kva tyder det? Plan for dei 4 neste åra i Bergensskulen godkjent
DetaljerPåstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk)
Side1 av 15 Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerMØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE
MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerTiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE
Tiltaksplan 2011-2012 (med utgangspunkt i Kvalitetsplan 2011-2015 og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Kvalitetsområde: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring Overordna mål: godt
DetaljerVaksenopplæringa i Sula
Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å
DetaljerVurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech. Midsund skule
Midsund skule Kartlegging lokale mål Midsund skule kom med i satsinga VFL våren 2013 Kartlegging av skulen sin evalueringspraksis Utarbeiding av lokale mål SMARTE-mål ( spesifikke, målbare, akseptable
DetaljerVOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst
Kompetanseheving i Voldaskulen, august 2016 Vi vil med dette ynskje velkomen til fagdag med tema: Vurdering for læring Denne dagen er startskotet for Voldaskulen si deltaking i den nasjonale satsinga;
DetaljerPlan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.
Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerSKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule
SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2018
Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle
DetaljerInnovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerSystem for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane
System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar
DetaljerFORELDREMØTE. September 2019
FORELDREMØTE September 2019 Velkomen til nytt skuleår litt om oppstart Heimeside og informasjon Elevane sitt læringsmijø Forventning Læringsteknologi Lesing og digitale ferdigheiter Heimeside og Visma
DetaljerMerknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand
Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Den 05.11.2015 fekk administrasjonen
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
Detaljer