Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg

Transkript

1 Ledelse i klasser og elevgrupper Professor Thomas Nordahl, Aalborg

2 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse. Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom læreren/den voksne og eleven/barnet. Klasseledelse handler om autoritet

3 Forskning tilknyttet læringsutbytte i skolen PISA-undersøkelsen i Norge (Kjærnslie m. fl. 2004, 2007) Gode resultater oppnås når lærere som framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring.

4 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper

5 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte Organisering som nivådifferensiering, åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. Testing og vurdering alene har svært liten betydning, tester må brukes i en sammenheng

6 Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste er: Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier (ikke læringsstiler) Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring.

7 Andre viktige faktorer for læring (Hattie 2009) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren.

8 Problematferd REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

9 REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

10 Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,86 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11 Andel elever med spesialundervisning (%) A B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12 Svake og solide timer Svake timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Lærer ikke til stede Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke Solide timer Hyggelig oppstart av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Lærer sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Positiv stemning/klima Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering

13 Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne Ser elevene i en kontekstuell sammenheng Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper Tydelig ledelse av undervisningen Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler Både tydelig og utydelig skoleledelse Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol Utydelig ledelse av klasser og undervisning Konfliktfylte relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

14 Systemteoretisk analysemodell (LP-modellen) Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

15 Læreren som leder - oppsummering Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson. Klare faglige mål for timen Struktur i undervisningen (oppstart, overganger, avslutning) Bruk direkte instruksjoner og tilbakemeldinger til elevene Premiere læringsaktiviteter I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ. Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring Bruk av ros og oppmuntring og gode relasjoner til elevene øker læringsutbyttet

16 Kartleggingsundersøkelse Danmark, utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten Relativt representativt utvalg av skoler Informanter er elever og klasselærere Antall elever med en svarprosent på 91,7 Elevene er fra 4. til 10. klassetrinn Det er kartlagt en rekke områder i skolen som: Skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, trivsel, relasjoner, motivasjon, atferdsproblemer, undervisning og lignende

17

18

19 Generelle vurderinger Spredingen mellom de elevene som skårer dårligst og de som skårer best er relativt stor. Dette innebærer at det er en stor andel elever som gjør det bra og har det bra i i skolen Men det er opp mot 15 % av elevene i dansk grunnskole som er i en relativt kritisk situasjon i forhold til læring og utvikling.

20 Forskjeller mellom gutter og jenter(lærervurdert) *= signifikantforskjeller i favør av jenter, **= signifikante forskjeller i favør av gutter Vurderingsområde Snitt gutter St.avvik gutter Snitt jenter St. avvik jenter Forskjell i st.avvik Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Sosial kompetanse 3,34 0,86 3,76 0,82 0,50 * 3,20 0,91 3,40 0,88 0,23 * 2,67 0,58 3,04 0,51 0,73 *

21 Prosent Andel gutter i spesialundervisning Andel jenter i spesialundervisning 13,9 7,8

22 Vanskegruppe Gutter Jenter Ingen vanskeligheter 46,5 % 53,5 % Hørselshemmet 43,8 % 56,2 % Synsproblemer 47,9 % 52,1 % ADHD- diagnose 83,1 % 16,9 % Atferdsproblemer men ikke ADHD 75,0 % 25,0 % Spesifikke innlæringsvansker 60,6 % 39,4 % Generelle lærevanskeligheter 56,8 % 43,2 % Andre vanskeligheter 60,1 % 39,9 % Autismespektret 83,8 % 16,3 %

23 Vanskegrupper og kjønn 28,3 % av guttene blir av klasselærerne vurdert til å ha et problem eller en vanske. 9,4 % av guttene defineres til å ha et atferdsproblem eller en ADHD-diagnose 8,9 % av guttene har en spesifikk innlæringsvanske Er det noe galt med gutter eller med de øyne/briller som ser og vurderer gutter?

24 Relasjoner mellom lærere og elever Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer Sentralt i en god relasjon er tillit. Tillit er noe du kan få ikke noe du kan kreve En lærer som er i posisjon til elevene kan stille krav til dem. Relasjonen er en god motivasjonskilde

25 Etablering av relasjoner til elevene Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

26 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende

27 Fagorientering og elevsentrering Fagorientering Autoritær Autorativ Elevsentrering Maktesløs Kompis

28 Tiltakspyramide Sparsomt Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Raushet Ros, oppmuntring og mestring Relasjoner til elever og foreldre, involvere, lytte, empati

29 Lærerens valg i undervisningen og kunnskapsgrunnlag Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen består av den enkelte læreres private erfaringer, oppfatninger og meninger. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. Det profesjonelle skjønn eller den profesjonelle dømmekraft vil være en kombinasjon av disse tre typer av kunnskap

30 Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Nordahl, T, Sørlie, M-A., Manger, A. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget. Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark. Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus..