Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Transkript

1 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl

2 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

3 Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene ved hjelp og veiledning (Avis Glaze, 2014) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Faktorer med stor effekt på elevenes læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

5 Lærerkompetanser med stor effekt på alle elevers læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning microteaching, lesson study Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer ,88 0,82 0, Thomas Nordahl

6 Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset opplæring/inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner til alle elever Høye og realistiske forventinger til alle elever Utvikling av en mestringsorientert læringskultur i klassen En variert og sammenholdt undervisning Prioritering av lesing, skriving og regning Et gjensidig og støttende samarbeid mellom hjem og skole

7 Trenger elever med særlige behov en spesiell undervisning? Et lite ja og et stort nei (Mitchell, 2015) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

8 Konklusjoner hos Hattie Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Kjenn din innflytelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Framgang i læring (innflytelse) God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,20-1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Undervisningstid og læring Avsatt tid timeplanlagt undervisning Undervisningstid tid læreren bruker til undervisning og andre læringsaktiviteter Elevengasjert tid tid der elevene har oppmerksomhet tilknyttet undervisning og læring Akademisk læringstid tid der elevene lærer og responderer. Drøfting: Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min?

12 Tid, undervisning og læring Aktivitet Tidsbruk snitt i en klasse Variasjoner mellom elever Avsatt tid timeplanlagt undervisning 45 min ingen Undervisningstid faktisk undervisning og læringsaktiviteter Elevengasjert tid elever har oppmerksomhet på undervisning og læring Akademisk læringstid tid der elevene lærer og responderer 41 min min 31 min min 24 min 3 34 min Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013) Læreren som aktivator stor effekt på læring Feedback Metakognitive strategier Direkte instruksjon Tydelighet og struktur Læreren som tilrettelegger liten effekt på læring Oppdagende læring Individualisert undervisning Åpne arbeidsplaner Ansvar for egen læring

14 Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Individualisert undervisning ved arbeidsplaner, ansvar for egen læring og lignende. Org. nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Bredt perspektiv på TPO Kollektivisering Inkluderende sosial og faglig deltakelse for alle elever En felles mestringsorientert læringskultur En variert og sammenholdt undervisning. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. Fokus på både indre og ytre motivasjon.

15 Læringsmodell (Hattie & Yates, 2014) Overflatelæring Dybdelæring Overføring av læring Resultat Organisering Selvregulering Forskjeller/likheter Prestasjon av kunnskap Forventing Øvelse/trening Snakke om læring Refleksjon Suksess Strukturering av et godt læringsmiljø Trivsel

16 Kriterier og standarder Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon. Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra. Innenfor undervisning er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap. Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre enn systematisert forskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 - God struktur, med markert start av timen - Klare og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skole MÅL - Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon, aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og formative tilbakemeldinger AKTIVITETER - Undervisningen har en klar avslutning/oppsummering OPPSTART ARBEIDSØKT OPPSUMMERING/AVSLUTNING - Elevene hentes presis til timen - Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom - Elevene hilser på læreren ved inngang om morgenen og i møte med ny lærer styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene mellom, eller på annen måte (øyekontakt med alle) - Lesestrategier blir undervist i henhold til LP - Læreren starter timen med et smil hyggelig oppstart - - Viktige begreper undervises Det formuleres muntlige og skriftlige - Undervisningen starter først når alle elevene har tatt frem utstyrt, kommet til to og er oppmerksomme - Faglige og sosial mål med vurderingskriterier for økten formidles skriftlig og muntlig - Plan for timen formidles skriftlig og muntlig (plan for dagen i første time) - Læreren gir kollektive beskjeder i starten av timen og sjekker at alle elevene forstår spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar aspektene tolke og reflektere i møte med tekst, og i muntlige diskusjoner - Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i timene - Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog, diskusjoner, praktiske oppgaver osv. - Tilpasset undervisning - Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og vurdering - Klar avslutning med oppsummering av faglig/sosial mål, samt viktige begreper alle elevene blir aktivisert - Elevene minnes om hva som skjer neste time - Rydde - Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er ute GENERELT MÅL - Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen - Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen - Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene - Autoritativ klasseledelse - Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte AKTIVITET - Læreren fokuserer på positive anmerkninger (5-1 regelen) og gir os underveis i økten - Trening av sosiale ferdigheter er en sentral del av undervisningen - Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og felles opplevelser - Læreren følger prinsipper i plan for håndtering

18 Tiurleiken skole Etableringsfase 1. termin Hyppighet: 1-2 ganger pr uke for alle lærere September Avslutning Oktober november Hovedelementer: Forkunnskaper Aktivisering Tolke/reflektere Lærings- Strategier Ros osv. Desember: Hele økter Fram mot medarbeidersamtaler i januar August Oppstart Observasjon: Ca. 15 min 60 min Samtale : Ca. 15 min

19 LESEPROGRESJONSPLAN

20 Nasjonale prøver lesing 5. trinn

21 Forventing om mestring Teori om forventing om mestring eller oppfattelse av egen kapasitet er knyttet til to modeller: 1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

22 Tre typer av eller kilder til forventninger 1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger, 2012). 2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene. 3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

23 Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

24 Den fundamentale attribusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)

25 Richard F. Elmore: I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl