Vurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Bodil Alice Kroken Adresse: Garderåsveien 202, 1900 Fetsund E-post: bodil.kroken@fet.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene er ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene

3 Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Garderåsen skole ligger i Fet kommune i Akershus, ca. 3 mil fra Oslo. Skolen ligger fint til med skogen som nærmeste nabo. Ved siden av skolen ligger Garderåsen barnehage. Sammen danner skolen og barnehagen et tun. Her kan vi blant annet drive med aktiviteter som kanonball, paradis og basket. Vi har også en ballbinge. Her er det mye aktivitet, både i skolens åpningstid og på ettermiddagene. Da skolen åpnet i 1989, startet den som en grendeskole til Hovinhøgda skole. Det var da bare for klassetrinn. Skolen ble utvidet i

4 med gymsal og SFO/skolekjøkken. Fra skoleåret 1997/98 ble skolen dermed utvidet til 7 klassetrinn. Den 16. april 2000 ble skolen utsatt for brann der nær en tredel av skolen brant ned, deriblant alle klasserommene. I en periode var elevene fordelt på andre skoler og midlertidige bygg. I august 2001 var skolen gjenoppbygget. Antall elever hadde økt og et brakkebygg - Paviljongen - er fortsatt i bruk ved skolen som midlertidige lokaler. Skolen har også en tilrettelagt avdeling (Base 3) for elever med multifunksjonshemninger/store sammensatte lærevansker. I dag har skolen 201 elever og 36 ansatte fordelt på skole, SFO og Base 3. Ledelsen består av rektor, ass. rektor og leder/undervisningsinspektør SFO. Ledelsesressursen er på 295% stilling. Merkantilressurs er 100%. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalyse og SWOT-analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kvalitet i læringsarbeidet. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Tegn på god praksis - elevene trives på skolen og med lærerne og opplever en god struktur - den enkelte elev får oppgaver han/hun mestrer og får den veiledning (hjelp) han/hun trenger - elevene kjenner læringsmålene, og vet - 4 -

5 Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Foreldrene og skolen har et godt samarbeid Skolen er en lærende organisasjon hvordan de skal jobbe for å nå målene - elevene er motivert for læring - lærerne formidler læringsmålene for elevene, og sjekker måloppnåelse underveis - lærerne gir tilpasset opplæring - skolen har felles forståelse av det som er bestemt og følger det opp - skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene - foreldrene kjenner læringsmålene og følger opp eget barns læringsarbeid - foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine - på foreldremøter og i utviklingssamtaler blir det diskutert måten det undervises på og hva som fører til god læring - skole og foreldre har gjensidige og uttalte forventninger til hverandre - ledelsen og personalet har felles forståelse for hva som kjennetegner god kvalitet i læringsarbeidet - skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - skolen evaluerer jevnlig egen praksis, justerer om nødvendig og er åpen for endringer - skolen har system for oppfølging av resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen elevene trives på skolen, med lærerne og opplever en god struktur I samtale med elevgrupper fra alle trinn trekker de fram det å lære, ha venner og å kunne leke i friminutt som viktige trivselsfaktorer. De er fornøyde med lærerne, og trekker spesielt fram uteområdene som god arena for lek. Observasjon av de fleste klassene viser en skole med god struktur i læringsarbeidet. Godt forberedt undervisning preger skolen

7 Personalet har gjennom ståstedsanalysen funnet trivsel som et sterkt område: 38. Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 100,0 % 0,0% 0,0% 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene 95,0% 5,0% 0,0% elevene kjenner læringsmålene, og vet hvordan de skal jobbe for å nå målene I samtale med elevene bekrefter de at de har lyst til å lære. Selv de yngste elevene er bevisste på at de trenger kunnskap. De setter også ord på at utdanning er viktig for å få jobb. 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet 76,2% 23,8% 0,0% Ståstedsanalysen viser at 75 % av lærerne mener at elevene er motiverte for læringsarbeidet. Personalet bekrefter at elevene er motiverte i intervjuene, noe elevene sier til dem i elevsamtalene. Elevundersøkelsen gjennomføres kun på 7. trinn og årets resultat knyttet til motivasjon er ikke i samsvar med våre observasjoner og elevenes uttalelser i intervjuene. Elevene bekrefter at de kjenner læringsmålene som står på ukeplanen og som skrives på tavla. Det er gjennomgang av læringsmålene før stasjonsundervisningen. Kvalitetsmål: Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet lærerne formidler læringsmålene for elevene, og sjekker måloppnåelse underveis Observasjon viser at lærerne har en tydelig og strukturert oppstart med mål for undervisningsøkta. Målene sjekkes ut ved øktas slutt. Dette bekreftes også av elevene i intervju. Foresatte forteller at de kjenner læringsmålene igjennom ukeplan. Ståstedsanalysen viser det samme: - 7 -

8 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene 100,0 % 0,0% 0,0% 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 81,0% 19,0% 0,0% Observasjon viser at noen lærere bruker vurderingsmetoder de har fått presentert gjennom kursrekka med grunnleggende ferdigheter. Skolen har imidlertid ikke deltatt i «Vurdering for læring» på nåværende tidspunkt. skolen har felles forståelse av det som er bestemt og følger det opp Ståstedsanalysen viser en delt oppfatning, men observasjonene viser at skolen bærer preg av lik praksis. I intervjuene forteller lærerne at de er tydelige på at det som er bestemt følges opp. Skolen har et begrenset antall fellesregler, men ordensregler og stoppregelen er kjent av både elever og personalet. 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte 61,9% 38,1% 0,0% Kvalitetsmål: Foreldre og skolen har et godt samarbeid foreldrene kjenner læringsmålene og følger opp eget barns læringsarbeid I samtale med elevene og møte med foreldrene bekreftes det at læringsmålene er kjent for foreldrene gjennom ukeplanen. Dette gjelder alle trinn. I elevundersøkelsen sier elevene at de i stor grad får støtte hjemme i læringsarbeidet. Samtidig sier foreldrene at praksis er mer ulik på de øverste trinnene fordi elevene blir mer selvstendige med alderen. foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine Foreldrene sier at de snakker positivt om skolen til sine barn noe som også elevene bekrefter i intervjuene. Skoledagen er mange steder tema ved - 8 -

9 middagsbordet, og både trivsel og læring tas opp. Foreldrene virker bevisste på viktigheten av å markedsføre skolen på en god måte. En elev uttalte at vedkommende noen ganger kunne prate negativt hjemme etter en skoledag, men at foreldrene aldri gjorde det. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon ledelsen og personalet har felles forståelse for hva som kjennetegner god kvalitet i læringsarbeidet I samtale med lærerne og gjennom observasjon har vi erfart at det er en felles forståelse på Garderåsen skole av kjennetegn på god kvalitet i læringsarbeidet. Dette samsvarer også med hva ledelsen forteller at de har fokus på. Dette vises bl.a. gjennom at lærerne er i klasserommet når eleven kommer, alt er tilrettelagt i forkant av læringsøkta og rommene bærer tydelig preg av at det skal foregå læring der. Lærerne sier at denne fellesforståelsen ligger i grunnsynet og at man felles drøfter seg fram til ting. skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå 71. På vår skole er det tydelig hvem som bestemmer hva 95,2% 4,8% 0,0% 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse 85,7% 14,3% 0,0% Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (John Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder faglig kvalitet, evnen til å lede arbeidet og ikke minst relasjonen lærer-elev. Observasjon i klassene har vist trygge og gode klasseledere. Skolens formelle ledelse består av rektor og 2 inspektører. De har fordelt ledelsesoppgavene. Forskning (Vivian Robinson) vektlegger betydningen av 5 ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling har størst betydning. Personalet uttaler at ledelsen er synlig, er ofte rundt i skoleanlegget, involverer seg i lærernes hverdag og gir en tydelig retning for skolens drift. Ledelsen har åpne dører både for personalet og for elever ved behov

10 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene Lærerne forteller i intervju at samarbeidet er bra. Erfaringsdeling kan imidlertid bli bedre, spesielt ved overganger og lærerbytte. De spør hverandre ofte, men ønsker å dele mer og trenger et system for dette. Noen områder som bør være tema for deling i personalet er bevisstgjøring av forskjellen på læringsmål og gjøremål, samt oppfølging av kartleggingsresultater. Skolen bør ta i bruk det tilgjengelige analyseverktøyet i PAS. Uro i klasser har vært tema i samarbeid mellom lærere og mellom hjem og skole. Elevundersøkelsen viser lav skåre på arbeidsro, men i observasjon i timer med stasjonsundervisning observerte vi god arbeidsro. Det er viktig at kollegaer kan ha et naturlig samarbeid om dette slik at elever opplever helhetlige rammer. Dette styrker også fellesansvaret for elevene på skolen. Foresatte fortalte at de opplevde at informasjonen varierer ut fra hvilken kontaktlærer de forholdt seg til. De ønsker seg en felles struktur fra skolen om hvordan og hvilken informasjon som skal gis

11 Ståstedsanalysen viser at skolen har arenaer for deling og diskuterer hvordan praksis kan forbedres. Det kan se ut som det mangler noe systematikk for å inkluderer alle. Dette bør ledelsen og personalet drøfte. 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 90,5% 9,5% 0,0% 97. På vår skole diskuterer vi hvordan arbeidsmåter kan forbedres 100,0 % 0,0% 0,0% Kvalitetsmål: Foreldrene og skolen har et godt samarbeid På foreldremøter og i utviklingssamtaler blir det diskutert måter det undervises på og hva som fører til god læring Foreldrene gir uttrykk for at det blir informert om ulike måter å undervise på, men at temaet ikke diskuteres. De sier samtidig at de stoler på at lærerne vet best hva som er god læring. Ståstedsanalysen viser at skolen har et utviklingspotensial på dette området På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 71,4% 28,6% 0,0% Foreldrene sier at det i hovedsak er i utviklingssamtaler læring blir tatt opp, men at det er ulik praksis blant lærerne. Tidligere har skolen gjennomført kurs for foreldre hvor blant annet arbeidet rundt lesestrategier har blitt demonstrert. Vurdererne opplevde engasjerte foreldre som er opptatt av læring, og skolen kan med fordel drøfte måter å få foreldrene aktivt med i diskusjoner rundt hva som fører til god læring. Skole og foreldre har gjensidige og uttalte forventninger til hverandre Både personalet og foreldrene gir uttrykk for at forventninger til hverandre ikke er helt avklart. Noe blir avklart på utviklingssamtaler, men her gir foreldrene tilbakemelding om at det er ulik praksis på dette blant lærerne. I tillegg opplever noen foreldre forventninger ut fra mål på ukeplanen og gjennom generell informasjon der. Foreldrene etterspør bedre informasjonsflyt generelt, både fra den enkelte kontaktlærer og ledelsen. De ønsker en felles praksis, «slik gjør vi det på Garderåsen Skole». Dette tror vil vi skape større forutsigbarhet og trygghet for foreldrene

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering ved Garderåsen skole Vi ønsker bevisst å bygge videre på skolens gode praksis. Videreutvikling av «Garderåsenmodellen» står sentralt i dette arbeidet. Rapporten viser at det blir viktig å ha fokus på følgende punkter: Å legge til rette for en bedre delingskultur Øke vurderingskompetansen Bevisstgjøring på hva som er læringsmål og gjøremål Systematisk bruk av analyseverktøy ved nasjonale prøver Forventningsavklaringer mellom skole-hjem, «Slik gjør vi det på Garderåsen skole»

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte, skolens ledelse Eksterne: Anne-Gry Enger, Roger Evjen, Trude Husøy Malnes og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foresatte og pedagogisk personale. Kvalitet i læringsarbeidet har betydning for alle disse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for vurdering Garderåsen skole uke 17 Tirsdag 21.april Møte med ledelsen (kontoret Garderåsen) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet Garderåsen) Intervju 6 elever 3.-4.trinn Intervju 6 elever 1.-2.trinn Intervju 6 elever 5.-7.trinn Lunsj Intervju lærere 5.-7.trinn Intervju lærere 1.-4.trinn

14 Informasjon til ledelsen Møte med foreldre Onsdag 22.april Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 23.april Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet Garderåsen eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse Samtaler og observasjon For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foresatte og personalet på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte med ledelsen hver dag. Møte med foresatte dag 1 Intervju med personalet dag 1 Intervju elevgrupper dag 1 Observasjon dag

15 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Foreldrene og skolen har et godt samarbeid - Hva er det beste ved å være elev på Garderåsen? -Hva er det som gjør at dere trives? -Har dere lyst til å lære? -Hvorfor? -Får dere oppgaver dere klarer å løse? -Er det god arbeidsro i timene? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? -Kjenner og forstår dere læringsmålene? -Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå målene? - På hvilken måte får dere vite hvordan dere skal bli bedre i fagene? -Har dere elevsamtaler? -Hva snakker dere om da? -Hva tenker dere kan gjøre Garderåsen skole bedre? -Snakker lærerne om læringsmålene? -Når og hvordan gjør de det? -Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? -Får du hjelp underveis til å nå målene? -Får dere både lette og vanskelige oppgaver? -Blir skolens regler fulgt opp på samme måte av alle voksne? -Kjenner foreldrene læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? -Hvordan snakker dere om skolen hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Gjør dere avtaler hva dere skal arbeide videre med, både elev, foreldre og lærer?

16 Intervjumal personalet Elevene er motivert, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet -Hva er det beste ved å være lærer på Garderåsen? -Hvordan holdes dere informert om elevenes trivsel? -Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? -Er det størst fokus på tilrettelegging for elever som strever eller for elever som trenger større utfordringer? -Kjenner og forstår elevene læringsmålene? -Vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? -Er elevene motivert for læring? -Hvordan vises det i hverdagen? -Hvordan medvirker eleven i sin egen læring? -Hvordan er arbeidsroen i timene? -Har skolen en felles forståelse av hva som er god arbeidsro? -Gjennomføres planlagte elevsamtaler på alle trinn? -Hva mener dere må til for å øke læringsresultatene? -Har dere høye nok forventninger til elevene? -Opplever dere at skolen har en felles pedagogisk plattform? -Hvordan formidler dere læringsmålene? -Hvordan sjekker dere om elevene når målene? -På hvilket grunnlag gis tilpasset opplæring? -Har dere felles forståelse for det som er bestemt og oppfølging av dette? -På hvilke arenaer gjøres bestemmelser? -Hvordan er kulturen for deling, samarbeid og overføring av informasjon mellom dere som lærere? -Er dette satt i system?

17 Foreldrene og skolen har et godt samarbeid -På hvilken måte får foreldrene kjennskap til elevenes læringsmål? -Følger de opp barnas læringsarbeid? -Opplever dere at foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna? -Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? -Diskuterer dere undervisning og hva som fører til god læring med foreldrene? -På hvilken måte? -Er forventningene mellom hjem og skole avklart? Skolen er en lærende organisasjon -Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som kjennetegner kvalitet i læringsarbeidet? -Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? -Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? -På hvilke arenaer gjøres dette? -Justerer skolen egen praksis? -Er det endringsvilje på skolen? -Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? -Hvordan får dette innvirkning på arbeidet med den enkelte elev? -Er dette et tilfredsstillende system? -Hva kan gjøre Garderåsen skole til en enda bedre skole?

18 Spørsmål til foresatte: Hva er bra med Garderåsen skole? Hva kan Garderåsen skole gjøre for å bli bedre? Hva kan vi som foreldre bidra med i det arbeidet? Det er godt samarbeid skole hjem -Kjenner dere barnas læringsmål? -Er undervisningen tilpasset elevene? -Følger dere opp eget barns læringsarbeid? -Diskuterer dere med skolen hva som fører til god læring? -Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? -Har dere positive holdninger til skolen, og formidler dere disse til barna? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? -Er det godt oppmøte på innkalte møter? -Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring avklart? -Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler?