Vurderingsrapport Setskog oppvekstsenter, avd.skole uke 15/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog oppvekstsenter, avd.skole uke 15/2018 Tema: Elevenes medvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Setskog oppvekstsenter ligger i en liten bygd helt øst i Aurskog-Høland kommune. Oppvekstsentret ligger nesten midt i skogen og gir oss et veldig fint utemiljø. Vi har fotballbinge, fotballbane, lavvo, gapahuk, hinderløype, turløyper, skiløyper og skøytebane om vinteren, og et fint skogområde like utenfor døra som benyttes jevnlig. Virksomheten består av skole, SFO og barnehage som har et tett og godt samarbeid. Dette gjør overgangen mellom barnehage og skole trygg for barna. Et felles satsningsområde på huset er holdninger til miljøet, både læringsmiljø, det sosiale miljøet og naturen rundt oss. Skolen er fådelt og har skoleåret 2017/18 50 elever. Elevtallet har ligget stabilt mellom 50 og 60 elever de siste 10 årene. 1.og 2.klasse går sammen, 3.og 4.klasse går sammen, 5.og 6.klasse går sammen og 7.klasse går alene klasse har også en del felles undervisning. Elevene går på ungdomsskole på Bjørkelangen. Skolen har 7 lærere fordelt på 5,2 årsverk og 2 assistenter fordelt på 0,9 årsverk. Ledelsen består av 2 personer. Rektor i 100 % stilling og inspektør i 20 %. I SFO jobber det for øyeblikket 4 personer fordelt på 2,05 stillinger. De jobber også noe inn i skolen. Skolefritidsordningen for 1.-4.trinn benyttes - 3 -

4 inneværende år av ca 25 barn. Aktivitetstilbudet er systematisert og elevene møter en strukturert SFO-hverdag. Setskog oppvekstsenter er preget av tett samarbeid både mellom barnehage, skole og SFO, og også på tvers av klassetrinn. Skolen kjører jevnlig temaer der elevene blandes og er sammen i grupper fra alle klassetrinn. Miljøet er oversiktlig og det jobbes aktivt med elevenes psykososiale miljø. Skolen har sterkt fokus på elevenes progresjon faglig og sosialt. Vi legger vekt på varierte undervisningsformer og trekker ofte undervisningen ut av klasserommet. Skolen har sammen med de andre skolene i kommunen deltatt i et toårig løp med Nasjonalt veilederkorps der bl.a elevsentrert ledelse er sentralt tema. Setskog oppvekstsenters visjon: Læring og utvikling i trygge hender for bygdas fremtid. Dette skal prege vårt miljø: S osial kompetanse E ngasjement T ilhørighet S elvtillit K unnskap O msorg G ode fellesopplevelser - 4 -

5 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Elevenes medvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Tegn på god praksis Elevene er aktivt deltagende og har medvirkning i eget læringsarbeid. Lærerne vektlegger elevenes medvirkning i læringsarbeidet Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling. -elevene deltar i vurdering av eget arbeid -elevene får tydelige framovermeldinger -elevene gis mulighet til å velge eller påvirke arbeidsmåter -elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier -lærerne gir elevene mulighet til å bruke varierte arbeidsmåter -lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet -lærerne gir underveisvurdering i dialog med elevene slik at de kan gjøre seg nytte av dette til å forbedre sin læring -lærerne bevisstgjør elevene på hva medvirkning og egenvurdering er -foresatte følger opp eget barns læringsarbeid -det er gode rutiner for kontakt skolehjem -foresatte får veiledning av skolen om - 5 -

6 hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolearbeidet -foresatte får god informasjon om sitt barns læringsarbeid Skolen vektlegger elevmedvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet -skolen har en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr -skolen arbeider systematisk med elevmedvirkning i læringsarbeidet -skolen har en praksis hvor elevene involveres i vurderingen av eget arbeid -skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis - 6 -

7 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

8 Kvalitetsmål: Lærerne vektlegger elevenes medvirkning i læringsarbeidet lærerne gir elevene mulighet til å bruke varierte arbeidsmåter Elevene forteller at de ofte kan velge mellom ulike måter å arbeide på. De kan sitte sammen to og to, i større gruppe eller arbeide alene. De får også valg i forhold til bruk av materiell f.eks. ulike arbeidsbøker, IKThjelpemidler og differensierte oppgaver. Lærerne gir elevene tilgang til å bruke forskjellig materiell som f.eks. ipad, PC, bøker, spill og oppgavebøker. De legger til rette for at elevene kan velge arbeidsform. Lærerne uttaler at de er fleksible og ønsker i stor grad å høre på elevenes ønsker. Elevsamtaler, formelle og uformelle, gir dem innspill på elevens ønsker og behov. Vurderernes observasjoner bekrefter at elevene bruker varierte arbeidsmåter på alle trinn. lærerne gir underveisvurdering i dialog med elevene slik at de kan gjøre seg nytte av dette til å forbedre sin læring Elevene forteller at de ofte har underveissamtale alene med lærer på gangen i tillegg til at lærer går rundt i klassen under arbeid. Elevene sier de i samtale med lærer er med på å finne ut selv f.eks. hva de har gjort feil. Elevsamtalen er den mer formelle vurderingssamtalen de har med lærer før utviklingssamtalen der foresatte er med. Noen elever forteller at de har det de kaller «Individuell uke», der hver enkelt elev får mulighet til å arbeide med det de trenger å forbedre. De forteller også at lærerne gir tilbakemelding på prøver, skriftlige arbeider og muntlige presentasjoner. Elevene forteller at det lærer skriver eller forteller dem oppleves som nyttig i videre arbeid. På de tre øverste trinnene er elevene i blant med på å finne kriterier for måloppnåelse. Dette syns de er gøy, og de ønsker å gjøre dette oftere. Lærerne opplever at elevene gjør seg nytte av underveisvurderingen de gir. Vurderingsformen er daglige drypp i klassen, under arbeid eller med den enkelte på gangen, bruk av individuelle huskelapper og tilbakemeldinger på innleveringer og prøver. Det blir også nevnt at elever utfordres i vurderingsprosessen gjennom egen refleksjon; hva mener du? Hva tenker du? Lærerne opplever at de yngste elevene trenger litt tid før de gjør seg nytte av denne underveisvurderingen i videre arbeid. På spørsmål til foresatte om de opplever at barnet sitt får vite hva som skal til for å forbedre seg i fagene, svarer de at det skjer gjennom elevsamtalen, ved leksesjekk, kartleggingsprøver og i utviklingssamtalen

9 Vurdererne har observert vurderingsdialog mellom lærer og elev i ulike former; samtale på gangen, ved pult og i gruppe. Dokumentanalyse viser at ukeplanene for alle trinn har avsatt plass der det forventes at elever i samarbeid med foresatte skal vurdere ukas læring og innsats i arbeidet. Dette skrives på planen som returneres til lærer. Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling. foresatte følger opp eget barns læringsarbeid I Elevundersøkelsen vurderer elevene at støtten hjemmefra er veldig god. Skolen scorer over kommune-, fylkes- og landsgjennomsnitt. I samtale med vurdererne forteller de at de blir spurt daglig om hvordan skoledagen har vært både i forhold til det sosiale og det faglige. De foresatte forteller at de følger opp eget barns læringsarbeid gjennom å følge med på ukeplanen, læringsmål, sjekk av lekser og ved samtale med barnet. De forteller at det stort sett er godt oppmøte på innkalte møter. Lærerne forteller at det er lav terskel for kontakt skole-hjem. Alle trinn har ukeplan som bl.a. inneholder læringsmål og nyttig informasjon. Foresatte får veiledning til å kunne hjelpe sitt barn i læringsarbeidet, gjennom bl.a. utviklingssamtaler, foreldremøter, på temakvelder, leselogg i norsk og ved individuelle behov. Dokumentanalyse viser at ukeplanene gir god informasjon og har et felt der foresatte forventes å vurdere sitt barns innsats, læring og trivsel gjennom uka. Det er viktig at denne samarbeidskanalen skole-hjem utnyttes slik det er lagt opp til

10 Kvalitetsmål: Skolen vektlegger elevmedvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis Ståstedsanalysen viser at lærerne vurderer god praksis 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 60. Vår skole er en lærende organisasjon Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 100,0 % 100,0 % 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 91,7% 8,3% 0,0% I samtale med lærerne forteller de at de har både uformelle- og formelle arenaer for samarbeid, refleksjon og pedagogisk utvikling. Skolen er liten og det er felles arbeidsrom der gode idéer og tanker deles kontinuerlig. Det er innarbeidet praksis med daglige morgenmøter kl.08 for å sikre bl.a. dagenes organisering. Observasjon bekrefter skolens morgenmøter. Dokumentanalyse av planen for pedagogisk utviklingstid (PU-tid) viser tidspunkt og tema. Temaene er varierte og knyttet til skolens fokusområder. «Torg» er nevnt som en arbeidsform for erfaringsdeling. I SWOT-analysen personalet har gjort, kommer det fram at flere deltidsstillinger kan føre til utfordringer med samarbeid i det daglige, fordi alle ikke arbeider hver skoledag

11 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Skolen vektlegger elevmedvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet skolen har en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr Ståstedsanalysen viser 64. Skolen arbeider kontinuerlig for å fremme elevenes medvirkning i skolesamfunnet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 91,7% 8,3% 0,0% Spørsmålet i Ståstedsanalysen rommer både det demokratiske perspektivet og læringsperspektivet. I forhold til elevmedvirkning i demokratiske prosesser, vurderer elevene i Elevundersøkelsen at skolen har meget god praksis, 4,5 av 5 mulige. Når det gjelder elevmedvirkning i læringsarbeidet, er scoringen ikke like høy

12 I samtale med lærerne vurderer de at de til en viss grad har felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr, men de føler behov for flere ideer knyttet til hvordan de på en bedre måte kan arbeide med bevisstgjøringen av elevene. I SWOT-analysen spør de seg om hvordan de kan bli bedre på elevmedvirkning og å la elevene vurdere seg selv for å utvikle sin egen læring. Kvalitetsmål: Lærerne vektlegger elevenes medvirkning i læringsarbeidet lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Lærerne mener at det er utviklingsmuligheter med tanke på det systematiske arbeidet med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. De forteller at de blir bevisste på at medvirkning kan gjøres i større grad når elever etterspør dette. Lærerne forteller om ulike måter de bruker for at elevene skal medvirke i vurdering av eget arbeid; utgangsbillett, muntlig oppsummering og ukeplan. De nevner elevråd, utviklingssamtaler og elevsamtaler som eksempler på faste arenaer for elevmedvirkning. Elevene er også i noen grad med på å utvikle vurderingskriterier i dialog med lærer. På spørsmål til foresatte om hvordan de ser at elevene deltar i vurdering av eget arbeid, svarer de at de kan se det i liten grad, fortrinnsvis på ukeplanen. Observasjon har foregått over for kort tid til å bekrefte systematikken i dette arbeidet. «Det å bli god til å vurdere seg selv, er en av de viktigste tingene vi kan trene elevene i. Egenvurdering er en av de faktorene som har aller størst betydning for å lære mer» (John Hattie, 2013). Skolens utfordring er å sette elevmedvirkningen og egenvurdering i læringsarbeidet i system, der flere faste rutiner blir førende for hele virksomheten. lærerne bevisstgjør elevene på hva medvirkning og egenvurdering er Elevenes alder har betydning når det gjelder bevissthet rundt disse begrepene. Elever fra 3.-7.trinn forteller at de forstår begrepet egenvurdering. Vurdererne fikk forklaringer alt fra «det du er god på» til «vurdere oss selv». Begrepet medvirkning er mer ukjent for dem

13 Vurderernes forståelse av det elevene forteller, er at begrepene ikke blir brukt i stor nok grad med elevene til at de blir fortrolige med dem. På spørsmål til lærerne om elevene er bevisst på hva medvirkning og egenvurdering er, svarer de nei for de yngste elevene, mens de fleste elevene fra 5.-7.trinn vet hva egenvurdering er. De mener at det er deres ansvar å lære dem begge begrepene. Vurderernes observasjon i undervisningen har i liten grad vist at lærerne benevner begrepene for elevene. Skolens utfordring er å få en felles forståelse av begrepene elevmedvirkning og egenvurdering, og bevisstgjøre alle elever i begrepene ved daglig bruk. Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Elevmedvirkning og egenvurdering er helt klart ord som hovedsakelig har blitt brukt mellom oss voksne på skolen, derfor medfører det nok riktighet at dette ikke er godt kjente begreper for elevene. Hvis lærerne tar disse begrepene med seg og bruker dem overfor elevene og forklarer hva de betyr, vil de være med på å øke elevenes kunnskaper og bevissthet omkring dette. Dette er noe som skulle være mulig å starte med allerede i morgen. Vi har satt av tid til oppfølging av ekstern vurdering på pedagogisk utviklingstid framover. Da vil vi ta en grundig gjennomgang av elevmedvirkning og elevenes egenvurdering og hvilken betydning det har, og vi må sikre at alle har en felles forståelse. Det finnes mye fagstoff om temaet som kan være nyttig. Sammen må vi lage et system med felles føringer for alle. Kanskje kan det ende opp i at vi utarbeider en standard. Det vil være nødvendig med oppfølging for å holde dette framme i bevisstheten til det blir en helt naturlig del av undervisningen. Motivasjonen for å videreutvikle elevenes medvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet er tilstede i personalet, så jeg har tro på at vi skal lykkes med dette, og at det skal føre til bedre læring for elevene

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, assistent, foresatte og ledelse Eksterne: Gro Bakseter, Merethe Rosnes Engelsen og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, lærere, foresatte representert ved klassekontakter og FAU. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 9.april Møte med ledelsen (Herredsstyresalen ) Presentasjonsmøte i personalet (Herredsstyresalen) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) Mat Observasjon Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon Møte med foresatte

15 Tirsdag 10. april Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Intervju 6 elever (3+3) 5.og 6.trinn Intervju 6 elever (3+3) 3.og 4.trinn Mat Intervju 6 elever (3+3) 1.og 2.trinn Intervju 4 elever 7.trinn Intervju lærere (felles) Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter samtale med elevene Onsdag 11. april Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter intervju lærere Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 12. april Internt arbeid vurderere Mat Framlegg av rapport til rektor/ledelsen (rektor/ledelsen kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (Herredsstyresalen) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre

16 god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag Intervju elevgrupper dag 2 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og

17 Vedlegg D. Tomme samtaleguider SPØRSMÅL TIL ELEVENE 1) Fortell om hvordan dere er med på å vurdere det arbeidet dere gjør 2) Hvordan får dere vite hva lærer syns om arbeidet deres og hva dere kan gjøre for å bli bedre? 3) Hvor ofte får dere mulighet til å velge ulike måter å arbeide på? 4) Fortell hvordan dere er med på å bestemme (vurdere) hvordan arbeidet skal være 5) Hvor ofte får dere være med på å gjøre dette? 6) Vet dere hva medvirkning og egenvurdering er? 7) Hvordan tar lærerne dere med i planlegging av det dere skal arbeide med? 8) På hvilken måte viser foreldrene deres interesse for skolearbeidet dere gjør? 9) På hvilken måte får foreldrene deres vite hva dere har lært? SPØRSMÅL TIL LÆRERNE 1) På hvilken måte deltar elevene i vurdering av eget arbeid? 2) Hvordan gis framovermeldinger til elevene? Er det felles praksis på dette? 3) På hvilke måter gis elevene mulighet til å velge eller påvirke arbeidsmåter? 4) Fortell om hvordan elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier 5) Hvordan sikrer den enkelte lærer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet? 6) Opplever dere at elevene gjør seg nytte av underveisvurdering i sin videre læring? Hvis ja, på hvilken måte? 7) Er elevene bevisste på hva medvirkning og egenvurdering er? 8) Hvordan vurderer dere eksisterende rutiner for kontakt skole-hjem? 9) På hvilke måter gir skolen veiledning til foresatte slik at de kan hjelpe sitt barn i skolearbeidet? 10) Hvordan får foresatte informasjon om eget barns læring? 11) Har skolen en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr og hva det innebærer i praksis? 12) Hvordan sikrer dere systematisk elevmedvirkning i læringsarbeidet? 13) Hvilket system har skolen for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis?

18 SPØRSMÅL TIL FORESATTE 1) På hvilken måte ser dere foresatte at elevene deltar i vurdering av eget arbeid? 2) På hvilken måte får barnet ditt vite hva som skal til for å forbedre seg i fagene? 3) På hvilke måter følger dere opp eget barns læringsarbeid? 4) Hvilke rutiner er det for kontakt skole-hjem? Oppleves disse som tilfredsstillende? 5) På hvilke måter gir skolen veiledning slik at dere kan hjelpe eget barn i skolearbeidet? 6) Hvordan får dere informasjon om eget barns læring? Oppleves dette som tilfredsstillende? 7) Hva gjør Setskog skole bra i forhold til læringsarbeidet? 8) Hva mener dere kan gjøres bedre og hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet?