SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei Nodeland e-post: - 1 -

2 Innholdsliste: SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Framtidsbilde 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (glansbilder). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke - 3 -

4 utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Songdalen ungdomsskole er en 3-paralleller ungdomsskole med for tiden 185 elever. Dette gir klasser på rett over 20 elever i snitt, noe som på mange måter er ideelt. I årene framover ser elevtallet ut til å øke noe. Det er totalt 31,5 årsverk ved skolen, og av dette utgjør lærerne ca. 24,5 årsverk. Her er det viktig å merke seg at skolen er inne i tredje året av en 4-års periode med 3 statlig finansierte lærerstillinger «på toppen». Skolen lå fram til 2006 i sentrum på Nodeland. Da stod nåværende skole ferdig, som et resultat av nybygg/ombygging av tidligere Nodeland barneskole. At skolen dermed fikk Nodelandshallen som en del av bygningsmassen, var svært positivt! Skolen har med sin beliggenhet nær både naturkvaliteter og kommunesenteret gode muligheter til å få til praktisk og variert undervisning med eget nærmiljø som arena. Det er flere grunner til at skolen ønsket å bli vurdert på temaet «praktisk og variert undervisning som fremmer læring»: For det første er skolen med i den nasjonale satsingen «Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomsskolen,- SKU», som med utgangspunkt i St.meld 22 «Motivasjon-Mestring-Muligheter» har et klart mål om mer praktisk og variert undervisning. For det andre er skolen med i knutepunktsatsingen «Inkluderende læringsmiljø, - IL». Et av målene der er at elevene skal oppleve at de er inkludert. Det har i sin tur med mestring å gjøre, og det igjen henger klart sammen med medvirkning og variert undervisning. For det tredje ser vi av vår egenvurdering, bl.a gjennom Ståstedsanalysen, at dette er noe vi har både lyst til, og behov for, å arbeide videre med. I arbeidet med disse satsingene vil f.eks arbeid med lokale læreplaner, vurdering for læring, læringsstrategier, elevmedvirkning og foreldresamarbeid høre naturlig hjemme. Alt dette er områder skolen forsøker å ha et løpende fokus på. Skolen regner med at valget av vurderingstema innebærer at det vil bli pekt på flere områder med forbedringspotensiale. Det er et ønske å komme så nær kjernen i skolens virksomhet som mulig, nemlig kvaliteten på det som skjer daglig i klasserommene. Skolen ønsker å være en lærende organisasjon. Derfor ser vi fram til å få et eksternt blikk på en sentral del av virksomheten vår, og bruke dette videre i det pedagogiske utviklingsarbeidet. vurderingstema: Praktisk og variert undervisning som fremmer læring - 5 -

6 3 VURDERING - 6 -

7 4 Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Kvalitetsmål Tegn på god praksis 1. Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 1.1 Elevene opplever at undervisningen er praktisk og variert. 1.2 Elevene opplever en undervisning tilpasset sin måte å lære på 1.3 Elevene opplever mestring og utvikling i alle fag. 1.4 Elevene får trening i å vurdere egen læring og hvordan de best lærer. 2. Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 2.1 Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring. 2.2 Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene. 2.3 Lærerne inkluderer elevene i læringsprosessen. 2.4 Læreren bruker læringsarenaer utenfor klasserommet og knytter handling og teori sammen. 3. Foresatte er godt orientert om elevenes utvikling og opplever at elevene får en praktisk og variert undervisning. 4. Skolen er en lærende organisasjon 3.1 Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene. 3.2 Foresatte opplever at elevene får en praktisk og variert undervisning. 3.3 På foreldremøter og skole-hjemsamtaler snakker vi om undervisning og hvordan foresatte kan hjelpe eleven i læringsarbeidet. 3.4 Foresatte opplever at det er lett å komme i dialog med skolen. 4.1 Ledelsen har kommunisert klare og tydelige forventninger til alle ansatte 4.2 På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system 4.3 Skolen utnytter handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen 4.4 Ledelsen følger opp, og er pådrivere i, arbeidet med å fremme praktisk og variert undervisning

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Område l Mestring og forventninger. Kvalitetsmål 1 Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 1.3 Elevene opplever mestring og utvikling i alle fag. Kvalitetsmål 2 Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 2.2 Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene. Songdalen skole kjennetegnes ved lærere som har en høy bevissthet omkring det å ha en god relasjon med elevene. Relasjonene er preget av det å se den enkelte elev og akseptere og anerkjenne eleven slik han eller hun er. En god relasjon består også i å kjenne elevenes behov, styrker og svakheter. Relasjonen lærer-elev er basert på en positiv holdning om at alle elever kan nå målene for opplæringen. Skolens lærere mener at de justerer opplæringen underveis slik at den møter elevenes læringsbehov. Dette blir også trukket frem av elevene under intervjuene. Elevene mener at læreren gir oppgaver tilpasset deres nivå Dette forsterkes gjennom ståstedsanalysen. 1. På vår skole har lærerne forventninger om at elevene kan nå målene for opplæringen Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle 79,2 20,8 0,0 undersøkelser i perioden 16. På vår skole justerer lærerne opplæringen underveis slik at den møter elevenes læringsbehov Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0 20,8 4,2 I MEN-fagene er det ekstra lærer inne. Denne ressursen blir blant annet benyttet til en tett oppfølging og tilrettelegging av undervisning. Tydelige forventninger fra læreren er avgjørende for at elever skal realisere læringspotensialet sitt. Det er viktig at læreren formidler hensikten med aktiviteten for at elevene skal få et godt læringsutbytte. Elevene ved Songdalen skole vet hva de blir vurdert etter, og får tilbakemeldinger underveis som gjør at de vet hva som skal til for å gjøre det bedre i fagene. Elevene opplever at lærerne har forventninger til dem. Det går blant annet på oppførsel og det at man skal gjøre sitt beste

9 Område II Skole - hjem Kvalitetsmål 3 Foresatte er godt orientert om elevenes utvikling og opplever at elevene får en praktisk og variert undervisning. 3.1 Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene. 3.3 På foreldremøter og skole-hjemsamtaler snakker vi om undervisning og hvordan foresatte kan hjelpe eleven i læringsarbeidet. Foreldrene, lærerne og elever forteller i samtalene at både skolen og foreldrene stiller krav og forventninger til elevene. Arbeidsplanen sendes hjem og der kommer det klart frem hva elevene skal gjøre og lære. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler hvor elevenes faglige progresjon er tema. Skolen har utarbeidet et skjema som blir brukt i disse samtalene. Samtlige lærere har fokus på elevenes læring, progresjo og sosiale utvikling Foreldre og skole uttrykker at de har gjensidige høye forventninger til hverandre. Foreldre opplever at skolen stiller tydelige forventninger til at foreldrene støtter opp om motivasjon, lekser og fremsnakker skolen. Elever, lærere og foreldre forteller at det er løpende kontakt mellom skole og hjem. I konferansetimene diskuteres elevenes faglige og sosiale utvikling. Skolen har utarbeidet et skjema som blir brukt til forberedelse av konferansetimen. Innholdet i foreldresamarbeidet utvikler seg fra 8. trinn og oppover. I starten er det mest fokus på sosial utvikling, mens det videre blir et sterkere faglig fokus. Foreldrene opplever at de får tydelige tilbakemeldinger på karakterer og måloppnåelse i de ulike fagene. Foreldrene etterlyser tydeligere fremover- meldinger slik at de kan hjelpe og oppmuntre elevene hjemme. Foreldrene og skolen utrykker at foreldresamtalen gir god informasjon om elevens faglige progresjon og hva som skal til for å øke elevenes læringsutbytte. Ståstedsanalysen forsterker denne oppfatningen. 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 91,7 8,3 0,0-9 -

10 Vår vurdering: Skolen har en systemisk tanke rundt dette med å sikre at samtlige elever får tett faglig oppfølging gjennom bla. elevsamtalen. Foreldregruppas bevissthet rundt egen rolle i elevenes læringsarbeid utgjør en klar styrke for elevenes læring. 3.4 Foresatte opplever at det er lett å komme i dialog med skolen. Samtlige foreldre utrykker at det er enkelt å ta kontakt med skolen. De gir også klart utrykk for at skolen følger opp avtaler. Vår vurdering: Det er en styrke at samtlige aktører opplever en gjensidig lav terskel for kontakt. Skolen har en ressurs i foreldre som er opptatt av å følge opp sine barn i læringsarbeidet. En god skole bygger bro mellom hjem og skole

11 Område III System Kvalitetsmål 4 Skolen er en lærende organisasjon 4.3 Skolen utnytter handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen Skolen har utviklet lokale læreplaner i samtlige fag. De lokale læreplanene inneholder kompetansemål, læringsmål, metoder, læringsstrategier og vurdering. Læreren bekrefter at de bruker de lokale læreplanene som et redskap for planlegging av undervisningen. Lærerne og skolens ledelse bekrefter at de har jobbet med lokalelæreplaner i alle fag. Planlegging av undervisning forankres i de lokale læreplanene. De lokale læreplanene er et dynamisk dokument som evalueres og oppdateres jevnlig. Dette forsterkes gjennom ståstedsanalysen. 3. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 73,9 26,1 0,0 Vår vurdering: Skolen har etablert et system som sikrer en felles faglig utvikling og progresjon i læringsarbeidet gjennom bruk av de lokale læreplaner. Skoleledelsen er pådrivere i dette arbeidet. Gjennom videre arbeid med de lokale læreplanene kan skolen systematisere arbeidet med praktisk og variert undervisning. I de lokale læreplanene er det en kolonne som heter metoder og læringsstrategier og en som heter læringsmidler og læringsarenaer begge disse kolonnene er i dag mangelfulle

12 6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Område I Praktisk og variert undervisning Kvalitetsmål 1 Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 1.1 Elevene opplever at undervisningen er praktisk og variert. Gjennom samtale med elevene og observasjon, kommer det frem at de ofte møter en tradisjonell "tavleundervisning". Elevene savner en mer praktisk og variert undervisning. De gangene elevene har jobbet praktisk og variert med fagene opplever de et større læringsutbytte enn med tradisjonell undervisning. I samtaler og observasjon har vi hørt og sett eksempler på at elever jobber på ulike måter: læringsvenn, gruppearbeid, bruk av konkreter, bygge modeller, spille spill, bruke måleinstrumenter, bruke språkfag i praktiske situasjoner, komponere musikk, og samarbeidslæring. Undervisningsformer avhenger av den enkelte lærer. Det varierer også fra fag til fag og trinn til trinn. Elevene på 8. trinn utrykker at undervisningen er preget av variasjon og elevene er aktive i undervisningen. Frem mot 10. klasse blir undervisningen mer og mer lærerstyrt. Dette blir styrket gjennom elevundersøkelsen. Lærerne legger til rette for at jeg kan bruke praktiske arbeidsmåter (f.eks. å lage modeller, bruke måleinstrumenter, rollespill, spill og lignende) Snitt Songdalen ungdomsskole - 8. trinn (Høst 2014) 3,6 Songdalen ungdomsskole - 9. trinn (Høst 2014) 3,2 Songdalen ungdomsskole trinn (Høst 2014) 2,5 Naturfag er et fag hvor elevene opplever praktisk og variert undervisning hvor teori og praksis knyttes sammen. I engelskfaget har vi sett stasjonsundervisning med mye elevaktivitet. Elevene bekrefter dette. Vår vurdering: Elevene ønsker seg en undervisning som er mer praktisk og variert. Skolen må sette dette i et system. Gjennom videre arbeid med den lokale læreplanen kan skolen sikre at alle elever møter en mer praktisk og variert undervisning. 22. Skolen utnytter handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 37,5 54,2 8,3-12 -

13 Kvalitetsmål 2 Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 2.4 Læreren bruker læringsarenaer utenfor klasserommet og knytter handling og teori sammen. Skolen bruker nærområdet i liten grad. I valgfaget produksjon av varer og tjenester blir uteområdet hyppig brukt. Det er blant annet inngått en avtale med kommunen om rydding av trær og busker ved elva. Skolen ligger sentralt i forhold til kommunebygg og har et uteområde som byr på store muligheter. Elever og lærere forteller blant annet om stort læringsutbytte ved besøk hos ordfører, måling av fart på biler og andre aktiviteter der de bruker arealer utenfor klasserom og skole. Dette forsterkes gjennom ståstedsanalysen 105. Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisningen Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 4,3 73,9 21,7 Vår vurdering: Skolen ligger i et område hvor det er store muligheter for å gjøre undervisningen mer variert og praktisk. Teori og praksis kan knyttes sammen på en god måte

14 Område II Elevinvolvering Kvalitetsmål 1 Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 1.4 Elevene får trening i å vurdere egen læring og hvordan de best lærer. Kvalitetsmål 2 Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 2.1 Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring. 2.3 Lærerne inkluderer elevene i læringsprosessen. Et av de fire prinsippene for underveisvurdering er at eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Vi ser og hører mange lærer som jobber etter prinsippene for undervegsvurdering dette var et satsningsområde for skolen tidligere. I samtaler kommer det frem at engasjementet rundt elevinvolvering ikke er like stort som tidligere. Dette forsterkes gjennom ståstedsanalysen 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 20,8 25,0 66,7 62,5 12,5 12,5 Elevene opplever i liten grad å få spørsmål om hvordan de ønsker ha undervisningen. Lærerne opplever at elevinvolveringen er tidkrevende og går på bekostning av annen undervisning. Det er en tydelig forskjell fra 8. trinn til 10. trinn. Lærerne på de øverste trinnene opplever et stort tidspress for å komme gjennom kompetansemål i fagene. Gjennom samtaler med elevene kommer det frem at de savner å bli mer inkludert i sin egen læring. I elevsamtalen blir de spurt om hvordan de lærer best. Elevene opplever ikke alltid at dette fører til noen endring av undervisningen Dette forsterkes gjennom ståstedsanalysen 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 26,1 69,6 4,3-14 -

15 Vår vurdering: Det er viktig at skolen følger alle de 4 prinsippene for undervegsvurdering. Ved å oppsummere og samsnakke om hvordan elevene opplever undervisningen, kan det legges en felles plan for endringer slik at elevene opplever økt læring og motivasjon. "Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring." Område III Lærende organisasjon Kvalitetsmål 4 Skolen er en lærende organisasjon 4.1 Ledelsen har kommunisert klare og tydelige forventninger til alle ansatte 4.4 Ledelsen følger opp, og er pådrivere i, arbeidet med å fremme praktisk og variert undervisning. Lærerne sier i samtale at de etterlyser en tydeligere visjon og retning for skolen. Det er en opplevelse av at man stadig blir pålagt nye prosjekter. Tema for ekstern vurderingen er grundig forankret i personalet. Personalet uttaler at dette er et ønsket tema. Skolen har ikke en felles forståelse av hva man legger i begrepet en mer praktisk og variert undervisning. Skolen er i startfasen i det å jobbe med temaet. Vår vurdering: De ansatte ønsker at ledelsen følger opp, og er pådrivere i arbeidet med temaet praktiske og variert undervisning. Skolen må få en felles forståelse av begrepet. 4.2 På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system. Skolen har strukturert fellestiden med faste møter med saksliste. Skolen har en plan for bruk av fellestiden med faste fagmøter i MEN-fagene, klassemøter og teammøter. I disse møtene skjer erfaringsutveksling og vurdering av felles og egen praksis. Skolens plangruppe planlegger og strukturer innholdet i fellestiden. Dette bekreftes av både lærere og ledelsen

16 På skolen foregår det mye bra uformell erfaringsutveksling mellom de lærerne. Lærere og skolens ledelse refererer til et møte våren 2015 hvor de hadde en lengere økt med forberedt og planlagt erfaringsutveksling hvor de utvekslet metoder for praktisk og variert undervisning. Læreren ønsker seg flere slike økter. Dette oppleves som meningsfylt og utviklende for læreren. 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 33,3 58,3 8,3 Vår vurdering: Arbeidet i team, klassemøte og fagmøter i MEN-fagene er en styrke ved skolen. Utviklingen av fellestiden må kvalitetssikres slik at man sikrer at skolens samlede kompetanse spres. Ved å legge til rette for forberedte, planlagte og strukturerte erfaringsutvekslinger, vil skolen kunne utnytte sin kompetanse og i enda større grad bli en lærende organisasjon

17 7 VIDERE ARBEID 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Songdalen, Sjur Wergeland Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Erling Bjørnholmen Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet

18 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Interne: Elever, rektor, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere: Sjur Wergeland og Erling Bjørnholmen Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Når Hva Hvem Uke 38 Første kontakt med skolen for avklaring av vurderingstema Vurdererne Uke 41 Invitere representant fra skolekontoret til rapportfremlegging torsdag Rektor kl Uke 41 Det inviteres til foreldremøte mandag Kl Innkaller Rektor FAU representant og klassekontakt fra hver klasse. Rektor sender invitasjon Frist for oversendelse av glansbilde til skolen Vurdererne Uke 42 Skolen drøfter glansbildet og oversender merknader til vurdererne Rektor Uke 43 Vurdererne sender endelig utkast til glansbildet til skolen Vurdererne Uke 44 Vurdererne utarbeider samtaleguider og oversender skolen Vurdererne Uke 44 Skolen sender samtaleguider til foreldre, elever og ansatte som skal Rektor komme til samtaler. Uke Skolen forbereder vurderingen. Alle ansatte skal få innsyn i Rektor glansbildet og utdelt samtaleguider. Uke 44 Utarbeide timeplan for vurderingsuka og oversender denne til Rektor vurdererne. Uke 45 Utarbeidelse av timeplan for vurdereruka Rektor og Vurdererne Møte personalet for en kort presentasjon mandag morgen. Møte med ledelse mandag morgen rett etter morgenmøtet, tirsdag morgen, onsdag ettermiddag og torsdag før rapport fremlegging. Samtale med representativt utvalg av elever fra alle klasser. 2 elevr fra hver klasse. Samtaler med lærere Samtale med fagarbeidere. Observasjon. Uke 46 Endelig rapport oversendes skolen og Ped senter Frist Vurdererne

19 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside vurdering for læring. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og assisterende rektor Rektor og assisterende rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og assisterende rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nåsituasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klasser ved skolen

20 Vedlegg 4 Samtaleguide elever. Tema: Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. Kvalitetsmål 5. Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 6. Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. Kjennetegn på god praksis 1. Hvilke arbeidsmåter har dere i undervisningen? 2. Opplever dere variasjon i undervisningen i løpet av en skoledag/uke? 3. Opplever du en undervisning tilpasset din måte å lære på? 4. Hvordan lærer du best? 5. Hva lærer du minst av? 6. Opplever du at du blir flinkere i alle fag? 7. Får du være med på å vurderer din egen læring, og i tilfelle hvordan? 8. Vet du hvilke forventninger læreren har til deg i de ulike fagene? 9. Hvilke krav stiller lærerne til deg som elev? 10. Bruker dere læringsarenaer utenfor klasserommet? 11. Opplever dere praktisk undervining? 7. Foresatte er godt orientert om elevenes utvikling og opplever at elevene får en praktisk og variert undervisning. 12. Snakker der på konferanser om hvordan dere lærer best? Hva er spesielt bra på Songdalen skole? Er det noe som kan bli bedre? Annet

21 Samtaleguide Foreldre Uke 45 Tema: Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 1. Sett opp punkt dere mener er flink til. 2. Sett opp punkt dere mener kan bli flinkere til. 3. Hvilke forventninger har dere til skolen? 4. Hvilke forventninger stiller skolen til dere? 5. Hva er innholdet i konferansetimene? 6. På hvilken måte opplever dere at skolen har et økt fokus på en mer praktisk og variert undervisning? 7. Opplever dere at elevene blir motiverte når de jobber med praktiske og varierte lekser? 8. Får dere vite hva som skal til for at elevene skal nå læringsmålene? 9. Får dere informasjon om hva som skal til for at elevene skal kunne forbedre seg i fagene? 10. Hvordan kan dere hjelpe barnet deres til å få en god faglig og sosial utvikling? 11. Er det lett å ta kontakt med skolen?

22 Samtaleguide ansatte Tema: Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. Kvalitetsmål 8. Elevene opplever Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. Tegn på god praksis 1. Hva tenker dere menes med praktisk undervisning? 2. Opplever elevene mestring og utvikling i alle fag? 3. Får elevene trening i å vurdere egen læring og hvordan de best lærer? 9. Lærerne legger til rette for Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. 4. På hvilken måte prøver dere å skape motivasjon og engasjement hos elevene? 5. Er dere tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene? 6. Blir elevene inkludert i læringsprosessen? 7. Bruker dere læringsarenaer utenfor klasserommet og knytter handling og teori sammen? 10. Foresatte er godt orientert om elevenes utvikling og opplever at elevene får en praktisk og variert undervisning. 8. Formidle skolen og hjemmet de samme krav og forventninger til elevene? 9. Snakkes det i foreldremøter og skole-hjemsamtaler om hvordan eleven lærer best og hvordan skolen og foresatte kan bidra til god læring? 11. Skolen er en lærende organisasjon 10. Kommuniserer ledelsen klare og tydelige forventninger til alle ansatte? 11. Er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 12. Utnytter skolen handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen? 13. Følger ledelsen opp, og er pådrivere i arbeidet med å fremme praktisk og variert undervisning?

23 Samtaleguide, ledelsen,, uke 45, På hvilken måte har dere kommunisert tydelige forventinger til alle ansatte? Ja tydelige forventninger til samtlige ansatte. 2. Hvordan jobber dere i personalet med å tilrettelegge for en mer praktisk og variert undervisning? 3. Hvordan bruker dere resultatene fra elevundersøkelsen, kartlegginger, nasjonale prøver osv. som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis? 4. Har dere jobbet med å få elevene mer involvert i egen læringsprosess, eventuelt hvordan har dere jobbet med dette i personalet? 5. Hvordan har skolen jobbet med lokale læreplaner i alle fag? 6. Er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet på skolen. 7. Setter skolen av tid til å evaluere praksis? 8. Hvordan legger dere til rette for erfaringsutveksling og samarbeid i personalet? 9. Hvordan sikrer dere kompetanseheving i personalet?