VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN Moseidmoen barneskole ligger i Vennesla kommune. Skolen ble bygd i 1953 og ble påbygd i Den ligger tett opp til et fint naturområde og kommunens sentrale idrettsanlegg på Moseidmoen. Skolen har 243 elever. Det er 25 lærere, 10 assistenter og 1 miljøterapeut (vernepleier). Skolens administrasjonsresurs på 150% er fordelt på 1 rektor og 1 inspektør. Skolen har 2,6 elever pr pc. 3 VURDERINGSTEMA Skolen har bedt om vurdering på følgende tema: Tilpasset opplæring i lese og skriveopplæringa. Dette er et område skolen har vært opptatt av og ønsker å videreutvikle. Prosjektet Den gode skolen i Vennesla passer godt overens med vurderingstemaet. 3

4 Vurderingsgruppa Midtregionen Agder 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterium Tegn på god praksis Trivsel - Elevene er trygge på hverandre - Lærerne trives på skolen Kartlegging av elevenes leseog skriveutvikling. Tilpasset opplæring Kommunikasjon med foresatte - Elevene har venner på skolen - Læreren registrerer elevene sine forutsetninger på de ulike felt og gir eleven rettledning og tilbakemelding underveis. - Skolen gjennomfører jevnlige lesetester og skrivetester for å kartlegge og dokumentere elevenes utvikling innen lesning og skriving. - Elevene får oppgaver de mestrer og oppgaver som stimulerer til faglig utvikling. - Elevene får tilstrekkelige ressurser og nødvendige tiltak blir satt i verk for å hjelpe eleven i læringsarbeidet. - Elevene har tilgang til relevante hjelpemidler. Leseboka er ikke enerådende. Det blir brukt mye tilleggslitteratur og IKT. - Lese- og skriveopplæring er viktig og naturlig integrert i alle fag. - Læreren bruker varierte organiserings - og arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving. - Elevene får systematisk opplæring i lesing og skriving. - Det blir satt av tid til lesing hver dag. - Elevene har kjennskap og kan nyttiggjøre seg av ulike lesestrategier. - Elevene har tilgang til variert litteratur på skolebibliotek. - Elevene er delaktige i planleggingen av læringsprosessen og kan velge arbeidsmåter og læringsstrategier. - Elevene får være med på å planlegge egen tid og eget arbeid. - Hver elev har mål som er tilpasset sine forutsetninger og kjenner disse. - Elever med spesielle behov, både faglig sterke og svake, opplever at lærestoff, arbeidsmåter og materiell blir lagt til rette for dem. - Skolen er lett tilgjengelig for foresatte. - Skolen tar innspill fra hjemmet på alvor. - Foresatte opplever god dialog om barnets faglige utvikling. - Foresatte får jevnlige tilbakemeldinger og informasjon om eleven for eksempel gjennom IKT. - Læreren har tett kontakt med foresatte. Foresatte og elev er sammen involvert i læringsarbeidet. - Eleven opplever støtte og oppfølging fra foresatte. - Foresatte følger opp lese- og skrivearbeidet hjemme. - Skolen har rutiner for kommunikasjon med foreldre og - FAU. 4

5 Kriterium Skolen har lik praksis i forhold til tilpasset opplæring Tegn på god praksis - Skolen har en felles forståelse av hva tilpasset opplæring innen lese- og skriveopplæring er. - Lærerne får nødvendig opplæring og kursing i ulike metoder for lese- og skriveinnlæring. - Kollegiet er kjent med ulike metoder i leseinnlæring. - Skolen er organisert i team som samarbeider om lese- og skriveopplæringen, innad og på tvers av trinn. - Skolen arrangerer Lesekurs for elevene. - Skolen utvikler lese- og skrivelyst, gode lese- og skrivevaner og ulike lesestrategier. - Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lesing skriving. - Skolen har en ansvarlig spes. koordinator som systematiserer og dokumenterer kartleggingen av elevene. 5 DELTAKERE I VURDERINGEN Interne: Elever, rektor, lærere, andre tilsatte og foreldre Eksterne : Marit Nordahl og Erling Bjørnholmen, vurdererne Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Dette sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Vi har intervjuet lærere, rektor, inspektør,elever, foreldre og andre ansatte. 5

6 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderingen. TID TILTAK ANSVAR Møte med rektorene ved skolene. Uke 41 Avklaringer om vurderingstemaet, arbeidet fremover Vurdererne/ og praktiske løsninger. Rektor Uke 41 Uke 42 Uke 42 Uke Uke 43 Uke 43 Uke 44 Man. 29. Tirs. 30. Ons. 31. Skolen får glansbilde elektronisk. fredag Vurdererne sender skolen spørreskjemaer som skal hjem til foresatte, elever og lærere. Skolen sender ut spørreskjemaene til foresatte, elever og lærere. Skolen drøfter glansbildet og kommer med evt. endringer og tillegg. Skolen sender svar elektronisk til vurdererne. Vurdererne mottar resultatene fra foresatte, elev og lærerundersøkelsen Det endelige glansbildet oversendes skolen elektronisk. Kort presentasjon av vurdererne for kollegiet på morgenen. Observasjoner og samtaler med elever og lærere i grupper. Foreldremøte med representanter fra alle trinn.(fau) Observasjoner og samtaler med elever og lærere i grupper. Samtale med rektor. Observasjon i klassene. Samtale med plangruppa, paviljongen og lærere. Vurdererne Vurdererne Rektor Rektor Rektor Vurdererne Vurdererne gjennomfører tiltakene. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Tors. 01. Framlegging av rapportene for personalet. Rektor/ Vurdererne 6

7 7 METODER For å sikra god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et brett spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planar. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til samtlige foreldre, elver og lærere. Disse ble fylt ut, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klasser ved skolen og i skolens spesialavdeling, paviljongen. 7

8 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Trivsel Samtalene og spørreundersøkelsen viser at elevene trives godt på skolen. De ansatte utrykker også stor trivsel og blir vist stor tillitt fra ledelsen. Skolen er åpen for nye tanker og ideer og ledelsen gir lærerne stort spillerom. Foresatte gir utrykk for at eleven trives godt. Kartlegging av elevenes lese og skriveutvikling Skolen har utarbeidet et program for lese og skriveutvikling og bruker ulike lesetester bla. Adaptasjonsmåling (3.-7.trinn), Topstad (1.-2.trinn), HOA-test,(3.- 7.trinn) Katleggeren (forløplig trinn) og K Johnsens orddiktat til kartlegging og dokumentasjon. Tilpasset opplæring Skolen har prioritert arbeidet med lesekurs og satt av tidsressurser til dette arbeidet. Ut fra observasjon og samtaler får vi et inntrykk av at det fungerer godt og at elevene har et stort utbytte av dette. Elevene får i stor grad oppgaver de mestrer. Leseboka er ikke enerådende og det blir bruk tilleggslitteratur. Elevene får systematisk opplæring i lesing og skriving. Det blir satt av tid til lesing hver dag på skolen. Elever med spesielle behov, særlig svake elever, opplever at lærestoff og arbeidsmåter blir lagt særlig til rette for dem. Elevene får individuelt tilpassa ukeplaner. Skolen har faste forfatterbesøk, bruker spill, fortelling og høytlesning som motivasjon for å fremme lese- og skrivelyst. Skolen har en felles forståelse av hva tilpasset opplæring innen lese og skriveopplæring er. Under observasjonen var vi tilstede og så flere lærere jobbe med tilrettelagt undervisning i små grupper. Inntrykket vårt er at undervisningen er variert og reflektert. En klasse jobbet med avis, og elevene på grupperommet jobbet med samme tema som klassen, tilrettelagt for den enkelte. Dette er med på å styrke klassetilhørigheten. Kommunikasjon Skolen er lett tilgjengelig for foresatte og tar innspill fra hjemmet på alvor. Foreldrene gir utrykk for at de i stor grad følger opp skolearbeidet. Det blir arrangert diverse felles arrangementer, hvor foresatte er involvert. Skolen er organisert i team og det kollegiale samarbeidet på trinnene er meget bra. De er flinke til å dele opplegg og erfaringer med hverandre. Vi får et inntrykk av at det er en vi skole. De viser stor omsorg for hverandre, er fleksible og stiller opp for hverandre i vanskelige situasjoner. Skolen har et eget spesialpedagogsik team som tester og følger opp faglig svake- og i noen grad sterke elever, i samtaler med læreren og eleven. 8

9 Vurderingsgruppa Midtregionen Agder 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kartlegging av elevens lese og skriveutvikling Skolen har satt i gang programmet med lese og skriveutvikling. Vi har, gjennom samtaler med lærere og elever fått et inntrykk at de er godt i gang med testing og kartlegging av elevene. Når det gjelder den videre oppfølgingen har de klare tanker om hvor de vil, men de har forsatt en vei å gå før de er i mål. Det blir derfor viktig for skolen å følge opp dette arbeidet. Tilpasset opplæring Lærerne kan i større grad trekke eleven med i å bestemme hva de skal lære, og hvordan de skal arbeide med fagene. Det er da viktig at elevene blir gjort kjent med læringsmålene gjennom for eksempel ukeplanene. En bør øke bevisstheten om at det kan være ulike måter å nå kompetansemålene på. De kan planlegge læringsprosessen, velge arbeidsmåter og velge læringsstrategier. Skolen er trang, noe samtlige lærere har gitt utrykk for. Dette kan være en årsak til at varierte arbeidsmåter kan bli vanskelig å gjennomføre. Faglig sterke elever får ikke nok faglige utfordringer. Det blir viktig for skolen å utarbeide retningslinjer for hvordan man kan gi disse elevene et mer tilfredstillende tilbud. Skolen har et lite tilfredstillende skolebibliotek. Dette skyldes først og fremst plassmangel. Det er viktig for elevenes leselyst og leseglede at det fins god litteratur tilpasset hvert trinn. De benytter Vennesla bibliotek og får bokkasser ca en gang pr mnd. Dette er et godt tilbud, men det erstatter ikke tilgjengelig litteratur på skolen. IKT En av de fem ferdighetene i kunnskapsløftet er IKT. Skolen har gode forutsetninger for å ta IKT i bruk i større grad. Skolen er utstyrt med mange datamaskiner og er tilknyttet læringsplattformen, its learning. IKT er et viktig redskap for variasjon i lese og skriveopplæringen. Det er og viktig for elever som trenger hjelp til skrivearbeidet. Det blir derfor et viktig verktøy i tilpasset opplæring. Kommunikasjon Foresatte har kontakt med skolen gjennom konferansetimer 2 ganger i året. Det er igjennom disse at foreldrene får tilbakemelding på elevens faglige ståsted. Foreldrene etterlyser mer konkret tilbakemelding underveis om elevens faglige utvikling. Skolen bør unngå generelle vendinger som bra, fint, klistremerke osv. De må i større grad bruke kompetansemålene og forklare hvordan eleven står i forhold til disse. For å utvikle et godt språk er det viktige å bevisstgjøre eleven på hva hun/han kan bli bedre til gjennom tydelige tilbakemeldinger. Det er viktig at disse når de foresatte slik at de kan bli involvert i elevenes læring. Skolen gjennomfører i varierende grad elevsamtaler. Denne samtalen er viktig for oppfølging av den enkelte elev. Det er lite tid og rom for denne samtalen slik skolen er organisert i dag. Skolen bør prioritere å jobbe videre med dette. Det er viktig å sette av tid til denne samtalen. Se forskriften til opplæringsloven 3-9

10 10 VIDERE ARBEID ETTER OKTOBER 2007 MOSEIDMOEN SKOLE Hvilke av de sterke sidene kan utnyttes i det videre arbeidet med lese og skriveopplæringen? Skolen har etablerte rutiner for samarbeid mellom de ulike aktørene. Dette bør videreutvikles og skolen kan diskutere om det er tjenelig med fagteam. Det er rutiner for foreldrekonferanser og foreldremøter. Disse bør videreutvikles. For eksempel i forhold til medvirkning. Skolen er organisert i team med teamleder. Dette kan gjøre arbeidet med å få til en felles praksis, lettere. Skolen har en egen integrert spesialenhet, Paviljongen. Fagkompetanse og materiell som denne avdelingen har, kan i større grad utnyttes på skolen. Its learning er etablert som en læringsplatform på skolen. Denne kan utnyttes bedre og kan benyttes til å opprette en idebank, hvor samtlige lærere legger inn fagplaner, halvårsplaner og undervisningsopplegg. Skolen har program for lese og skriveutvikling. Det er viktig at planen blir godt forankret i personalet. Skolen har felles mal på ukeplaner og halvårsplaner på trinn, det må utvikles bruk av læringsmål på disse. Veien videre rektors kommentar: Vurderingsprosessen har vært nyttig for skolen. Den har vært med på å bevisstgjøre oss i det videre arbeidet med både skolens sterke sider og områder hvor vi kan gjøre det bedre. Rapporten vil bli arbeidet videre med i plangruppe og team. Vi vil vurdere hvilke områder det er mest aktuelt å satse på. Disse vil inngå i skolens virksomhetsplan. 10

11 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vennesla Marit Nordahl Vurderingsgruppa-Midtregionen Agder Erling Bjørnholmen Vurderingsgruppa-midtregionen Agder VEDLEGG: Påstandskjema Foreldre. Påstandskjema Elever. Påstandskjema Lærere. Samtaleguide elever. Samtaleguide foreldre. Samtaleguide lærere. 11

12 Påstandsskjema for foreldre Sett kryss: Påstand Moseidmoen er en god skole. Det er lite konflikter på skolen. Vi leser ofte for barnet. Skolen tar innspill fra hjemmet på alvor. Enig Uenig Vi opplever god dialog med skolen. Vi får jevnlige tilbakemeldinger og informasjon om eleven. Vi følger daglig opp lese- og skrivearbeidet hjemme. Nødvendige tiltak blir satt i verk for å hjelpe eleven i læringsarbeidet. (Tilpasset opplæring) Elevene har god tilgang til variert litteratur på skole. Vi får god informasjon fra skolen gjennom hjemmesiden. 12

13 Påstandsskjema for elever Jeg går i: Sett kryss: Jeg trives på skolen. Påstand Enig Uenig Oppgaver vi får er passelig vanskelige. Det er mange bøker å velge mellom. Det blir satt av tid til lesing på skolen. Læreren hjelper deg med å velge bøker. Læreren hører deg ofte i lesing. Jeg blir lest for på skolen. Bruker dere arbeidsplaner/ukeplaner på skolen Jeg får du vite av læreren hvor god jeg er Til å lese. Jeg mulighet til å bruke data. 13

14 Påstandsskjema for lærere Jeg underviser i: Ulike klasser: (sett kryss) Påstand Jeg trives på arbeidsplassen. Enig Uenig Samarbeid mellom lærerne på skolen er bra. Jeg bruker arbeidsplaner/ukeplaner regelmessig. Det blir satt av fast tid til lesing på skolen. Elevene får oppgaver de mestrer. Elevene får oppgaver å strekke seg etter. Elevene lærer ulike lese- og læringsstrategier. Elevene har tilgang til variert litteratur på skolebibliotek. Foresatte får jevnlige tilbakemeldinger og informasjon om eleven. Jeg bruker fortelling som inspirasjon. Skolen gjennomfører jevnlige lesetester og skrivetester. Lese- og skriveopplæring er viktig og naturlig integrert i alle fag. Faglig svake elever opplever at lærestoff, arbeidsmåter og materiell blir lagt til rette for dem. Faglig sterke elever opplever at lærestoff, arbeidsmåter og materiell blir lagt til rette for dem. Jeg bruker data i undervisningen. 14

15 Tilpasset opplæring i lese- og skriveopplæringa. Samtaleguide elever, 1. Hva visste du på forhånd om dette prosjektet? 2. Hva er bra med? 3. Hvilke bøker leser du? 4. Får du hjelp til å velge bok? 5. Hvorfor tror du lesing er viktig? 6. Har dere hatt besøk av en forfatter på skolen? 7. Vet du hvordan du må lese for å forstå/lære? 8. Bruker dere arbeidsplaner? får alle samme oppgaver? 9. Hva er ditt favorittfag? 10. Hvordan underviser læreren? Tavla? Annet? 11. Hvor ofte har dere elevsamtale? 12. Hva snakker dere om? 13. Får du være med på å bestemme noe selv på skolen? Hva du skal lære og hvorfor? 14. Hvor låner du bøker? 15. Er det bra miljø på skolen? 15

16 Tilpasset opplæring i lese- og skriveopplæringa. Samtaleguide foresatte, 1. og 2. trinn 1. Lesing er viktig i flere fag, hvilke? 2. Foresatte opplever god dialog om barnets faglige utvikling med tanke på skrive og leseopplæringen. 3. og 4. trinn 3. Foresatte og elev er involvert i læringsarbeidet. 4. Skolen utvikler lese- og skrivelyst, gode lese- og skrivevaner hos eleven trinn 5. Både faglig sterke og svake, opplever at lærestoff, arbeidsmåter og materiell blir lagt til rette for dem. 6. Mitt barn får tilrettelagte oppgaver?(alltid, av og til, aldri) Felles for alle trinn. Dersom dere kunne ønske noe annerledes, hva ville vært det viktigste? Hvordan opplever dere at Moseimoen skole lykkes med å skape et godt elev og læringsmiljø 16

17 Tilpasset opplæring i lese- og skriveopplæringa. Samtaleguide Lærere, 1. Hva er bra med? 2. Hvordan fungerer samarbeidet mellom lærerne på skolen? På tvers av klasser (fagteam?) 3. Bruker dere arbeidsplaner? 4. Hvordan differensierer dere? 5. Får alle samme lekse? 6. Får alle samme leselekse? 7. Leser du høyt for elevene? I tilfelle hvor ofte? 8. Leser elevene høyt i klassen? 9. Hvordan velger du bok? tema? forfatter? 10. Har dere elevsamtaler? Hvor ofte? 11. Hva skulle du ønsket var bedre / annerledes ved skolen? 12. Hvordan skal dere prioritere videre arbeid med lesing fremover? Plan? 17