VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde/Framtidsbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen ligger midt i Narvik sentrum og er en 1-7 skole. Skolen er en selvstyrt driftsenhet med ca. 389 elever og 61 ansatte. Skolen er mottaksskolen for fremmedspråklige elever på barnetrinnet. Ved skolen er det barn fra 30 ulike nasjoner, med 38 forskjellige språk. Skolen består av tre ulike bygg(rød, gul, grønn)

5 3 Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen, SWOT-analysen har skolen en oppfatning av at de er gode på klasseledelse. De ønsker å få dette bekreftet ved en ekstern vurdering, og har derfor valgt tema: Det er god klasseledelse ved. 4 Glansbilde/Framtidsbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Tema: Det er god klasseledelse ved. Kriterium Det er et godt klassemiljø Det er en tydelig klasseledelse Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole Tegn på god praksis * elevene er godt inkludert i klassen, både faglig, sosialt og kulturelt. * gode relasjoner mellom elevene. * det er arbeidsro i klassene * det er tydelige klasseregler som etterleves. * lærerne møter presis og er godt forberedt til timene. * har gode relasjoner til elevene, interessert/forventninger/respekt/motivasjon * det er gode rutiner og struktur i timene/arbeidsøktene. * det er en tydelig start, og slutt, på timene/arbeidsøktene. * det gjennomføres elevsamtaler * det gjennomføres utviklingssamtaler/ konferansetimer to ganger pr. år. * foreldremøter to ganger i året pr klasse * foreldrene får god informasjon om arbeidsplaner,

6 Skolen som lærende organisasjon og om alt som skjer i skolen. *Foreldrene kjenner skolens forventninger til seg, og til elevene * foreldrene er kjent med ordensreglementet * skolen har en delingskultur * klasseledelse er tydelig forankret i skolens verdiplattform * det er et inkluderende arbeidsmiljø * skolen bruker resultater fra elevundersøkelsene/lp undersøkelsen for å forbedre klassemililjøet

7

8 5. -Tegn på god praksis. RKK Ofoten Sterke sider ved : Foreldrene og eleven uttalelser og våre observasjoner tyder på at elevene er godt inkludert i klassen, både faglig, sosialt og kulturelt. Elevene og foreldrene sier det er gode relasjoner mellom elevene. Dette ser også vurdererne når de observerer på skolen. Det er tydelige klasseregler hengt opp i klasserommene. Elevene kjenner dem, og har deltatt i utforminga av dem. Både foreldre og elever mener at læreren har gode relasjoner til elevene. Vi observerer at lærerne er profesjonelle, interesserte og engasjerte. Læreren bryr seg, og ordner opp ved konflikter forteller elevene og foreldrene. Det gjennomføres elevsamtaler og konferansetimer minst to ganger pr år. Foreldrene ved kjenner til skolens forventninger til seg sjølv, og elevene. Foreldrene er kjent med ordensreglementet. Klasseledelse er tydelig forankret i skolens verdiplattform. 6 Praksis som kan bli bedre Utviklingsområder ved : Gjennom lærerintervjuene får vi en oppfatning av at skolen kan etterstrebe en bedre delingskultur (ha et system på det) Det bør være en felles policy for hvordan og når foresatte kan få tak i lærerne. Noen foreldre mener det er vanskelig å få kontakt med lærer. En felles formalisert ramme for hvordan dagen/timene skal organiseres. To(tre)-lærersystem. Hvordan utnytte hver voksen til det beste for gruppa? Sette av tid til klasseledelse, jobbe konstruktivt på team-møter. Oppfølging av ledelsen

9 Veien videre(ved rektor Stein Roar Jakobsen) Klasseledelse ved. God inkludering, både faglig, sosialt og kulturelt, er s satsingsområde fram mot I denne satsingen er utvikling av gode læringsmiljøer en avgjørende faktor for at elevene skal prestere godt faglig, og bli faglig, sosialt og kulturelt inkludert. Klasseledelse og arbeid med tiltak som skal motvirke mobbing og uønsket adferd framstår som viktige innsatsområder for å få til god inkludering, og vil gå som en rød tråd i all skoleutvikling ved de neste fire årene. Skolens verdiplattform sier bl.a. at «Samtlige elever skal behandles med respekt og verdighet. Alle ansatte har ansvar for at elevene inkluderes i et klassefellesskap som bidrar til at de lykkes i egne læringsprosesser». I lys av dette framstår ledelse av klasser og elevgrupper noe som angår alle ansatte, og det påhviler n et særskilt ansvar i å heve de ansattes kompetanse på dette området. Gjennom interne prosesser høsten 2014 er det framskaffe god informasjon om hvordan klasseledelse skal utvikles, og til å identifisere faktorer som påvirker synlige klasseledere og etablering av gode rutiner og regler i klassene. Videre har systematisk arbeid med læringsmiljøet vært tema på kursdag for lærerne i november I lys av dette vil perioden fram til sommeren 2015 bli brukt til å utvikles felles regler og rutiner for den «Den gode timen» med struktur, sammenheng, mål og mening. Implementering vil så starte i klassene fra oppstart skoleåret 2015/

10 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Foreldre: Det ble arrangert foreldremøte mandags kveld, de 30 foreldrene som stilte opp diskuterte seg gjennom 8 påstander om tema klasseledelse. Deres synspunkter kommer frem av rapporten. Lærere Intervjugruppe 1 Intervjugruppe 2 Intervjugruppe 3 Intervjugruppe 4 Kontaktlærer 1. klasse Kontaktlærer 1. klasse Kontaktlærer 5. klasse Kontaktlærer 5. klasse Kontaktlærer 2. klasse Kontaktlærer 2. klasse Kontaktlærer 6. klasse Kontaktlærer 6. klasse Kontaktlærer 3. klasse Kontaktlærer 3. klasse Kontaktlærer 7. klasse Kontaktlærer 7. klasse Kontaktlærer 4. klasse Kontaktlærer 4. klasse Annen lærer Annen lærer Elever: Vi intervjuet 7 grupper bestående av 4 elever fra hvert klassetrinn, totalt 28 elever. plukket ut aktuelle lærere, og elever, som informanter til intervjugruppene. Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: Det er god klasseledelse ved frydenlund skole. Vurderingspar: Ketil Edvardsen og Nina Røberg Tidsplan for vurdering Mandag 1/12 Før Lunsj: Møte med rektor og tillitsvalgt Informasjonsmøte med tilsatte minutter (morgenen)

11 Observasjon i klasser Intervju med elever Etter Lunsj: Intervju med elever Intervju med lærere Observasjon i klasser Samtale med rektor. Kveld: Foreldremøte Onsdag 2/12 Før lunsj: Observasjon i klasser Intervju med elever Intervju med rektor/administrasjon Etter lunsj: Observasjon i klasser Intervju med elever Intervju med lærere Møte med rektor Onsdag 3/12-14 Før lunsj: Observasjon og intervjuer. Rapportarbeid Etter lunsj: Samtale med tillitsvalgt Samtale med rektor Presentasjon av rapporten for personalet, administrasjon og/eller politisk ledelse klokka

12 Vedlegg 3 Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. METODER I tre dager har vi intervjuet, observert og analysert skolen ut frå påstanden: Det er god klasseledelse ved. Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen har blitt gjennomført av 36 av 47 som var invitert til å delta i undersøkelsen. I etterarbeidet med undersøkelsen konkluderer skolen med at god klasseledelse er viktig for å få til god inkludering av alle elever, noe som er trekt frem som vesentlig i skolens pedagogiske plattform og skolens elevsyn. I etterarbeidet med ståstesanalysen fremkommer det at kollegiet ved skolen har en oppfatning av at det utøves god klasseledelse ved skolen. Dokumentanalyse Skolen har på forhånd sendt ut skolens verdiplattform med visjon, pedagogisk plattform, læringssyn og elevsyn. Swot analysen er også sendt vurdererne i forkant. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildet/framtidsbildet- tegn på god praksis. Det ble laget 8 påstander som foreldrene diskuterte i grupper under foreldremøtet. Foreldrene ga tilbakemeldinger på påstandene til vurdererne. Observasjon Vi har foretatt 21 klasseromobservasjoner. Her har vi sett etter tegn på god klasseledelse. Vi har benyttet eget observasjonsskjema

13 Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER RKK Ofoten Til foresatte ved SKOLEN VÅR SKAL HA EKSTERN SKOLEVURDERING Ledere, lærere, foreldre, elever og sentrale myndigheter er alle opptatt av kvalitet i skolen. Derfor er skolen interessert i å utvikle seg videre. Den ønsker å bidra slik at tilbudet til elever og foreldre blir best mulig. Kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy har etablert ei vurderingsgruppe som hjelper skolene i dette arbeidet. Gruppa er satt sammen av personer som har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Alle skolene i regionen skal gjennomføre vurdering etter en oppsatt plan. får besøk av to vurderere i uke 49, Ketil Edvardsen og Nina Røberg. Skolen vurderes etter en bestemt modell slik: - Skolen velger hvilket område/tema de vil bli vurdert på - Skolen, sammen med vurdererne, lager kriterier for vurderingen (framtidsbilder) - I løpet av vurderingsuken observerer og samtaler vurdererne med elever, lærere, ledelse og foreldre. - Vurderingen ender opp i en rapport som peker på skolens sterke sider, og hva/ hvordan skolen bør forbedre sin praksis

14 Skolen ønsker å bli vurdert på området: Det er god klasseledelse ved. Det gjennomføres foreldremøte mandag 1/12-14 klokka Alle foreldre til elevene ved skolen inviteres til dette møtet. Resultatet av vurderingen blir bl.a. lagt fram i en rapport, som vil være tilgjengelig for alle. Vi ser fram til et spennende møte og et godt samarbeid! For de eksterne vurdererne. Sign Elevintervju: 1. Snakker læreren med deg om hverdagslige ting? 2. Tror du læreren din liker deg? 3. Tror du læreren liker alle i klassen? 4. Hvordan jobbes det med klassemiljøet? 5. Har alle i klassen det bra? 6. Sier dere ifra hvis noen ikke har det bra? 7. Har dere klasseregler? 8. Hvem har laget dem? 9. Gjelder reglene for alle timene? 10. Er det ro i klassen? - med alle lærerne? 11. Hva skjer hvis du bryter klassereglene? Ordensreglementet? 12. Snakker læreren med foreldrene dine? 13. Hvordan starter timen, avslutter den?

15 14. Får alle i klassen like matteoppgaver, leselekser? 15. Hvem bestemmer på? Lærerintervju: 1. Snakker du til elevene om hverdagslige ting? 2. Tror du elevene har en oppfatning av at du liker dem? 3. Hvordan jobber dere med klassemiljø? 4. Hvordan får dere vite om uønsket atferd/mobbing blant elevene? 5. Har dere egne klasseregler? Hvem har laget dem? 6. Hvilke rutiner har dere ved uartig atferd? Hvordan følges brudd på klassereglene/skolereglene opp? 7. Har dere en felles mal for hvordan timene skal være? Oppstart? Avslutning? Bytte av aktivitet? 8. Er det god arbeidsro i timene? 9. Hvor mange elevsamtaler har du i året? 10. Hvor mange foreldresamtaler har du i året? Hvordan tar du ellers kontakt med foreldrene? 11. To-lærersystem. Hvem har ansvar for hva? 12. Har dere jobbet felles med tema klasseledelse? 13. Hvordan følges klasseledelse opp fra administrasjonen? 14. Finnes det arena/tid for å dele gode undervisningsopplegg/metoder? 15. Hva er skolens verdiplattform? Observasjon 1. Oppstart/slutt/overgang mellom aktiviteter. 2. Relasjon: positiv forsterking, bevegelighet, interesse, se alle, hensyn, respekt, korreksjon, TPO 3. Klare beskjeder, entydige beskjeder. 4. Klasseregler, håndheving av disse, unoter, demping, avledning, positiv forsterkning, ta raske(kloke) avgjørelser, brukes klassereglene/minne på disse? 5. Rollemodell: klær, språk

16