SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Uke 45, november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post:

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga 2

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives 3

4 Rapporten SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator 4

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Hånes skole er fordelt på to bygg trinn er på Heståsen, adresse Jordbærveien trinn er på Brattbakken, adresse Øvre Brattbakken 1. På Hånes skole er det til sammen 416 elever. Skolen sin visjon er: Et spennende MIDTPUNKT i nærmiljøet. Her vil vi være, vokse og lære. Hånes skole er opptatt at elevene opplever trivsel, trygghet og læringsutbytte. Skolen jobber for å være en inkluderende skole og har klare forventninger til hjemmet og elevene. Skolen har en satsing på: Relasjoner. Skolen ønsker å bygge gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de voksne på skolen. Læringsutbytte. Skolen jobber for at elevene skal få størst mulig læringsutbytte, og at dette skal vises på nasjonale prøver og andre kartlegginger. Den naturlige skolesekken. Tittel på prosjektet er «Mennesket og kulturarven. Nedre Timenes naturreservat». I dette prosjektet er det fokus på biologisk mangfold, naturområder, friluftsliv og naturopplevelser. Skolen deltar i Flik-satsningen sammen med de andre skolene i Kristiansand. FLiK har fokus på tiltak for å utvikle gode læringsmiljøer. 1. Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger ekstra tilrettelegging for å kunne delta likeverdig. 3. Skape læringsfellesskaper som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, og som reduserer mobbing. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Illustrasjon: Oscar Jansen Valg av hovedutfordring Gjennom Flik-satsningen, og resultat av Ståstedsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder har skolen kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Hånes skole har ekstern vurdering høsten 2016 og ønsket fokus på følgende tema: Læringsledelse 5

6 3 VURDERING Skolevurdering Endring av praksis 6

7 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Kvalitetsmål Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsledelse. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse. Tegn på god praksis Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. Elevene er motivert i læringsarbeidet. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. 7

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kvalitetsmål: Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis: Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene forteller at lærerne introduserer nye læringsmål hver uke, og at lærerne ofte skriver dem på tavla. Hvis elevene er i tvil, finner de dem på ukeplanene. Lærerne sier at læringsmål er aktivt i bruk i basisfag på alle på alle trinn fra 2. til 7. Læringsmålene er styrende for undervisningen, og blir i mange klasser sjekket med ukeprøve i slutten av uka. Foreldre er informert om læringsmålene gjennom ukeplanene, og bruker disse når de hjelper barna med leksene. I Ståstedsanalysen svarte ca 60% av personalet at skolen har et utviklingsområde i forhold til påstanden: (gult og rødt felt) Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Vi oppfatter det slik at læringsmål er laget og kommunisert til elevene, men at lærere mener at de i bedre grad kan forklares til elevene. Elevene på Hånes skole fikk en skåre på 4,4 (av 5 oppnåelig) på dette spørsmålet i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Ved observasjon har vurdererne sett læringsmålene i aktiv bruk på forskjellige måter, både muntlig og skriftlig, på plansjer på veggene, på tavla og på ukeplanene. 8

9 Kvalitetsmål: Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsledelse. Tegn på god praksis: Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle. Elevene på alle trinn sier at de har snille lærere og at de har godt forhold til lærerne. De sier noen lærere er strenge av og til, men mener at det er nødvendig når elevene «tuller». Lærerne sier at de har godt forhold til elevene. Relasjonsbygging har hatt spesiell fokus i Flik-prosjektet, og var blant annet tema i forbindelse med skoleovertakelsen i Lærerne håndhilser på alle elevene om morgenen. Lærerne kjenner sine egne elever godt, og opplyser at de gjerne skulle vært bedre kjent med elevene de ikke har i egen klasse eller på eget trinn. Det er åpen skole på Brattbakken hver tirsdag etter skoleslutt. Dette er et populært tiltak som er med og skaper gode relasjoner både mellom elevene og i forhold til voksne på skolen. Foreldrene bekrefter at det generelt er positive relasjoner på skolen mellom de voksne og barna. Skolens ledelse oppgir at relasjoner mellom elever og mellom elever og voksne er et prioritert område for skolen. I sin presentasjon av Hånes skole, oppgir ledelsen «Hånes skole er opptatt av at elevene opplever trivsel, trygghet og læringsutbytte. Skolen jobber for å være en inkluderende skole og har klare forventninger til hjemmet og elevene. Skolen har satsing på (bl.a.:) Relasjoner. Skolen ønsker å bygge gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de voksne på skolen.» Det er gjennomført en intern elevundersøkelse på 1.-4.trinn høsten Undersøkelsen er gjennomført som en «smilefjesundersøkelse». Resultatene er viser svært høy skåre i forhold til gode relasjoner mellom lærere og elever. Elevene på Hånes skole fikk en skåre på 4,5 (av 5 oppnåelig) på dette spørsmålet i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 9

10 I Ståstedsanalysen svarte et overveiende flertall av personalet at forholdene var tilfredsstillende i forhold til relasjoner til elevene (grønt skåre) I forhold til spørsmål om lærernes oppfatning av sin lærerrolle, svarte de slik: Vi har sett mange elever og lærere i mange gode situasjoner preget av vennlighet og respekt. De gode relasjonene ser også ut til å være gjennomgående i voksenmiljøet. 10

11 Kvalitetsmål: Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Tegn på god praksis: Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. Elevene forteller at de får hjelp av foreldrene til å gjøre lekser. Noen går på leksehjelp som arrangeres delvis i sammenheng med åpen skole. Dette er et populært tilbud. Elevene på de fleste trinn har leselekser som de oppfordres til å lese for voksne. Foreldre opplyser at de gjerne hjelper til, og de ser at det er viktig for læringsutbyttet. De ser også betydningen av å framsnakke skolens læringsarbeid. Elevene på Hånes skole fikk flg. skåre disse spørsmålene i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Skåre 4,6 (mot nasjonalt 3,9) Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Skåre 4,5 (mot nasjonalt 4,2) I Ståstedsanalysen svarte litt over halvparten av personalet at skolen har et utviklingsområde (gult og rødt felt) i forhold til påstanden: 11

12 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse. Tegn på god praksis: Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Ledelsen opplyser at det er avsatt rikelig med tid til dette, men at mye av planleggingstiden for tiden er avsatt til Flik-prosjektet, der faglig refleksjon inngår som en del av opplegget. Tid til refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling organiseres inngår i fast fellestid ved skolen (jfr. Arbeidstidsordninger/Hovedtariffavtalen). Skolen har en egen plan for «onsdagstid», der tema for samlingene legges for hele semesteret, avhengig av hvilke prosjekter skolen til enhver tid er involvert i. Det arrangeres faste samlinger for trinn-samarbeid Lærerne sier at de har tid til faggrupper, men at de noen ganger opplever at de får for lite tid til refleksjon. Planleggingstid har lett for å bli brukt opp til praktisk planlegging. Lærerne mener at Flik-prosjektet har hatt en god effekt i forhold til pedagogisk tenkning. Fagarbeidere og assistenter har møter ukentlig, men etterlyser mer tid til faglig oppdatering og planlegging. I samtalene med personalet ble det uttrykt generelt stor interesse for pedagogisk utviklingsarbeid, med ønske om å finne områder hvor skolen i større grad kan utvikle egen kompetanse. 12

13 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kvalitetsmål: Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis: Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Lærerne sier at elevene er lite medvirkende i egen læring i det daglige. Det forekommer enkelttilfeller med elevmedvirkning, men det er litt opp til den enkelte lærer. Det har vært lite samtale om dette i kollegiet. Flere trinn bruker egenvurdering på ukesluttprøvene. Elevene sier at det er lærerne som bestemmer hva de skal lære og hvordan de skal arbeide. De eldste elevene sier at enkelte lærere tydeliggjør elevenes ansvar for egen læring. Fagarbeiderne sier at det er forskjell fra lærer til lærer i hvor høy grad elevene er engasjert i undervisningen. De lærerne som bruker varierte metoder får elevene mer engasjert. I de undervisningsøktene der det blir mye enveiskommunikasjon fra lærere over lengre tid merker en at enkelte elever mister motivasjonen. Elevene på Hånes skole fikk følgende skåre i Elevundersøkelsen på spørsmålet Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 13

14 Kvalitetsmål: Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeid med læringsledelse. Tegn på god praksis: Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og ved avslutning. Det er observert at læringsøktene har en tydelig start, men det var færre funn på en tydelig avslutning og oppsummering av timene. Undervisningsøktene blir ofte avsluttet med "nå er det friminutt", "legg bøkene i hylla, rydd pulten og pakk sekken" o.l. Oppsummering i forhold til læringsmål forekommer i mindre grad. I en del klasser går det mye tid til å instruere og gi beskjeder i forbindelse med skifte av aktivitet og forflytting. Lærerne sier at det ikke alltid er en like tydelig slutt på undervisningsøktene. De sier at de ikke alltid får oppsummert timen i forhold til læringsmål. Fagarbeiderne og assistenter sier at lærerne har god struktur. De sier også at flere lærere avslutter timen relatert til læringsmål. Det er varierende praksis fra lærer til lærer i forhold til oppstart, tydelige beskjed og avslutning av timene. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse Tegn på god praksis: Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Lærerne sier at det ikke er en tydelig pedagogisk ledelse. De mener at rektor og inspektører i i større grad bør samordne for pedagogisk utviklingsarbeid på skolen. Det er startet opp mange ulike prosjekter og godt arbeid på skolen. Det legges opp til møtepunkter, refleksjoner og gode prosesser på trinn, avdelinger og på tvers av avdelingene. Lærerne sier at det er vanskelig å få «landet» oppstartet arbeid. De mener at det er viktig å fullføre påbegynte prosjekter. Noen lærere sier at de er usikre på hva som er skolens prioriterte satsningsområde. Flere lærere sier at de ønsker en tydelig prioritering på hva skolen skal bli enda bedre på. I Ståstedsanalysen svarte 80 % personalet at skolen har et utviklingsområde i forhold til påstanden:skolen har en tydelig pedagogisk ledelse (gult og rødt) I Ståstedsanalysen mener et flertall av skolens personale at praksis må bedres i forhold til at skoleledelsen motiverer til utviklingsarbeid.. Flere lærere sier i denne sammenheng at ledelsen må bli flinkere til å bruke kompetansen til hverandre i utviklingsarbeidet 14

15 Tegn på god praksis: Ledelsen og personalet har en felles forståelse hva som kjennetegner og læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp. Skolen har i dag ikke noen felles standarder for hva som kjennetegner god læringsledelse. Hvert trinn utarbeider egne rutiner og systemer. Flere lærere gir uttrykk for at det er forskjell på utøvelse av systemer og rutiner. Mange påpeker viktigheten av å ha felles standarder; «slik gjør vi det på Hånes skole». Dette ville gjort det enklere for lærere og fagarbeidere som er i ulike klasser og trinn. Elevene sier at det er forskjell på lærerne på trinnet. Regler og rutiner blir praktisert ulikt fra lærer til lærer. Det er mindre arbeidsro hos enkelte lærere. I Elevundersøkelsen sier elevene følgende i forhold til arbeidsro. Fagarbeiderne og assistenter sier at på enkelte trinn kan det være forskjell på hvordan felles rutiner og systemer blir fulgt opp av den enkelte lærer. Det blir uttrykt at det er forskjell i hvor stor grad fagarbeiderne er involvert i læringsarbeidet. I Ståstedsanalysen svarte lærerne slik om følgende påstander: Skolen har retningslinjer for god klasseledelse. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Ledelsen sier at det burde være større lojalitet i forhold til beslutninger som er fattet, og at vi må ha en større felles forståelse på hva som gjelder. Lærerne sier at de er lojale med det som bestemmes på trinn, men det kan være vanskelig å være lojal mot noe som er utydelig. I Ståstedsanalysen svarte 80 % personalet at skolen har en utviklingsområde i forhold til påstanden «Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp alle ansatte» 15

16 7 VIDERE ARBEID Ca 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vi ønsker Hånes skole lykke til med det videre arbeidet. Kristiansand, Cecilia M Johansen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Gunnar Kile Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet.. 16

17 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, rektor, ledelsen, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere: Cecilia M Johansen og Gunnar Kile Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. 17

18 Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Når Tiltak Hvem Juni 2016 Personalet gjennomfører ståstedsanalysen Rektor/ledelsen Uke 34 Møte mellom vurderere og ledelsen. Planlegge vurderingsuken: - Utkast til framdriftsplan. - Utkast til glansbilde Rektor/ledelsen Uke 37 Presentasjon av ekstern vurdering for personalet Vurdere Personalet starter opp arbeidet med glansbilde. Vurderere kan komme med innspill underveis. Rektor tar kontakt med vurderer hvis nødvendig. Rektor godkjenner merknader på glansbilde fra personalet. Korrigert glansbilde oversendes til vurdererne Frist: 28 oktober Uke 42 Skolen sender ut informasjonsskriv til foreldre (Informasjonsskriv fra vurderer) Rektor/ledelsen Rektor Uke Adm. Setter opp intervjugrupper Rektor Uke Vurdere utarbeider samtaleguider og observasjonsskjema Vurderer Uke Vurderer sender over intervjuguider til skolen Vurdere Uke Uke 44 Uke 45 Fyller ut timeplan for vurderingsdagene, se eget ark (Intervju med klasse, lærerne, fagarbeidere/assistenter, ledelse m.m) Sender ut intervjuguider til de involverte Fredag 30.oktober. Sjekke ut at alt er klart for vurderingsuken Mandag: Møte med personalet. Observasjon. Samtale med foreldrene, samtale med elever og lærere Tirsdag: Samtaler med fagarbeiderne / assistenter og ledelsen. Observasjon. Onsdag: Observasjon. Torsdag: Fremlegg av rapport for ledelsen. 18 Rektor Vurderer/rektor Rektor/ledelsen

19 Fremlegg av rapport for personalet Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside Vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektører Rektor og inspektører har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen. 19

20 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide Foreldre og foresatte 1. Innledningsspørsmål: Hvordan er det å ha barn på Hånes skole? 2. Se på Tegn på god praksis i framtidsbildet nedenfor. (Uthevede tegn på god praksis ønskes spesielt fokus fra foreldre fordeles i gruppearbeid og tas opp i plenum etterpå). I hvor stor grad opplever dere at disse «tegn på god praksis» stemmer på Hånes skole? FRAMTIDSBILDE PÅ TEMAET «LÆRINGSLEDELSE» VED HÅNES SKOLE Kvalitetsmål Tegn på god praksis Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. opplever høy grad av Elevene er motivert i læringsarbeidet. mestring. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. arbeidet med læringsledelse. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen er en lærende Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. 20

21 Samtaleguide Elever. SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Innledningsspørsmål: Hvordan er det å gå på Hånes skole? 1. Vet dere hva dere skal lære? Kjenner dere læringsmålene? 2. Kommer dere raskt inn til timen når det ringer? Tar det lang tid før dere kommer i gang med arbeidet? 3. Hvordan liker dere å lære? 4. Hvordan er det best å lære? 5. Pleier læreren å komme presis til timene når det ringer inn? Opplever dere at læreren har en plan for timen? 6. Er lærerne hyggelige? Opplever dere at det er læreren som bestemmer i klasserommet? 7. Får dere hjelp og støtte av foreldre i skolearbeidet? 8. Hvordan snakker foreldre om det som foregår på skolen? Avslutningsspørsmål: Er det noe dere ønsker dere ved Hånes skole? 21

22 Samtaleguide Lærere og andre tilsatte 1. Innledningsspørsmål: Hvordan er det å være lærer på Hånes skole? 2. I hvor stor grad opplever dere at «tegn på god praksis» stemmer på Hånes skole? Uthevede tegn ønskes spesielt fokus fra lærere og andre tilsatte FRAMTIDSBILDE PÅ TEMAET «LÆRINGSLEDELSE» VED HÅNES SKOLE Kvalitetsmål Tegn på god praksis Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. opplever høy grad av Elevene er motivert i læringsarbeidet. mestring. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. arbeidet med læringsledelse. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen er en lærende Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. Avslutningsspørsmål: Hånes skole skal videreutvikle kompetansen omkring læringsledelse? Hva tenker dere blir viktig i fortsettelsen? 22