Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger leken for andre» Virksomhetsleder: Elisabeth Odden Adresse: Svarstadvegen 9, 1925 Blaker E-post: postmottak@sorum.kommune.no

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for oppstart av ekstern vurdering i barnehagene i Aurskog-Høland og Sørum vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Lang erfaringer med bruk av ekstern vurdering i skole, viser at eksterne blikk har vært svært nyttig for virksomheter. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterete utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8.Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Ekstern vurdering er et verktøy som vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte

3 Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om barnehagen Blaker barnehage er en kommunal barnehage som ligger på Blaker i Sørum kommune. Barnehagen er avdelingsløs, og er godkjent for 36 barn i alderen 1-6 år. Barnegruppa varierer fra år til år da det er mulighet for fleksibilitet i oppholdstid. Barnehagen ligger landlig til og har stor utelekeplass, og gode muligheter for tur og aktiviteter utenfor barnehagens område. Barnehagens satsningsområder 2016: Uteleken I 2016 skal Blaker barnehage arbeide med å videreutvikle uteleken som en god pedagogisk arena for barna. Personalet skal jobbe med å være deltakere i leken, observere leken og tilrettelegge for videreutvikling av leken. Hele personalet er involvert i å reflektere rundt effekten av deres valg når de tilrettelegger for lek, omsorg, danning og læring. Arbeidet dokumenteres som grunnlag for refleksjon og læring. I løpet av 2016 flytter Blaker barnehage til Fjuk oppvekstsenter. Vi vil jobbe i prosess sammen med Fjuk skole for å få til et oppvekstsenter med felles ledelse og felles kultur, gode overganger og flyt mellom de ulike aldersgruppene og trinnene. Vi har fokus på et helhetlig læringsløp og ledelse. Visjon: Sørum - Landets beste barnehager - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen inkludert SWOT-analyse, har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger leken for andre» IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen

5 Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp deres barnehage: Kvalitetsmål Barn: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Personal: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen som lærende organisasjon: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan for barnehagen, s. 22) Tegn på god praksis Alle barn deltar i lek. Barna opplever et allsidig og inspirerende lekemiljø Barn som ikke kommer inn lek, får hjelp av voksne. Barn vet hvordan de kommer inn i en etablert lek. Personalet vet hvordan de kan hjelpe barn inn i lek. Personalet fanger opp hvilke barn som faller utenfor lek. Personalet er engasjert i barnas lek og lekemiljø. Personalet legger til rette for å inkludere barn som ikke kommer inn i lek på egenhånd. Foresatte opplever at sitt barn er med i lek. Barnets utvikling av lekeferdigheter er tema i utviklingssamtaler/foreldresamtaler. Foresatte involveres i jobben med tiltak rundt eget barn knyttet til lekeferdigheter. Lek er tema i møter med foresatte. Barnehagen har kompetansetiltak/interne arenaer knyttet til utvikling av barns lekeferdigheter. Barnehagen har arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter er tema. Pedagogene overfører egen kompetanse til øvrige ansatte, både i formelle og uformelle samspill

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre

7 Kvalitetsmål: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barn som ikke kommer inn lek, får hjelp av voksne. Personalet sier at de har god kompetanse om hvordan de hjelper barn inn i lek. Punkt 6 i ståstedsanalysen viser at personalet er opptatt av lek og lekens betydning. Barna sier at de får hjelp av de voksne når de ber om det, og at de voksne ordner opp så det blir bra. Vurdererne har observert at barna henvender seg til de voksne når de trenger hjelp og at de da får den hjelpen de trenger for å komme inn i eller fortsette leken. Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Personalet vet hvordan de kan hjelpe barn inn i lek. Personalet sier at de har jobbet mye med temaet lek og har arenaer for refleksjon og veiledning for å øke egen kompetanse. Ståstedsanalysen punkt 15 viser at personalet opplever gode muligheter for kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Dette bekreftes også i møtet med personalet. Barna sier at de voksne er gode til å hjelpe dem når de ber om det. De er trygge på at de voksne kan ordne opp og at dette gjelder alle de voksne. Vurderernes observasjon underbygger det personalet og barna forteller

8 Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek er tema i møter med foresatte Personalet sier at lek er tema i både foreldremøter, utviklingssamtaler og i uformelle møter i barnehagehverdagen. Foresatte vet at lek er viktig område i barnehagen. Det er jobbet med over tid og er tema på foreldremøter, fast punkt i utviklingssamtaler, og i samtaler med de ansatte. De bekrefter også at de ansatte er lydhøre når de tar opp temaet rundt eget barns lek. Vurdererne har gjennom dokumentasjon av planverk sett at det er rutiner for dette, og at det er synlig i dokumentene. Ståstedsanalysen punkt 9 viser enighet om at det snakkes jevnlig med foreldrene om barnets utvikling og trivsel. Kvalitetsmål: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Barnehagen har arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter er tema. Personalet bekrefter at de har flere formelle arenaer for veiledning. De nevner en til en-veiledning med enhetsleder og som gruppe i felles møter som personalmøter og planleggingsdager. Som metode bruker de for eksempel praksisfortellinger. Personalet gir uttrykk for at en til en-veiledning oppleves som konkret og fører til videre tiltak i større grad enn fellesmøter. Vurdererne har sett at disse arenaene kommer frem i planverket til barnehagen

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Alle barn deltar i lek Personalet sier at ingen barn har, på nåværende tidspunkt, særlig oppfølging når det gjelder lekeferdigheter. De forteller at de har systemer for å fange opp de barna som trenger hjelp til å delta i lek. Personalet beskriver at de observerer og er tett på barnas lek. Barna sier at ikke alle barn deltar i lek. De forteller også at hvis de trenger hjelp må de hente en voksen. De beskriver at de voksne er «rundt omkring» og passer på

10 I ståstedsanalysen er personalet delt i sin oppfatning av eksisterende praksis. Vurdererne har observert at ikke alle barn deltar i lek. I den frie leken ute observerer vurdererne at det er barn som er tett på andre barns lek, men som ikke er inkludert. Eksempel på dette er barn som ikke henvender seg til andre, og som heller ikke får henvendelser fra voksne eller barn. Vurdererne ser også barn som søker voksenkontakt, men som ikke blir hjulpet inn i lek med andre barn. Det er også observert negativ, ekskluderende kommunikasjon mellom barn, som de voksne ikke fanget opp. Det er av avgjørende betydning at barnehagen systematisk observerer og fanger opp barn som ikke deltar i lek, og vurderer tiltak. Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Personalet fanger opp hvilke barn som faller utenfor lek. Personalet sier at de har systemer og rutiner, og at de er tett på og deltakende i lek. De beskriver tiltak som soner ute og fordelingsnøkkel inne, for å sikre voksentetthet på alle arenaer. De forteller at de pr d.d. ikke har barn som faller utenfor lek, og fordi miljøet er lite er det vanskelig for ungene å stikke seg unna. Samtidig sier de at det kan være ulike definisjoner av hva det betyr å delta i lek. I ståstedsanalysen vurderer personalet: Barna sier at de voksne ikke er med i lek, men har heller ingen oppfatning av at de skal det. Som tidligere nevnt, henter barna voksne ved behov og de gir uttrykk for at de voksne er for langt unna til å høre hva som foregår

11 Foresatte sier at de får beskjed hvis noe spesielt har skjedd. De får også høre om det som er positivt, «Gullkorn». De opplever at de får svar dersom de spør, og at dette er et fast punkt i utviklingssamtaler. Det oppleves at dette er personavhengig. Foresatte opplever at det er lettere å få god informasjon dersom de henter når barna er ute. Vurdererne har observert barn som ikke deltar i lek ute og som ikke fanges opp av de voksne. Vurdererne opplever at det er ulik praksis når det gjelder voksenkontakt i lek inne og ute. Inne har voksne ansvar for aktiviteter og fordeler seg etter fordelingsnøkkel, og ute i ulike soner. Vurdererne stiller spørsmål om personalet har definert forskjellen mellom lek og aktivitet og voksnes deltakelse i dette. Vurdererne opplever at den frie leken i stor grad foregår ute, og at innendørs preges dagen av aktiviteter. Ståstedsanalysens punkt 20 og 21 bekrefter de voksnes opplevelse av sin praksis ute og inne. Barns frie lek er den viktigste læringsarenaen for sosial kompetanse. Det er derfor særdeles viktig at de voksne er tett på og sikrer god oppfølging av det enkelte barns behov for støtte i sin utvikling. En hjelp i arbeidet med dette kan være utdanningsdirektoratets veiledningsfilm. Kvalitetsmål: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Pedagogene overfører egen kompetanse til øvrige ansatte, både i formelle og uformelle samspill. Deler av personalet forventer at pedagogene skal dele sin kompetanse og være ressurspersoner. De sier at pedagogene kommer med mange tips om hva man kan gjøre og litteratur som er relevant. I forkant av veiledning brukes f.eks. praksisfortellinger. Samtidig blir det vurdert at det er stor grad av lik kompetanse i hele personalet. Vurdererne har observert stor grad av flat struktur og liten bevissthet om den enkeltes rolle som pedagogisk leder ovenfor øvrige ansatte. Barnehagens utfordring blir å sikre pedagogenes bevisste bruk av egen kompetanse og mulighet for modellæring i hverdagen. På hvilken måte kan pedagogene i kraft av sin lederrolle sikre kontinuerlig kompetanseheving og utvikling i hele virksomheten?

12 Veien videre Styrers tanker om oppfølging etter ekstern vurdering. 1. Fortsette den jobben vi driver med vedr voksenrollen i lek. a. Kurskveld med Kari Pape. b. Praksisfortellinger, refleksjoner over praksis. c. Definere forskjell på aktivitet og lek. d. Barnehagevandring på temaet. 2. Kvalitetssikre observasjonene personalet gjør i fht. barns lekeutvikling. Dokumentasjon av observasjoner/tiltak. Jobbes med i ledergruppen. 3. Rolleklarhet. a. Jobbe med bevisstgjøring i ledergruppa på lederansvaret

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppe 4-5 år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre, Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

14 Vurderingsuke: 9 Hva skal skje? Ansvar Mandag Ca Ca Samtale med styrer Presentasjon for barnegruppe 4 og 5-åringer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Ped.leder/vurderere Vurderere Personalmøte Tirsdag Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Foreldremøte Vurderere Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnlapper til barna Vurderere Onsdag Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Etterarbeid og rapport Torsdag Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede (rapportframlegg) Vurderere Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer

15 Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Er gjennomført av barnehagens personale som et utgangspunkt for valg av vurderingstema. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen har vurdererne fått tilgang til årsplan, virksomhetsplan og månedsplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foresatte og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer/ledelsen hver dag. Møte med foresatte dag 2 Intervju barnegrupper dag 2 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna Tegn: Alle barn deltar i lek. Hjelpespørsmål: Får alle barn være med å leke? Får du være med å leke? Ser du noen som ikke får være med å leke? hva gjør de voksne da? Er det noen barn som ødelegger leken? Barnet forteller Tegn: Barna opplever et allsidig og inspirerende lekemiljø Hjelpespørsmål: Hvor liker du best å leke? Hva liker du best å leke med? Hva liker du å leke? Tegn: Barn som ikke kommer inn lek, får hjelp av voksne Hjelpespørsmål: Hva gjør du hvis du ikke får være med i leken? Hva gjør de voksne hvis du ikke får være med? Tegn: Barn vet hvordan de kommer inn i en etablert lek Hjelpespørsmål: Hvis du har lyst til å være med i noen andres lek, hva gjør du da? Hvor er de voksne når dere leker? Tegn: Foresatte opplever at sitt barn er med i lek? Hjelpespørsmål: Forteller du hjemme hva du leker i barnehagen og hvem du leker med

17 Spørsmål til foresatte Hva er bra med Blaker barnehage? Bruk de fem første minuttene på dette Tegn: Foresatte opplever at sitt barn er med i lek Forteller ditt barn om leken i barnehagen? Tegn: Barnets utvikling av lekeferdigheter er tema i utviklingssamtaler/foreldresamtaler Tegn: Foresatte involveres i jobben med tiltak rundt eget barn knyttet til lekeferdigheter Tegn: Lek er tema i møter med foresatte Forteller de ansatte om ditt barns lek i barnehagen? Hvordan blir ditt barns utvikling av lekeferdigheter informert om? Hvordan samarbeides det mellom foresatte og barnehagen når det gjelder tiltak ift barns lekeferdigheter? Er lek tema i møter mellom barnehagen og dere som foresatte? Hvis ja, på hvilke arenaer? Tegn: Barna opplever et allsidig og inspirerende lekemiljø Venner og materiell tilgjengelighet Opplever du at ditt barn har flere venner i barnehagen? Hva syns du om barnehagens utvalg av lekemateriell? Opplever du at lekemateriellet er tilgjengelig for ungene? Tegn: Barn som ikke kommer inn i lek, får hjelp av voksne Hvordan kan du som foresatt samarbeide med barnehagen dersom du opplever at det utfordringer mellom barn i lek

18 Spørsmål til personalet Tegn: Personalet vet hvordan de kan hjelpe barn inn i lek Vet du hvordan du kan hjelpe barn inn i lek? Hvordan ivaretas temaet «barn som ikke leker» i kompetansetiltak? Hvordan jobber barnehagen med personalets kompetanse om barns lek? Gi et par eksempler på når du har lykkes med å få barn inn i lek? Tegn: Personalet fanger opp hvilke barn som faller utenfor lek Hva gjør du for å fange opp hvilke barn som faller utenfor lek? Gi et par eksempler på strategier du bruker for og lykkes i å fange opp barn som faller utenfor lek Gi et par eksempler på strategier du bruker for å fange opp barn som ødelegger andres lek Tegn: Personalet er engasjert i barnas lek og lekemiljø Hvor er du når barn leker? Hvordan fanger du opp signaler på negativ lek og hva gjør du? Tegn: Personalet legger til rette for å inkludere barn som ikke kommer inn i lek på egenhånd Tegn: Barnehagen har arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter er tema Tegn: Pedagogene overfører egen kompetanse til øvrige ansatte, både i formelle og uformelle situasjoner Hvordan legger personalet til rette for å inkludere barn som ikke kommer inn i lek på egenhånd? Hvilke arenaer har dere for refleksjon og veiledning over barns lek? Hvordan brukes denne refleksjonen og veiledninga i videre arbeid? Hvordan sikrer pedagogene å være rollemodeller for både barn og voksne i lek?