HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

Transkript

1 Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide om ekstern skolevurdering. Notatet baserer seg på erfaringer med ekstern skolevurdering i en rekke kommuner og er utarbeidet av Arbeidsutvalget for Nettverket for ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering kan være en måte å gjennomføre den lovbestemte skolebaserte vurderingen på (Opplæringslova 14-1 fjerde ledd), og arbeidet må forankres i kommunens kvalitetsvurderingssystem. Men ekstern skolevurdering er først og fremst et verktøy for å få i gang utviklingsprosesser på skolene. Ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og andre brukerundersøkelser er analyseverktøy som er mye brukt i den forbindelse. En grundig beskrivelse av metodikken og gjennomføring av ekstern skolevurdering finnes på Udirs hjemmesider: Denne veiledningen er et supplement til dette, for kommuner som ønsker å komme i gang med et samarbeid om dette. 1. Ekstern vurdering et verktøy for skoleutvikling Målet for ekstern skolevurdering er en her-og-nå-vurdering av et område der skolen ser behov for utvikling eller et område der skolen har utfordringer. Det velges tema for vurderingen på bakgrunn av analyse av skolens utviklingsbehov. Modellen for ekstern skolevurdering består av fem trinn; 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Les mer om metodikken og gjennomføringen i arbeidsheftet Tegn på god praksis som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider: Her finner du også en samling en eksempelsamling av

2 Side 3 av 8 slike glansbilder: I denne metodikken utarbeides det glansbilder som består av konkrete kjennetegn, «Tegn på god praksis», i stedet for målformuleringer. Glansbildenes kjennetegn utformes blant annet med bakgrunn i påstander fra ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og organisasjonsanalysen. I formuleringen av disse påstandene er det tatt utgangspunkt i lov- og regelverket. På denne måten forsøker en å vektlegge involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Kjennetegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. 2. Organisering av ekstern vurdering OPPSTART 1. Dersom man ønsker å starte med ekstern vurdering, bør flere kommuner samarbeide om organiseringen og gjennomføringen. Ekstern skolevurdering skal handle om å få et eksternt blikk på virksomheten, gjort av likemenn. Vurdererne bør ikke ha et for nært forhold til skolen de skal vurdere, da dette kan bidra til at de ikke får nødvendig tillit og respekt, eller at det blir vanskelig for dem å være uavhengige i sin vurdering. Kvalitetsvurderingsarbeid i for små kommuner er vanskelig. Man bør for eksempel ikke vurdere i egen kommune. 2. For å sikre kontinuitet, forutsigbarhet og langsiktighet må det settes av ressurser til en stilling og utnevnes/ansettes en person i kommunen/regionen til å koordinere arbeidet med ekstern vurdering, en koordinator. 3. Det bør lages en langsiktig plan for kommunen/regionen hvor det for eksempel er satt av en uke i høstsemesteret og en uke i vårsemesteret til ekstern vurdering. Skolene kan få vurdering hvert år avhengig av kommunens behov, kapasitet og størrelse. Skolene som er valgt ut for det aktuelle året, får beskjed om når vurderingsuka skal gjennomføres ½ til 1 år i forkant. Det er viktig at kommunene har anledning til å gjøre et grundig forarbeid og at de følger opp rapporten i etterkant.

3 Side 4 av 8 Eksempel på plan: 4. Hvem kan være vurderere? Rekruttering av vurderere skjer i kommunene. Dette kan skje ved utlysning eller ved forespørsel. Vanligvis er det utviklingsorienterte skoleledere og lærere som engasjeres. Disse får opplæring i metodikken lokalt eller i regi av Utdanningsdirektoratet, deretter får de være med å hospitere i en vurderingsuke sammen med andre vurderere som del av opplæringen. 5. Det etableres et nettverk av eksterne vurderere i kommunen/regionen. Disse møtes jevnlig, for eksempel før og etter hver vurderingsuke til kompetanseutvikling, erfaringsdeling og planlegging. Koordinator innkaller til nettverksmøtene.

4 Side 5 av 8 GJENNOMFØRING AV VURDERING PÅ EN SKOLE 6. Forarbeid; Personalet informeres om at skolen skal ha ekstern vurdering tidlig i prosessen. Når skolen får beskjed om at de skal ha ekstern vurdering, gjennomføres ståstedsanalysen (og organisasjonsanalysen, evt. andre analyseverktøy) i god tid før vurderingsuka. Dataene fra ståstedsanalysen og andre analyser behandles i personalet. På bakgrunn av dette, velger skolen vurderingstema i samråd med skolefaglig ansvarlig/skolesjef. Alternativt kan skoleeier velge felles vurderingstema for skolene i kommunen. Dersom skoleeier har valgt felles vurderingstema for sine skoler, lages glansbildet på bakgrunn av den enkelte skoles relevante informasjon fra ståstedsanalysen og andre analyser/egne planer. Skolen får beskjed om hvem som skal være vurderere i god tid før vurderinga. Kontakt mellom skolen og vurdererparet opprettes i god tid, dvs minst 2 mndr før vurderingsuka slik at vurdererparet evt kan veilede skolen ved gjennomføring av analysene. Vurdererparet oppretter kontakt med skolen, evt besøker skolen, og forbereder vurderingsarbeidet minst 2 mndr før vurderingsuka. Det utarbeides kriterier og vurdererne velger hvilke metoder de vil bruke i vurderingen. Arbeid med kriterier er viktig arbeid i prosessen. Kriterier/tegn på god praksis kalles et glansbilde av hvordan tilstanden skal være innen vurderingstema når de ønskelige målene er nådd. Glansbildets fire kriterier behandler det aktuelle vurderingstemaet ut fra et elevperspektiv, et lærerperspektiv, et organisasjons- og ledelsesperspektiv og et foreldreperspektiv. Eksempel på GLANSBILDE med tema VURDERING FOR LÆRING: Kriterium I. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn på god praksis 1. Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot i alle fag og hva de vurderes ut fra 2. Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag 3. Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag 4. Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid II. Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling 5. Lærerne bruker resultater fra kartlegging i planlegging av undervisning 6. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev

5 Side 6 av 8 III. IV. Foreldrene får tilbakemelding som fremmer elevenes læring Skolen er en lærende organisasjon 7. Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig 8. Lærernes vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer 9. Foreldrene får begrunnet tilbakemelding på hvor eleven står i forhold til læringsmålene i alle fag 10. Foreldrene får vite hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag 11. Foreldrene får god informasjon om elevenes faglige utvikling 12. Foreldrene bidrar til elevenes læring 13. Ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid. 14. Skolen har gode muligheter til å gjennomføre endringer 15. Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis 16. Skolen har kultur for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling Vurdererne lager tidsplan for gjennomføringen. 7. Etterarbeid: Etter vurderingen blir det utarbeidet en offentlig vurderingsrapport med skolen sine sterke sider, utviklingsområder og forslag til tiltak. Rapporten drøftes med rektor og legges frem for personalet før vurdererparet forlater skolen. Rapporten er offentlig og går til skoleeiernivået. Det er en fordel at representant for skoleeier er til stede på framleggingen, eventuelt også Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Rapporten kan inngå i grunnlaget for tilstandsrapporten. 8. Vurdererne lager et vedlegg til rapporten med all innhentet informasjon fra intervjuer og observasjoner. Denne er ikke offentlig, men ment som en dokumentasjon og beholdes av vurdererne. 9. Det er viktig med gode rutiner for oppfølging av skolens utviklingsområder. Her har skoleledelsen i samarbeid med skoleeier ansvaret.

6 Side 7 av 8 3. Viktige avklaringer Skolen velger fokusområde i samråd med skolefaglig ansvarlig/skolesjef. Tema for vurderingen prinsipper; i. skoleeier sammen med rektor velger tema (viktig at skolen får et eierforhold til det som skal vurderes) ii. tema velges på bakgrunn av skoleeiers/skolens satsingsområder iii. tema velges på bakgrunn av felles satsing i kommunen/regionen når det gjelder utviklingsarbeid iv. legge ståstedsanalysen og evt organisasjonsanalysen/andre undersøkelser til grunn for valg av tema Egne avtaler inngås mellom skoleeier, skole og vurdererne vedrørende lønn og arbeidstid. - Skoleeier betaler for vurderingen. - Vurdererpar må bo på samme sted under vurderingsuka for å kunne fungere som en helhet. Overnattingsplass bestilles av vurderne selv. - Utgifter til evt. hospitanter betales av hospitantenes hjemkommune. Hvem gjør hva? - Kommunenes felles vurderingskoordinator leder arbeidet, lager plan for arbeidet, koordinerer, innkaller til nettverkssamlinger, setter sammen vurdererpar, sørger for fremdrift. - Skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen. - Skoleledelse og skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole. - Skoleeier informerer/orienterer sine skoler og internt i kommunen, og leder arbeidet internt. - Oppvekststyret/utvalg for skole orienteres hvert halvår om resultater og oppfølging etter vurderingsuka.

7 Side 8 av 8 4. Eksempler på kommuners driftsmodeller Modell 1: Nea-regionen Alle skoler og barnehager får vurdering hvert 3.år. 1) Alle skoler og barnehager betaler inn kr pr år. 2) Hver skole/barnehage som frigjør en ansatt til vurderingsoppdrag får kr for hver gang vurderer er ute på oppdrag. Eks skole: Inntekt: 15 skoler * 8000 = Utgift: 6 vurderinger i året * = Altså nullsumspill. 3) Skolen som har vurdering betaler for reise og opphold under vurderinga Merk: Beløpene er fra 2008 og revideres. Modell 2: Knutepunkt Sørlandet Skoleeier betaler: 1) Vikarutgifter til skolen som avgir vurderer. Skolen som avgir vurderer får dekket vikarutgifter for inntil 25 t/u. 2) Lønn til vurdererne slik: Vanlig lærer: (37,5 t/u pluss 50% overtid = (Avtale datert ). 3) Utgifter til reise og opphold for vurdererne. Modell 3: Hardanger-Voss Pr september 2008 er regionen samde om følgjande: 1) Vurderarane får kompensert vurderingsarbeidet gjennom eitt av følgjande alternativ: * 2 t redusert lesetid gjennom året, fri med løn sjølve vurderingsdagane og fredagen i vurderingsveka. Formøte er inkludert i dei 2 timane med redusert tid. * Frikjøp frå arbeidsgjevar tilsvarande to vekeverk per vurderingsoppdrag og kr 7000 i honorar per vurdering. Tida er bruttotid og skal dekka nødvendige møte, vurderingsdagar, føre- og etterarbeid. Vurderarane må avtala val av kompensasjon med eigen arbeidsgjevar. Uttak av frikjøpsdagar utover vurderingsdagane må også avtalast med arbeidsgjevar. 2) Fordeling av kostnader mellom kommunane er rekna ut etter ein eigen fordelingsnøkkel. Refusjonen vert sendt ut saman med annan kursrefusjon 2 gonger i året. Tilleggstenester må betalast etter faktura i samsvar med avtale. (Regionalt vedtak 33/01) 3) Under ei vurdering betaler kommunen som får vurdering for reise- og opphaldsutgifter. Andre utgifter som vurderingsgruppa har, skal dekkast av regionen og gjerast opp ved halvårsoppgjera. 4) Vurderingsgruppa får reisa på eitt kurs i året for fagleg oppdatering, der regionen dekkjer utgiftene.