VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Innhavet Oppvekstsenter Periode for vurderingen: uke ( ) vurderingstema: Elevvurdering Innhavet oppvekstsenter rektor::anne Berntzen

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurdererne? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. Innhavet oppvekstsenter

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering Velge område Lage Innhente Gjøre for vurdering glansbilde informasjon vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen Rektor kan gi opplysninger her, eller en kan finne opplysninger på kommunen/skolen sin hjemmeside. Fra høsten 2012 ble Innhavet skole organisert som oppvekstsenter med rektor med ansvar for både skole og barnehage. Skoleåret 2013/2014 har oppvekstsenteret 24 elever på 1.10.klassetrinn fordelt på 4 basisgrupper/klasser; sammenslått 1.- og 2.klassetrinn(1elev + 6elever), egen 3.klasse(5 elever), sammenslått 5.- og 7.klassetrinn (3elever + 3elever)og sammenslått klassetrinn(4 elever + 1elev + 1elev). Det er ikke elever på 4.og 6.klassetrinn. Oppvekstsenteret har ansatt 9 lærere i 6,625lærerårsverk inklusiv undervisningsdel av rektors stilling. Rektors administrative ressurs er på 0,65 årsverk for ledelse av skole og barnehage. En skoleassistent er tilsatt 10timer pr.uke. Renholder i full stilling er del av personalet - tilsatt i 0,7årsverk renhold og 0,3 årverk assistent i barnehage.

5 Oppvekstsenteret ligger idyllisk til i sentrum av Innhavet. Bygningsmassen er renovert i 2012 i forbindelse med at skolen og barnehagen ble slått sammen under felles ledelse. Skolen og barnehagen som lå nær hverandre, ble ombygd slik at de kom under samme tak. Nytt ventilasjonsanlegg ble samtidig installert. Denne vurderingen har ikke tatt med barnehagen (2,2årsverk og 10barn) og SFO(5barn). 3 Valg av hovedutfordring Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, skolens virksomhetsplan og annet arbeid, har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Elevvurdering 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Elevvurdering er et omfattende tema som i Forskrift til opplæringslova behandles i kapittel 3 med merknader til hver paragraf. Skolen og vurderingsparet har blitt enige om å avgrense vurderingstema til å se på elevvurdering i forhold til 4 perspektiv; 1. eleven, 2. lærerne, 3. foreldre og 4. skolen som lærende organisasjon. For hvert av disse, har vi sammen formulert kjennetegn på god praksis. Se tabellen nedenfor. Innhavet oppvekstsenter

6 SKOLEVURDERING VÅR 2014 INNHAVET OPPVEKSTSENTER TEMA: ELEVVURDERING (Opplæringsloven 2-3, Forskriften kap.3) Kriterium Tegn på god praksis Elevene Tydelige og kjente læringsmål, Kjente vurderingskriterier Eleven er aktiv i læringsarbeidet og får vurdere eget arbeid og utvikling. Elevene får gjennom vurderingen vite hvordan de skal nå læringsmålene Elevene får tilbakemelding på arbeidet sitt og hva som kan forbedres. Elevene får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget vurderingsarbeid bl.a. ved vurdering av eget arbeid og utvikling. Gjennomfører elevsamtaler, fagsamtaler og utviklingssamtaler (fremovermedlinger). Vurderinga blir brukt for å legge til rette for tilpasset opplæringen Vurderinga blir brukt for å dokumentere kompetanse. Vurderingen fremmer læring og uttrykker kompetanse (Forskrift kap. 3) Skolen Lærerne legger til rette for god vurderingspraksis. Foreldrene Skolens vurderingspraksis gir grunnlag for et godt samarbeid mellom foreldrene og lærerne. Foreldrene er kjent med elevenes læringsmål. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes at

7 elevene skal lære. Skolen som lærende organisasjon Skolen er en lærende organisasjon Skolen informerer foreldrene om vurderingspraksisen. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til læringsmål. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å øke sin kompetanse. Det er lagt til rette for samarbeid om vurdering, drøftinger knyttet til bruk av vurderingsresultater og oppfølging av disse. Personalet er opptatt av å lære av hverandre for å utvikle en god vurderingspraksis som støtter elevene i deres læringsarbeid. Skolen har en plan for sitt vurderingsarbeid som er kjent for alle, og som lærerne følger opp. 5 Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Skolen sterke sider. Kriterium: Elevperspektivet: Vurderingen fremmer læring og uttrykker kompetanse (Forskrift kap. 3) Tydelige og kjente læringsmål: Ungdomstrinnet har kompetansemålene på hver enkelt fagplan. På barnetrinnet er ikke mål tatt med på arbeidsplanen. Elevene er likevel kjent med kompetansemål ut fra det som står i læreverket og ut fra hvordan lærer samtaler med elevene om det de skal gjøre/lære. Dette framkommer tydelig når arbeidsplanen gjennomgås med elevene i første time på mandager. Innhavet oppvekstsenter

8 Eleven er aktiv i læringsarbeidet og får vurdere eget arbeid og utvikling: Elever gir uttrykk for at de deltar aktivt i eget læringsarbeid gjennom arbeid med tekster/oppgaver, men de er lite delaktig i å vurdere eget arbeid og utvikling. Elevene får gjennom vurderingen vite hvordan de skal nå læringsmålene; Dette er skriftlig dokumentert i elevsamtaler, kontaktmøter(konferansetimer), halvårsvurderinger. Også i retting og kommentering knyttet til elevarbeid, både skriftlig og muntlig. Elevene får tilbakemelding på arbeidet sitt og hva som kan forbedres. På alle trinn blir elevarbeid rettet og gitt tilbakemelding på. Skriftlig framovermelding er dokumentert i oppsummering fra kontaktmøte, elevsamtale, halvårsmelding og i noen grad gis også framovermeldinger knyttet til retting av elevarbeid. Muntlig framovermelding gis daglig til eleven og brukes i utstrakt grad på barnetrinnet. Andre funn: Elevarbeid og arbeidsoppgaver rettes og kommenteres. Skolen får underskrift fra foreldre på kapitteltester og andre tester i ulike fag særlig i norsk, matematikk og engelsk. Elevene har arbeid-/leksesplaner(gjøreplan) med beskjedfelt til foreldre. (barnetrinnet) Tydelige tegn i klasserommet på at det jobbes godt i fagene - særlig i engelksfaget.(1.-3.klassetrinn) Kriterium: Skolespektivet: Lærerne legger til rette for god vurderingspraksis. Elevene får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjone: Funn viser god dokumentasjon på at det gis tilbakemeldinger på prøver, tester og skriftlige arbeider. Tilbakemeldingene beskriver i noen grad kvalitet på elevarbeidet.

9 Funn gjort i elev- og lærerintevju støtter dette. Her framkommer også at elevene får muntlige tilbakemeldinger på kvaliteten i eget arbeid og prestasjon. Gjennomfører elevsamtaler, fagsamtaler og utviklingssamtaler (fremovermedlinger). Dette dokumenteres godt. Skolen har en god praksis på å dokumentere at det er gjennomført elevvsamtaler. Disse vurderingene er arkivert i elevmappene i skolens arkivsystem. Elevsamtalen framstår også som en utviklingssamtale. Vurderinga blir brukt for å dokumentere kompetanse. Dokumentasjon av kompetanse er god. Dette kjennetegnes ved mye skriftlighet, tydelig innhold i det skriftlige og ei forsvarlig håndtering av regelverket knyttet til vurdering med karakterer. Samtlige dokumentasjoner blir arkivert i elevens mappe i skolens arkivsystem. Kriterium: Foreldreperspektivet: Skolens vurderingspraksis gir grunnlag for et godt samarbeid mellom foreldrene og lærerne. Foreldrene er kjent med elevenes læringsmål. Se kommentar til neste tegn. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes at elevene skal lære. På ungdomstrinnet er foreldrene kjent med læringsmålene og hva som forventes at eleven skal lære fordi de står på planene i de enkelte fag. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til fagmål. Skolen sender ut - på ungdomstrinnet karakterutskrift. skolen sender også ut skriftlig framovermeldinger til foreldrene i forb.m. kontaktmøte både for barne- og ungdomstrinnet. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å øke sin kompetanse. Dette er dokumentert i skriftlig notat fra elevsamtaler, kontaktmøter, halvårsvurderinger og i retting av elevarbeid. På foreldremøtet møtte 8 foreldre, som ble delt inn i en gruppe på 3 foreldre med elever på ungdomstrinnet og en gruppe på 5 foreldre med elever på barnetrinnet. Utgangspunkt Innhavet oppvekstsenter

10 for arbeidet i foreldregruppene var dette sitatet fra Utdanningdirektoratets veiledning til elevvurdering: «...Erfaringer fra Norge og andre land viser at elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. å vurdere eget arbeid og utvikling...» Foreldrene ble forelagt skolens 5 tegn på god praksis; Foreldrene er kjent med elevenes læringsmål. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes atelevene skal lære. Skolen informerer foreldrene om vurderingspraksisen. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til læringsmål. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å øke sin kompetanse. Foreldrene ble gruppevis bedt om å diskutere kjennetegnene på god praksis og prioritere det som de anser som viktigst for å fremme samarbeid hjem-skolen. De fikk 30minutter på dette arbeidet før de skulle møte i plenum. I plenum ble foreldregruppene enige om at det siste tegnet på god praksis(skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å øke sin kompetanse) var viktigst. På den ene gruppa hadde det vært litt diskusjon om det nest siste tegnet på god praksis (Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til fagmål) var viktigst. Flertallet mente siste tegnet på god praksis var viktigst. Annet: I møtet kom det tydelig fram i at foreldrene opplever at deres barn blir sett, hørt og godt ivaretatt på skolen. Viktigheten av at det stilles krav - og at elevene følges godt opp, ble også trukket fram. Foreldrene oppfatter at det har vært store endringer de siste to årene i hvordan elevene blir vurdert, og at det nå gis bedre informasjon om hva elevene presterer og lærer på skolen. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon: Skolen er en lærende organisasjon. Skolen har en plan for sitt vurderingsarbeid som er kjent for alle, og som lærerne følger opp. I skolens virksomhetsplan («Årshjul») er det beskrevet tidspunkter for elevsamtaler, kontaktmøter, halvårsvurderinger og hva slags maler som skal brukes til skriftlige vurderinger. Hvordan kan skolen bruke de sterke sidene videre i utviklingsarbeidet? På Innhavet Oppvekstsenter er mange positive tiltak på plass. Dette gir en god basis for å jobbe videre med skolens system for elevvurdering og de forhold som trekkes fram under punktet «Praksis som kan bli bedre». En god forankring i Opplæringsloven og Forskrift til Opplæringsloven kapittel 3, vil eksempelvis kunne starte med å finne svar på følgende spørsmål;

11 Hva er hensikten med vurderingen? Hva skal vurderes? Hvordan skal vi vurdere? Når skal det vurderes? Hvem skal vurdere? 6 Praksis som kan bli bedre Avvik fra tegn på god praksis. Her kan skolen utvikle seg. Kriterium: Elevperspektivet: Vurderingen fremmer læring og uttrykker kompetanse (Forskrift 3-2) Kjente vurderingskriterier: Ingen synlige tegn er funnet på at kompetansemål er brutt ned til læringsmål med skriftlig utformede vurderinskriterier til temaer i noen fag på klassetrinnene. Skolen støtter seg mye til det som finnes i lærebøker, eller at lærer gir muntlige kriterier til bruk ved rettinger og arbeid med oppgaver. Kriterium: Skolespektivet: Lærerne legger til rette for god vurderingspraksis. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Det foreligger ingen tegn til god praksis knyttet til at skolen har et system som sikrer at elevene for råd om hvordan de kan forbedre seg. I lærerintervju framkommer det imidlertid at det gis muntlige råd om hva som kan forbedres når elevene arbeider med tekster og oppgaver. I noen grad også når læreren sammen med eleven går gjennom elevarbeider som er rettet av læreren. Elevene er involvert i eget vurderingsarbeid bl.a. ved vurdering av eget arbeid og utvikling. Det foreligger ingen tegn på god praksis innenfor dette området. Vurderinga blir brukt for å legge til rette for tilpasset opplæringen. Det forligger ingen tegn på at skolen har en praksis der resultater av kartlegginger, tester og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse opplæringen til eleven. Dette funnet støttes opp av at det i intervju med lærerne bekreftes at de i liten grad bruker veiledningsmateriellet som er utarbeidet til kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Innhavet oppvekstsenter

12 Kriterium: Foreldreperspektivet: Skolens vurderingspraksis gir grunnlag for et godt samarbeid mellom foreldrene og lærerne. Foreldrene er kjent med elevenes læringsmål. På barnetrinnet er foreldrene ikke kjent med læringsmålene fordi de ikke står på ukeplanen. Det er heller ikke gitt informasjon om læringsmålene er gjort kjent for foreldrene på annen måte i vårt materiale. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes at elevene skal lære. På barnetrinnet er foreldrene ikke kjent med læringsmålene og vurderingskriteriene i forkant av elevvurderingen da arbeidplanene ikke har dette med. I halvårsvurdering, kontaktmøte(konferansetime) og elevsamtale er det gitt orientering om hva elevene har vært gjennom i læringsarbeidet og hvordan de har jobbet i prosessen, men det er få spor etter vurdering i forhold til kompetansemål/læringsmål. Skolen informerer foreldrene om vurderingspraksisen. I foreldregruppene er det liten uttalt kunnskap om skolens vurderingspraksis ut over tidspunkter for kontaktmøter og halvårsvurderinger. Annet: Skolestørrelse (få ansatte og få elever) ble trukket fram som en utfordring i og med at forhold som var viktig å ta opp med skolen, lett kunne gjenkjennes og knyttes til enkeltpersoners undervisningspraksis og oppfattes som en form for kritikk av enkeltperson(er) altså person og ikke sakforhold. Når det tas opp vanskelige spørsmål knyttet til vurdering og vurderingspraksis, ønsker foreldrene å bli trygge på hvordan lærere og skolen håndterer slike henvendleser. Foreldrene var opptatt av at informasjon til foreldrene må være i en slik språkdrakt at informasjon blir oppfattet og forstått. Dette stiller krav til skolen. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon: Skolen er en lærende organisasjon. Det er lagt til rette for samarbeid om vurdering, drøftinger knyttet til bruk av vurderingsresultater og oppfølging av disse. Skolen har ikke avsatt i sin møteplan tid og sted for å reflektere over skolens vurderingspraksis, men overlater dette til frivillig initiativ fra de ansatte. Personalet er opptatt av å lære av hverandre for å utvikle en god vurderingspraksis som støtter elevene i deres læringsarbeid. Skolen har ikke eget system for hvordan dele gode erfaringer med vellykket

13 vurderingspraksis og gjøre disse gode erfaringene til en del av skolens felles vurderingspraksis. Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis? Den ressurs som ligger i erfaringer som foreldrene har, bør tas med i vurderingsprosessen i større grad. Skolen bør utarbeide rutiner for gjennomføring og oppfølging av resultater fra nasjonale prøver og kartlegginger. Skolens fellestid bør utvikles til en arena for jobbing med elevvurdering etter prinsippene som framkommer i «Vurdering for læring». Hvilket innebærer at skolen må fokusere på at elevene 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. å vurdere eget arbeid og utvikling Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Informanter: Samtlige av skolens elever, alle lærerne, 8 foreldre og skolens rektor. Eksterne vurderere: Stein-Roar Jakobsen og Kolbjørn Pettersen Begrunnelse for valg av informanter Siden skolen er liten, valgte vurderingsparet å intervjue alle elever, alle lærerne, samt innkalle alle foreldre til å gi sitt syn på skolens elevvurderings-praksis. I tillegg ble det gjort observasjon i klasserommet, innsamling av skriftlig materiale. Valg av observasjon, intervju og innsamling av skriftlig materiale som grunnlag for dokumentasjon av oppvekstsenterets vurderingspraksis, var et forsøk på å få en god kvalitetssikring av de opplysninger som rapporten bygger på. Innhavet oppvekstsenter

14 Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: ELEVVURDERING Vurderingspar: Stein-Roar Jakobsen og Kolbjørn Pettersen Tid Aktivitet Møte i Narvik for å ordne tegn på god praksis etter forslag fra skolen. Møte med rektor og personale på Innhavet oppvekstsenter presentasjon av utkast til tidsplan for gjennomføring av vurderingen Ansvar Vurderingsparet Vurderingsparet Innen utgang av uke 12 Innkalling til foreldremøte Vurderingsparet Sende ut innkalling til foreldremøte Rektor 1. Innkalle skoleeier(skolefaglig rådgiver, rådmann, ordfører) til overlevering av vurderingsrapport onsdag kl. 14:00 2. Ordne med arbeidsrom til vurderingsparet Mandag 31.03: kl 08.00: Møte med personalet og rektor kl : Intervju - grupper 1-3 årstrinn : Intervju - gruppe 5-7 trinn : Intervju - gruppe 8-10 trinn : Et lærerintervju :30: Foreldremøte Tirsdag 01.04: kl : Lærerintervju : Lærerintervju Onsdag 02.04: : Muligens oppfølgingsintervju : Framlegg av rapport. Rektor

15 Vedlegg 3 METODER Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Her må dere legge til og trekke fra og skrive mer utfyllende der det er behov! Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Her må rektor skrive inn (eller dere få greie på) hvordan ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen ble gjennomført på skolen. Alle tilsatte? Ren avkryssing? Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg Innhavet oppvekstsenter

16 Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER Intervjumal elever 1. Trives du på skolen? 2. Vet du hva du skal lære i en time? 3. Vet du hva du skal lære når du jobber med en oppgave? 4. Vet du hva du skal gjøre for å nå et kompetansemål? 5. Vet du hva vurdering er? 6. Hvordan får du vurdering fra din lærer? 7. Vet du hva to stjerner og et ønske er? Bruker lærerne å si noe om dette? 8. Bruker dere å vurdere hverandre. Hvis ja, kan du fortelle om dette? 9. Hvordan får du vurdere deg selv i fag? 10. Hva snakker dere om i elevsamtalen og hvor ofte har du elevsamtale? 11. Vet du hva halvårsvurdering er, og hvordan får du den? 12. Får du vite hva du kan gjøre for å bli bedre i fag? 13. Hvordan vet foreldrene dine hva du lærer og gjør på skolen?

17 Lærerintervju Hvordan vet elevene hva de skal lære? Hvilke typer elevvurdering/verktøy bruker du som lærer i elevvurderingen? På hvilken måte deltar elevene i egenvurdering? På hvilken måte deltar elevene i vurdering av hverandre? Hva er foresattes rolle i elevvurderingen hos dere? Hvor ofte får elevene vurdering på sine arbeider og prestasjoner, og hvordan gis vurderingen? Hvordan lager dere vurderingskriterier? Hvordan blir vurderingskriteriene gjort kjent for elevene? Er det ulik måte å gjøre elevvurdering på i ulike fag? Utdyp.) Hvordan bruker dere elevvurdering for å tilpasse undervisningen til elevene? Beskriv din praksis i arbeidet med underveisvurdering og sluttvurdering Er det andre forhold dere vil peke på som viktige i elevvurdering slik dere praktiserer det? Hvordan blir vurderinger gjort kjent for foreldrene, og hvilken rolle har foreldrene i vurderingsarbeidet. Hva kunne du tenke deg å gjøre annerledes/prioritere ved vurderingsarbeidet som du kunne tenke deg? Er det lagt til rette for samarbeid om vurdering, drøftinger knyttet til bruk av vurderingsresultater og oppfølging av disse? Er personalet opptatt av å lære av hverandre for å utvikle en god vurderingspraksis som støtter elevene i deres læringsarbeid? Har skolen en plan for sitt vurderingsarbeid som er kjent for alle, og som lærerne følger opp?