Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Visjonen til Måseide skule er: Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL (S= smil, M=mot, I=inkludering, L=læring) Skolen åpnet i 1963, og har i dag 62 elever. 24 barn benytter seg av SFO. Administrasjonen består av rektor i 100 stilling (ca 28 av stillinga er undervisning), Videre har skolen SFO-leder i 60 og sekretær i 15 stilling. Det er 10 lærere og 4 assistenter. Dette skoleåret har personalet jobba med Klasseleiing. Det er felles satsingsområde for Sula kommune. Skolen er med på Trivselsprogrammet, et aktivitetsopplegg med kursing av elever som trivselsledere i friminuttene. Dette har ført til økt trivsel og aktivitet i friminutta, og er i samarbeid med FAU

4 III. Valg av hovedutfordring Ut fra en prosess med Ståstadsanalyse, Organisasjonsanalyse, diskusjon på personalmøter, møter i plangruppa og med veilederteamet, har skolen kommet fram til følgende fokusområde: Vurdering for læring Dette er også valgt som utviklingsområde for alle skolene fra Sula som deltar i veiledningsprosjektet. IV. Glansbilde Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Elevene er kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Lærerne bruker ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter. Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Foresatte får vite hvordan de kan bidra til elevens læring og er seg sitt ansvar bevisst. Det er satt av tid til erfaringsdeling i personalet. Lærerne samarbeider ofte om faglig tilbakemeldinger til elevene. Skolen har felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler. Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet

5 V. Tegn på god praksis Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Gjennom samtaler med elever, foresatte og lærere får vi informasjon om at læringsmålene er kjent for elevene. Læringsmålene står på ukeplanen på alle trinn, noen har læringsmål i flere fag enn andre. Mange av læringsmålene er tydelige, konkrete og målbare. Vi har sett ukesluttprøver som bygger på ukens læringsmål på flere trinn. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 11/12 50,0 50,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven 3-1. Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa Konklusjon: Elevene vet hvilke læringsmål de arbeider mot. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Gjennom intervju har vi fått informasjon om at elevene har vært med på å gjøre egne vurderinger. Dette har blitt prøvd på ulike måter og i ulike fag avhengig av alder og trinn. På et trinn vurderte elevene om de hadde nådd læringsmålene før ukesluttprøven. Flere trinn bruker egenvurdering knyttet til arbeidsinnsats eller måloppnåelse. Vi har sett skriftlige eksempler på hvordan dette er gjort. Forskrift til Opplæringsloven: Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Konklusjon: Elevene får trening i å vurdere eget arbeid

6 Kriterium: Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Lærerne forteller i intervju at de bruker resultatene fra kartleggingsprøver i opplæringen på de ulike klassetrinnene. De sier at klassene og gruppene er så små og oversiktlige, at de vurderer fortløpende om det er elever som trenger ekstra tilrettelagt opplæring, og disse tas med på allerede etablerte grupper etter behov. Skolene bruker resultater fra kartleggingen i planlegging av undervisning Ståstedsanalysen 11/12 90,0 Opplæringsloven: 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats 10,0 0,0 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Læringsplakaten: Skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring. Konklusjon: Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter. Både lærere, elever og foreldre informerer om at alle lærerne gjennomfører både elevsamtaler og kontaktmøter etter lov og forskrift. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 11/12 100,0 0,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven Foreldresamarbeid i grunnskolen Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. Konklusjon: Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter

7 Kriterium: På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Både lærerne i intervju og foreldrene på foreldremøte sier at det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. De sier at skolen ligger i et lite lokalmiljø der alle kjenner hverandre. De ser dette som en styrke i forhold til å ta kontakt med skolen og lærerne ved behov. Både lærere, foreldre og elever sier at tema på kontaktmøtene er både elevenes trivsel og deres faglige ståsted. Skolen bruker mappevurdering der elevarbeider og resultater fra ulike tester og kartleggingsprøver legges inn. Disse blir brukt i kontaktmøtene. Foreldrene får også prøvene hjem til underskrift fortløpende. Læringsplakaten: Skolen og lærebedrifta skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Konklusjon: Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har gjennom tidligere prosjekter utarbeidet et sett verdidokumenter som omhandler områder som læringssyn, elevsyn og forventninger til foresatte. Nyansatte sier at de får informasjon om verdidokumentene både skriftlig og muntlig når de starter ved skolen. Gjennom intervju får vi informasjon om at skolens visjon, Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL, er noe skolen er stolt av. SMIL står for: Samarbeid, Mot, Inkludering og Læring. Skolens visjon og logo er synlig flere steder, både på veggene og i skolens ulike dokumenter. Organisasjonsanalysen 2011/2012 På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. 0,0 0,0 27,3 18,2 54,5 4,3 Konklusjon: Skolens plattform/visjon er synlig og i bruk

8 Annet Vi har møtt: - hyggelige elever som har gitt oss god og nyttig informasjon. - imøtekommende lærere som har en god tone med elevene. - en positiv rektor som har lagt godt til rette for vårt arbeid gjennom å følge opp avtaler. - elever, foreldre og personale som er stolte av skolen. Vi har sett: - Mange elevarbeid på vegger i klasserom og i fellesareal. - Skolen har datarom som har plass til en klasse. - Flere klasserom har Smart Board. - At skolen har ulike verktøy knyttet til læringsstrategier. - Stor voksentetthet i klasserommene. - At læreren gjør et grundig arbeid knyttet til mappevurdering. - God arbeidsro i de ulike klasserommene. VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Vi ser at alle ukeplaner har læringsmål. Noen har mange læringsmål, andre færre. Vi registrerer at kvaliteten på læringsmålene er varierende. Noen har konkrete formuleringer, mens andre har formuleringer som ikke kan karakteriseres som læringsmål. Gjennom intervju får vi informasjon om at læringsmålene i stor grad er hentet fra lærebøker. Noen lærere sier de bruker kompetansemålene fra Kunnskapsløftet og at disse konkretiseres i læringsmål. Sula kommune har ikke utarbeidet lokale læreplaner i fag. Vi har også fått informasjon om at læringsmål og ukeplan blir gått gjennom muntlig i den enkelte klasse ved oppstart av uka. Resten av uka er det lite fokus på læringsmålene. I ett tilfelle har vi sett synlig læringsmål i undervisningsrom. Gjennom observasjon har vi ikke registrert aktiv bruk og fokus på læringsmål i undervisningen, og vi har heller ikke fått informasjon om at læringsmålene oppsummeres på slutten av en time/slutten av ei uke. Forskrift til Opplæringsloven: 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller

9 Konklusjon: Vi ser liten bevisst bruk av læringsmål i undervisningen. Elevene er kjent med hva de vurderes ut fra. Gjennom intervju og dokumentanalyse har vi fått informasjon om at elevene ikke er kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene blir, etter informasjon vi har fått, vurdert ut fra om de har nådd læringsmålene eller ikke. Gjennom intervju forteller elevene at de ikke kjenner begrepet vurderingskriterier. Lærerne sier at de ikke bruker vurderingskriterier knyttet til vurdering for læring, men at det i noen tilfeller har blitt gitt muntlige kriterier for oppførsel og arbeidsinnsats. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 11/12 50,0 50,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven 3-1. Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Konklusjon: Elevene er ikke kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Vi har sett skriftlige eksempler på at elevene deltar i vurdering av eget arbeid. Dette bekreftes også av lærerne i intervju. Gjennom dokumentanalyse, intervju og observasjon får vi informasjon om at egenvurderingen i stor grad er knyttet til arbeidsinnsats, arbeidsro og oppførsel. Forskrift til opplæringsloven 4-8. Eigenvurdering Eigenvurderinga til deltakaren er ein del av undervegsvurderinga. Deltakaren skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Konklusjon: Elevenes egenvurdering omfatter ikke faglig kompetanse

10 Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Lærerne bruker ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted. Vi ser at lærerne bruker læringsmål i fag på ukeplanene på alle trinn. Det kommer fram i samtaler at det er ulikt fra trinn til trinn hvor mye lærerne snakker med elevene om læringsmålene og hvordan de må jobbe for å nå dem. Dette blir bekreftet gjennom observasjon i de ulike klassene. Vi kan ikke se bruk av vurderingskriterier i forhold til hva som skal til eller hvordan elevene må arbeide for å nå målene. Lærerne bekrefter i intervju at de ikke bruker vurderingskriterier for måloppnåelse. Gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse får vi bekreftet at lærerne bruker vurdering av læring gjennom ulike skriftlige verktøy som prøver, ukesjekk, kapittelprøver etc. Vi ser ikke bruk av framovermeldinger eller vurdering som fremmer læring. Forskrift til Opplæringsloven 3-1 Rett til vurdering Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Ståstedsanalysen 11/12 60,0 40,0 0,0 Konklusjon: Skolen må ha et system som sørger for at elever og foreldre får informasjon om hvordan elevene må arbeide for å nå kompetansemålene

11 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Det er satt av tid til erfaringsdeling i personalet. I læreplanens prinsipper for opplæringa heter det at: Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Bakgrunnen for dette er blant annet at Kunnskapsdepartementets Kompetanseberetning (2005) Lærer elevene mer på lærende skoler? slår fast at ett av kjennetegnene på lærende skoler er at: Lærende skoler er i stand til systematisk å vurdere og endre egen praksis Lærerne gir tilbakemeldinger om at erfaringsdeling forekommer i personalet. De sier at mye fellestid brukes til planlegging av aktiviteter og praktiske arbeidsoppgaver. Det blir derfor liten tid til refleksjon og det er lite systematikk i arbeidet med erfaringsdeling. Når vi ser på skolens plan for bruk av fellestid/utviklingsarbeid, kan vi i liten grad se at erfaringsdeling er et prioritert område eller at det skjer etter en oppsatt plan. Organisasjonsanalysen 2011/2012 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. 0,0 18,2 27,3 27,3 27,3 3,6 0,0 27,3 18,2 27,3 27,3 3,5 Konklusjon: Dersom skolen skal utvikle seg som en lærende organisasjon, må det utarbeides en plan for innhold i fellestid der det er satt av tid til faglig erfaringsdeling og refleksjon. Lærerne samarbeider ofte om faglig tilbakemeldinger til elevene. Gjennom intervju gir lærerne uttrykk for at det er lite samarbeid om vurdering og faglige tilbakemeldinger. Det foregår en viss utveksling av tips og ideer, men dette er ikke satt i system. De tilbakemeldingene vi har sett gjennom dokumentanalyse er poengscore og kommentarer som supert, bra, flott etc. Framovermeldinger er ikke et tema som er gjennomdrøftet ved skolen, og det er ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet. Vi ser ingen framovermeldinger på prøver. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 11/12 20,0 80,0 0,0 Organisasjonsanalysen 2011/2012 Lærerne på denne skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. 9,1 9,1 45,5 27,3 9,1 3,2-11 -

12 Konklusjon: Skolen har liten bevissthet rundt faglige tilbakemeldinger til elevene. Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen gjorde et grundig arbeid i forbindelse med et prosjekt hvor Ringer i vann var involvert i Dette resulterte i et sett verdidokumenter som blant annet er gjort tilgjengelige på skolens hjemmeside. Gjennom intervju sier lærerne at tiden er inne for å drøfte og revidere disse dokumentene slik at hele personalet får en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Organisasjonsanalysen 2011/2012 På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. 0,0 0,0 27,3 18,2 54,5 4,3 Konklusjon: Det må settes av tid til å drøfte skolens pedagogisk plattform slik at hele personalet får et eierforhold til denne. Annet Vi ser at skolen har arbeidet med vurdering over tid. Dette omfatter ukesjekk med læringsmål, egenvurdering og mappevurdering. Så langt vi kan se etter samtaler, observasjon og dokumentanalyse er skolens fokus knyttet til vurdering av læring. Utdrag fra Utdanningsdirektorates side om vurdering for læring: Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring I forskrift til Opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering er en rettighet for alle elever. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får lærer/instruktør og elev/lærling informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva elever kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring

13 Vi ser at skolen er i gang med vurderingsarbeidet, men at de trenger en bevisstgjøring rundt begrepet vurdering for læring. Dette omfatter underveisvurdering, egenvurdering, framovermeldinger og sluttvurdering knyttet til elevens utvikling. Vi ønsker skolen lykke til med det videre arbeidet. Gerd Helga Stifoss-Hanssen Guri Benjaminsen Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Eksterne: elever, lærere, skolens ledelse og foresatte. Guri Benjaminsen og Gerd Helga Stifoss-Hanssen Begrunnelse for valg av informanter Vurderingstema Vurdering for læring innebærer involvering av både elever, foresatte og lærere. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter TID AKTIVITET ANSVAR Skolens vurderingsområde er bestemt. Skolevurderingsmetodikken ble kort gjennomgått i plangruppa Forslag til Glansbilde blir utarbeidet, og sendt til skolen. Sammen med tidsplan og PowerPoint om ekstern skolevurdering Skolen sender tilbakemelding på Glansbilde til Guri og Gerd Helga. Skolen sender ut innkalling til foreldremøte Vurderne sender samtaleguide for elever, lærere og foreldre Veilederne Guri og Gerd Helga Rektor Rektor Guri og Gerd Helga Vurderinguke Onsdag: Vurdererne møter på skolen og møter rektor og personalet : samtale med en gruppe elever (6) fra 1. og 2. trinn Vurdererne Skolen plukker ut gode informanter blant

14 : samtale med en gruppe elever (6) fra 3. og 4.trinn : Observasjon : samtale med elever (9) fra 5.trinn : samtale med lærerne på 1.-4.trinn 14.30: Møte med ledelsen : Foreldremøte Torsdag: : samtale med en gruppe elever (6) fra 6.trinn : samtale med elever (9) fra 7.trinn : Observasjon : Observasjon : samtale med lærerne på 5.-7.trinn 14.30: Møte med ledelsen Fredag: 11.35: Vurdererne møter på skolen og møter ledelsen for gjennomgang av rapporten : Vurdererne legger frem rapport for personalet elevene Rektor sørger for at vurdererne har et rom der vi kan intervjue de ulike gruppene Rektor sørger for et rom til foreldremøtet Rektor lager en plan, avtaler med personalet Guri og Gerd Helga Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Veilederteamet gjennomførte skolering for rektorene i forkant av arbeid med analysene. Veilederne har også hatt møter med gjennomgang av og oppsummering av analysene på de skolene som deltar i veiledning. På Måseide skule deltok plangruppa i møtene. Ståstedsanalysen: Her deltok rektor og alle lærerne. Organisasjonsanalysen: Her deltok hele personalet. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse har vi hatt tilgang til ukeplaner, ukesluttprøver, årsplaner, arbeidsplaner og andre dokumenter knyttet til vurdering. Samtaler/intervju For å fange lik tematikk, har det i forkant av vurderingen blitt utarbeidet ulike samtaleguider til bruk i samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og lærere ved skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Det har vært gjennomført møte med foreldrekontakter og representanter fra FAU

15 Observasjon Det har vært gjennomført observasjon på alle trinn ved skolen i ulike situasjoner. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever 1. og 2. trinn Spørsmål 1. Hva er de flinke til på Måseide skule? Svar 2. Hva kan Måseide skule bli flinkere til? 3. Vet du hva læringsmål er? 4. Har du hatt prøve? 5. Hvordan vet du om du har gjort en oppgave riktig? 6. Sier læreren hva du er flink til? 7. Sier læreren hva du må bli flinkere til? 8. Sier læreren hva du skal gjøre for å bli flinkere? 9. Har du hatt eget møte med læreren? 10. Har du vært på kontaktmøte med læreren og foreldrene dine?

16 Samtaleguide elever 3.-7.trinn Spørsmål 1. Hva er de flinke til på Måseide skule? Svar 2. Hva kan Måseide skule bli flinkere til? 3. Vet du hva kompetansemål er? 4. Vet du hvilke mål du skal klare/nå i løpet av ei uke? 5. Vet du hva du vurderes ut fra? 6. Får du tilbakemelding fra læreren på hvordan du ligger an? 7. Forklarer læreren deg hva du må gjøre for å nå målene? 8. Får du være med å vurdere eget arbeid? 9. Hvor ofte har du prøver? 10. Har du hatt elevsamtale? 11. Har du vært med på kontaktmøte?

17 Samtaleguide foresatte Hva er de flinke til på Måseide skule? Hva kan Måseide skule bli flinkere til? Hva kan vi som foresatte bli bedre til? Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i kontaktmøter diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Kjenner elevene kompetansemålene de arbeider mot? Vet elevene hva de vurderes ut fra? Får elevene begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene? Får elevene være med å vurdere eget arbeid? Forklarer lærerne den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? Gjennomfører lærerne planlagte elevsamtaler og kontaktmøter? Får dere informasjon om resultater av ulike kartleggingsprøver? Er det lett for foresatte å ta kontakt med skolen? Tar lærerne ofte kontakt med dere? Får dere begrunnet og konkret tilbakemelding om hvordan elevene ligger an i forhold til kompetansemålene? Får dere vite hvordan dere kan hjelpe elevene med skolearbeidet, og tar dere ansvaret? Har skolen felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler?

18 Samtaleguide lærere Kriterium Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i kontaktmøter diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Spørsmål Kjenner elevene kompetansemålene de arbeider mot? Vet elevene hva de vurderes ut fra? Får de begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene? Får elevene være med å vurdere eget arbeid? Bruker du resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning? Forklarer du den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? Bruker du ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted? Gjennomfører du planlagte elevsamtaler og kontaktmøter? Er det lett for foresatte å ta kontakt med skolen? Tar dere ofte kontakt med foresatte? Får de foresatte begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted? Får de foresatte vite hvordan de kan hjelpe elevene med skolearbeidet, og er seg sitt ansvar bevisst? Er det satt av tid til erfaringsdeling i personalet? Samarbeider dere om faglige tilbakemeldinger til elevene? Har skolen felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler? Har skolen en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet?