Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Sveberg skole er fulldelt skole med 250 elever og 35 ansatte. Skolen ble bygget i 1995 og er senere påbygd to ganger. Skolen ligger fint til i landlige omgivelser med panoramautsikt til Trondheimsfjorden. Skolen har i tillegg til undervisningsbaser med fleksible løsninger, spesialrom for musikk, kunst- og håndverk og mat og helse. Sveberghallen og Sveberg grendahus er samlokalisert med skole. Skolen har et SFO tilbud for elever i trinn og gratis leksehjelp. Skolens visjon er: Trygghet Trivsel - Læring Sveberg skole har utarbeidet en utviklingsplan der to hovedområder er prioritert. Hvordan skape et godt læringsmiljø og legge til rette for underveisvurdering og egenvurdering

4 II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser,har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Sveberg skole ønsker ekstern vurdering høsten 2012 innenfor følgende tema: Klasseledelse Bakgrunn for valg av tema er: Sveberg skole ønsker vurdering innenfor teamet klasseledelse da dette er et av utviklingsmålene i Malvik kommune. Skolen ønsket å ha fokus på læringsmiljø og klasseledelse, dette ble for omfattende og valget falt på temaet klasseledelse. Personalet synes det var spennende og engasjerende å ha fokus på etableringen av felles kultur for klasseledelse

5 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Opplæringslova Generell del av læreplanen Læringsplakaten Tegn på god praksis 1. Det er arbeidsro og læreren har etablert et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø. 2. Det er gode relasjoner mellom lærer elev og elev-elev med fokus på tillit og respekt. Elevene blir sett og anerkjent. 3. Det gjennomføres årlige og strukturerte elevsamtaler. 4. Undervisningen har en tydelig og - 5 -

6 god struktur; mål, forventninger, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. 5. Lærerne på trinnet har en felles forståelse av skolens regler og rutiner og håndhever disse likt. Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Opplæringslova Generell del av læreplanen Læringsplakaten 1. Elevene har medvirkning i skolehverdagen. 2. Elevene opplever å få konkret tilbakemelding i læringsprosessen. 3. Elevene opplever at læreren viser interesse for eleven som person, at han/hun blir sett og hørt og eleven føler at han/hun har tillit til læreren. 4. Elevene opplever at de vet hva lærerne forventer av dem både når det gjelder faglige mål og annen utvikling, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. 5. Elevene opplever at skolehverdagen er forutsigbar og strukturert, og får informasjon om hva som skal skje. Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Læringsplakaten 1. De foresatte vet hva som forventes av dem for at eleven skal oppnå sine faglige og sosiale mål. 2. De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er en god dialog og at de blir hørt på. 3. De foresatte blir brukt som en positiv ressurs for skolen. 4. De foresatte opplever foreldremøtene som betydningsfulle og nyttige, og de får tid til å bli - 6 -

7 kjent med de andre foresatte og diskutere/dele erfaringer som omhandler deres barns skolegang. Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse Opplæringslova Læringsplakaten 5. De foresatte opplever god informasjon og åpenhet fra skolen. 1. Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. 2. Det er arenaer for refleksjon rundt selve begrepet klasseledelse; hvilke verdier, normer, elevsyn og kunnskapssyn som skal legges til grunn. 3. Skolen har en delingskultur. 4. Ledelsen legger en plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet i samarbeid med det pedagogiske personalet. Ledelsen har ansvaret for at planen innarbeides godt blant personalet og at planen følges. 5. Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer 6. Skoleledelsen tar tak når dårlige relasjoner fanges opp

8 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: Det er arbeidsro og læreren har etablert et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø. Under samtlige observasjoner ser vi at læreren legger til rette for et godt arbeidsmiljø både fysisk og psykisk, vi observerer rolige arbeidsøkter. Læreren har etablert god struktur, spesielt om morgenen, der alle møtte den enkelte elev og elevene vet hva som forventes av de ved dagens start. Det pedagogiske personalet sier at de har fokus på struktur, et trygt arbeidsmiljø, ros, orden, er godt forberedt til undervisningsøkten og jobber mye med klasseregler/trivselsregler. Dette fokuset ser vi under observasjonene at gjennomføres i praksis. Tegn: Det er gode relasjoner mellom lærer-elev og elev-elev med fokus på tillit og respekt. Elevene blir sett og anerkjent. Det pedagogiske personalet fremstår som reflekterte og har et felles syn på viktigheten av relasjonsbygging. Dette gjelder både relasjonen lærer-elev og elev-elev. Personalet uttaler at gjensidig respekt, tydelig ledelse, tillit, være fortrolig, vise at man bryr seg, ha tid til elevene, være konsekvent og streng ved behov, den voksne må være seg selv, kroppsspråk, ros, tett kontakt med foresatte, viktig å få frem det eleven er god på og vise interesse for fritiden som viktige moment i relasjonsbyggingen. Når det gjelder relasjonsbyggingen elevene imellom har personalet fokus på klassemiljø, at alle får være med og arbeider med Det er mitt valg. Under observasjonene ser vi at lærerne er nær elevene og at de har gode relasjoner til hele trinnet, ikke bare sin egen kontaktgruppe. Tegn: Undervisningen har en tydelig og god struktur; mål, forventninger, er godt planlagt, og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Under observasjonen ser vi at undervisningen har en god struktur og er godt planlagt. Alle arbeidsplanene har læringsmål og disse er jevnt over konkrete. De fleste trinn har en tydelig dagsplan på tavlen. Læreren sørger for at det er ro før økten starter og at alle er med. På ett trinn sa læreren at de oppsummerte og evaluerte på slutten av dagen både det de har lært og hvordan elevene har hatt det

9 Kriterium: Eleven opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: Elevene opplever å få konkret tilbakemelding i læringsprosessen. Elevene uttalte at de får tilbakemelding fra læreren på ukesum, muntlige tilbakemeldinger, smilefjes. Det pedagogiske personalet sier at de gir tilbakemelding gjennom retting av elevarbeidet, noen trinn har egenvurderingsskjema med mulighet for individuelle kommentarer, i elevsamtalen og mange ser viktigheten av å gi jevnlig tilbakemelding til alle og evaluere underveis og på slutten av dagen. Under observasjonene ser vi gode eksempler på tilbakemelding. Tegn: Elevene opplever at læreren viser interesse for eleven som person, at han/hun blir sett og hørt og eleven føler at han/hun har tillit til læreren. Under observasjonene har vi sett at lærerne har et godt forhold til elevene. De er lyttende, kommenterer ting som blir fortalt, legger til rette for at elevene får fortelle om ting som opptar de både på fritiden og i friminuttene. Tegn: Elevene opplever at de vet hva som læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og annen utvikling, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter reglene. Elevene uttaler at de vet hva som forventes av de gjennom klasseregler/trivselsregler, ordensreglementet og snøballregler. De sier videre at tipsplakatene er nyttige. Flere trinn har anmerkningssystem og elevene sier det var verre før dette ble innført. Dersom de bryter reglene må de ofte til rektor og at enkelte lærere bryr seg om det som skjer. Under observasjonene ser vi at læreren bruker ulike metoder for å irettesette elevene tegn, blikk og en hånd på skulderen

10 Tegn: Elevene opplever at skolehverdagen er forutsigbar og strukturert, og får informasjon om hva som skal skje. Under observasjonene ser vi at lærerne vektlegger å tilrettelegge for at elevene skal ha forutsigbarhet gjennom dagen. Dette ved at dagsplanen blir synliggjort og snakket om på starten av dagen og i noen økter vises det til læringsmålene for økten. Elevene uttaler at de synes det er viktig å vite hva som skal skje i økten for å lære noe. Kriterium: Foreldrene har tydelig og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Tegn: De foresatte vet hva som forventes av dem for at eleven skal oppnå sine faglige og sosiale mål. De foresatte uttaler at lærerne er flinke til å informere om dette. Samarbeidet mellom skole og hjem fungerer godt. Det er lett å følge opp pliktene og til å bidra. Arbeidsplanen kommer hver 14. dag og enkelte trinn gir jevnlig skriftlig tilbakemelding. Et trinn sender ut månedsmelding der foresatte blir informert om aktivitetene og flere bruker mailkorrespondanse flittig. Under utviklingssamtalen bestemmes det faglige og sosiale mål for den enkelte elev og ansvar for oppfølging synliggjøres. Tegn: De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er en god dialog og at de blir hørt på. Tegn: De foresatte opplever god informasjon og åpenhet fra skolen. De foresatte uttaler at det er enkelt å komme i kontakt med skolen og at informasjonen er god. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at læreren kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse. Tegn: Skolen har felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. Det pedagogiske personalet sier at de bruker tid på fellestid til å bli enig om tiltak som skal gjennomføres. Det har vært viktig for personalet at det har blitt satt av tid på studiedager til temaet. De uttaler videre at de har kommet frem til en felles forståelse og er enig om hovedstrukturer selv om det er rom for variasjon på de ulike trinn. Personalet har utviklet et mer felles pedagogisk grunnsyn i løpet av høsten. Tegn: Det er arenaer for refleksjon rundt selve begrepet klasseledelse; hvilke verdier, normer, elevsyn og kunnskapssyn som skal legges til grunn

11 Personalet uttaler at det har blitt bedre og bedre. Ledelsen er flink til å legge til rette. Spesielt er det rom for gode pedagogiske refleksjoner på trinnet, i faggrupper og gruppediskusjoner. Personalet trekker frem de positive sidene ved å noen ganger gjennomføre planleggingsdager utenfor skolen da blir det godt pedagogiske utviklingsarbeid. Tegn: Skolen har en delingskultur. Vi har observert et særdeles godt samarbeid på de fleste trinn, personalet støtter hverandre, drøfter små og store utfordringer og jobber sammen for læring. Det har blitt mer vanlig å bruke interne krefter i utviklingsarbeidet. Ledelsen utfordrer trinnene på ulike tema og kollegalæring vektlegges. Tegn: Ledelsen legger en plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet i samarbeid med det pedagogiske personalet. Ledelsen har ansvaret for at planen innarbeides godt blant personalet og at planen følges. Det pedagogiske personalet uttaler at skolen har hatt en god utvikling der de har blitt flinkere til å bruke fellestid til arbeide med det pedagogiske utviklingsarbeidet som ble startet i høst. Ledelsen sier at det i Malvik kommune er et sterkt fokus på felles utviklingsområder blant annet gjennom BRO-prosjektet, vurdering for læring og erfaringsutveksling mellom skolene. Tema kan også komme fra personalet ved skolene. Ledelsen opplever at lærerne ønsker å følge opp det pedagogiske utviklingsarbeidet, er lojale og at det finnes mange drivere. Tegn: Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endring. Ledelsen og det pedagogiske personalet trekker frem den gode måten de har jobbet med temaet klasseledelse på i høst. Klasseledelse var tema på høstens seminar og det ble utarbeidet konkrete tiltak som skulle utprøves. Det ble samtidig lagt en plan for evaluering av tiltakene, dette ble gjennomført før høstferien. Ledelsen sier også at de legger vekt på jevnlig og nær evaluering på for eksempel matematikkens dag på morgenmøtene. Ledelsen opplever personalet som endringsvillige og ser det som positivt at personalet krever gode faglige begrunnelser i utviklingsarbeidet. Det at det er et stabilt personale er en viktig faktor for å kunne gjennomføre utvikling. Det pedagogiske personalet uttaler at de drøfter og evaluerer jevnlig på trinnet. De mener de er endringsvillige da de ikke er vant med å jobbe alene, men har en sterk tilknytning til trinnet. Tegn: Skoleledelsen tar tak når dårlige relasjoner fanges opp. Personalet uttaler at ledelsen er tilstede og flink til å ta tak i ting. De støtter når det er utfordrende foreldre og innkaller til møte. Personalet sier at det har vært en positiv utvikling på dette området og at de selv har blitt flinkere til å involvere og gi tilbakemelding til ledelsen. Ledelsen har blitt tydeligere til å uttrykke forventninger til personalet. Ledelsen sier at ansatte er flink til å si fra, det er positivt at inspektørene har noe undervisning på trinnene. Videre at de ansatte er åpne og bidrar positivt til å skape et godt arbeidsmiljø. Ledelsen trekker frem viktigheten av at de har en åpen og god

12 dialog seg i mellom om hvordan saker skal løses. De ønsker å være tilgjengelig og har en åpen dør. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: Det gjennomføres årlige og strukturerte elevsamtaler. Elevsamtalen er en målrettet måte å gi enkelteleven positiv oppmerksomhet på, og er et viktig virkemiddel for å hjelpe eleven til å mestre de forventningene skolen har til han eller henne. Den er et viktig verktøy for å motivere elever til fortsatt innsats, og kan bidra til å bygge og vedlikeholde relasjoner mellom lærer og elev. De litt lengre og omfattende elevsamtalene vil være en hjelp for læreren til å tilrettelegge undervisningen best mulig for den enkelte elev (Bergkastet, 2009). Forskrift til opplæringslova 3-8 Dialog om annen utvikling: «Eleven.har rett til jamnleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.» Det pedagogiske personalet uttaler at det er krav om en elevsamtale hvert år og at de enten har kommet i gang med eller skal komme i gang med dette. Ett trinn har utarbeidet et skjema «Egenvurdering før elevsamtale». Elevene er lite kjent med begrepet elevsamtale. Personalet ser nytteverdien av elevsamtalen, men uttaler at det er utfordrende å gjennomføre det praktisk uten ekstra ressurser. Tegn: Undervisningen har en tydelig og god struktur; mål, forventninger, er godt planlagt, og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering

13 Under observasjonen så vi at det på enkelte trinn tok noe tid før undervisningen kunne starte opp. Også i overgangssituasjoner så vi dette. Tegn: Læreren på trinnet har en felles forståelse av skolens regler og håndhever disse likt. Det pedagogiske personalet uttaler at håndheving av regler ikke bestandig er likt, de fleste regler håndheves og skolen har felles reglement, men det er ulik praksis for å gå inn å håndheve reglene. Det er utarbeidet et nytt ordensreglement og reglene er færre nå en før, mer oversiktlige og lettere å følge. Personalet sier videre at kollegiet er mye mer samkjørt nå enn før og at de har jobbet mye med dette. Noen bestemmer at felles avgjørelser ikke gjelder meg, dette provoserer samtidig som det er gitt litt mer frihet innenfor det som en har bestemt i fellesskapet. Det er vanskelig å drive utviklingsarbeid i en organisasjon når det finnes ulik praksis. Elevene uttaler at det er forskjell på hvordan regler blir håndhevet. Kriterium: Eleven opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: Elevene har medvirkning i skolehverdagen. Hensikten med elevmedvirkning er å motivere elever på alle trinn og å bidra til at eleven blir mer bevist på og engasjert i læringsprosessen, og det gir større innflytelse på egen læring. Eleven skal også delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg (udir og Kunnskapsløftet). Det pedagogiske personalet og elevene uttaler at de medvirker i utarbeidelse av regler og noen praktiske aktiviteter. Personalet sier videre at de har noe å gå på når det gjelder elevmedvirkning. Kriterium: Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Tegn: De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er en god dialog og at de blir hørt på. Tegn: De foresatte opplever god informasjon og åpenhet fra skolen. De foresatte uttaler at dialogen er bra men avhenger noe av hvem du møter. De sier videre at det er viktig å få tilbakemelding med en gang noe har skjedd og at det er viktig at skolen ikke bagatellisere hendelser, er åpen og tar tak med en gang. Få foreldrene på banen

14 Tegn: De foresatte blir brukt som en positiv ressurs for skole. Læringsplakaten sier: Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresattes medansvar i skolen. Fokus på skolens oppgave i utviklingen av et godt oppvekstmiljø og å skape et bredt læringsmiljø der lærerne åpner for foreldreengasjement. Både det pedagogiske personalet og de foresatte uttaler at de foresatte blir brukt som positive ressurser på noen områder som strikkehjelp og med på uteskole, men at dette er noe som kan utvikles videre. Det er viktig at de foresatte deltar i foreldreundersøkelsen da dette gir en stor mulighet for å påvirke skolehverdagen. Gjennom organiserte skole-hjem samarbeidet har foresatte en god mulighet til å bidra i skolens utviklingsarbeid. Det kan være nyttig med god foreldrerepresentasjon i FAU. Tegn: De foresatte opplever foreldremøtene som betydningsfulle og nyttige, og de får tid til å bli kjent med de andre foresatte og diskutere/dele erfaringer som omhandler deres barns skolegang. De foresatte uttaler at foreldremøtene oppleves som litt lite nyttige, mange foreldre er opptatt av sine barn og snakker om dem. Skolen er godt forberedt, men møtet kan ta for lang tid. De uttaler videre at det er viktig at foreldre tar tak i sosiale hendelser og drøfter det i fellesskap. For at de foresatte skal oppleve læreren som en ekte samarbeidspartner, må læreren bestrebe seg på at samarbeidet blir noe mer enn en informasjon til hjemmet om skolen og opplevelse av eleven. Bergkastet (2009) uttaler at: «Det må bli en passelig blanding av informasjonssaker, dialogform og diskusjonsform» (s. 171) Noen trinn gjennomførte Cafèdialog på foreldremøte, tema som foreldrene drøftet var: Hvordan kan vi i foreldregruppen bidra til økt vennskap, for å styrke samholdet på trinnet? Hvilke forventninger har vi til skolen? Hvordan bør bursdager markeres på 2. trinn? Hvordan takle gutters press om å være kul evt. sminke/klespress blant jenter? Hvordan håndterer vi eget og andres barns språkbruk?

15 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse. Tegn: Det er arenaer for refleksjon rundt selve begrepet klasseledelse; hvilke verdier, normer, elevsyn og kunnskapssyn som skal legges til grunn. Det pedagogiske personalet uttaler at det reflekteres godt spesielt på trinnene. Både ledelsen og det pedagogiske personalet sier klasseledelse har stått på dagsorden i fellestid i høst. Personalet mener dette kan utvikles ytterligere, det er viktig å lande og vedlikeholde utviklingsarbeidet. Skolen må bruke den positive erfaringen i det videre utviklingsarbeidet. Tegn: Ledelsen legger en plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet i samarbeid med det pedagogiske personalet. Ledelsen har ansvaret for at planen innarbeides godt blant personalet og at planen følges. Ledelsen og det pedagogiske personalet ser viktigheten av dialog og samarbeid om det pedagogiske utviklingsarbeidet. For å sikre at det felles bestemte blir gjennomført og implementert er det viktig at ledelsen er tydelige beslutningstakere. Organisasjonsanalysen viser at her er det et utviklingspotensial

16 Veien videre Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærerens ledelse foregår alltid i en samhandling med elevene. Kvaliteten på relasjonen mellom læreren og elevene vil derfor være helt avgjørende for hvordan læreren kan utføre oppgaven som leder av klassen/gruppen, og dermed være i stand til å utvikle et godt læringsmiljø. Gjennom god klasseledelse skaper læreren betingelser for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø. Klasseledelse skjer gjennom de valg som læreren gjør i opplæringssituasjonen, og gjennom den kommunikasjonen som finner sted mellom læreren og elevene. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læreren er en god leder når han gjennom gode relasjoner til elevene har etablert både tillit og respekt. Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler eller viser for lite initiativ i undervisningen. En god lærer kommuniserer med elevene på en slik måte at han både inspirerer og viser interesse for deres læring, og han er orientert om den tilsiktede læring finner sted. Elevene opplever at læreren hjelper dem med å effektivisere sin egen læring gjennom å ha fokus på hvordan de lærer. Klasseledelse blir ofte betraktet som, og er først og fremst avhengig av lærerens individuelle kompetanse. Men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærerens muligheter til å utvikle seg selv som kompetente ledere i opplæringen. God klasseledelse vil innebære at elevene opplever at de har medbestemmelse i opplæringssituasjonen. Prinsippet om medbestemmelse betyr ikke at elevene bestemmer selv, men at læreren og elevene i fellesskap drøfter viktige spørsmål i forbindelse med opplæringen(udir.no). Sveberg skole har satt klasseledelse i fokus på en god måte. Dette er et utviklingstema som har engasjert hele personalet og som har gitt personalet en felles plattform. Personalet har opplevd temaet som nyttig i det daglige arbeidet og arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Det er viktig at skolen fortsatt holder fokus på dette samt bruker de positive erfaringene i videre utviklingsarbeid

17 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Ledelsen, personalet, elever og foresatte (FAU) Turid Dragsten og Margrethe Taule Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dagerhvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for forberedelsene: TID AKTIVITET ANSVAR Vår 2012 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionene Uke 21 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 23 Valg av vurderere Regionene Uke 23 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 23 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 40 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 40 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc. Uke 25 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 44 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 50 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen

18 Tidsplan for vurderingsuka: Tidspunkt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Møte med ledelse Presentasjon til personalet Observasjon 7. Trinn Observasjon 4. trinn Observasjon 1. Trinn Intervju 7. trinn Intervju 4. trinn Intervju team Mat/ute Mat/ute Observasjon 6. Trinn Intervju elevrådet (4.- 7.) Observasjon 3. Trinn Intervju 6. trinn Intervju team 3. Mat/ute Observasjon 2. Trinn Intervju 2. team Mat/ute Mat/ute Møte med ledelsen (15 min.) Observasjon 5. Trinn Intervju 5. trinn Intervju ledelsen Møte med FAU Møte med ledelsen (15 min.) Intervju elever 6. og 7. trinn Mat/ute Fremlegg av rapport for ledelsen Mat/ute Fremlegg av rapport for personalet og kommuneadm

19 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen/barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen ble gjennomført i fellestid, hele det pedagogiske personalet svarte på skjemaene. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel utviklingsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen, handlingsplan mot mobbing, ordensreglementet, diverse skjema. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Det gjennomføres formøte og oppsummeringsmøter med ledelsen slik at ledelsen er orientert om prosessen. Observasjon Vurdererne har utarbeidet observasjonsguider som benyttes under observasjon i alle trinn

20 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide ledelsen KRITERIUM Tegn på god praksis: Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. Hva legger dere i begrepet god klasseledelse? På hvilke måter innarbeider ledelsen felles forståelse om begrepet i personalet? Hvordan følger dere opp personalets utøvelse av god klasseledelse? (Ser dere det i praksis). Det er arenaer for refleksjon rundt selve begrepet klasseledelse; hvilke verdier, normer, elevsyn og kunnskapssyn som skal legges til grunn. På hvilke arenaer arbeider dere med pedagogisk utviklingsarbeid? På hvilke måte klarer dere å engasjere personalet i utviklingsarbeidet? Skolen har en delingskultur. Hva legger dere i begrepet? Hvordan utvikles denne kulturen? Hvordan sikrer dere at hele personalet er en del av den samme kulturen? Ledelsen legger en plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet i samarbeid med det pedagogiske personalet. Ledelsen har ansvaret for at planen innarbeides godt blant personalet og at planen følges. Hvordan foregår planarbeidet? Hvordan innarbeides den hos personalet? Hvordan sikrer dere at den blir fulgt? Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer. Hvordan foregår evalueringsarbeidet? Hvilke faktorer/verktøy bruker dere i evalueringsarbeidet? Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse Dette sa ledelsen:

21 Hvilke faktorer synes dere er viktig for at dere har et endringsvillig personale? Hvordan gjennomføres endringsprosesser? Skoleledelsen tar tak når dårlige relasjoner fanges opp. Hvordan fanges dette opp? På hvilke måte tar dere tak i dette? Samtaleguide personalet KRITERIUM Tegn på god praksis: Det er arbeidsro og læreren har etablert et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø. Hvilke konkrete tiltak arbeider dere med for å skape arbeidsro og et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø? Hva legger dere i et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø? Det er gode relasjoner mellom lærer elev og elev-elev med fokus på tillit og respekt. Elevene blir sett og anerkjent. Hva anser dere som viktig i relasjonsdannelse mellom lærerelev og mellom elev-elev? Hvordan ser dere og anerkjenner elevene? Det gjennomføres årlige og strukturerte elevsamtaler. Hvordan og hvor ofte gjennomfører dere elevsamtaler? Hva legger dere vekt på i samtalen? Undervisningen har en tydelig og god struktur; mål, forventninger, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Hva er viktige faktorer for å oppnå en god struktur på undervisningen? Lærerne på trinnet har en felles forståelse av skolens regler og rutiner og håndhever disse likt. Hvilke felles regler og rutiner har skolen? Hvordan arbeides det med og Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Dette sa det pedagogiske personalet:

22 hvordan forankres disse? På hvilke måte sikrer dere at regler og rutiner håndheves likt? Elevene har medvirkning i skolehverdagen. Hvordan arbeider dere med elevmedvirkning? Synes dere det er viktig og hvorfor? Elevene opplever å få konkret tilbakemelding i læringsprosessen. På hvilke måter gir dere elevene tilbakemeldinger? Elevene opplever at læreren viser interesse for eleven som person, at han/hun blir sett og hørt og eleven føler at han/hun har tillit til læreren. Hvordan skaper dere et tillitsforhold til eleven? Elevene opplever at de vet hva lærerne forventer av dem både når det gjelder faglige mål og annen utvikling, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Hvordan meddeler dere forventingene til elevene? Hvordan arbeider dere med regler? Hvordan arbeider skolen med å implementere feller regler og konsekvenser? Elevene opplever at skolehverdagen er forutsigbar og strukturert, og får informasjon om hva som skal skje. Hva er viktige faktorer for at elevene skal oppleve skolehverdagen som forutsigbar og strukturert? De foresatte blir brukt som en positiv ressurs for skolen. På hvilke måte bruker dere de foresatte som en ressurs i læringsarbeidet? Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. Hvordan arbeider skolen som organisasjon med temaet klasseledelse? Har dere en felles forståelse om hvordan god klasseledelse utøver/oppnås? Det er arenaer for refleksjon rundt selve begrepet klasseledelse; hvilke verdier, normer, elevsyn og kunnskapssyn som skal legges til grunn. På hvilke måter er det rom for

23 pedagogisk refleksjon i personalet? Skolen har en delingskultur. Deler dere kunnskap og erfaringer med hverandre og på hvilke måter? Ledelsen legger en plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet i samarbeid med det pedagogiske personalet. Ledelsen har ansvaret for at planen innarbeides godt blant personalet og at planen følges. Hvordan driver ledelsen det pedagogiske utviklingsarbeidet? Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer. Hvordan evaluerer dere egen praksis? Er dere endringsvillige og hvordan fungerer endringsprosessene? Skoleledelsen tar tak når dårlige relasjoner fanges opp. På hvilke måte tar ledelsen tak i utfordringer? Samtaleguide elever KRITERIUM Tegn på god praksis Elevene har medvirkning i skolehverdagen. Hva for dere være med å si meningen deres om? Synes dere lærerne hører på hva dere har å si? Elevene opplever å få konkret tilbakemelding i læringsprosessen. På skolen skal man jo lære mange ting, hvordan vet dere om dere har lært det dere skal? Hvordan vet dere om dere kan det dere har lært kjempe godt eller sånn passe? Hva og når sier læreren noe til dere om måten dere jobber på og hvordan dere har løst oppgavene? Elevene opplever at læreren viser interesse for eleven som person, at han/hun blir sett og hørt og eleven føler at han/hun har tillit til læreren. Synes dere at lærerne er flinke og greie? På hvilke måter viser læreren hun Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Dette sa elevene:

24 eller han er opptatt av hva du lærer og hvordan du jobber? Tror dere at læreren bryr seg om hva du har lært? Hvordan viser han eller hun det? Elevene opplever at de vet hva lærerne forventer av dem både når det gjelder faglige mål og annen utvikling, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Vet dere hvordan dere skal oppføre dere på skolen? Hvordan vet dere det? Vet dere hva dere skal lære på skolen? Hvordan? Hvordan skal dere jobbe for at læreren skal være fornøyd med arbeidet? Har dere regler på skolen? Hva skjer om dere bryter reglene? Behandler alle lærerne dere likt om dere bryter reglene? Elevene opplever at skolehverdagen er forutsigbar og strukturert, og får informasjon om hva som skal skje. Hvordan vet dere hva som skal skje på en skoledag? Synes dere det er viktig å vite hva som skal skje i timen? Hvorfor? Samtaleguide foresatte KRITERIUM Tegn på god praksis: De foresatte vet hva som forventes av dem for at eleven skal oppnå sine faglige og sosiale mål. På hvilke måte? Er det lett å følge opp forventningene? Kjenner dere godt til elevens mål? De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er en god dialog og at de blir hørt på. Er det slik? Hvorfor er det viktig at dere har en god dialog med skolen? Hvorfor er det viktig at dere blir hørt på? De foresatte blir brukt som en positiv Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Dette sa de foresatte:

25 ressurs for skolen. På hvilke måter blir dere brukt som en positiv ressurs for skole? Hvorfor er dette viktig? Er det et ubrukt potensial? På hva? De foresatte opplever foreldremøtene som betydningsfulle og nyttige, og de får tid til å bli kjent med de andre foresatte og diskutere/dele erfaringer som omhandler deres barns skolegang. Hvordan opplever dere foreldremøtene? Hva er det viktig at et godt foreldremøte inneholder? Er det kultur for samhold og fellesskap blant de foresatte på skolen? På hvilke måte? De foresatte opplever god informasjon og åpenhet fra skolen. Stemmer dette? Hva er god informasjon for dere? Hva er det viktig at skolen er åpen om? Observasjonsguide KRITERIUM Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn på god praksis: Det er arbeidsro og læreren har etablert et psykisk og fysisk godt arbeidsmiljø. Det er gode relasjoner mellom lærer elev og elev-elev med fokus på tillit og respekt. Elevene blir sett og anerkjent. Undervisningen har en tydelig og god struktur; mål, forventninger, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Lærerne på trinnet har en felles forståelse av skolens regler og rutiner og håndhever disse likt. Elevene har medvirkning i skolehverdagen. Elevene opplever å få konkret tilbakemelding i læringsprosessen. Dette så vi:

26 Elevene opplever at læreren viser interesse for eleven som person, at han/hun blir sett og hørt og eleven føler at han/hun har tillit til læreren. Elevene opplever at de vet hva lærerne forventer av dem både når det gjelder faglige mål og annen utvikling, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Elevene opplever at skolehverdagen er forutsigbar og strukturert, og får informasjon om hva som skal skje. Fysiske forhold: læringsstøtte, tilgang til data, plassering, konkretet m.m. Andre relevante forhold