Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene

3 Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Nordberg skule er en fulldelt 1-7 barneskole med vel hundre elever skoleåret 2014/2015. Antallet pedagoger er i dag 16, fordelt på ca. 10,5 årsverk. Skolen tilbyr SFO etter skoletid. Skolen er en aktiv bruker av nærmiljøet, der elevene får utfordringer og oppgaver i ulike fag. Skolen sin 60-årige visjon «Våg så vinn du, leit så finn du» er like aktuell i dag som da skolen ble bygget i I tillegg til det valgte temaet «Vurdering for læring» er «Mattelyst» og ALU (auka læringsutbytte) satsingsområder på Nordberg skule. Innenfor sistnevnte satsingsområde er det blitt utdannet leseveileder. Skolene i Skjåk kommune står framfor store strukturelle endringer. De to barneskolene og Skjåk ungdomsskule skal på sikt bli slått sammen til en enhet

4 III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring Sentralt for arbeidet som gjøres i skolen er elevenes læringsutbytte. Vurdering for læring har et læringsfremmende formål og skal danne grunnlag for tilpasset opplæring. Skolen sin kompetanse på Vurdering for læring er derfor viktig. Inneværende skoleår får Nordberg skole og de to andre skolene i Skjåk kommune veiledning og oppfølging fra Utdanningsdirektoratets veilederkorps for å kunne utvikle den pedagogiske praksisen sin. Dette innebærer veiledning til kommune- og skoleledelsen i utviklingsarbeidet. I tillegg får skolen ekstern vurdering av en skolevurderer som skal undersøke skolen sin nåværende praksis gjennom å observere og samtale med elever, ansatte og foresatte. Den eksterne vurdereren vil utarbeide en rapport som beskriver sterke sider og utfordringer ved skolen sin praksis. Denne rapporten skal fungere som et verktøy for skolen og veilederen i det videre arbeidet med skoleutvikling. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen

5 Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på Nordberg skule: Tema: Vurdering for læring Kvalitetsmål Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring Teikn på god praksis Elevane kjenner til læringsmåla Elevane kjenner til vurderings kriteria Elevane får framovermeldingar som fremjar læring Elevane deltek aktivt i vurderingsarbeidet Lærarane si vurdering stimulerer til læring og utvikling Skulen samarbeider med heimen om elevane si læring Lærarane sørgjer for at elevane har forstått læringsmåla Lærarane gjev framovermeldingar på elevane sitt arbeid og prestasjonar som fremjar læring Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i arbeidet med å auke læringsutbyttet Lærarane nyttar ulike metodar i vurderingsarbeidet Foreldra kjenner til skulen sin vurderingspraksis Foreldra veit korleis dei best kan støtte opp om læringsarbeidet Foreldra kjenner til læringsmåla Elevane si læring og faglege utvikling er tema på utviklingssamtalen Skulen er ein lærande organisasjon Leiinga legg opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis Leiinga er godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet Skulen har ein plan for kompetanseutvikling Skulen har felles praksis for vurderingsarbeid - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Generelt inntrykk: Nordberg skule har vært en hyggelig skole å komme til som vurderer og veileder. Vi er blitt godt tatt imot av ledelsen, personalet, foreldrene og elevene. Skolen preges av en positiv atmosfære med en god tone mellom de voksne og mellom de voksne og elevene. De voksne forteller at de trives sammen med elevene og med hverandre i kollegiet. De støtter hverandre og deler erfaringer uformelt i skolehverdagen. Personalet og ledelsen preges av stå-på-vilje og ønske om forbedringer. Dette er et godt utgangspunkt for utviklingsarbeid. Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring Elevane kjenner til læringsmåla Elevane kjenner til vurderingskriteria (se praksis som kan bli bedre) Elevane får framovermeldingar som fremjar læring (se også praksis som kan bli bedre) Elevane deltek aktivt i vurderingsarbeidet (se også praksis som kan bli bedre) Samlet kommentar elevperspektivet: Elevene forteller om en praksis der læringsmål i mange fag står på ukeplan/lekseplan. Elevene forteller og at noen lærere går gjennom læringsmål på slutten eller ved starten av en ny uke. Vi har registrert at i enkelttimer repeteres læringsmål og etterprøves. Blant foreldrene bekreftes det at elevene får læringsmål på ukeplan/lekseplan. I gjennomgang av planer som er i bruk, registrerer vi at systemet er gjennomført i stor grad: elevene får læringsmålene sine formulert på ukeplanen. Av lærerne er vi blitt fortalt at noen klasser får framovermeldinger til foreldre- og elevkonferanser og på skriftlige og muntlige enkeltarbeid. Halvårsvurderingene viser også at vurderingene peker framover. Vi har og blitt fortalt at elevene i noen grad er kommet i gang med vurdering av eget arbeid. Kvalitetsmål: Lærarane si vurdering stimulerer til læring og utvikling Lærarane sørgjer for at elevane har forstått læringsmåla Lærarane gjev framovermeldingar på elevane sitt arbeid og prestasjonar som fremjar læring (se også praksis som kan bli bedre) Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i arbeidet med å auke læringsutbyttet (se praksis som kan bli bedre) Lærarane nyttar ulike metodar i vurderingsarbeidet (se praksis som kan bli bedre) - 6 -

7 Samlet kommentar skoleperspektivet: I samtale med lærerne blir vi fortalt at læringsmål i større og mindre grad blir repetert og holdt fokus på ved oppstart av læringsøkter, ved oppsummeringer av økter, kontrollspørsmål og ved avslutning av tema. Ved observasjon har vi også sett at enkeltlærere holder fokus på læringsmål på denne måten. Skolen har gode rutiner på gjennomføring av kartlegginger og prøver som kommer på faste tidspunkt. Foreldre melder om at skolen er flink til å forberede elevene på slike prøver. Når prøvene er gjennomført, har skolen visse rutiner for å lagre/videresende resultater og at disse også blir formidlet til foresatte. Ståstedsanalysen viser at skolen må forbedre praksisen sin når det gjelder planlegging av den videre opplæringen for elevene på bakgrunn av prøver og kartleggingsresultatene. Kvalitetsmål: Skulen samarbeider med heimen om elevane si læring Foreldra kjenner til skulen sin vurderingspraksis Foreldra veit korleis dei best kan støtte opp om læringsarbeidet Foreldra kjenner til læringsmåla Elevane si læring og faglege utvikling er tema på utviklingssamtalen. Samlet kommentar foreldreperspektivet: Ut i fra det foreldre har fortalt får de kjennskap både til hva elevene skal lære gjennom læringsmålene på lekseplanen og til vurderingspraksisen slik den foregår på skolen i dag. Foreldregruppen forteller at de kjenner til vurderingspraksisen ved at de følger med på hvilke kommentarer elevene får i arbeidsbøkene, hvilke resultat de oppnår på prøver og ved at elev/foreldre fyller ut et samtaleskjema i samarbeid og i forkant av elevsamtale/foreldresamtale. Foreldre får også informasjon på lekseplan og på foreldremøte. Det ble og understreket at halvårsvurderingene er gode og grundige elevenes faglige og sosiale kompetanse blir skildret av faglærere og kontaktlærer. Skolen har vist oss et skjema for halvårsvurderinger som skolen har fast innarbeidet for klassene. Rektor forteller at hele kommunen har tatt i bruk Visma. Foreldrene får vite hvordan de best kan støtte opp om læringsarbeidet på foreldremøte og i samtaletimene. Elevundersøkelsen fra 2013/2014 bekrefter at elevene henter støtte hjemme (score 4,6). I samtale med foreldregruppen får vi vite at de kjenner til hvor de kan finne læringsmål for en arbeidsperiode. Lærere og elever bekrefter dette. Lærere forteller at elevenes læring, faglige og sosiale utvikling er faste tema på utviklingssamtalen, og dette blir tydelig bekreftet av både elever og lærere. I Ståstedsanalysen kan vi registrere en tilfredsstillende praksis når det gjelder å gjennomføre planlagte elevsamtaler (i forkant av utviklingssamtalen)

8 Kvalitetsmål: Skulen er ein lærande organisasjon Leiinga legg opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis (se praksis som kan bli bedre) Leiinga er godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet (se praksis som kan bli bedre) Skulen har ein plan for kompetanseutvikling Skulen har felles praksis for vurderingsarbeid (se praksis som kan bli bedre) VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring Elevane kjenner til læringsmåla (se sterke sider) Elevane kjenner til vurderingskriteria Elevane får framovermeldingar som fremjar læring Elevane deltek aktivt i vurderingsarbeidet Samlet kommentar elevperspektivet: I intervju uttrykker elevene usikkerhet rundt begrepet vurderingskriterier. Der elevene sier de kjenner vurderingskriteriene, forteller de om "pen skrift", rettskriving, stor bokstav og punktum, lang eller kort tekst, mange eller få riktige stykker i matematikk. Enkeltlærere forteller at de i noen grad synliggjør vurderingskriterier, men ikke systematisk. Andre lærere sier at vurderingskriteriene ikke alltid er kjente og at tilbakemeldingene derved kan bli litt lite spesifikke. Vi ser eksempler på at elever får framovermeldinger i enkelte fag. Mange av de er lite konkrete i forhold til hva elevene skal jobbe videre med. Elevene sier at de sjelden får lov å vurdere seg selv og at det ikke er vanlig at de får se på andre elevers arbeid/ bytte bok. Lærerne bekrefter at egenvurdering ikke er satt i system. Egenvurdering basert på målark er prøvd i enkelte klasser, men ikke fulgt opp. Foreldrene har registrert at målark/egenvurderingsskjema har vært i bruk for to år siden. Foreldregruppa etterlyser varierte vurderingsformer. De nevner skriftlig og muntlig vurdering, egenvurdering og kameratvurdering

9 Kvalitetsmål: Lærarane si vurdering stimulerer til læring og utvikling Lærarane sørgjer for at elevane har forstått læringsmåla (se tegn på god praksis) Lærarane gjev framovermeldingar på elevane sitt arbeid og prestasjonar som fremjar læring (se også tegn på god praksis) Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i arbeidet med å auke læringsutbyttet Lærarane nyttar ulike metodar i vurderingsarbeidet Samlet kommentar skoleperspektivet: Lærerne forteller at prøver og kartlegginger blir rettet og at resultatet innlemmes i halvårsvurderingene. Elever og foreldre får informasjon om resultatene. Lærerne forteller også at de ønsker å drøfte resultater med ledelsen, særlig når det gjelder elever «i faresonen», men det blir ikke gjennomført. Systemet oppleves uforutsigbart. Ståstedsanalysen gir indikasjoner på at praksisen per i dag ikke er tilfredsstillende. Både lærere og elever beskriver mange metoder i vurderingsarbeidet. De nevner ulike former for prøver- kartprøve, gloseprøve, kapittelprøve, matematikkprøve, gangeprøve, diktat samt skriftlige og muntlige kommentarer, klistremerker/ stjerner/ blomster og poeng. På ukeplanene har vi kunnet gjenkjenne dette. I all hovedsak fungerer disse vurderingsmetodene til bruk i etterkant og som kontroll av læringen. I observasjonene så vi lite vurderingspraksis i de timene vi var inne, men hørte muntlige og positive tilbakemeldinger til elever. Lærere uttrykker at de hver for seg har flere vurderingsmetoder i sitt repertoar. Kvalitetsmål: Skulen samarbeider med heimen om elevane si læring Foreldra kjenner til skulen sin vurderingspraksis (se tegn på god praksis) Foreldra veit korleis dei best kan støtte opp om læringsarbeidet (se tegn på god praksis) Foreldra kjenner til læringsmåla (se tegn på god praksis) Elevane si læring og faglege utvikling er tema på utviklingssamtalen (se tegn på god praksis) Kvalitetsmål: Skulen er ein lærande organisasjon Leiinga legg opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis Leiinga er godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet Skulen har ein plan for kompetanseutvikling Skulen har felles praksis for vurderingsarbeid - 9 -

10 Samlet kommentar til skolen som lærende organisasjon Ståstedsanalysen viser at 70 % av lærerne mener at erfaringsutveksling mellom lærerne ikke er satt i system. Lærerne bekrefter dette i intervju; erfaringsutvekslingen skjer i svært liten grad, og der den skjer er det tilfeldig og usystematisk. Lærerne uttrykker ønske om at ledelsen skal gi større rom for/sette av mer tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt god vurderingspraksis. Elevene forteller om ulik praksis mellom lærerne, og lærerne på sin side forteller at de bare i noen grad vet om kollegaenes vurderingsmetoder. Ståstedsanalysen bekrefter at erfaringsutveksling mellom lærerne ikke er satt i system. Både lærere og foreldre uttrykker ønske om en mer samordnet vurderingspraksis på skolen så det ikke blir så store forskjeller mellom klassene. I samtale med vurderer og veileder uttrykker rektor kjennskap til vurderingspraksisen på skolen. Lærerne oppfatter at ledelsen er orientert om ukeplanene, om resultatene på nasjonale prøver og halvårsvurderinger. De tror rektor ønsker å komme ut i klassene og se det daglige lærings- og vurderingsarbeidet, men at hun ikke har tid/ mulighet. Oppsummering: Nordberg skule praktiserer vurdering. Mye av det vi har sett i dokument og blitt fortalt gjennom intervju er vurdering AV læring og ikke vurdering FOR læring. Lærerne bruker mye tid på retting og kontroll av elevarbeid og prøver. Vi har registrert i enkelttimer at lærere har tatt i bruk element fra de fire prinsippene i «Vurdering for læring». Vi ser likevel at skolen har en vei å gå i utvikling av vurderingspraksisen sin fordi de mangler et gjennomgående system der man bl.a. utvikler et felles begrepsapparat og utvider repertoaret innenfor de fire prinsippene om læringsfremmende vurderingspraksis. Prinsippene i vurdering FOR læring er detaljert beskrevet i forskrift til opplæringsloven den såkalte vurderingsforskriften. De fire prinsippene: Elevene: 1. skjønner hva de skal lære og hva en forventer av dem 2. får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet de gjør, eller hvor godt de presterer 3. får råd om hvordan de kan bli bedre 4. er involvert i eget læringsarbeid og vurderer eget arbeid og egen utvikling Vi velger her å vise til Forskrift til opplæringslova, 3-1 og 3-2, samt del II. Undervegsvurdering, 3-11 Undervegsvurdering og 3-12 Eigenvurdering. Vi viser også til en kortfattet brosjyre «Vurdering på barnetrinnet, Nå gjelder det», utgitt av Udir. Gjennom denne rapporten har vi skildret nå-tilstanden for Nordberg skule. De ansatte og ledelsen er motiverte for å forbedre praksisen sin når det gjelder vurdering for læring og ser også nødvendigheten av å utvikle seg på dette området. Dersom den positiviteten og motivasjonen som vi har registrert disse dagene holdes ved like, tror vi at skolen har alle muligheter for å lykkes i utviklingsarbeidet sitt i samarbeid med skoleeier, de andre skolene i kommunen og veilederkorpset

11 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Skolens samlede personale, ledelse, foreldre og elever Vurderer Kjersti Johansen Søreide og veileder Torill Strøm Begrunnelse for valg av informanter Ekstern skolevurdering innebærer å ta i bruk ulike metoder for datainnsamling. Ved Nordberg skule har de eksterne deltakerne i forkant av vurderingsdagene gått igjennom diverse informasjon om skolen, bl.a. resultatene fra Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen. I løpet av skolebesøket i uke 16 har vurderer og veileder benyttet observasjon i alle klassene. Intervju av elever og lærere har også vært en viktig kanal for informasjon. Ledelsen og kontaktlærerne har gjort et utvalg av elevene for intervju på de ulike trinnene. Onsdag i uke 16 har foreldregruppen ved Nordberg skule fått anledning til å uttale seg om temaet i møte med de eksterne deltakerne. Temaet «Vurdering for læring» er grunnleggende viktig og har elevens læring som hovedsiktemål. Temaet er derfor viktig for alle i skolesamfunnet. Gjennom observasjon, gruppeintervju av ansatte og elever samt foreldre, vil vurdererne få undersøkt i hvilken grad skolen «oppfyller» Framtidsbildets tegn på god praksis som er utarbeidet i forkant. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

12 Plan for vurderingsveka ved Nordberg skule. Onsdag 15. april Vurderarane kjem på skulen Møte med rektor Intervju med elevgruppe frå 6. og 7. klasse Lunsj (det er matfri for elevar og lærarar) Intervju med elevgruppe frå 3. og 4. klasse Observasjon? Viss ikkje kan oppsummerande møte med rektor vere frå Foreldremøte i gymsalen Torsdag 16. april Intervju med elevgruppe frå 2. og 3. klasse Observasjon Lunsj (matfri for elevar og lærarar) Intervju med lærarane frå småskuleteamet Observasjon Intervju med lærarane frå storskuleteamet Oppsummerande møte med rektor Fredag 17. april Gjennomgang av rapporten med rektor Presentasjon for personalet samt representantar for elevane, foreldra og for skuleeigar

13 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på Nordberg skule er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Rektor har informert oss om at Ståstedsanalysen ble gjennomført i personalgruppen ved individuell avkryssing og deretter felles drøfting. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har skolen levert relevante dokument til vurderer, for eksempel ukeplaner og mal for samtale med elev og foreldre Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møter Vurdererne hadde daglige møte med rektor på skolen slik at hun ble holdt orientert underveis. Vi gjennomførte foreldremøte første dagen. 15 foreldre møtte fram. Vi har hatt møte med utvalgte elever på trinn 2-7. Vi har også hatt 2 møter med personalgruppen, både lærere på småskoletrinnet og på storskoletrinnet. Observasjon Vi har gjennomført observasjon i alle klassene og i ulike fag

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Ekstern vurdering, Skjåk kommune, v SAMTALEGUIDE, Elevar TEMA: «Vurdering for læring» 1. Korleis får du kjennskap til læringsmåla i faga dine? 2. Veit du kva du blir vurdert ut frå? 3. Hjelper læraren sine vurderingar deg til å lære meir/betre? Forklar 4. På kva måtar tek du som elev del i vurderingsarbeidet? 5. Kva gjer lærarane for at du som elev skal skjøne kva for læringsmål du har? 6. Kva for ulike måtar vurderer lærarane på? 7. Trur du dei heime veit noko om korleis lærarane vurderer dykk? 8. Veit dei heime kva for læringsmål du har? 9. Kva snakkar de om på utviklingssamtalen? 10.Kan de nemne noko som mange lærarar gjer ganske likt når de vurderer arbeida dykkar- eller er lærarane sin praksis forskjellig?

15 Ekstern vurdering, Skjåk kommune, v SAMTALEGUIDE, Tilsette TEMA: «Vurdering for læring» 1. Kjenner elevane til læringsmåla? 2. Kjenner elevane til vurderingskriteria? 3. Korleis praktiserer de framovermeldingar slik at desse fremjar læring? 4. Korleis deltek elevane i vurderingsarbeidet? 5. Korleis sikrar de at elevane har forstått læringsmåla? 6. Kva gjer de med resultata på prøver og kartleggingar? 7. Kva for ulike vurderingsmåtar nyttar de? 8. Korleis får heimen kjennskap til skulen sin vurderingspraksis? 9. Veit heimen korleis dei best skal støtte opp om læringsarbeidet? Forklar 10. Korleis får foreldra kjennskap til læringsmåla? 11. Kva er tema på utviklingssamtalen? 12. I kva grad legg leiinga opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis? 13. I kva grad er leiinga godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet? 14. Har skulen ein plan for kompetanseutvikling? 15. Har skulen ein felles vurderingspraksis? Forklar

16 Ekstern vurdering, Skjåk kommune, v Spørsmål til føresette Tema: «Vurdering for læring» 1. Set opp punkt som gjeld det de meiner Nordberg skule er flink til 2. Set opp punkt som gjeld det de meiner Nordberg skule kan bli flinkare til 3. Set opp punkt som gjeld det de meiner foreldra ved Nordberg skule kan bli flinkare til 4. På kva for måtar blir de kjende med vurderingspraksisen til skulen? 5. På kva for måtar blir de kjende med læringsmåla til elevane? 6. På kva for måtar blir de som foreldre kjende med korleis de best kan støtte opp om læringsarbeidet heime?