Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene er ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. Eksterne vurderere har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Sørum skole ligger landlig til rett utenfor Lørenfallet og i nærheten av Sørum kirke. Elevtallet er inneværende skoleår 171 elever fordelt på 1.-7.trinn. Skolen har 29 ansatte fordelt på ca 21 årsverk. Ledelsen består av rektor, SFO-leder og inspektør og ledelsesressursen er 150. Merkantil ressurs er 80 Sørum skole har god tilgang på fine uteområder og med lysløype som nær nabo. Skolen har et godt etablert arbeidsmiljø, noe vi mener gjenspeiler seg i et godt læringsmiljø for elevene. Skolens pedagogiske plattform bygger på prinsippet skole og hjem sammen om faglig og sosial læring. Vi opplever et godt samarbeidsklima med foreldrene, og sammen med dem ønsker vi å sette fokus på læring og trivsel Skolefritidsordningen for 1.-4.trinn benyttes av 66 barn

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i, har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Profesjonsutvikling og samarbeid IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen,organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Skolen har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Tegn på god praksis - Elevene kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene - Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå - Elevene får systematisk tilbakemelding på hva de mestrer i faget i forhold til målene - Elevene får være med å vurdere skolearbeidet sitt og hvordan de best lærer - Det er sammenheng mellom elevenes læringsmål og vurderingskriterier - Lærerne formidler læringsmålene og gir elevene underveisvurdering og veiledning i arbeidet - Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler - Lærerne gir tilpasset opplæring - 4 -

5 Foreldrene og skolen samarbeider om elvenes læring - Forventningene mellom skole og hjem er avklart - Elevenes læring er tema på foreldremøter og i samtaletimer - Foreldrene kjenner elevenes læringsmål og følger opp eget barns læringsarbeid - Foreldrene har positiv holdning til og snakker positivt om skolen Skolen er en lærende organisasjon - Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis - Skolen evaluerer jevnlig egen praksis, justere om nødvendig og er åpen for endringer - Skolen har system for oppfølging av kartleggingsresultater, nasjonale prøver og elevundersøkelsen - Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Elevene kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene I samtale med elevene bekrefter de at de kjenner til læringsmålene. Målene står på ukeplanen/periodeplanen. De sier at lærerne snakker om målene og forklarer hvis de er vanskelige å forstå. Dokumentanalyse av klassenes planer bekrefter dette. Lærerne fokuserer ikke på vurderingskriterier på de laveste trinnene. På 7.trinn bekrefter elevene at de kjenner begrepet og at vurderingskriterier gjennomgås. De sier at fokus på kriterier har økt siste halvår for å forberede dem til ungdomstrinnet. På 5.trinn deltar elevene i arbeidet med kriterier av og til

7 Kvalitetsmål: Skolen har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Lærerne formidler læringsmålene og gir elevene underveisvurdering og veiledning i arbeidet Læringsmålene er formulert på ukeplaner/periodeplaner, og de blir presentert muntlig eller skriftlig på tavla i arbeidsperioden. Dette bekrefter elevene, men muntlig presentasjon og mål oppskrevet på tavle ble i liten grad observert av vurdererne. Lærerne gjennomgår og forklarer lærestoff og arbeidsmåter. De går mye rundt til elevene og hjelper og veileder under arbeid. Dette bekreftes under observasjon. Elevene vektlegger at lærerne forteller på ulike måter slik at alle forstår. De sier at lærerne oppmuntrer slik at de blir motivert til å gjøre mer. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,0 30,0 0,0 Ståstedsanalysen viser at skolen har en god praksis på dette. Vi blir fortalt av elever og lærere at skolen prioriterer en egen elevsamtale i forkant av utviklingssamtalen. Dette er en god forberedelse til utviklingssamtalen og en viktig arena slik at eleven får tid med læreren alene. De fleste elevene var bevisste på at de får et skjema som forberedelse til elevsamtalen. Lærerne prioriterer samarbeid om organisering ved behov for å få gjennomført elevsamtalene. Kvalitetsmål: Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring Elevenes læring er tema på foreldremøter og i samtaletimer Foreldrene bekrefter at læring er tema på utviklingssamtaler, men i mindre grad på foreldremøter. Utviklingssamtaler avsluttes stort sett med forpliktende avtale om videre arbeid som inkluderer både elev, foresatt og lærer. Foreldrene har imidlertid et ønske om en felles mal for utviklingssamtalene

8 Foreldrene kjenner elevenes læringsmål og følger opp eget barns læringsarbeid. Foreldrene sier at de får kjennskap til elevenes læringsmål gjennom ukeplanen/periodeplanen og på læringsplattformen It s learning. De følger opp eget barns læringsarbeid bl.a. med leksehjelp, sjekking av lekser, muntlige spørsmål og ved underskrift på ukeplan og prøver. De bekrefter imidlertid at de kan bli bedre i dette oppfølgingsarbeidet. Foreldrene har positiv holdning til og snakker positivt om skolen De voksnes holdning til skolen er svært viktig for elevenes syn på sin daglige arbeidsplass. Foreldrene bekrefter at de har positive holdninger til skolen. De er bevisste på å «snakke opp» skolen og medelever. Det ble også nevnt at uenighet omtales i fora der barn ikke er tilstede. Lærerne bekrefter at de opplever foreldre med positive holdninger. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (John Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder faglig kvalitet, evnen til å lede arbeidet og ikke minst relasjonen lærer-elev. Ståstedsanalysen viser: 5. Lærerne på vår skole bryr seg om alle elevene Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,9 9,1 0,0 Observasjon i klassene har vist trygge og gode klasseledere med gode relasjoner til elevene

9 Ståstedsanalysen viser: 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,0 41,7 8,3 Skolens formelle ledelse består av rektor og inspektør. De har fordelt ledelsesoppgavene. Forskning (Vivian Robinson) vektlegger at god formell ledelse har betydning for kvalitet på undervisning og læringsresultater. Foreldrene trekker fram betydningen av rektor som synlig leder både ute om morgenen og ellers i skolens hverdag. De opplever at det er lett å ta kontakt med skolen ved behov både med rektor og kontaktlærere

10 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,0 30,0 10,0 Ståstedsanalysen viser at et flertall i personalet mener at elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå. I samtale med lærerne kommer det imidlertid fram at tilretteleggingen er mest rettet mot elever som strever. De er bevisste på at det er et uutnyttet potensiale i tilrettelegging for de faglige sterke elevene. Elevene gir uttrykk for at det varierer fra lærer til lærer om de får oppgaver de kan strekke seg etter. På noen trinn og i noen fag, for eksempel matematikk, opplever de differensieringen best. Lesekurs neves også med ulike vanskelighetsgrader. Foreldrene opplever også variabel grad av tilrettelegging. Oasen er en alternativ læringsarena utenfor klasserommet. Ligger det et større potensiale i utnyttelsen av denne arenaen? Personalet kan med fordel drøfte hvordan tilretteleggingen kan forbedres også for de sterke elevene

11 Kvalitetsmål: Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring Forventningene mellom skole og hjem er avklart Skolen gjennomfører foreldreskole i forkant av oppstart i 1. klasse. Formålet her er blant annet å skape et godt samarbeid skole hjem og et positivt foreldremiljø hvor foreldrene blir godt kjent med hverandre. I lys av uttalelsene fra personalet og foreldrene kan det virke som om det ikke er en stamme av forventninger som skole og hjem er kjent med på Sørum skole. Det foreligger imidlertid dokumenter som klargjør en del forventninger mellom hjem og skole. Det er av avgjørende betydning at disse tas i bruk av både ansatte og foreldre. Usikkerhet kan skape urealistiske forventninger. Det er viktig at temaet forventninger tas opp med jevne mellomrom for å skape trygghet for alle både ansatte og foreldre. Foreldrene trekker fram at informasjonen fra skolen er varierende og personavhengig. Her bør skolen gå gjennom egne rutiner for informasjonsflyt. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen evaluerer jevnlig egen praksis, justerer om nødvendig og er åpen for endringer 91. Skolen tar den samlede kompetansen i personalet i bruk Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,3 54,5 18,2 Lærerne forteller at delingskulturen er god. De nevner flere arenaer for drøfting og deling; PU-tid, lagmøter, lagledermøter med rektor, medbestemmelse og uformelt på arbeidsrom og i lunsjen. Det er imidlertid usikkerhet i forhold til hvilke saker som tas opp på hvilke arenaer. Ledelsen bør sikre at drøftinger og avgjørelser tas på formelle arenaer der alle deltar. Lærerne mener også at skolens samlede kompetanse kan utnyttes bedre. Vurdererne observerte god kompetanse som med fordel kan deles/modelleres i personalet. Det ligger muligheter for god intern kompetanseutvikling ved å sette erfaringsdeling i system og sikre at dette skjer på formelle arenaer der alle tar del. Ledelsen utfordres i å tilrettelegge for dette. Evaluering av praksis er viktig for å justere kursen. Lærerne mener dette gjøres i for liten grad og at det over tid har vært for mange tiltak uten fullførelse. Det er av avgjørende betydning for motivasjonen at man ser resultater av det arbeidet som gjøres og at man lykkes i arbeidet. Det ligger en utfordring i å begrense antall tiltak i samme tidsrom

12 skolen har system for oppfølging av kartleggingsresultater, nasjonale prøver og elevundersøkelsen 26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,0 70,0 0,0 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2014/ stastedsundersøkelse Sørum skole ,0 40,0 0,0 Ståstedsanalysen viser at personalet er delt i sin oppfattelse av denne oppfølgingen. Lærerne forteller at det var et system tidligere, men ikke nå. Vokal er innført som verktøy for resultatoppfølging, men dette erstatter ikke et forpliktende oppfølgingssystem for hele personalet. I forhold til nasjonale prøver sier lærere på 1.-4.trinn at de er lite informert om resultatene på 5.trinn og som en konsekvens av dette, ikke kan justere det faglige arbeidet. Det vises til tilgjengelig analyseverktøy i PAS. Det er ulik praksis på tilbakemelding av resultater til elever og foreldre. Skolen/kommunen bør vurdere å utarbeide faste rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering. Ny ledelse overleveres rapporten mandag 11/5 I arbeidet med «veien videre» må tiltakene samkjøres med kvalitetskjennetegnene og tiltaksplanen i kommunens prosjekt En tilleggsutfordring er: Hvordan sikre at alle bruker informasjon og avtaler som er gjort?

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Torun H. Skrimstad, Toril Tangen og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foreldre og pedagogisk personale. Profesjonsutvikling og samarbeid har betydning for alle disse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for vurdering Sørum skole uke 19 Tirsdag 5.mai Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet ) Intervju 6 elever trinn Intervju 6 elever 1.-2.trinn Lunsj Intervju 6 elever 5.-6.trinn Intervju 4 elever 7.trinn Intervju lærere 1.-4.trinn Intervju lærere 5.-7.trinn Informasjon til ledelsen

14 Møte med foreldre (klasserom 7.trinn) Onsdag 6.mai Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 7.mai Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom med projektor) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, samtaler og observasjon Møte med ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag 1 Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag

15 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Skolen har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring - Hva er det beste ved å være elev på Sørum skole? -Hva er det som gjør at dere trives/ikke trives? -Har dere lyst til å lære? -Hvorfor? -Får dere både lette og vanskelige oppgaver? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? -Kan dere velge hvordan dere vil arbeide for å lære? -Spør lærer hva du syns om arbeidet du gjør? -Har dere elevsamtaler? -Hva snakker dere om da? -Hva tenker dere kan gjøre Sørum skole bedre? -Snakker lærerne om læringsmålene? -Når og hvordan gjør de det? -Forstår dere læringsmålene? -Får dere være med å foreslå hva arbeidet deres skal vurderes ut fra? -Hvordan får dere tilbakemelding fra lærer på arbeid dere gjør? -Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? -Hva betyr arbeidsro for deg? -Er det arbeidsro i timene? -Kjenner foreldrene læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? -Hvordan snakker dere om skolen hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Gjør dere avtaler på slutten av utviklingssamtalen om hva elev, lærer og foreldre skal arbeide videre med?

16 Intervjumal personalet Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Skolen har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring -Hva er det beste ved å være lærer på Sørum skole? -Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? -Er det størst fokus på tilrettelegging for elever som strever eller for elever som trenger større utfordringer? -Kjenner og forstår elevene læringsmålene og vurderingskriteriene? -Vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? -Hvordan får elevene tilbakemelding på arbeidet de gjør? -Hvordan vises elevens motivasjon for læring i hverdagen? -Hvordan medvirker elevene i sin egen læring? -Hvordan er arbeidsroen i timene? -Har dere høye nok forventninger til elevenes prestasjoner? -Hvordan formidler dere læringsmålene? -Hvordan sjekker dere om elevene når målene? -Deltar elevene i arbeidet med vurderingskriterier? -På hvilket grunnlag gis tilpasset opplæring? -På hvilke arenaer gjøres lokale bestemmelser? -Har dere felles forståelse for vedtatt planer og oppfølging av disse? -Hvordan er kulturen for deling, samarbeid og overføring av informasjon mellom trinnene? -Er dette satt i system? -Gjennomføres planlagte elevsamtaler? -På hvilken måte får foreldrene kjennskap til elevenes læringsmål? -Følger de opp barnas læringsarbeid? -Opplever dere at foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna? -Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? -Er elevens læring tema i møter med foreldrene? -På hvilken måte? -Er forventningene mellom hjem og skole avklart? -Gjøres klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler?

17 Skolen er en lærende organisasjon -Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? -Hvordan synliggjøres dette i klasserommet? -Hvordan tar skolen den samlede kompetansen i personalet i bruk? -Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? -Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? -På hvilke arenaer gjøres dette? -Er det endringsvilje på skolen? -Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? -Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? -Er dette et tilfredsstillende system? -Hva kan gjøre Sørum skole til en ennå bedre skole? Spørsmål til foreldrene: Hva er Sørum skole flink til? Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring -Kjenner dere barnas læringsmål? -Hvordan får dere informasjonen? -Opplever dere at undervisningen er tilpasset elevene? -Følger dere opp eget barns læringsarbeid? -Hvis ja, på hvilken måte? -Gir skolen beskjed om hva dere kan bidra med for å bedre eget barns læringsresultater? -Hvis ja, på hvilken måte? -Er elevens læring tema på foreldremøter og utviklingssamtaler? -Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? -Har dere positive holdninger til skolen og formidler dere disse til barna? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller

18 skolen har gjort eller bestemt? -Er det godt oppmøte på innkalte møter? -Er forventninger mellom hjem og skole avklart? -Gjøres klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? Hva kan Sørum skole gjøre for å bli bedre? Hva kan vi som foreldre bidra med i det arbeidet?