Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete - 2 -

3 tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Vesterskaun skole er en barneskole med 211 elever. Skolen er en to-parallell skole, men har én klasse på 3. og 5. trinn. Skolen har 23 ansatte og en ledelsesressurs på 150% fordelt på rektor og inspektør. Skolen ligger landlig til mellom Frogner og Lørenfallet, 5 minutter fra avkjøringen til E6. Skolen er i vekst, og det har vært behov for å utvide skolearealet med paviljonger. Fortsatt har de god boltreplass med ski- og akebakker på vinteren, egen ballbinge og muligheter for fri lek både på asfalt og gress. Samtidig har de gode turmuligheter i nærmiljøet. SFO har tilholdssted i den nyeste paviljongen, der også 3. og 5. trinn har sine klasserom. SFO-leder har 50% ledelsesressurs. Vesterskaun skole er en PALS-skole, som står for Positiv Atferd, Støttende læringsmijlø og Samhandling. Skolen deltar også i kommunens prosjekt: Barnehagene og skolene i Sørum landets beste, for å bedre kvaliteten og øke elevenes læringsutbytte

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene får vurdering som gjør dem motiverte for læring Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring og får motivasjon Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Tegn på god praksis Elevene vet og forstår hvilke kompetanseog læringsmål de arbeider mot Elevene deltar i vurdering av eget arbeid Elevene opplever mestring og får utfordringer Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Lærerne følger opp resultatene fra kartlegging og observasjon for å møte den enkeltes elevs behov. Lærerne presenterer læringsmålene på en tydelig og forståelig måte for elevene. Lærerne gir jevnlig konkrete framovermeldinger til elevene. Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler Foreldrene kjenner læringsmålene til elevene Det er godt foreldreoppmøte til innkalte møter Foreldrene følger opp eget barns læring Lærerne og foreldrene har klare forventninger til hverandre Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Ledelsen legger til rette for systematisk opplæring, erfaringsdeling og refleksjon Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling Ledelsen motiverer i utviklingsarbeidet «Vurdering for læring» - 4 -

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre

6 Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som gjør dem motivert for læring Elevene vet og forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Elevene forteller at mål alltid står på ukeplanen. Foresatte bekrefter dette. I tillegg blir målene ofte presentert muntlig eller skriftlig i timene, og i intervju med elevene kommer det også fram at læreren ofte forklarer målet og at de vet hva det betyr. Dette underbygges både i samtaler med personalet og under observasjon. I ståstedsanalysen vurderer over halvparten av personalet at det er god praksis på dette området. Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som gjør dem motiverte for læring Elevene opplever mestring og får utfordringer Elevene uttalte i intervjuene at de fikk både vanskelige og lette oppgaver. Noen klasser fikk oppgaver med forskjellig vanskegrad for eksempel grønn, rød og sort «bane». I enkelte tilfeller blir også læreverk for trinnet over brukt. Noen klasser organiserer ekstra støtte gjennom kurs for elever som trenger å jobbe mer med enkelte temaer. I samtaler med lærerne kommer det fram at de er opptatt av å støtte elever ut fra behov. Elevundersøkelsen for 7. trinn fra i fjor understøtter dette, med en score på 4,0. Dette er også snittet for kommunen. Ståstedsanalysen viser høy grad av bevissthet hos lærerne for å møte elevene på sitt nivå, slik at flest mulig opplever mestring. 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2015/ Høst ,4% 31,6% 0,0% 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2015/ Høst ,7% 21,1% 5,3% - 6 -

7 Kvalitetsmål: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring og får motivasjon Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler Ståstedsanalysen viser at lærerne vurderer skolens praksis knyttet til elevsamtaler tilfredsstillende. 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 2015/ Høst ,9% 21,1% 0,0% Elevene bekrefter at de har elevsamtale med lærer i forkant av utviklingssamtalen. Samtalen dreier seg om hvordan de har det på skolen, og det faglige. Elevsamtale er en viktig arena for at elever kan ta opp saker direkte med lærer. Til utviklingssamtaler er det utviklet forberedelsesskjemaer. Foresatte bekrefter at disse brukes på flere klassetrinn. Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring Det er godt foreldreoppmøte til innkalte møter Personalet fortalte i intervjuet at det er jevnt godt oppmøte på innkalte møter, og at de opplever foreldregruppa som engasjert. Dette bekreftes i stor grad av foreldregruppa selv. De ønsker å bidra til skolens utvikling gjennom temaer som inviterer til dialog og refleksjon

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes utvikling og læring. Lærerne og foreldrene har klare forventninger til hverandre Ståstedsanalysen pkt 70, «Forventninger mellom skolen og foreldrene er avklart», viser at 61,1 % av lærerne vurderer skolens praksis som tilfredsstillende. I samtale med lærerne kommer det imidlertid fram at avklaringene ikke er gjort hos alle. Både lærere og foresatte svarte at de var usikre på dette. Noen mente at de hadde avklart forventninger til hverandre, mens andre ikke. Dokumentanalyse viser imidlertid at skolen for et par år siden utarbeidet retningslinjer/forventninger til samarbeid hjem/skole. Denne er behandlet i alle skolens rådsorgan og henger lett synlig i skolens hovedbygning, men er ikke kjent for alle involverte parter. Disse retningslinjene kan være et godt utgangspunkt for forventningsavklaring hvis de revitaliseres og kommuniseres til alle

9 Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling. Personalet forteller at det er en tidsplan for gjennomføring av kartlegginger på skolen, men ikke et system for å følge opp resultater i etterkant. Dette er mer opp til den enkelte lærer. Ståstedsanalysen viser at 57,9 % av lærerne mener at de følger opp resultater fra kartleggingsprøver og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev, men bare 33,3% mener at eleven gis raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp når det er svak faglig progresjon. Flere nevner at oppfølging etter nasjonale prøver er satt mer i system i år enn tidligere. Vurdererne har en oppfatning av at dette er et samarbeid mellom lærerne på 5. trinn og ledelsen, og at resten av personalet ikke har et eierforhold til dette. Det er viktig å sikre forutsigbarhet i kartleggingsarbeidet og kvalitet i etterarbeidet. Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Ledelsen motiverer i utviklingsarbeidet «Vurdering for læring» Ledelsen legger til rette for systematisk opplæring, erfaringsdeling og refleksjon. Skolen startet utviklingsarbeidet «Vurdering for læring» våren 2015 som en del av pulje 5, initiert av Utdanningsdirektoratet. Ledelsen og én lærer får skolering gjennom et nettverk og betegnes som skolens VFL-gruppe. De skal med sin kompetanse drifte arbeidet i egen virksomhet. VFL-gruppa består både av skolens formelle ledelse og en lærer som kan prøve ut teorien i praksis. Vurdererne opplever at det er usikkerhet i kollegiet rundt rolle- og ansvarsfordeling i VFL-gruppa. I samtaler med lærerne blir det fremhevet som positivt at læreren i VFL-gruppa inspirerer resten av personalet gjennom å legge frem egne erfaringer og kunnskap. Det er satt opp en plan for bruk av fellestid. I samtale med lærerne fortalte de at de at innhold og organisering i fellestiden har variert i kvalitet. Det å være forberedt til økter, er av avgjørende betydning for engasjement og utbytte for den enkelte. Det er viktig at alle parter på Vesterskaun skole er aktivt med i det videre arbeidet med VFL. VFL-gruppa har et overordnet ansvar for å drive arbeidet videre, men det er alles ansvar å la seg motivere, inspirere og ville dele egne erfaringer for å heve vurderingskompetansen i hele virksomheten

10 I samtaler med lærerne kom det fram at det er mye praksis som ikke er delt med resten av personalet. Gjennom observasjon og dokumentanalyse blir det bekreftet at personalet prøver ut flere ulike vurderingsformer. For at utviklingsarbeidet skal føre til en kompetanseheving for Vesterskaun skole, er det av stor betydning at alle deltar aktivt i arbeidet med å dele gode erfaringer og praksis med hverandre. Det er helt tydelig mye god kompetanse på området innad i skolen, og det er viktig at dette blir delt på en systematisk måte for å gjøre hverandre gode. Ledelsen har et ansvar for å legge til rette for dette. Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: -holde fast ved det som er bra, og videreføre dette -legge til rette for at elevsamtaler kan gjennomføres på alle trinn -synliggjøre forventningsavklaringer bedre -treffpunkter med foresatte der det legges opp til dialog -rutiner for oppfølging av kartleggingsresultater skal utarbeides og implementeres slik at vi sikrer felles praksis -tydeligere ansvarsfordeling i VFL-gruppa, og mer forpliktende erfaringsdeling Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Trude Husøy Malnes, Toril Tangen og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foreldre og pedagogisk personale. Valgt tema har betydning for alle disse

11 Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tirsdag 17.november Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet ) Intervju 6 elever trinn Observasjon friminutt Intervju 6 elever 1.-2.trinn Lunsj + eventuell observasjon i storefri ( ) Intervju 6 elever 5.-6.trinn Intervju 6 elever 7.trinn Intervju lærere 1.-4.trinn Intervju lærere 5.-7.trinn Informasjon til ledelsen Møte med foreldre Onsdag 18.november Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Møte med ledelsen Videre observasjon Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 19.november Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene

12 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Møte med ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag 1 Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag 1 og

13 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Hva er det beste ved å være elev på Vesterskaun skole? Hva er det som gjør at dere trives? Har dere lyst til å lære? Vet dere hva læringsmålene er? Hvordan presenterer læreren læringsmålene for dere? Får dere både lette og vanskelige oppgaver? Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå målene? Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? På hvilken måte får dere vite hvordan dere kan bli bedre i fagene? Er dere noen ganger med på å vurdere eget arbeid? Hvordan gjør dere det? Kjenner foreldrene læringsmålene? Hvordan får de vite det? Trener dere på forskjellige arbeidsmetoder? Kan dere velge hvilken arbeidsmetode dere vil bruke for å lære? Har dere elevsamtaler? Hva snakker dere om da? Er dere med på utviklingssamtaler? Hva snakker dere om da? Gjør dere avtaler om hva dere skal arbeide videre med både elev foreldre og lærer? Hva tenker dere kan gjøre Vesterskaun skole bedre?

14 Intervjumal personalet Hva er det beste ved å være lærer på Vesterskaun skole? Vet elevene hvilke kompetanse- og læringsmål de skal arbeide mot? Hvordan presenteres læringsmålene? Forstår elevene læringsmålene? På hvilken måte vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? Hvordan sjekker dere om elevene når målene? Er det størst fokus på tilrettelegging for elever som strever eller for elever som trenger større utfordringer? Er elevene motiverte for læring? Hvordan vises det i hverdagen? Hvordan deltar elevene i vurderingen av eget arbeid? Gir dere konkrete framovermeldinger til elevene? Hvordan gir dere elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer? Gjennomføres planlagte elevsamtaler? På hvilken måte får foreldrene kjennskap til elevenes læringsmål? Følger de opp eget barns læringsarbeid? Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? Tar dere opp hva som fører til god læring med foreldrene? Er forventningene mellom hjem og skole avklart?

15 Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? Har dere fått opplæring i vurderingsarbeid? Er det lagt til rette for erfaringsdeling og refleksjon i arbeidet med vurdering for læring? Motivere ledelsen i utviklingsarbeidet med vurdering for læring? Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? Er dette et tilfredsstillende system? Hva kan gjøre Vesterskaun skole til en enda bedre skole? Spørsmål til foreldrene: Hva er bra med Vesterskaun skole? Kjenner dere barnas læringsmål? Opplever dere at lærerne gir elevene konkrete framovermeldinger? Følger dere opp eget barns læringsarbeid? Gjennomføres planlagte utviklingssamtaler? Hvordan kan dere forberede dere til samtaler? Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i

16 utviklingssamtaler? Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? Viser dere positive holdninger til elevens læringsarbeid, og formidler dere disse til barna? Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? Er det godt oppmøte på innkalte møter? Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring avklart? Hva kan Vesterskaun skole gjøre for å bli bedre? Hva kan dere som foreldre bidra med i det arbeidet?