i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Vikhammer skole har 353 elever fordelt mellom to avdelinger; Vikhammer skole og Vikhammeråsen Grendaskole. Det er 28 pedagoger, 12 assistenter i skole og SFO, 2 skolesekretærer, 3 avdelingsledere/undervisningsinspektører og 1 rektor som jobber her. Vikhammeråsen Grendaskole er en 1.-4 skole med 78 elever. Skolen ligger i et boligfelt, og elevene bor i skolens nærområde. Skolen deler bygning med en barnehage, og er også et Grendahus. Det er nært til skog og mark. Vikhammer skole er en skole hvor elevene fra Vikhammeråsen Grendaskole fortsetter etter endt 4.trinn. I skoleområdet ligger også ungdomsskole, videregående skole og idrettsanlegg. Skolen disponerer egen gymsal og svømmehall, og ligger nært til skog og strand. Skolen har læringsmiljø som utviklingsområde. Fokus det siste året har vært voksenrollen, og dens betydning for å skape trygge og forutsigbare rammer. Det har blitt utviklet felles rutiner og regler, og vært gjennomført kurs i klasseledelse. II. Valg av hovedutfordring Skolene ble for 3 år siden slått sammen til en administrativ enhet. Avdelingene har hatt ulike visjoner, ulik pedagogisk plattform og forskjellige sosiale læreplaner. Skolens ønske er å få felles visjon, felles pedagogisk plattform og felles sosial læreplan. Ved valg av hovedutfordring håper vi å få hjelp til å igangsette dette arbeidet. Vurderingstema: Voksenrollen-hvordan utfører vi denne for å skape trygge og forutsigbare rammer for elevene? - 3 -

4 III. Glansbilde Kriterium Elevene opplever et læringsmiljø som gir motivasjon for læring. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis Elevene er motiverte i læringsarbeidet. Elevene viser utholdenhet i det faglige arbeidet. Alle elevene opplever mestring gjennom tilpasset opplæring. Elevene møter lærere som er tydelige klasseledere. Læreren starter undervisningen presis uten å bruke mye tid på å få ro i klassen. Lærerne på skolen tar ansvar for alle elever, også de elevene de selv ikke underviser. På vår skole har lærerne en konkret og tydelig forståelse av sin lederrolle overfor elevene. Lærerne diskuterer hvordan deres vurderingspraksis kan hjelpe elevene til å lære bedre. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter. Elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter har fokus på faglig og sosial læring. Foreldrene opplever at skolen har gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart. Foreldrene omtaler skolen positivt Skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Ledelsen er orientert om det daglige arbeidet som utføres på skolen. Skolen har en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet

5 IV. Tegn på god praksis Kriterium: Elevene opplever et læringsmiljø som gir motivasjon for læring. Elevene er motiverte i læringsarbeidet. Elevene viser utholdenhet i det faglige arbeidet. Gjennom observasjon på alle trinn ser vi elever som har lyst til å lære og er motiverte for læring. Vi har i intervju møtt reflekterte elever. Elevene vet hva de skal lære gjennom at de har læringsmål på ukeplan/arbeidsplan i tillegg til at de er hengt opp på noen klasserom. Videre har vi sett ulike arbeidsmåter, og elevene fremhever stasjonsarbeid som spesielt motiverende. Elevene sier i intervju at de synes at vanskelighetsgraden på oppgaver er akkurat passe, og at de på den måten opplever mestring. De eldste elevene gir likevel uttrykk for at de ønsker flere faglige utfordringer i forhold til nivå og arbeidsmåter. Lærerne sier i intervju at de er imponert over hvor lenge elevene kan arbeide med oppgaver. Videre sier lærerne at mange elever er nysgjerrige og motiverte, men at det er enkelte elever som er mindre motivert. Elevene gir i intervju informasjon om at de trives godt ved skolen. Trygghet og trivsel er en forutsetning for læring, og gjennom intervju gir lærere, elever og foreldre informasjon om at elevene trives godt og har venner. Elevene har venner og trives godt på skolen Ståstedsanalysen 12/13 91,7 8,3 0,0 Ståstedsanalysen viser ikke samme resultat når det gjelder motivasjon som det elever og lærere sier i intervju, og det vi ser gjennom observasjon. Elevene er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet Ståstedsanalysen 12/13 37,5 62,5 0,0 Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? Vikhammer skole Malvik kommune Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt 4,0 (95,8) 4,2 (87,4) 4,2 (89,4) 4,3 (89,6) 3,3 (95,8) 3,5 (87,4) 3,5 (89,4) 3,6 (89,6) 4,1 (95,8) 4,2 (87,4) 4,3 (89,4) 4,3 (89,6) Elevene er motiverte i læringsarbeidet og viser utholdenhet i det faglige arbeidet

6 Elevene møter lærere som er tydelige klasseledere. Lærerne har arbeidstid fra kl , og de skal da være på plass i klasserommene. Gjennom observasjon ser vi at det er voksne i alle klasserom fra kl Vi har også observert klasseledere som gir tydelige beskjeder. Så langt vi kan se er det god struktur på undervisningen. Dette bekreftes av elevene i intervju. Elevene sier også at det er mange hyggelige og flinke lærere. Det er tydelige klasseledere ved skolen. Kriterium: Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Læreren starter undervisningen presis uten å bruke mye tid på å få ro i klassen. Skolen har en praksis på at alle lærerne går til sine baser kl , og da kan elevene komme inn hvis de ønsker det. Lærerne bruker tiden fram til skolestart kl til å snakke med elevene, og til å gjøre klart til oppstart av undervisningen. Skolen har regler for hva elevene skal gjøre i dette tidsrommet. Lærerne omtaler ordningen positivt, og sier det gir en rolig start på dagen, og at undervisningen kan starte umiddelbart. Dette bekreftes av elevene i intervju, og kommer tydelig fram i vår observasjon i klassene. Både elever og lærere kommer presis til timen Ståstedsanalysen 12/13 50,0 50,0 0,0 Læreren kan starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen Ståstedsanalysen 12/13 54,2 33,3 12,5 Her er det en forskjell mellom det lærerne har svart i Ståstedsanalysen og det som kommer fram gjennom observasjon og i intervju med lærere og elever. Lærerne på skolen tar ansvar for alle elever, også de elevene de selv ikke underviser. Ledelsen informerer oss om at 1.-4.trinn og 5.-7.trinn på Vikhammer for det meste har friminutt på forskjellig tid. På Vikhammeråsen er det bare elever på 1.-4.trinn. Lærerne sier i intervju at de tar ansvar for alle elevene, og viser da til elever på de aktuelle trinnene. Elevene sier at de henvender seg til de voksne som er ute i friminuttene når de trenger hjelp. Alle de voksne hjelper. Dette bekreftes også av foreldrene. Elevene sier videre at de får hjelp av de voksne i timene når de trenger det

7 Lærerne på skolen tar også ansvar for de elevene de selv ikke underviser Ståstedsanalysen 12/13 50,0 50,0 0,0 Her er det en forskjell mellom det lærerne har svart i Ståstedsanalysen og det som kommer fram i intervju med lærere, elever og foreldre. Kriterium: Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter. Elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter har fokus på faglig og sosial læring. Gjennom intervju med lærere, elever og foreldre får vi informasjon om at planlagte møter gjennomføres etter lov og forskrift. Skolen gjennomfører utviklingssamtaler to ganger i året. Her er elevene alltid med, og elevsamtalene gjennomføres på de fleste trinn som en del av utviklingssamtalen. Skolen har utarbeidet en mal for samtalen. Denne malen får foreldre og elever hjem til forberedelse i forkant av samtalene. Foreldrene sier det er et godt system rundt utviklingssamtalen, og at de får god informasjon om elevenes faglige og sosiale læring. På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 12/13 41,7 54,2 4,2 Her er det en forskjell mellom det lærerne har svart i Ståstedsanalysen og det som kommer fram i dokumentanalyse og i intervju med lærere, elever og foreldre. Foreldrene opplever at skolen har gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet. Både lærere og foreldre sier i intervju at det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. Lærerne informerer om kontaktlærertimen på ukeplan/arbeidsplan som sendes hjem til elevene. I tillegg kommuniserer foreldre og lærere på e-post. Skolen trekker inn foreldrene i diskusjoner om elevens sosiale utvikling Ståstedsanalysen 12/13 72,7 27,3 0,0 Foreldrene sier i intervju at de har god kontakt med lærerne og skolen

8 Foreldrene omtaler skolen positivt. Elevene sier i intervju at de snakker om skolen hjemme, både hva de har lært og hva de har gjort. De sier at det kommer fram mye positivt i disse samtalene. Foreldrene gir uttrykk for bevissthet rundt det å snakke positivt om skolen og lærerne. Foreldrene omtaler skolen positivt. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. Gjennom dokumentanalyse ser vi at skolen har utarbeidet en plan for bruk av fellestid på tirsdager. Planen viser innhold og tidsbruk. Tidsbruken varierer fra uke til uke. Dette er en ordning som er relativt ny. Skolen har en plan for bruk av fellestid for de ansatte. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. I intervju med lærerne informerer de oss om at de har kultur for samarbeid på trinn. De samarbeider om planlegging av undervisning og deler erfaringer. Det er avsatt tid til samarbeidsmøter på trinn. Lærerne samarbeider på trinn. Ledelsen er orientert om det daglige arbeidet som utføres på skolen. Alle avdelingslederne har noe undervisning. Avdelingslederne leder teammøtene og skriver referat. Gjennom undervisning og teammøter får avdelingslederne informasjon om det daglige arbeidet

9 Skolen har en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har gjennom flere år arbeidet med vurdering for læring. Vi ser læringsmål på ukeplaner og synlig på veggen i klasserommene. Vi får informasjon om at det har vært gode prosesser rundt arbeidet med elevsamtalen/utviklingssamtalen. Dette bekreftes av både lærere, foreldre, elever og ledelsen. I dokumentet som brukes på utviklingssamtalen er det individuelle mål fra forrige utviklingssamtale, evaluering av disse i tillegg til nye mål det skal arbeides mot. Vi har også sett at elevene har en egen vurderingsbok. Vi ser at det er stor bevissthet og kompetanse knyttet til vurdering for læring. Annet: Hyggelige og reflekterte elever som har gitt oss mye god informasjon. Engasjerte foreldre som omtaler skolen positivt. Flinke og engasjerte lærere. Imøtekommende ledere som har lagt godt til rette for vårt arbeid. God arbeidsro og god stemning i klasserommene. Fine skolebygg som gir muligheter for organisering. Fine uteområder. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene opplever et læringsmiljø som gir motivasjon for læring. Elevene møter lærere som er tydelige klasseledere. Skolen har utarbeidet rutiner og regler rundt felles bruk av baseareal/rom og overgangssituasjoner. Mål for oppstart om morgenen er at læreren skal erobre læringsarealene først. I intervju med elever og lærere får vi informasjon om at det er ulik praksis på hvordan denne tiden utnyttes. Dette bekreftes gjennom observasjon. Vi kan ikke se at det er tydeliggjort i skolens dokumenter hva denne tiden skal brukes til. Det er ikke avklart i personalet hvordan læreren skal erobre læringsarealene

10 Kriterium: Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Foreldrene opplever at skolen har gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet. I skolens ordensregler og trivselsregler kommer det fram hvilke regler og konsekvenser ved brudd på disse som gjelder ved skolen. Vi har ikke fått informasjon om at det finnes rutiner for når det tas kontakt med hjemmet, og at det er opp til den enkelte lærer. Dette fører til ulik praksis for når det tas kontakt. Foreldrene sier i intervju at det kan ta lang tid før skolen tar kontakt angående sosiale utfordringer. De uttrykker også at de ønsker at siste del utviklingssamtalen settes av til dialog mellom kontaktlærer og foreldre uten at eleven er til stede. Skolen trekker inn foreldrene i diskusjoner om elevens sosiale utvikling Ståstedsanalysen 12/13 72,7 27,3 0,0 Foreldrene opplever ulik praksis for når det tas kontakt med hjemmet om bekymringer i forhold til eleven. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. Skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. Lærerne sier i intervju at skolen har mange satsningsområder. Lærerne og skolens ledelse gir uttrykk for ulik oppfatning knyttet til prosesser rundt skolens satsningsområder. Organisasjonsanalysen 2012/2013 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan vanlige hjelpemidler (f.eks. maler for arbeidsplaner, gjennomføring av elevsamtaler) kan forbedres. Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. Uenig Enig 5 Snitt 8,7 26,1 26,1 21,7 17,4 3,1 17,4 21,7 34,8 26,1 0,0 2,7 17,4 30,4 39,1 13,0 0,0 2,5 Skolen har en omfattende plan for fellestid med mange satsningsområder

11 Skolen har en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. I samtaler med ledelsen har vi fått informasjon om at Vikhammer skole og Vikhammeråsen grendeskole har felles ledelse og administrasjon. Skolene ble slått sammen høsten Skolen har tre team, to på og ett på Lærerne sier i intervju, at slik de opplever det, er det to eller tre skoler på Vikhammer. De sier videre at det er lite samarbeid, kommunikasjon og informasjon på tvers av team. Lærerne sier også at det mangler en felles, omforent pedagogisk plattform. Gjennom dokumentanalyse ser vi at det er utarbeidet rutiner og regler for utetid, bruk av fellesareal, overgangssituasjoner, oppstart og måltider. Disse dokumentene har detaljerte beskrivelser, men vi ser få pedagogiske retningslinjer. Vi ser ulik praksis knyttet til bruk av dokumentene. Både ledelsen og lærerne sier i intervju at det er mye informasjon som skjer pr e-post og på teammøter. Lærerne sier at informasjonen ofte kommer så sent at det er vanskelig å få tid til å forberede seg til møtene. Det betyr at det blir en utfordring å få til lærende møter der lærerne kan bidra med medvirkning og medskaping. På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Ledelsen ved vår skole er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid Uenig Enig 5 Snitt 4,3 17,4 34,8 34,8 8,7 3,3 13,0 21,7 17,4 39,1 8,7 3,1 Ideer og erfaringer fra eksterne kurs deles med øvrig pedagogisk personale. Uenig Enig 5 Snitt 34,8 21,7 17,4 21,7 4,3 2,4 Lærerne og skolens ledelse har ulik oppfatning av skolens pedagogiske plattform. Fra læreplanenes prinsipper for opplæringen: «Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa» Vi ønsker Vikhammer skole lykke til med videre utvikling av en lærende organisasjon, herunder visjon, felles pedagogisk plattform og sosial læreplan. Gerd Helga Stifoss-Hanssen Guri Benjaminsen

12 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga Interne: Eksterne: lærere, elever, foreldre og skolens ledelse. Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Guri Benjaminsen Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Tidsplan for forberedelsene: TID AKTIVITET ANSVAR Kontakt med skolen for å avtale arbeid med ekstern vurdering Vurdererne Vurdererne får tilsendt relevante dokumenter fra rektor Rektor Kontakt med skolen for å avtale tidspunkt for vurderinga Vurdererne og rektor Uke 35 Forslag til Glansbilde blir utarbeidet, og sendt til skolen Vurdererne Uke 35 Forslag til tidsplan for vurderingsuka sendes til rektor Vurdererne Uke 38 Skolen sender tilbakemelding på Glansbilde til vurdererne Rektor Uke 40 Rektor sender ut brev om foreldremøte til FAU og klassekontakter Rektor Uke 40 Rektor sender tilbake revidert tidsplan for vurderingsuka til vurdererne Rektor Uke 42 Vurdererne sender samtaleguide for elever, ansatte og foreldre til skolen. Rektor deler ut samtaleguidene. Vurdererne og rektor

13 Tidsplan for vurderingsuka: Mandag Tirsdag Onsdag Kort møte med Kort møte med Observasjon 8.00 personalet på VBS 8.00 personalet på GS Observasjon på 1. og 2.trinn/ 3. og 4.trinn 8.20 Observasjon 9.00 Samtale med en gruppe elever på 7.trinn Samtale med en gruppe elever p å 1. og 2.trinn Samtale med en gruppe elever på 3. og 4.trinn Observasjon på 1. 4.trinn Samtale med en gruppe elever på 5.trinn Samtale med en gruppe elever på 6.trinn Samtale med lærene på 5.-7.trinn Samtale med ledelsen Foreldremøte Samtale med en gruppe elever på 1. og 2.trinn (GS) Samtale med en gruppe elever på 3. og 4.trinn (GS) Observasjon Samtale med en gruppe lærere på 1.-4.trinn Samtale med en 1gruppe lærere på 1.-4.trinn Kl Observasjon Møte med ledelsen

14 Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Skolen har gjennomført Organisasjonsanalyse og Ståstedsanalyse i fellestid. Dokumentanalyse Plan for skolens fellestid, arbeidsplaner og ukeplaner for alle trinn, ordensregler, trivselsregler, dokumenter knyttet til vurdering for læring, notat om klasseledelse, arbeidstidsavtale for pedagogisk personale, rutiner for overganger, utetid osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og ledelsen ved skolen. Observasjon Vi har gjennomført observasjon i alle klasser på alle trinn. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmålsguide elever Vikhammer skole Elevene opplever et læringsmiljø som gir motivasjon for læring. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Trives du på skolen? Hva synes du om oppgavene dere får? Hva gjør dere mest av på skolen? Hvilke fag og oppgaver liker du best? Hvilke fag og oppgaver liker du minst? Hva er det som gjør at du får lyst til å lære på skolen? Er oppgavene for enkle, akkurat passe eller for vanskelige? Sier lærerne noe om hvordan de vil det skal være i timene? Gjør lærerne ting likt? Starter timene med en gang dere er på plass i klasserommet? Får du hjelp av alle voksne når du spør? Har du hatt elevsamtale? Hva snakker dere om på elevsamtaler? Hva snakker dere om på kontaktmøter/utviklingssamtaler? Snakker dere om skolen hjemme? Dette er bra på Vikhammer skole Dette kan bli bedre på Vikhammer skole Dette kan elevene på Vikhammer skole bli flinkere til

15 Spørsmålsguide forelde Vikhammer skole: Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Dette er bra på Vikhammer skole Dette kan bli bedre på Vikhammer skole Dette kan foreldrene på Vikhammer skole bli bedre til Tar lærerne ansvar for alle elever, også de elevene de ikke underviser? Opplever du lærerne som tydelige og trygge klasseledere? Opplever du at elevene får læringsfremmende vurderinger som kan hjelpe dem å lære bedre? Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter? Har møtene fokus på faglig og sosial læring? Har skolen rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet? Opplever du at forventningene mellom hjem og skole er avklart? Omtaler du skolen positivt?

16 Spørsmålsguide lærere og ledelsen Vikhammer skole: Elevene opplever et læringsmiljø som gir motivasjon for læring. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Skolen er en lærende organisasjon. Dette er bra på Vikhammer skole Dette kan bli bedre på Vikhammer skole Dette kan lærerne på Vikhammer skole bli bedre til Er elevene motiverte i læringsarbeidet? Viser de utholdenhet i det faglige arbeidet? Opplever alle elevene mestring gjennom tilpasset opplæring? Kan du starte undervisningen presis uten å bruke tid på å få ro i klassen? Tar du ansvar for alle elevene på skolen, også de du selv ikke underviser? Er du en tydelig klasseleder? Diskuterer du med dine lærerkolleger hvordan du kan gi elevene læringsfremmende vurdering? Gjennomfører du planlagte elevsamtaler, foreldresamtaler og foreldremøter? Har møtene fokus på faglig og sosial læring? Har skolen rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet? Er forholdet mellom hjem og skole avklart? Snakker foreldrene positivt om skolen? Har skolen en klar plan for bruk av skolens fellestid? Samarbeider du med andre lærere om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa? Er ledelsen orientert om det daglige arbeidet du utfører på skolen? Har skolen en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet?

17 - 17 -